Det nærmer seg helga med stormskritt, selv om eg på mandag uttrykte min frustrasjon over at uka alt da føltes lang. Tida går bare fortere og fortere, og det finnes en teori på dette. Da man var to år var jo ett år halve livet, mens nå er ett år bare et lite kapittel. Jobben gikk unna selv om eg var trøtt i dag, og joda, det var selvforskyldt. Eg har gjort meg til vane å bla på tlf på senga fordi eg er et B+ menneske. Alltid lys våken så fort hode treffer puten, med mindre eg har surra i meg en halv kartong vin da.
På jobben gikk eg forresten tom for snus i dag, eg var så susete i morges at eg glemte å ta med ny pakke. Da eg tok siste snusen var det bare to timer igjen, men det aller mest typiske som kunne skje skjedde selvsagt. Snusen begynte å renne så alt for fort! Panikken grep meg, og kaldsvetten pipla, eg prøvde å klekke ut en plan. Skulle eg snike meg ut for å stikke på butikken? Eller holde ut halvannen time til eg kom hjem?
Etter nydelig pølsegrateng var endelig hamsterbleia på plass!!
Eg holdt ut. Hjemme venta Doc med middagen klar, det var pølsegrateng som eg raskt slukte, nydelig! Og etterpå gikk eg målbevisst på kjøkkenet, åpna kjøleskapet i all hast, og grep en snusboks med skjelvende hånd. Fata tak i ei hamsterbleie og dytta den så hardt opp i nebbet at det nesten gjorde vondt. Endelig! Det var nesten så eg ble svimmel, enda det ikke hadde gått lange tida. Da slo det meg, eg kan aldri slutte å snuse, for eg kommer i så fall til å bli veldig mannevond da!
Da var enda en dag blitt til kveld, og siden det er lillelørdag koser eg meg med litt godteri. Trodde eg hadde forsovet meg da eg i morges hørte leieboeren trampe ned trappene, for hun pleier jo stå opp sist. Eg kasta meg rundt, greip fat i morgenkåpa og trampa etter før eg rakk sjekke klokka. Hun var visst bare fryktelig pissetrengt.
På jobb gikk alt som normalt, lite spennende å melde om der egentlig. Det vil si, etter kantina åpna for fullt igjen ble det noen store lunsjer et par dager, så eg måtte bestemme meg for å bruke litt mindre av lønna mi der. Siden det er så mye godt i buffeten har eg begynt å ta med meg litt mat, og så heller kjøpe salat som tilbehør der. Bruker jo da bare halvparten så mye som ellers. Genialt?
Med tanke på at de beste alltid er utsolgt til jul er det greit å drikke de nå, kan ta Pepsi Max til jul.
Etter jobb måtte eg innom posten på Kløfta og sende noe eg har solgt på fb, og når man først er innom senteret her blir man fort distrahert. Det ble dermed en titterunde på Nille og Normal, ja, eg liker meg godt på butikker med folkelige priser, og det ble en deo og naturligvis litt godteri her. Og til slutt stakk eg innom Meny for å utforske det foreløpige sortimentet av årets forskjellige julebrus.
Kom hjem med en sekser Hansa, altså julebrusen ja, og Doc sto alt i full gang på kjøkkenet med middagen. En nydelig indrefilet med potetbåter, maisstuing og bearnaisesaus til, og vi sparte selvsagt restene til leieboeren som kom hjem litt seinere. Nå er det Farmen her, så vi får tales i morgen!
Nei har du sett, det var snø i morges, just presis som lovd på både værmeldingene og gjennom avisenes farevarsler. Kan på en måte skjønne de som ikke har rukket å legge om dekk enda, for det er travle tider og opp til en ukes venting hos de store kjedene. Vel vel, her har vi vinterdekk på alle bilene alt, så det var ikke store utfordringa for oss.
Det vil si, eg banka på til leieboeren for å advare om kaos på motorveien, før eg selv kasta meg i Forden og tok bakveien til jobb. Med piggdekk og 4wd ble det null stress. Doc hadde alt kjørt før eg sto opp i dag, og siden eg ikke hørte noe, regner eg med det gikk smertefritt.
En plutselig snartur til legen i all hast.
På min første dopause på jobben plinga plutselig alarmen på tlf, og eg måtte bare kaste meg rundt. Surrehode meg hadde plutselig en legetime eg hadde glemt, det er jo bare typisk. Det var bare en oppfølgingstime for behandling av noen pigmentflekker i huden, hvor vi ikke fant noen forandring, og dermed fikk ny time om en mnd igjen.
Hjemme lagde Doc middag, stekte kjøttpølser med potetstappe, så godt at eg rett og slett sovna på sofaen etter mat. Letta sikkert en halvmeter fra sofaen ei stund seinere, da Tassen sto i vinduskarmen og skreik at leieboeren kom hjem. Kan vel si eg våkna greit da. Ellers har eg faktisk bidratt en smule i studiene til leieboeren i kveld, eg tok tida på et foredrag hun skal holde. Skjønte ikke mye da, men tror det blir bra.
