Uflaks

Camping / Reise12.03.2022

Destinasjon nådd etter mer uflaks!

Turen i går fortsatte med en turbo som gikk seg varm, så vi måtte logisk nok stoppe for å la den hvile litt. Da benytta vi oss av sjansen til å smøre oss noen brødskiver. De var heldigvis ikke mugne, bare litt tørr. Da vi var god og mett var også turboen klar for litt turtall, og vi dura videre.

Tanken var å stoppe ved vekta på Gol, for vi trodde det var lov. Der var det hovedsakelig hvilested for trailersjåfører, og da er det faktisk frekt å oppta plass med bobil. Turen gikk videre til en rasteplass rett før Hemsedal, hvor vi så for oss ei god natts søvn. Men neida. Tassen hadde ingen planer om å gjøre noe på sin kveldstur, hvilket endte med at vi lå våkne og hørte på piping.

Bilde er tatt i Lærdalstunnelen, men illustrerer at eg faktisk har brodder!

Eg monterte broddene på skoene og gikk intet mindre enn tre turer midt på natte, uten at han ofra doen en tanke. Da det endelig ble noen minutters stillhet og vi fikk blund gikk vi tom for gass, og Doc måtte stå opp og bytte. Da var Tassen igjen ivrig, og Doc gikk en lang tur, men ikke heller da gjorde Tassen fra seg.

Da de kom inn igjen sovna begge to med en gang. Utfordringen min ble da at eg satt i sofaen og visste at om eg lagde den minste lyd ville begge våkne, og vi ville hatt samme problem. Det endte med at eg krøp sammen i fosterstilling, pissetrengt som aldri før, med ei tom gassflaske som pute, og sovna der. Våkna noen ganger, men etter til sammen halvannen times søvn var det morgen.

Det obligatoriske «tøff bil» bilde i Lærdalstunnelen, mens Doc tetta lekkasje.

Vi sto opp, trua nedpå tørt brød, og kom oss av gårde. Det ble noen stopp på veien med pissepauser og handling av blant annet nytt brød, og i Lærdalstunnelen oppdaga vi en ny lekkasje. Nye vannpumpa hadde litt større trykk, så alt på badet var søkk vått. Doc stramma slangeklemmer, og eg rydda dassruller og hengte opp vaskekluter, og vi tura videre.

Vi kan vel si resten kort, vi kom frem og parkerte uten videre tull. På lokale hjalp eg litt med forberedelsene mens Doc slappa av med de andre som etter hvert dukka opp, og resten av kvelden har vi bare kosa oss. Nå tar vi kvelden så vi er klare til festen i morgen, for den kommer til å bli skrevet inn i historiebøkene!

2 kommentarer

Camping / Reise10.03.2022

Mer uflaks og fire timer forsinka!

Helg! Nei det har ikke klikka for meg, vi har bare tatt helg tidlig! Joda, det gikk strålende på jobben, hode er bedre, i alle fall kjennes det sånn. Eg kjøpte med spylervæske og hurtigtester fra jobben, for det er sånt som kan være greit å ha i bobilen. Turen går vestover for å feire fattern som ble 70 år mandagen, og planen var å kjøre seinest kl 16.30.

Men som dere sikkert har fått med dere, med den uflaksen eg er født med kunne selvsagt ikke dette gå på skinner. Alt på vei hjem fra jobb fikk eg tlf fra Doc. Han hadde akkurat kommet hjem og rukket å gå over bobilen, og nå virka ikke vannpumpa. Eg som kjørte en helt annen vei måtte dermed i stedet for å kjøre hjem, kjøre omvei via Jessheim.

For en gangs skyld var eg klar først i det minste.

Biltema hadde ny pumpe, og nå måtte eg fyre på litt Diesel også, Forden begynte å bli tørst. Men etter å ha stått nesten en halvtime i kø kom eg frem til ei dieselpumpe ute av drift, bare bensin å få der, og det tror eg neppe Forden hadde godtatt. Nei da kjørte eg raka vegen hjem, ga Doc pumpa, og føyk i dusjen. Måtte jo være klar til han var ferdig.

Da eg var klar var Doc fortsatt ikke ferdig ute, og Tassen begynte å bli utålmodig. Doc kom inn, lettere irritert fordi en sikring hadde gått, så nå måtte han også på Biltema. Han var raskt tilbake, og eg ble med ut for å lyse siden det ikke var noe gnist i bodelen. Alle sikringer ble nøye sjekka og bytta, men fortsatt ingen strøm.

