Endelig fest!!!

Endelig helg! Ja, eg sier det hver helg, og eg mener det også. Eg digger fritida mi, ikke fordi jobben er fæl, den er fin den, men fordi eg er dausliten, har vondt og hater morgener. Og denne helga skjer det endelig noe igjen, vi har jo nesten ikke vært sosial siden nyttårshelga. Det hele starta med at vi fikk besøk i går kveld, gode venner fra ville Vestlandet! Sonja kom med fly, og Bård kom etter med bobil. Etter vi hadde fått skravla fra oss tok vi kvelden, alle var litt slitne i går.

Lykken er en tur unna!

Dagen i dag starta med at Doc lagde frokost mens eg stakk i dusjen. Det ble eggerøre og bacon, nydelig. Deretter gikk neste i dusjen, og i tur og orden ble alle freshe og flotte. Eg har til og med sminka meg i dag! Ja, det er sjelden, men eg følte for det! Har en gammel foundation, men legger contour med DENNE sticken. På øynene har eg DENNE maskaraen, DENNE øyeskyggen som eg har brukt i 20 år, mens bryna er markert med DENNE. Deler det her fordi hver gang eg sminker meg får eg spm om produkter. Det er ikke har ramsa opp her er så gammelt at merke ikke syns lenger.

Uansett, turen går til et bursdagsselskap for to venninner, så det blir stas. Vi har jo nærmest grodd fast i sofaen siden nyttår, så det er virkelig på høy tid å la boblene flyte og bare nyte! Vi kjenner mange som skal på festen, så her er det bare å stålsette seg, for dette blir livlig! Og før du tenker at eg er for sliten, eg tror eg er sliten i manko av sosialt liv, og at dette kommer til å gi meg en skikkelig boost!

Følg gjerne på snap, der deles det meste!

Latter og tårer, fantastisk helg!

Fy fasan for ei trivelig helg, og den er ikke over! Vi har fått besøk av en gjeng vi ikke har sett siden den tøffe tiden i sommer, så eg var spent. Spent på hvordan de egentlig hadde det, du vet, form og helse og sånn, man vil jo alltid alles beste. Det var selvsagt familie som skulle komme, noe ekte familie og noe valgt familie. Eg har gleda meg veldig til å se de igjen, samtidig som eg har i minne hvordan alt var sist vi møttes, med både sykdom og frafall uten å utlevere for mye.

Like før to bobiler rulla inn på tunet, gleda meg som en unge!

Eg var kledd i DENNE kjolen fordi eg ville se fresh ut da de ankom. Gjengen var på plass fredagen med smil og klem, hvilket gjorde veldig godt. Litt mimring måtte selvsagt til, både latter og tårer ble delt, bare avbrutt av flere klemmer, og etterfulgt av god mat. Doc hadde ribba klar etter 10 timer i ovnen, og vi alle nøt et herremåltid akkompagnert av litt juleakevitt. Vi ble sittende å skravle om alt mellom himmel og jord, og hadde det veldig fint utover kvelden uten at det ble særlig seint.

I går hadde Doc klar fellesfrokost med eggerøre, bacon og mye annet godt. Etterpå stakk vi damene på en shoppingrunde mens kara fyrte opp i saloon. Da vi kom hjem igjen var det mer mat, ja, det blir jo litt spising. Denne gang pannebiff med rotfruktgratteng. Og etterpå kom også Tonje innom, ja, dattera til Doc, og det ble selvsagt enda mer skravling. Det røk noen bobler og litt sånn, og det var veldig godt å se at alle hadde det mye bedre nå. Latteren denne helga var sårt trengt!

Også i dag har Doc stått for fellesfrokost, og da spiser man gjerne mer enn man trenger. Da merkes det ekstra godt at vi bare har én dass fordelt på seks mennesker, og vi alle er nok takknemlige for bobiler med gode fasiliteter! Ellers kan eg si at dette er utrolig snille og gode mennesker, vi er glade i hverandre og støtter hverandre i tykt og tynt. Vi unner hverandre virkelig det som kommer vår vei av glede og kos, og håper fremtida nå blir fin.

 

Snap / Insta

En tung, men også fin dag

Hadde satt vekkerklokka på i morges for å ha god tid, men våkna nesten en time før likevel. Var som om alt i meg var forberedt på dagen, vi visste hva den skulle bringe. Mens eg sto opp gikk Doc med Tassen, og etterpå fikk vi en god frokost inne hos mamma og pappa. Nå var det bare å gjøre oss klar, eneste eg hadde i fjeset var DENNE dagkremen, og vi kledde oss i de svarte penklærne.

