Vi er mange som bruker for mye tid på mobilen, sitter med nesa dytta nedi skjermen døgnet rundt og får nakkeskader. Eg har tenkt at dette må eg gjøre noe med før eg blir firkantet i øynene. Nei firkanta øyne er ikke en myte, for eg begynner snart å nærme meg her.
Når det går så langt er det mange grep man kan ta. Du kan for eksempel begynne å røyke rulletobakk, for da må du bruke noen sekunder på å rulle den røyken. Om du driver med oppussing er det lite tid til mobilen. Å pusse sølvtøy er også noe som holder hendene opptatt, eller eventuelt å lakke neglene med billig langtidstørkende neglelakk.
Nei, ikke noe av det frista meg akkurat nå, så hva gjorde eg? Jo eg var innom en hobbybutikk i dag og handla inn aida stoff, nål og tråd, pluss litt annet dill dall. Så nå har eg laga meg et mønster på ruteark, og sitter faktisk å broderer bilde av campingvogna vår. Det skal også være en tekst på dette broderiet, om mulig en morsom eller sarkastisk tekst, har ikke helt bestemt meg enda.
Broderier med morsomme og sarkastiske motiv og tekster har et artig navn, nemlig geriljabroderi. Dette er noe som fascinerte meg såpass at eg nå prøver meg litt på det, og det er (tro det eller ei) ganske så givende. Så nå fremover kan våre familier og venner kanskje vente seg broderier i bursdags- og julegaver. Vi tales, eg har mange sting å sy her!
I dag har eg virkelig hatt dagen, eller døgnet kanskje. Vanligvis er det Doc som holder meg våken, men i natt var det eg som vrei meg og peip av smerte, eg som holdt gubben våken, eg som hadde en kranglete rygg. Ble ikke mange timene på øyet, så det at eg så ut som et takras når eg reiste på jobb fikk så være.
På jobben var eg like sliten, og hadde like vond rygg, men eg fikk unna en god del med hjelp av snille kolleger. De fire timene på jobb i dag hadde føltes som 12 timer, hadde det ikke vært for colaautomaten.
Vel hjemme hadde gubben henta det gamle radiokabinettet, men ikke fått det inn. Eg måtte skuffe han med min vonde rygg, kunne ikke hjelpe å bære det. Da var Doc så grei at han lagde middag til oss mens eg slappa av, fiskepinner med poteter og raspa gulrøtter ble dagens.
Midt i middagen hørte vi plutselig et kjent “Hallo” fra gangen, og Tassen klikka hysterisk. Det var pokker meg “tante” Barbro og “onkel” Dag fra Kristiansand som plutselig stakk innom! Hun hadde vært på Gardermoen med jobben noen dager, og Dag kom og henta henne. Da var det jo superkoselig at dem stakk innom her, og så beleilig at Dag kunne hjelpe Doc med kabinettet før det begynte å snø da.
Tante og onkel måtte videre, har jo lang reisevei. Men det var uansett superkoselig at dem stakk innom sånn plutselig, det er jo mennesker av hjerteformet gull. Nå er vi tilbake i sofaen med en episode Homeland, og en dose potetgull.
Da eg kom hjem fra jobben i dag var eg passe sliten, eg hadde sett for meg sofasliting og et par episoder av Homeland. Fikk varma meg litt reinskav etter i går, ja vi måtte jo feire samenes dag i går, og satte meg i sofaen og spiste. Men der fikk eg neiggu ikke sitte lenge. Doc hadde andre planer.
Han skulle egentlig legge nytt gulv i stua i morgen, men kom på at det ville bli tungt å flytte sofa og møbler aleine. Da ble eg jo kasta beint ut av den gode sittestillingen, og i tillegg måtte eg hjelpe han å flytte den hersens sofaen. Så nå har eg ikke noe sted å slappe av, og TV ble slått av til fordel for at det nye musikkanlegget skulle spille country.
Heldigvis har Doc gått med på å kvitte seg med gamle barskapet. Ikke det at eg ikke vil ha barskap, men dette hadde ingen dører, så alt støver jo bare ned. Tro det eller ei. Eg meldte meg frivillig til å tømme det, så hadde eg da noe å gjøre på når eg ikke har sofa og TV tilgjengelig. Et radiokabinett fra 1954 erstatter barskapet, og det blir bedre plass.
Nå nærmer det seg ferdig gulv her, Doc er jaggu effektiv han. Men så skal det listes, vaskes og ryddes etterpå. Gud hvor eg savner sofaen nå! Eg får vel gå og hjelpe han, så kanskje sofaen blir tilgjengelig snart. Ferdigbilde blir lagt ut på vår fb side Doc og Dask etterpå. Vi tales!
