Måned: november 2018

Du leste kanskje tidligere i dag at eg leiter litt etter viljestyrken, og det å stå opp tidligere for å kunne utnytte dagslyset til tur med bikkja. Hvis ikke, kan du se det HER. I dag klarte eg faktisk å stå opp en del tidligere, sånn at eg i teorien skulle klare å være på jobb halvanne time tidligere enn vanlig. Det skulle vise seg å være for godt til å være sant.

Eneste på det bilde som fortsatt minner om meg er tattooene og vinkelen på nakken… 

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Som Crohns pasient er jo ikke morgenen den beste tida på døgnet, da er det mange kroppsdeler som vil ha oppmerksomhet. Det starta jo med en aldri så liten mageknip så fort eg satte beina på gulvet, men dette skulle ikke stoppe meg, for det var ikke verre enn eg er vant til. Fortsatte mot trappa mens eg raska med ei rein truse på veien ned. På badet gikk det jo greit, en våt klut her og der og på med arbeidsklær før eg skulle børste det tjafset folk kaller hår.

Når håret er like tynt som spindelvev og striere enn ei dritetrengt bikkje, da er det ikke alltid lett å børste. Mens eg jobba meg gjennom med rare vinkler og ansiktsuttrykk som kan skremme fanden på flat mark, hørte eg noe knase bak meg. Snudde meg brått for å se, men det var jo ingen bak meg, bare en brennende smerte i nakken. Prøvde først å tøye det ut, men kunne egentlig bare drite i det da ansiktet begynte å bli grønt. Pussa tenna i en fei, dro håret bak i strikk, og trette en caps nedover hode for å skjule en heller bustete og uferdig sveis. Fikk på et vis lufta Tassen før eg reiste på jobb, bare en halvtime etter skjema, i håp om at litt jobbing ville myke det opp.

I og med at eg hadde stått opp så tidlig var jo verken nakke eller mage forberedt på noe jobbing, men eg holdt ut lenge nok til å ha fått timene mine, og kunne siden kjøre hjem med god samvittighet. Verre med nakken, den var ikke god. Heller tvert i mot, nå var den stivna så mye til at eg knapt nok fikk rydda oppvasken. Så noe tur var bare å drite i, den må nok utsettes. Etter å ha gått til venstre i hele dag, plumpa eg ned i sofaen med popcorn og den gamle treige PCen, og har i det minste fått jobba bittelitt med blogg og regnskap. 

Prøver på ny frisk i morgen – om nakken kommer seg…

Nå begynner eg å bli litt lei av å alltid være den siste som stempler inn på jobben. Ikke fordi eg forsover meg, men fordi eg går 20% sykemeldt og starter ikke eg like tidlig som de andre på dagtid. Nå er ikke dette noe eg kan styre selv, for eg har jo denne magen min da, den som aldri samarbeider om morgenen. Dette har eg lyst til å endre på. 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Nå vet eg jo at det er mulig å delvis kontrollere det gjennom kosthold, og selv om eg har fått beskjed om å ikke anstrenge meg for mye via trening og tunge løft, har eg lyst til å prøve dette. Det virker jo logisk at en sunn kropp er bedre for helsa på generell basis. Har jo også prøvd flere treningsformer, noen funker bedre enn andre, men det sklir jo ut, og eg går lei etter hvert. 

Pole fitness er en av metodene eg har prøvd. Dette er gøy og spennende, og man ser raskt utvikling. Dette holdt eg på med en stund i fjor, men da betennelsen i magen blussa opp måtte eg gi meg. Nå er mye glemt, og etter mange dårlige perioder hvor sofaen ble tilfluktssted, la eg på meg. Det ble tungt. Nå tenker eg å prøve å starte litt igjen, så får vi se om viljestyrken er enig!

Har også planer om å gå flere lange turer med bikkja, men er faktisk mørkeredd (kommer av beinbrudd pga elg), så det blir vanskelig da det er mørkt når eg kommer fra jobb. Om eg nå hadde klart å forbedre helsa så pass at eg kan starte tidligere, og dermed komme hjem når det enda er lyst, ville jo det bli enklere å gå lenger tur hver dag. 

Hadde eg fått til noen turer og noen poleøvinger i uka, vil eg tro crohnsen også kanskje hadde roa seg litt. Eneste som trengs er viljestyrke og et realt spark i ræva! Hvor får man tak i det?

#mosjon #trening #tur #utno #pole #polefitness #poledance

Gjesteinnlegg av Erin Olseng

Denne høsten har vært en utfordring som vi gjerne skulle vært foruten. Mamma- og pappahjertet gråter over hvor stygge barn kan være mot hverandre. 

Det kom frem for noen uker siden at 10-åringen vår har vært utsatt for grove krenkelser og hets. Ren og skjær mobbing. 

Dette har pågått over lengre tid, men han har ikke turt å fortelle dette på skolen eller hjemme før tidligere i høst. 