Etter å ha rota litt nedi benken hvor koblinger, batteri og vannpumpe og sånt sto, begynte lyset å blinke. Det viste seg at en kabel hadde hoppa av, så da var det å lokalisere den og koble opp. Doc kom seg i dusjen mens eg rydda og pakka bilen, og vi var på tur kl 20.30!

Men da vettu, da kom vi på at vi ikke hadde spist på mange timer, og vi skulle stoppe på Veme for pølser. Vi hadde ikke sett på klokka, så der gikk gitteret ned i det vi parkerte. Nå satser vi bare på at brødet fra forrige helg ikke har rukket å mugne enda, det nærmer seg kritisk her.

4 kommentarer

Helse08.03.2022

Hvordan det gikk med bobilen

Føler det er minst like viktig med en oppdatering på bilen som på øyet mitt. Ukas mest stilte spørsmål er faktisk fra folk som lurer på hvordan det gikk med den, og noen har til og med ytra at den er minst like viktig som øyet. Joda, den er nok dyrere å fikse, men likevel setter eg utrolig nok egen helse fremfor en bil, selv om det er snakk om et klenodie som er verdt sin vekt i gull (bobilen ja).

Det er nå vi skal være glad for at vi har en gammel bobil, for denne gamle røveren er nemlig like hel. Massiv sak vettu, den tåler nok ganske mye mer enn en ustø vestlending. Eneste tegn til at eg har vært der er litt blodspor, så ikke noe å fikse der. Bobil 1 – skallen min 0.

Dagens oppdatering på øye, kommer seg dette!

Angående denne skallen, det kommer seg. Nå vil det nok bli litt mørkere rundt øye et par dager, og det er vondt når eg bøyer meg, logisk nok. Ellers begynner eg å bli fin i formen, svimmelheten er så og si borte, så eg tenker eg stikker på jobb i morgen. Satser på at det går greit om eg bare ikke overanstrenger meg med tunge løft.

4 kommentarer

Helse07.03.202207.03.2022

Legesjekk på blåveispiken

Det blei til at eg holdt meg hjemme i dag. Godt forslått av å ha glidd på isen, og mye skallebank etter å ha skalla ned bobilen med øye, da er det greit å leges litt. Vi hadde jo ganske så riktig forsøkt å strø der vi sto parkert, men det hadde selvsagt smelta ned i isen av solsteiken på dagtid. Det var rein stålis på hele område.

Siden dette øye verkte så mye, og at eg har vært litt svimmel innimellom, bestemte eg meg for å ringe legen. De ville naturligvis ta en titt, og ba meg komme inn på en time. Det var mindre deilig å dusje med dette kuttet, men det måtte gjøres om eg skulle bevege meg i offentligheten. Tannpussen gikk det bedre med.

Et par painkillers gjør susen! (Grunnen til at den ikke er på samme side som i går er at da tok eg bilde i speilet)

Hos legen kom eg inn med en gang, det er heldigvis sjelden mye venting der, enda så flinke de er. Legen titta og kjente, og trykka så eg nesten skreik. Siden kuttet er et par dager gammelt ville hun ikke ta sjansen på å åpne opp for å se hvor dypt det var, da hadde vi risikert å gjøre det verre. Videre sjekka hun beinstrukturen uten å finne store avvik.

Resultatet hun kom frem til var at det ikke var noen brudd, kuttet er vi litt usikker på, men det skulle få gro videre i fred, og eg har sannsynligvis pådratt meg en aldri så liten hjernerystelse. Fikk beskjed om å ta det rolig et par dager, og ikke kjøre bil, så eg kjørte pent og pyntelig rett hjem igjen hvor eg har holdt sofaen og ikke gjort større anstrengelser enn å bytte kanal på TV og gått på do.

6 kommentarer

Typisk Doc&Dask17.01.2022

Ståa med beinet

Helga satte jaggu sine spor denne gangen, godt synlige og merkbare, og det verste var at det skjedde før selve festen. Hadde det nå vært at eg var full, men neida, bare vanlig vimsing. Dette brannsåret væsker seg, og er blitt litt rødt og hovent rundt, så eg renser og smør for harde livet. Har alt eg trenger, vi er rutinerte på uhell. Tror ikke en lege får gjort noe stort mer her.

Trappetryningen skjedde på morgenen da eg skulle bære den pinglete Tassen ned, eg glei sidelengs på trinnet og tok nok noen slag ekstra fordi eg prøvde å redde Tassen. Eneste eg tenkte på der og da var jo han som hang på skuldra mi og er livredd trapper i utgangspunktet.

Ankelen har blitt mye bedre, og snart gror vel resten også. Blir fint mønster av trumaen da!