Eg vil ikke skrive for mye her av hensyn og respekt for de nærmeste, men kan si så mye at vi har vært i en begravelse. Vi har tatt farvel med et utrolig fint og godt menneske, en person som vil bli dypt savna av mange. Samtidig som det er både ubegripelig og trist, så var det også en fin og verdig begravelse.

Eneste bilde eg har fra i dag er fra kveldsturen med Tassen.

Resten av dagen har blitt tilbrakt med nære og kjære, og vi har fått slappa av. Det er som Doc sier; man blir sliten av en sånn dag. Derfor har det vært veldig stille fra meg på sosiale media i dag. Har ikke hatt krefter til å poste. Nå er det natta her, men husk å ta vare på hverandre, man vet ikke hva morgendagen bringer.

 

Snap / Insta

Rart at det er over…

Litt av en sommer! Kort oppsummert har dette vært en bedriten sommer. Vårtegna kom ikke akkurat som perler på ei snor. Juni var flott, men et blaff i vinden, for juli var mer som perler for svin. Om to dager er det august, sommerens søndag. Hvor været vanligvis er så ustabilt at man bare er hjemme og glor på TV, sånn at høsten ender opp med å bli for lang. Ja, nå høres eg negativ ut, men sånn er det. Vi lever for sommeren, og i år varte den i tre uker i juni.

Vi var jo faktisk tre generasjoner på festival i Skjåk i år! Mamma, Tonje og meg!

Joda, vi har jo hatt det fint også, selvsagt har vi det. Ferien starta i den gode gamle bobilen. Vi dro først til Flismoen på midtsommerblot med Norsk Redneckforening, hvilket var storveis. Derifra gikk ferien videre hvor vi møtte en annen gjeng, kjørte land og strand, over fjell og krøtterstier, og fikk se mange fine steder både med og uten mygg. Etter noen suverene dager på Toftemo turiststasjon var det duka for årets happening, countryfestival i Skjåk.

Vakkert bilde av meg på vei opp på en stein på Omlidstranda, tatt av ei god tante. Helt normalt.

Det dårlige været starta i Skjåk, men la ingen demper på festen. Slitne som få dro vi derfra søndagen, og etter ei natt på veien endte vi opp hjemme. Clutchen på gamlebilen ville ikke like langt som oss, så vi smalt på stortromma og fikk tak i ny bil i all hast. Den bilen fikk oppleve harryhandel og Omlidstranda før vi oppdaga fukt, og dermed var vi i gang på finn.no igjen. Nå fikk vi også solgt den gamle, og det ble en enda nyere bil igjen. Karina og Ståle meldte seg frivillig for å bli med og hente den.

Jepp, jenter 12 år på leirskole! Da vi skulle hente ny bil – igjen.
Et litt bedre beskrivende bilde fra sørøstlandet kanskje.

Vi fant litt godvær på sørøstlandet, hvor vi tilbrakte noen gode dager sammen før vi skilte lag. Det ble ei natt på Sutøya som vi har stirra lengselsfullt etter i over åtte år på våre turer til ville Vestlandet, og derfra gjorde vi et byks opp til Trøndelag til gode venner. Her ble vi noen dager, og vi kosa oss maks! Men alt har en ende, og vi begynte på turen hjem igjen. Det ble bare ei natt på veien, hvor vi trossa både mygg og knott uten hell med fiskestanga.

Go’gjengen på etagilde! Trøndelag leverte, folket også!

Siden vi kom hjem har det vært surt og kaldt, og ned i 7 grader på kveld og morgen. Da er det bare å sove bort sumarnatta og krysse fingrene for bedre ferie neste år, for i morgen er det tilbake på jobb. Siste uka har eg vært sykemeldt, eg skal ikke belaste føttene pga betennelse i begge hælene, så eg må si meg spent på morgendagen. Skal bare jobbe 50% denne uka, så eg gjør uansett et ærlig forsøk. Selv en amputert ferie fortjener et «takk for laget», for når vi ser tilbake nå, så har vi virkelig kosa oss masse med mange gode mennesker!

 

Snap / Insta

Overraskelse!!