Hei hvor det går, nå er det langt ut på kvelden alt. Denne uka har vært fryktelig lang gitt, og enda er det bare mandag. God form nå, bare så vidt litt snufs som henger igjen etter forrige ukes grums, så eg våkna frisk og opplagt og rakk jobben med god margin. I storform også på jobben, du vet, kaffe og denne HER, da er dagen satt.
Hjemme var det leieboeren som sto for middagen, det ble en fortreffelig pastagrateng. Etter maten måtte eg ut en tur. Eg har sånt svitsj abonnement, så eg har nylig svitsja til meg ny tlf. Denne fikk eg før helga, men siden eg har vært dårlig har eg ikke fått somla meg på butikken etter deksel og beskyttelse enda. Derfor har eg ikke turt å ta den i bruk. Nå var det virkelig på tide!
Der var det tomt gitt.
Tura først direkte inn på Teliabutikken for å få deksel og skjermbeskytter, før eg rusla videre på jakt etter posten for å sende inn gammel tlf. Det viste seg at det ikke var post på senteret på Jessheim, så da gikk eg videre til neste ærend. Vi trenger en liten oljeovn til bobilen i vinter, og Jula skulle ha dette. Vel, den ene var utsolgt, og den på tilbud hadde ikke hylleplass engang, altså de hadde ikke tatt den inn i butikken. Sjekka Biltema, ikke heller de hadde tilsvarende ovn inne.
Neivel, da ga eg opp ovn et øyeblikk, og freste mot Kløfta. Her visste eg i det minste hvor posten var, men ei heller fikk eg sendt inn pakken der. Returetiketten skulle vise seg å være for Postnord. Greit. Rusla gjennom kolonialen mens eg målbevisst snappa med varer fra diverse hyller, og fortløpende strøyk ut på lista. Da eg var ferdig der stakk eg innom 7/11 hvor eg omsider fikk sendt pakken. Og nå? Nå er det endelig natta her, snakkes i morgen!
En topp notch (eller hvordan det skrives) søndag i dag. Tassen vekka meg med skriking, uling, biting, sleiking i nese, og ellers det vanlige. Han hadde som vanlig panikk for at eg skulle forsove meg til frokosten, for da kunne han risikert å ikke få rester fort nok. Sånn for sikkerhets skyld tok han fart og hoppa som en rev med framlabbene rett i magen på meg.
Doc diska opp med stekt wiener i brød, med ketchup, sennep og sprøløk på. Kanskje ikke så sunt, men forbasket godt på morgenkvisten. Tja, hva har vi egentlig drevet med her i dag da? Vi gikk tur da, det var jo et helt nydelig vær i dag da. Vintersola varma godt i ryggen, samtidig som det var frost på nesa. Og etter turen var vi naturligvis godt plassert tilbake i sofaen.
Elsker denne kjolen!
Ellers vil eg vise dere en nydelig og god kjole eg har kjøpt meg, siden det faktisk nå er vinter, link til denne kjolen HER.
Fortalte i sommer at eg har fått dilla på kjoler, og det gjelder tydeligvis også vinterkjoler. Gode, litt store, strikka kjoler, det er jo som å kle på seg et godt pledd det. Man kan like fint bruke sånne kjoler til hverdags som til fest, kommer bare an på hvilke sko og tilbehør man bruker.
Er jo så lekker!Og så god!
Personlig liker eg å bruke boots når eg skal pynte meg, og selvsagt har eg et par gamle boots som passer helt greit til vinterkjoler. Og vinen er bare en rekvisitt for bildene, men siden eg er i mot matsvinn drakk eg den selvsagt opp. Bare sånn for ordens skyld, for at ikke noen skal føle seg lurt, følgende bilder er fra mindre flatterende vinkler. Bare for å holde det helt ekte, sånn ser den også ut, liksom.
Lettere henslengt, som man gjerne er litt seinere på kvelden.Se da, den har splitt!
Bare en kort oppdatering i kveld, for eg hadde egentlig glemt bloggen her. Formen har tatt seg kraftig opp, må ha vært vinen i går som gjorde susen, så folkens; hør på de eldres kjerringråd! Bare litt snufsing og lett hodepine igjen her nå, det kvalifiserer ikke til en ordentlig forkjølelse engang. Det går altså strålende, med andre ord.
Eg bare tar huset eg.
Doc ville få unnagjort litt fornuftige greier ute, så han tok med Tassen ut i bånd. Da benytta eg meg av sjansen til å ta huset. Bare for å ha nevnt det, vil du trene og hater cardio, kjøp kuskinnsteppe og støvsug det! Blir like svett hver gang gitt. Og så fikk eg jo vaska litt og tørka støv da. Ellers har vi lagt på sofaen. Vi så «I onde dager» på Netflix, hvilket var steike bra, noe grotesk, og mye mørk humor. Og Doc lagde pizza til kvelds.