Venstre legg, ankel og fot har vært blå og hoven siden, og det er bare ett par sko som har vært mulig å ha på foten. Det var ikke akkurat vernesko. Derfor valgte eg helt enkelt å bli hjemme fra jobb i dag. Burde sikkert ringt legen, og det var vel egentlig planen også, men nå har hevelsen begynt å gå ned, så tanken er å dra på jobb i morgen. Hadde det vært alvorlig hadde eg vel ikke klart å gått på foten.

Dagen i dag ble tilbrakt på sofaen, og foruten tre maskiner med klesvask og to turer med Tassen, har eg ikke bevegd meg stort. Jo, eg gikk på kjøkkenet og henta flesk og duppe som Doc lagde til middag da. Nei, hva sier dere? Satse på at eg kommer meg på jobb i morgen så eg slipper gro fast her? Feit kost og sofa er vel ikke stort bedre enn øm ankel og brannsår.

6 kommentarer

Mat25.10.2021

Det var ikke der sausen skulle være!!

Mandag. Trenger eg si mer? Leieboeren har friuke, og Doc er sykemeldt fordi han sliter med ryggen, så eg hadde ingen å ta hensyn til i morges. Når man da har all verden med tid på badet er det lett for å drøye litt, så det ble en ekstra slumring i dag. Til Doc’s store fortvilelse, ja. Han våkna naturligvis hver gang alarmen gikk.

Dette resulterte i at eg måtte skynde meg veldig for å rekke jobben, det gikk på høgg og belegg, som vi sier på Radøy. Vann i trynet, tannbørste i nebbet, deo under armene, på med fillene, hår dratt bak i strikk, og stappa matboks, kaffekopp og vannflaske i sekken før eg spant avgårde.

Da eg stempla inn var ikke klokka mer enn ett minutt over, og det tør eg påstå er innafor på lageret. Kom ikke så raskt i gang, og tenkte at kaffe ville gjøre nytten, så eg dytta hånda nedi sekken for å famle etter termokoppen. Der var det bløtt! Pokker! Matboksen med rester av gårsdagens kjøttkaker var sprekt og fått et stort hull…

Det var riktig nok en gammel takeaway boks, vi kjører jo gjenbruk vettu, og siden den alt var godt brukt hadde eg tredd en brødpose utenpå, hvilket ei hadde tålt skarpe sprekte matbokskanter. Det var brun saus og ertestuing i hele sekken. På kaffekoppen, vannflaska, klokkeladeren, og earpodsa. Det er da man er glad det akkurat har vært en pandemi, og at det står papir og antibac over alt på jobben.

Fikk tørka opp alt sølet og dynka sekken i antibac, før eg teipa matboksen med pakketeip og tredde en ny pose utapå. Der sto den trygt ved pc’en min frem til lunsj, og ja, eg varma det på tallerken for å unngå eventuell teipsmak i sausen. Jaggu er det greit at vi har x antall takeaway bokser stående etter leieboerens utskeielser, så slipper eg kjøpe ny matboks!

0 kommentarer

Typisk Doc&Dask30.10.202030.10.2020

Ny tlf bød på rare utfordringer!

Som sagt i går kom de nye iPhone’ne våre i går ettermiddag, hvilket vi var over oss av begeistring for. Lykken var stor da sporingen viste at min hadde ankommet posten på Kløfta, men da Doc sin sporing enda viste Oslo, tok eg Forden til Kløfta for å hente min.

Blir veldig klare bilder pga tre kameraer og lang lukkertid

På vei hjem fikk eg mld av Doc, da var sporingen hans også oppdatert til posten på Kløfta. Dermed fikk Forden seg en ny tur til Kløfta, bare med Doc som sjåfør, mens eg pakka opp «my precious”. Det tok ikke Doc lange tida før han var tilbake, og plutselig satt vi der med hver vår skinnende blanke nye iPhone. Og med ett gikk det opp for oss at her må det forsikres.

Øverst er med vanlig lukkertid, nederst er med tre sekunder. Brukbart?

I dag har Doc derfor vært på butikken og skaffa deksler og beskyttelseskjermer til begge to, noe som i og for seg er en billig forsikring. Han kjøpte et helt enkelt billig deksel midlertidig, for eg må ha noe mens eg venter på nye fra Ideal of Sweden. Klikker du inn HER og bruker rabattkoden IDEALxAW20 får du faktisk 15% på nesten alt i nettbutikken deres, og det både deksler, beskyttelsesglass, ladere +++ Bare husk å skriv inn rabattkoden når du betaler, så du ikke går glipp av rabattene!