Nå begynner formen å komme seg litt igjen etter Country Cruiset som var i helga, så da kan vi jo fortelle hvor moro vi hadde det. Vi reiste en hel gjeng på lørdagen med skyhøye forventninger, klare for god musikk og alt som hører med. Vi reiste med Forente Rednecks Norge, og mange flere venner. I baren på terminalen starta alt Doc med hyss. Han klarte å lure mange tomflasker i kofferten til Ronny, uten at han så noe, så vi var jo litt spente på om han merka noe.
Vel om bord var det en kjapp røyk før vi gikk opp på lugaren med bagasjen, derfra hadde vi jo grei utsikt over Monkey bar, ellers var det vel minste lugaren på hele båten. Møtte igjen folket på Monkey og avtalte å gå opp på panorama bar på dekk 15, for der Skulle Steff Nevers være. Der oppe tok vi rimelig stor plass, og bartenderne synes nok vi var toppers, for dem tapte ikke akkurat penger på oss. Ronny var forøvrig litt forundra over å ha funnet 18 tomflasker i kofferten, og lurte på om Doc hadde noe med det å gjøre.
Når Steff kom gående med gitaren på ryggen, gikk han målbevisst mot bordene vi hadde. Han hilste og glisa før han dro i gang gitaren, og stemninga fikk rakettfart. Dette var jaggu livlig, dere kan se full video av en sang //HER//
Ellers var jo Doc fast bestemt på å få med seg Get Rhythm, for den gjengen er helt rå, vi har aldri sett bedre Johnny Cash cover. Men Doc var jo litt sliten, etter å ha rocka litt vel på dansefot og drammearm, så han fikk vi lurt i seng halvanne time før konserten! Gutten var jo like flytende som vannet båten gikk i. Vi andre kosa oss litt ekstra for han da, det ble sang og dans, og litt Tequila Sunrise.
Søndag var vi faktisk greit opplagt, fikk med oss frokosten faktisk, og slappa av litt. I stedet for å gå i land, plasserte vi oss oppe på panorama bar, det var eneste sted å få øl kl 10. Her ble vi noen timer, så det måtte en hvil til før fortsettelsen.
Til middagen kl 18 var det på med kjole og dress, for vi leker jo ikke Cowboy heller da. Vi spiste sammen med mamma, pappa, Kari og Torfinn, dem hadde også pynta seg. Vi spiste oss god og mett på sjømat og hvitvin her, før vi vandra videre til Monkeys. Der ble vi ikke så lenge, for vi skulle få med oss Steff Nevers i Showlounge. Doc og meg var jo så klart de første på dansegulvet, og sikkert de som forbrente flest kalorier den kvelden! En heidundrende konsert av en artist i verdensklasse, dette var gøy!
Når vi så skulle legge oss etter konsertene fant vi ut at eneste sted å røyke uten å blåse bort, var på nattklubben. Det var veldig lurt å gå dit. Når muttern ringte kl 9.30 mandags morgen og ba oss stå opp for å gå i land, trodde vi det var tull. Vi hadde jo tenkt å gå i taxfree’n før vi kom i land. Så den som gikk i land med to sigaretter og null brennevin etter en tur til Kiel, var Doc og meg.
Og jaggu møtte vi på Harald Thune også, dyktig artist og radiovert på P10Country. Fikk selvsagt lagt inn ønske om mere Steff og Hilljacks på radio!
Forresten; skulle noen ha bilder av meg og Doc med kjolen og dressen hadde det vært fint om dere kunne sende det til meg på innboksen på fb.
Nå nærmer vi oss klare for avreise her, etter to timers tett skjema med morgenrutiner. Nå har mamma og pappa bodd på gjesterommet i to dager, for dem skal være med på Kielferga. Dem kommer alltid noen dager for tidlig når vi skal noe, for det er så trivelig å tilbringe tid sammen.
Men dette kan by på noen utfordringer her. Både Doc og eg har lett for å bli lei i magen, han uten galleblære og eg med crohns. Vi sliter nok når vi bare er to, den ene står som regel og banker på døra når den andre sitter på do. Så med to til i hus har det vært litt travle tider på badet.
Vi har vært flinke å tilpasse oss hverandre, men i dag holdt eg på å gå på en smell. Trodde eg gikk klar uten tøysemage i dag, da eg ga klarsignal til fatteren som ville i dusjen. I det han vrei om nøkkelen begynte magen min å jobbe. Når eg hørte dusjen gikk på, begynte mageknipen. Selv om det ikke er lurt, tok eg en røyk bare for å slå ihjel tida. Magen ble verre.