Da eg omsider fant senga i går kveld hadde Doc rukket å komme inn i REM-søvnen, ja, du vet den dype gode. Vanligvis er eg strålende fornøyd med den svake murringa fra nesa hans, for det overdøver øresus så eg får sove. Men i natt hørtes det helt ekstremt ut, i utakt og med piping i stereo. Var sikker på at Doc sang på siste verset helt til eg oppdaga Tassen som lå nedfor senga og snorka andrestemme.

On the road again!

Vi takka pent for laget, klemma og skreiv i gjesteboka deres, og fylte vann, før vi kjørte for å tømme gråvannet. I følge Doc rant det litt vel lenge, og vi lurte litt på om forrige eier kanskje hadde glemt å tømme den før vi overtok, for så mye har vi ikke vaska oss på disse få dagene akkurat. Etter et kvarter med sildring gikk det opp et lys for godeste Doc, han hadde tømt ferskvannstanken som han nylig hadde fylt.

Da riktig tank var åpna og gråvannet tømt, kunne vi atter en gang fylle ferskvann og kjøre. «Er vel greit å skylle tanken en gang i blant» smalt det fra Doc. Første etappe gikk til Gol hvor vi på vekta kunne senke skuldrene med et par hundre kg tilgode, og sanke inn litt mer utstyr inkludert en lunsj på Biltema. Her fant eg også ut at det var på høy tid å gå til anskaffelse av høstjakke, ikke veldig sommer på Gol nei, så eg har sikla litt på DENNE nå. Neste etappe skulle bli noe lenger.

Gjensynsglede!
En sjokkskada Bård som brått ble glad!

Tre fjell, to pissepauser og ett matstopp seinere nærma vi oss dagens endestasjon. Og da kan vi meddele hvorfor vi har vært hemmelighetsfulle, vi skulle nemlig overraske noen! Sonja og Bård reiste oppover til Åse og Bob onsdag, og vi har snakka litt med Sonja og Åse om å komme etter uten at gutta visste om det. Så moro å se fjesene deres da de skjønte at det var vi som kom da, tror ikke de hadde noen anelse! Nå skal vi spise og skravle, så vi får tales!

Bob’en synes det var stas med besøk!
Snap / Insta

Endelig skjer det noe her!

Nå er eg så møkk lei av å sitte her hjemme og tygge Paracet at eg holder på å klikke! Det blir ikke akkurat underholdende blogg av det heller, haha! Nei, nå har det vel faktisk klikka alt, nevnte her en dag at eg hadde sett på The Kardashians. Kjente et snev av inspirasjon da eg skjønte hvor stort imperium de hadde bygd seg, men den inspirasjonen fordufta for alle vinder så fort eg fant en kvikklunsj og tre poser chips.

Endelig et stuebytte!

Men eg har vært antydning til produktiv i dag da, tro det eller ei! Eg har nemlig loffa rundt i sandaler med god demping, og pakka litt. La oss se realiteten her, det er bedre å ta noen dager i en campingstol hvor eg kan være litt sosial og føle at eg har et liv, enn å råtne fullstendig bort i sofaen hvor eg nærmer meg firkanta fasong i blikket. Hvor vi skal kan nå være det samme akkurat nå, men vi skal i alle fall få lufte oss litt.

Det vil si, Karina og Ståle skal lufte meg litt, og så kommer Doc etter! Vi drar i morgen, og Doc kommer tirsdagen. Så skal vi bare slappe av og nyte. Fare for at Karina tar med William og stikker av om hun finner en topp et sted, men da kommer eg til å sitte helligt i ro og prate hull i hode på Ståle. Den saken er i alle fall grei! Godt mulig det er siste gang Ståle gidder ha meg med, men det er en risk eg er villig til å ta akkurat nå!

 

Snap / Insta

Aktivitet og latskap

Litt usikker på om eg skulle gidde å skrive noe her i kveld da tomlene er like forfrosne som to ferske lollipop i en kiosk i går. Det merkes at sommeren enda er noen uker unna, men vi liker å tro vi er vikinger, selv om noen av oss ligner mer på Hufsa. Dagen i dag har gått med til lett blanding av god gammeldags latskap i sola, gitarspill og sang av reisefølget, og trim for både eldre og yngre med frisbeegolf.

Den ukjente fetteren til Hufsa.