Da eg kom hjem fra jobb spurte eg pent om han ville montere på min tlf mens eg lagde middag, og joda, det skulle han gladelig gjøre når han slapp stå med grytene. Men da han var ferdig kom det noen lettere usikre sukk fra gubben, og nysgjerrigheten min var ikke til å dempe.

Til min store forskrekkelse kunne han vise meg tre små rusk som hadde lagt seg under skjermen. Siden eg nå i ett år har sett meg lei av det ene rusket som lå midt på skjermen på gamle tlf, var eg sikker i min sak at dette ikke ville funke. I rein frustrasjon tok eg av igjen skjermen for å klore av alt rusket, men lite gjennomtenkt som det var, kom det bare mer rusk på. Mulig et tegn på at eg skal tørke støv i helga, ja i tillegg til å kjøpe meg ny skjerm.

Ellers på jobb i dag ville eg vise frem mitt nye glis til mine kolleger, men det skulle vise seg å bli en utfordring. Nettet var nemlig nede i område ved jobben, så det var ingen kontakt med omverden å spore, og ingen vits i å vise alt tlf kunne gjøre. Eg fikk altså ikke brifa med nye vidunderet, og ikke sjekka verken nyheter eller sosiale media.

2 kommentarer

Camping / Reise31.07.2020

Feriens utfordringer og høydepunkter!

Siden vi begge skal på jobb igjen på mandag gjorde vi kort prosess og reiste rett hjem i dag. Greit å ha noen dager å lande på, ja altså ta plen og hekk, og få rydda vogna og vaske klær. Siden plenklipp og hekktrimming ikke godtas av alle på søndager, vil det være fornuftig å ta dette i morgen.

Skal vi oppsummere denne ferien med få ord må vi ta med masse venner og familie, godt lag, variert vær, mye natur, dårlig fiskelykke, og ikke minst ommøblert vogn.

Etter første stopp i Seljord med et par Hilljacks gikk turen ned til Kristiansand, og det var på denne etappen at vogna ble ommøblert første gang. Telemarksveien er full av telehiv, er det der navnet kommer fra tro? Dodøra falt av, og kjøleskapet åpna seg. Vi fikk reparert dette hos Barbro og Dag i Kristiansand, hvor vi tok ei natt.

Videre gikk turen langs kysten oppover til Haugesund. Her ble det ei livlig natt hos Tommy Waylon og Ann, og før vi reiste videre fikk vi en sightseeing på Karmøy av Mary-Ann og Magne, og gutta deres. På ferga over til Halhjem fikk vi VIP behandling, ble servert svele, kaffe med masse melk, og kakao men vi skravla med Annette og Svein Olav.

Vi fikk da sett Lindesnes fyr også, et forblåst sted

De neste nettene ble hos muttern og fattern på Radøy. Her var vi ikke aleine, for her var det en glad gjeng som lada opp til ferden videre. Vi skulle jo en hel gjeng til Fedje. Der var det bare gode greie, vi ble varta opp på Fab.no8 med mat og dram, og musikk av Kent og Leif Aase.

Det var da vi skulle dra fra Fedje at vår andre ommøblering skjedde. Her fikk vi plutselig dusj på do, dekselet på takluka takka for seg. Det hadde fløyet av, og Tom kom med det på kaien. Vi fikk merke dette seinere på turen da det regna, for vi fikk ikke montert den igjen, men det løste vi med gaffa og håndklær.

Fikk øyekontakt med ei dame som sto oppå ferga mens eg satt på do

Nå skulle det bli godt med noen dager i Olden, med vakker natur, fisking og ro i sjela. Ingen fikk fisk, og det blåste så kraftig at denne gangen var det markisa som ble ommøblert. Den havna på taket kl 3 på natta. Med litt godvilje og kreative løsninger fikk Doc fiksa også denne.

Dårlig med fiskelykke, men en smekker Odøling i flott norsk natur veier opp for det

På veien videre møtte vi Lena og Geir Ove, så vi fikk skravla fra oss litt i Skjåk. Hunden deres har løpetid, og Tassen har vært forstyrra siden, selv om han bare kjente lukta på klærne deres. De siste nettene lå vi på Jotunheimen, ville prøve noen siste kast i elva der. Men nei, ingen fiskelykke her heller. Shit au, vi har da sett enormt mye fin natur, møtt noen snodige utfordringer, og en haug med fantastiske opplevelser. Alt i alt en topp ferie! Takk for oss Norge, du er flott!

4 kommentarer

Typisk Doc&Dask17.06.2020

Uhell kommer aldri aleine her!

Nå burde vel egentlig Doc skrive dagens innlegg, men det tror eg faktisk ikke han gidder. Har tydeligvis vært en lang dag for han, med uhell på uhell. Kanskje han bare skal slappe av ut kvelden, så skal eg fortelle dere alt som har skjedd.