Så etter ei lita stund, ja 10 min føles som halvanne time når magen bestemmer, ble det endelig ledig. Eksplosjon! – Folk som sier at å pisse når du er skikkelig pissetrengt er det beste, har nok ikke opplevd å endelig gå på do når du har crohns, for det er definitivt bedre! Vi tales på båten, nå reiser vi!
Nå har vi nådd et punkt der mannfolk snart er redd sin egen skygge, i stedet for å være hyggelige gentlemen. Hvorfor? #metoo, og hvem har ansvaret? Både menn og kvinner. Rumpegrafsing og klåing på private steder er sjelden riktig, men hyggelig flørt burde vel være greit. Og ja, vi damer kan faktisk stoppe mye selv.
Nei det er ikke vi kvinner som skal stå til ansvar i disse #metoo opplevelsene. Men! Nå er vi kvinnfolk så utrolig forskjellige, vi er umulig å lese for disse stakkars mannfolka. Noen tåler å bli strøket på armen, noen føler seg trakassert bare ved et blikk. Derfor må DU som er dame selv si fra hva som er greit og ikke, DU som kvinne må si fra selv før det går for langt. Det DU ikke tåler kan være helt normalt for andre kvinner, så ja det er DITT ansvar som KVINNE å si hva akkurat DU ikke liker.
Vil du som kvinne fortsatt ha muligheten til å kunne oppleve en hyggelig gest av et ekte mannfolk, må vi stoppe uønska hendelser der og da, og ikke bare rope ut i ettertid. Vi vil vel ikke miste de få gentlemen vi har?
I høst var vi i bryllup til et vennepar, og planen var jo viktoriansk kjole og dress. Like før vielsen røk jo glidelåsen, og eg måtte tråle gjennom triaden for å finne ny kjole. Det gikk jo greit, vi rakk bryllupet, bare i en “kjedelig” vanlig kjole.
I helga skal vi jo på country cruise, og da må antrekket så klart være på plass. Eg fikk litt panikk da eg kom på at kjolen ikke hadde glidelås, så tirsdag tok eg den med til Wenke’s systue på Neskollen. Hun hadde det litt travelt, men lovde å fikse den innen fredag, altså i dag.
I går morges alt fikk eg SMS fra henne, hun var ferdig med kjolen. Eg kjørte innom Neskollen etter jobb for å hente den. Hun kunne da vise meg en kjole som så ny ut, hun hadde fiksa både glidelåsen og litt søm bak i ryggen. Strålende fornøyd betalte eg den lille summen det kosta, og er nå klar for å pynte meg og matche Doc på cruise i helga!
Siden kjolen gikk rett i kofferten har eg ikke noe bilde nå av hva Wenke har fiksa, men eg garanterer det blir tatt bilder i helga.
Her ser dere kjolen før eg leverte den inn
Her er Wenkes systue, den kan eg absolutt anbefale
I dag mista eg jaggu bittelitt stolthet på vei til jobben. E6 var greit brøyta, og det gikk i fint driv i ca 70-80 oppover. Var mye trafikk og begge felt holdt omtrent samme hastighet, så eg holdt meg bare til høyre. Var dårlig sikt, og eg hadde jo god tid da.
Så nærma eg meg avkjøringsrampen ved jobben, sakka ned litt bare for å få avstand til lastebilen fremfor, så eg skulle få bedre sikt. Blinka ut og svingte av. Der var det jo overhode ikke brøyta, 15 cm nysnø, og eg kom kjørende i ca 70. Rattet mista med ett funksjonen sin, hjulene valgte helt egne retninger, og bilen gjorde et byks. Fikk vel egentlig en perfekt breisladd og fin snurr før Cherokee’n planta trynet godt inn i brøytekanten.
Der sto eg, på tvers på rampen, med ræva nesten ut i kjørefeltet på E6. Lastebiler og biler susa forbi i 70-80 km/t uten å vise noe hensyn. Men så kom det ei luke, eg fikk kasta bilen i revers og gravde meg ut av brøytekanten. Rakk akkurat å kjøre frem før neste bil baura seg forbi, og eg kunne kjøre videre til jobb som om ingen ting hadde hendt.
Verken eg eller bilen tok skade, bare brøytekanten som nå henger igjen i nebbet på cherokee’n. Litt shaky skal nevnes at eg ble, selv om det bare var stoltheten min som fikk seg en trøkk.