Har du ikke prøvd det bør du ta en testrunde. Om du ikke treffer kørja risikerer du i det minste god magetrim da noen gjerne bommer totalt, og tallerkenen havner en halvmeter fra føttene enda man tar i med alt man har å gi. I vårt tilfelle ble det samme vedkommende som seinere ligna Hufsa. La gå, at frisbee’n spretter fra tre til tre på selve himmelspretten tåler vi, så lenge det medfører ei latterkule.

Den nesa blir aldri bra uansett, får bare være!

Ellers ble det et alvorlig måltid med mye godt på grillen, og som seg hør og bør er det alltid fløte inkludert i middagen, denne gang i form av fløtegratinerte poteter. Det ble også kompensert litt med diverse salater, så vi kunne selv velge hvor sunn vi ville være. Etter maten stemte reisefølget i en vakker trall med gitarer og sang. Kan også meddele at eg har sittet litt for rolig i dag da bare ene sida av nesa er solbrent, men eg kliner DENNE på i kveld, så er det nok bedre i morgen alt!

 

Snap/insta

EU kontroll på Rolls’n!

Herlighet altså! Doc har nesten ikke sovet i natt, og selv har eg nok sovet passe urolig! I dag var det tid for EU kontroll på Rolls’n, og du kan tro vi begge var spente. Da eg dro på jobb sto han opp for å gjøre seg klar, så eg ble gående og trippe halvnervøs på jobben. Ha i bakhode at Rolls’n har stått i ca 15 år, og Doc har jobba iherdig med den i vinter for å få den i stand, og nå skulle dommen komme. Eg hadde til og med klort av meg lakken på to negl!

Er spennende med gammel bil, men vel verdt det!

Selv så spent som eg var gikk jobben mye bedre i dag enn i går, men eg gikk jo og venta på tlf fra Doc, så noe lavere konsentrasjon måtte nok bare påberegnes. Da tlf ringte litt over 9 var kontrollen ferdig alt. Mens eg sto nervøs i ene enden sto Doc og dro det ut for å bygge opp spenningen i andre enden, så lettere irritert ba eg han pent om å se til helsiken å komme til poenget!

Steike for ei skute!

Joda det var noen feil, men det var bare småplukk som å feste et bremserør, noen pakninger og litt sånt. Ikke verre enn at halvparten alt er fiksa, så det gikk mye bedre enn forventa! Da kunne eg endelig sette inn høygiret på jobb og få gjort noe fornuftig. Men da klikka det fullstendig i nakken. Låste seg helt så eg ikke fikk bevegd venstre arm, eg ble for ivrig og måtte kapitulere en time før tida.

Og med det tar eg helg! (Ja, faktisk)

Dro rett hjem og la meg hvor eg sov i 3-4 timer. Det gjorde underverker, for nå kan eg bevege meg igjen. Da ble det til at eg lakka neglene på nytt her, noe måtte eg jo gjøre, var rastløs. Mary Ann og Magne er her enda, så vi bestilte pizza og ble sittende å skravle og kose oss utover kvelden. Virkelig trivelige de to altså, gode venner! Magne har også hjulpet Doc litt med Rolls’n i dag, sikkert kjekt med litt selskap i garasjen.

 

Snap/insta

Du hendelse for en påske!

Du hendelse for en påske det har vært. Er sikker på at veldig mange andre også har hatt strålende vær og kosa seg mye, men vår påske har vært helt perfekt for oss. Vi dro ned torsdagen, til Marianne på Kviteseid, hvor vår påske skulle foregå. Her ble vi møtt av mange glade blidfiser som ikke hadde noen andre planer enn å ha det storveis sammen i noen dager.

Kan bli lykkelig av mindre!

Torsdagskvelden rusla vi ned på det lokale samfunnshuset bare for å regelrett tape i quis og søle litt bobler, men jaggu var det artig likevel. Det resulterte naturligvis i en lettere sløv fredagsmorgen, men det var bare å komme seg opp av senga, for da hadde Marianne planlagt en liten utflukt. I stedet for å bli sittende på terrassen hele påsken skulle vi nå ut i naturen, på en såkalla topptur.

Sorry Sonja, bilde er for bra til å ikke brukes!