I opplæringsloven, §9A-2, henvises det tydelig til at elever har retten til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Gutten vår er dessverre ikke trygg og har det langt fra godt, i tillegg begynner han å miste motivasjonen for skolearbeid og det er trist. Gutten vår som er så lærenem, som kunne lese før han begynte første klasse og kunne lese med innlevelse etter få måneder ved skolepulten, som tar større matteoppgaver i hodet og er god i engelsk. Som alltid har hatt en iver og med noe på hjertet. 

Mobberen, kommer med daglige angrep, både fysisk og psykisk. Han blir anklaget for å være homofil, født i feil kropp, ikke å være ønsket her i verden, ha seksuell omgang med sin mor og blir mobbet for å være misfostret pga sine arr etter brannskader. 

Han har blir slått i ansikt, i mage, blir sparket ball på, kastet stener etter, dyttet, kastet kondomer etter, han har også blitt jaget ned til bensinstasjonen med mobberen etter seg med sten i hånden og blitt oppfordret/truet til å være med på toalettet for å gi mobberen avsugning. Mobberen har også oppfordret til å få lov til å filme når gutten vår angivelig skulle ha sex med sin mor. Alle påstandene har blitt bevitnet og videreført som rykter til medelever, noen av disse har konfrontert han på hvorvidt dette stemmer.

§9A-4 Henviser til aktivitetsplikt for å sikre at elever har et trygt og godt psykososialt skolemiljø. Her har lærere vært engasjerte med gode løsninger og gjort så godt de kan for å trygge han. Men dessverre ser det tilsynelatende ut til å stoppe lenger opp i systemet.  Jeg måtte etterlyste tiltaksplan, likevel eskalerte det til nye høyder. 

Gutten vår er ofte hjemme, med angst og følelse av skam etter at saken har tilspisset seg, til et nivå der vi ser oss nødt for å trygge og beskytte sønnen vår for nye “angrep”. 

§9A-9 Henviser til at skolen skal informere om rettighetene i dette kapittel. Skolen skal også informere om aktivitetsplikten etter §9A-4 og §9A-5 og om retten til å melde saken til Fylkesmannen etter §9A-6. Skolen skal snarest informere elever og foreldre dersom noe i skolemiljøet kan skade helsen til eleven.

Resultatet er nå på et nivå der det vil kreve større resurser for å rette opp i skaden som han er påført. Han har begynt med selvskading i skolesammenheng og hjemme, han har sluttet å spise på skolen, men tar dette igjen ved trøstespising/smugspising i hjemmet. Vi ser oss nå nødt for å følge opp dette hos fastlege da vi trenger hjelp.

Når han har vært hjemme, har storebroren blitt angrepet av samme person, med flere slag mot hodet og i ansikt. Her grep Lærer inn, hvorpå mobberen ytrer: -“Du eier ikke denne klassen her, jeg erter, slår og dreper hvem og hvor mange jeg vil”.

Gutten vår har blitt møtt med rasistiske utsagn, som å bli kalt for neger og svarting. Han har også fått beskjed om å dra hjem og avslutte sitt eget liv. Forslagene her var at han skulle klippe seg i halsen, eller henge seg etter føttene med hodet over badekaret mens det fylte seg med vann, altså drukningsdød.

Passiviteten fra rektors side, har vi ansett som total. Fylkesmannen er varslet…..

Vi velger nå å la han bestemme om han vil være hjemme eller gå på skolen, frem til vi mottar en respons fra skolen. Han sliter med angst, skam og han spør om anklagene til mobberen stemmer. Vi kan rett og slett ikke akseptere at vi må sende vår sønn til slike forhold som er ren tortur.

Så vår bønn til dere er:

Prat godt med barna deres, hver dag….. ikke la hverdagens jag og mas ta overhånd. Ikke se på uønsket oppførsel som uoppdragenhet og frekkhet, det kan faktisk være noe eller noen som preger- og gjør at barnet ditt har det vondt. 

God helg, ta vare på hverandre og lær barna å gjøre det samme <3

 – Erin

Til ettertanke:

Dette er noe som gjør vondt for de fleste å lese. Eg vil derfor be deg ta noen minutter og tenke over hvordan dine holdninger er rundt barn, for det er ingen hemmelighet at barn lærer av voksne. Kritiserer du folk på TV? Forteller du om den store nesa til kollegaen din rundt middagsbordet? Hvordan snakker du om homofili, innvandrere, folk som generelt er annerledes enn deg selv, osv fremfor barn? Behold gjerne dine egne synspunkter, men før det ikke videre til neste generasjon, for da kan ditt barn være morgendagens mobber. 

Om du selv opplever mobbing vil eg anbefale å oppsøke proffe folk, ta gjerne kontakt med Oss Mot Mobbing. De har et bra nettverk med fagfolk, samt mye erfaring selv. De har hjulpet mange. 

Mobbing er dessverre mer utbredt enn mange vil innse, både blant barn og voksne. Bli en som gjør noe med det, stopp det når du ser det. Ikke spre videre rykter du hører, og si fra til de som slenger med kjeften at du ikke vil ta del i det.