Måned: februar 2018

Står til med folket? Nå er det snart helg, og da skjer det mye gøy. Vi skal faktisk ut å ake, og gubben og en kompis har laga seg kjelke selv. Lover tilbakemelding fra akedag og kjelke i løpet av helga, for den kjelken er virkelig noe eget. 

Annonsørinnhold

20 vinterjakker på salg: Tykk, varm og stilig

Men over til det eg skulle skrive om i dag, nemlig planter. Hvordan holder folk liv i dem? Vi har nå flere planter stående, men bare en lever, den elefantfoten vi fikk av svigers for ikke lenge siden. En orkidé står uten blomst, men eg har hørt de kan komme nye knopper, så den lar eg bare stå. Nekter å tro eg har drept den enda.

Har også en helt nydelig bukett med solsikker, som har stått nå i tre år faktisk. I plast vel å merke. Den kjøpte eg på eBay før bryllupet, bare for å se om det så ekte nok ut til å bli brudebukett. For å si det sånn, det ble ekte blomster i buketten. Skulle jo være stilfullt selv om det var redneck/cowboy tema. 

Så til favoritten vår, ja vi har nemlig en favorittplante. Denne fikk vi som vert og vertinnegave fra ei venninne på Halloweenfesten i fjor, en fest som ble et etagilde i flere dager, med masse venner på besøk. Det var nok akkurat derfor vi fikk denne planten, nettopp fordi eg elsker å spise mat, og Doc elsker å lage mat. Fordi det er en chiliplante, med habanero chili. 

Denne har blitt brukt i mange gode middager, og så fort vi har plukka av en chili har det begynt å gro ut en ny. Så ja, man kan si god mat vokser på trer, i alle fall godt tilbehør. Men nå har det seg slik at denne planten har daua. Har eg virkelig drept favoritten? For all del, eg har drept utallige planter oppigjennom årene, men denne? Nå er det full førstehjelp på gang her, eg har klipt av alt som var tørt og råttent i håp om at den kommer seg. Noen som vet om det faktisk er mulig å redde en sånn chiliplante? Eller vil eg forbli en plantedreper?

For noen år siden hadde vi innbrudd i garasjen, dem tok en del verktøy, men ikke nok med det. Eg holdt på å flytte inn til Doc akkurat da, og hadde noen flytteesker stående der. Ene esken inneholdt arvegods med juleduker og diverse, dette fant vi strødd over plenklipperen som lakk olje. Altså alle dukene var ødelagt, fordi kjeltringene hadde brukt eska til å bære ut verktøyet. 

Annonsørinnhold

Sportskuppene du gjør nå

Vi bestemte oss da for å få innbruddsalarm. Det kom en kæll innom med et overkommelig tilbud, så vi signerte i god tro. Noen dager seinere kom det en annen kæll på besøk, med masse utstyr han installerte. Kjempegreier, nå følte vi oss trygg. Og ei stund seinere overtok vi jo Tassen, som også er en velfungerende alarm. 

Vi ble raskt vant til å slå på alarmen hver gang vi forlot huset, og hver gang vi gikk og la oss. Og vi ble like fort vant til å slå av alarmen når vi kom hjem, og når vi sto opp. Dette funka over all forventning. Vi kunne føle oss trygge igjen. 

Men så en sommer når vi var på ferie fikk eg tlf fra Sektor, alarmen var slått av på mystisk vis. Det viste seg å være Doc som hadde dratt ut kontaktene for å unngå trøbbel ved eventuelle lynnedslag. Alarmen har batteri til å fungere i to døgn bare, så da måtte vi få noen til å låse seg inn og ordne med det. Vi fortsatte ferien. 

Nå i det siste er det noe annet snodig som har begynt å skje, både Doc og meg må ha fått Alzheimer light eller noe sånt. Om morgenen har vi nemlig begynt å glemme denne alarmen, og vandrer rundt i huset til den hersens boksen hyler som besatt. Så når den ene står opp, våkner garantert den andre. Og vaktene hos Sektor må virkelig ha fått inntrykk av at vi er skikkelig svimete.

Siste året nå har eg vært opptatt av å ha noe tidsfordriv, noe å drive med, fordi eg er livredd for å kjede meg. Nå skal det nevnes at det er ikke mye kjedelig å være gift med Doc, for det skjer jo alltid mye rart. Men innimellom kommer de rastløse stundene når man bare sitter og glaner på TV program etter TV program, uten å i heletatt huske at man har sett det i ettertid. 

Nå er det snart et år siden vi starta denne bloggen, og ja vi har begge vært aktive her, selv om eg tar meg av mesteparten av skrivinga. Men for meg tar det ca 5 min å skrive et innlegg, som oftest i løpet av en sigarett på trappa, eller mens eg sitter på do. Da har eg liksom litt mye tid igjen av dagen. 

Annonsørinnhold

Hudpleieproduktene som redder huden i vinter

I fjor begynte eg og naboen så smått på poledance. Vi tok noen kurs, og eg kjøpte stang for egentrening. Dette gikk greit en stund, eg ble til og med litt flink. Men så kom denne crohns’n og ødela litt for meg, eg skal ikke trene for tungt lenger, og ikke stresse og sånn. Så den stanga står der den, med klestørken. 

For noen uker siden kjøpte vi “ny” campingvogn, ei flott vogn på min alder, altså veteran. Fargene var så som så, og vi starta på oppussing. Har malt veggene innvendig, og skal farge gardinene. Har bare ikke helt kommet lenger enda. 

Og nå har eg jaggu begynt å brodere også. Det er faktisk ganske så avslappende og givende å drive med, og så blir motivet akkurat så morsom som du selv lager det. Det eg driver med heter jo geriljabroderi nettopp pga de morsomme resultatene. 

Da har vi altså blogg, stang, oppussing i vogn, og brodering. Det er nesten så eg ikke har tid til alt nå, skal farge gardiner, men må bare skrive ferdig bloggen så eg kan brodere litt mer først. Stanga får seg en runde når hofter og rygg blir enig. Så her er det nok å henge fingrene i.

Hva er dine hobbyer?