Som nevnt fredag var den toppturen i korteste laget. Tror ikke vi gikk mer enn 50 meter, men der satt vi nå da, i snøhaugen med bål og greier i noen timer, og tjukt på med DENNE selvsagt. Da det var tid for middag trakk vi ned mot terrassen igjen. Her skulle nemlig et herremåltid bestående av spekemat, potetsalat, tyttebærrømme og eggerøre inntas. Vi gikk ikke sultne fra det bordet, for å si det sånn.

En av toppturene, eller utflukt for spesialklassen som Doc kalla det.

Så var det lørdagen da, noe sliten i stilen krøp vi ut av bobilene i tur og orden. Du vet, så mye moro, juging og løsning av verdensproblemer som det blir i godt lag, det tar jo litt på. Også lørdag ble det utflukt, dog en annen topp, ca dobbelt så langt som forrige. Du kan tenke deg det ble en strabasiøs ferd der vi prøvde å balansere i snø til livet, med diverse vi skulle unngå å søle ut på veien.

Doc måtte, som seg hør og bør, ha et ordentlig toppturbilde.

Så fantastisk å bare sitte i ei steinrøys og kjenne sola varme, med litt musikk på et anlegg, snacks og godt i glass. Ble til og med solbrent på nesa, men la gå, det er et godt vårtegn. Da vi trakk ned igjen på terrassen ble vi servert ei nydelig perfekt stekt ribbe med masse godt tilbehør, du verden som vi forspiste oss! Og utover kvelden fortsatte vi festen med musikk for enhver smak.

Marianne, Sonja og meg som bobler over på quis!

Litt tungt var det å stå opp og dra fra denne gullgode gjengen i dag, men det var også godt å komme hjem og tenke på hvor godt vi faktisk har det. Den gjengen er folk vi bare har adoptert litt sånn etterhvert, eg kaller de brødre, søstre, tanter og onkler, for selv om mange av oss er forskjellige har vi et felles mål; å leve livet, kose oss og ta vare på hverandre.

 

Snap/insta

På fest med magesår

Denne helga har jaggu gjort godt altså! Fredag kom Sonja og Bård, med seg hadde de bobil, bikkjer og det alltid gode smittende humøret. Vi var egentlig dautrøtte begge to her, men det gikk over så fort skravla starta. Sonja og Bård er sånne som burde kommet på blå resept! Ble ikke så fryktelig seint fredagen, så lørdagen kunne starte med forrykende frokost. Doc stekte egg og bacon til gjengen, og vi bare koste oss lenge med mat. Og etterpå måtte eg vaske sko fordi Tassen hadde markert skoa til Bård.

Har prøvd å lære å sminke meg som en influencer, føler det funka greit her eg! Testa contouring med DENNE, og kan virkelig anbefale den.

Ut på formiddagen satte vi oss ut ved bålet. Tempen var rett under null, men vindstille og skyfritt, så det var perfekt for bålkos. Sonja var en liten tur på vift med ei venninne i område, men da hun var tilbake spretta vi ei flaske bobler. Ja, eg vet eg har magesår, men denne helga har vi planlagt ei stund og gleda oss masse til. Posecco er faktisk ganske så mildt mot magen i forhold til de aller fleste andre typer alkohol, og det er til og med mildere enn stress.

Er ikke dette godt for sjela, så vet ikke eg!

Etterhvert kom Marianne også, og vi var fulltallig. Bålkos, juging og verdensproblemer, alt var satt for en helmax lørdag. Avslappende hygge vil eg kalle det. Doc hadde ei ribbe i smokeren som nå nærma seg klar, og tilbehøret ble stuing med sopp og mais, og potetbåter. Maten tok vi bare inne, og etter mat flytta vi oss til sofaen hvor festen fortsatte helt til vi skulle dra.

Vi måtte kjenne på det å drikke bobler i Rolls’n også!

Målet for helga var jo Hilljacks, og Truls stilte som sjåfør med niseter så vi fikk hele gjengen med i ei vending. Hilljacks hadde akkurat gått på scenen da vi ankom, og det var ett ledig bord igjen innerst i hjørnet. Konserten var på et samfunnshus hvor vi fikk nyte medbrakt, så vi fortsatte boblinga her, Sonja, Marianne og meg. Bobledamene var også aktive på dansegulvet, og jaggu var kara med der også. Umulig å sitte rolig når Hilljacks spiller! Tror ikke eg har hatt det så moro på lenge, dette trengte vi! Kall meg gjerne dum, men nå føler eg meg mye bedre enn eg har gjort på lenge!

 

Snap/Insta

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top