Det starta jo med at han skulle slå plenen, og det gjør han med sittekløpper. Det gikk ikke lange tida før han ble varm, og t-skjorta røyk av. Den la han fint rundt rattstammen, sånn at han skulle ha den tilgjengelig. Men det han ikke fikk med seg var at den sakte men sikkert glei av, og da rett i knivene under. Det ironiske er at det i dag er nøyaktig fem år siden han kjøpte akkurat denne t-skjorta på Graceland i Memphis.

Litt seinere var han ute på en kjøretur. Han merka at noe var galt, og kjørte pent hjem igjen. Han var ikke mer enn akkurat kommet seg inn på gårdsplassen før det stoppa. Dynamoen var helt kaputt. Ja så kaputt at hjulet som skal holde viftereima var knekt helt av, da er det ikke mulig å kjøre mer.

Ikke nok med det vettu, for da han sto der med panseret oppe for å skru ut dynamoen, da oppdaga han at dekket var helt flatt. Han hadde i tillegg punktert. Ja dette må da være maks uflaks på en dag?

Repkit til plugging har vi liggende, så dekket skulle ikke bli noe problem. Det skulle bli mer jobb med dynamoen. Ny dynamo koster 11 laken, noe vi ikke var lysten på. Men Doc fikk jaggu tak i en brukt i Brumunddal til under en fjerdedel av prisen, og vi tok turen dit. Her stakk vi også innom Deli De Luca og velfortjent unna oss både burger og is, før turen gikk hjem, da via Biltema. Måtte ha ei kjølematte til Tassen i denne varmen.

Vel hjemme knota og styrte vi vel og lenge, men uten hell. Joda, dynamoen fikk han på, men vi sleit med viftereima, den var for stram til at vi fikk den på. Gode naboer kom til unnsetning, og bilen ble brått god som ny. Dekket kunne endelig plugges, så nå skal alt være på stell (bank i bordet). Ja det ble en lang dag, men jaggu godt det ikke var midtvinters og snøstorm!

3 kommentarer

Typisk Doc&Dask27.05.2020

Arbeidsuhell og max uflaks her!

Burde makulert dagen før den starta i dag, for dette har vært både latter, smerter og et ork.

Det starta ganske tidlig i dag, faktisk like etter første kaffepausen. Eg jobber med løftesnile for å slippe å stå med ræva i været hele dagen, og på den har eg jo da en pall med de varene eg jobber med. I pausen slang eg ræva mi galant nedpå for å kvile beina litt.

Fikk ikke bort alt fra buksa, men rompeballen er fri for europall

Eg har sittet på paller nesten hver pause i ti år, og aldri tenkt over at det skulle være noe heft. Men da pausen var over og eg akte meg av, da var det som om venstre rompeball tok fyr. Det gjorde vondt, svei og stakk. Kjente etter og fant fort ut at eg hadde fått flis, mange flis. Da eg gikk på dass for å sjekke kunne eg plukke ut ca 30 småflis fra baken, og like mange satt igjen i buksa.

Dette gikk helt fint. Vel, det gikk i alle fall fint til like etter lunsj. Bruker jo tapetkniv for å åpne esker, og den lå ved PC’en. Holdt på med en liten, men litt tung eske da eg glapp den. Måtte snu meg brått for å redde varene, og dulta borti pulten.

Kniven gjorde en salto rett opp, og rett ned i skinnleggen, der sto den til eg sparka den bort i halvpanikk. Den var heldigvis ikke mer enn første bladet ute, så det får ikke vært mer enn en liten cm dypt. Dette var likevel mer vondt enn flis i ræva, men eg fant et plaster og jobba videre siste timene.

Da eg kjørte hjem tenkte eg på hvor godt det var å være ferdig med det meste ute, sånn at eg kunne slappe av i hele ettermiddag og kveld. Men neida, eg gikk jo som vanlig rett i matskuffa for å finne på noe lurt til middag. Det synet som møtte meg kunne tatt matlysta fra de fleste, skuffa var full av museskit!

Nei det ble ikke middag på oss gitt, her måtte eg bare sette i gang og vaske ned innredningen på kjøkkenet. Mye mat måtte kastes, og både tupperware og kjeler måtte vaskes. Herregud for et styr pga noen små mus! Og en ting til, vi har ikke hatt mus i hus i vinter, så hvorfor kommer de inn nå som det er sommervær? Vel vel, det ble ostesmørbrød på oss i dag, så får vi handle inn nytt Torosortiment til matskuffa.

0 kommentarer