Fortsatt noe skranten i formen, dog noe bedre i dag. Rart det der egentlig, halsen er sår som grovt sandpapir om morgenen, så går det over til hodepine med vondt i bihulene utover dagen. Tenker det ikke er vits å kontakte noe lege hvis det ikke er verre enn dette. Hadde noen timer i sta hvor formen var ganske grei, så da fikk eg vaska litt klær og rydda kjøkkenet. Men da eg gikk med Tassen kom vondten bare tilbake.
Gjør som de eldre, vokter meg for trekken!
Begynner jo nå å forstå hvorfor mange eldre ikke frykter noe annet enn kald trekk, for det må ha vært trekken som gjorde meg verre igjen. Man hører gjerne hvordan eldre snakker «Hvis de vil ta meg, så får de nå bare ta meg!» Men når det kommer til trekken er det verre «Pass deg for trekken! Den kan være skummel! Du må ha noe over skuldrene eller i halsen så ikke trekken tar deg!»
Ja, så nettopp derfor har eg tulla meg inn i litt for mye ull og greier i dag, og når eg var ute på siste turen med Tassen brukte eg skjerf. Må høre på de eldre vettu. De sier forresten gjerne også det at «en skarp en holder meg frisk», så eg tok rett og slett et glass vin i dag. Det var det skarpeste eg orka, men det ser ut til å funke vel så bra som Paraceten eg tok i sta. Får se an formen i kveld om det blir et glass til!
Da eg skulle ha stått opp i dag var eg i så rævva form at eg bare datt ned på puten igjen. Halsen var så sår at eg ikke fikk frem et ord, og eg følte at hele meg var tygd og utattspytta. Sendte mld til sjefen og la meg tilrette igjen. Da eg våkna etterpå var ikke formen noe bedre, men halsvondten hadde gått over til hodepine. Målte tempen og fant ut at det var riktig å bli hjemme.
Syntes faktisk litt synd på meg selv her…
Hode ble bare verre og verre utover dagen, vondten er sentrert rundt øynene, så det er mulig eg brygger på en bihulebetennelse. Får se an hvordan formen er utover helga. Nå har det jo vært mye skiftende vær, så da er det vel bare naturlig at man får noe gufs i kroppen.
Naturligvis har eg hatt fast vakt på sofaen under pledd i hele dag, og det har gått med mye Pepsi max og litt Paracet. Men ut på kvelden ble eg med å gjøre noe fornuftig da. Vi hadde bestilt et nytt skap til badet, det som skulle ha kommet i går kom i kveld. Monteringa tok litt lenger tid enn man skulle tro, for vi plasserte flere hyller feil så skapdørene ikke passa. Etter å ha demontert og montert det kunne vi skru det på veggen.
Vi våkna brått i 5 tida i natt av et lite smell og noen rare skrapelyder. Mens Doc snudde seg på andre sida og sovna igjen, ble eg mer nysgjerrig. Satte meg opp i senga og lyste litt rundt med mobilen, og tror du ikke det var ei ny mus i fella på kontoret da? Eg sovna igjen med senka skuldre av at det ikke var noe verre.
Alarmene ringte og Doc kvikna til først, så eg ba han tømme musefella. Da hadde han glemt at vi våkna kl 5 i natt, men han fikk ut musa og satte fella på plass. Eg sto opp så fort det var ledig på badet. Hadde smurt matpakke i går som eg tok med på jobb, men på jobben kom eg på at eg skulle innom Ahus og få medisin i dag. Hadde ikke trengt å ha med mat, men dytta det i meg sammen med en sånn HER før eg dro til Ahus, så sparte eg pølsepengene i det minste.
En helt vanlig dag på Ahus.
På Ahus fant eg ledig plass helt bakerst på parkeringa. Gikk som vanlig først på laben og tok blodprøver, for så å stikke bort på IBD’en for en infusjon med medisin. Alt gikk som vanlig her, og eg kunne returnere til bilen.
På parkeringen var det nå mange ledige plasser bakerst, men likevel ikke tilgjengelige. Der sto det nemlig taxier på rekke og rad fremfor alle plassene. Vet ikke om de venta på kunder eller bare hadde pause, men dette er intet nytt fenomen. Eg har flere ganger sagt fra om dette inne, men ingen ting skjer! Selv måtte eg vente litt før eg kunne kjøre, mens andre sirkulerte og ikke fikk plass, for denne gjengen hadde ingen planer om å flytte på seg.
Også en helt vanlig dag på Ahus, taxi så langt øyet kan se.
Omsider kom eg meg hjem, og i det eg parkerte kom det en mld om en pakke. Det var nye mobilen min som hadde kommet til utleveringssted, dermed måtte eg ut og kjøre etter middagen. Ny tlf er jo stas det, men nå tør eg ikke ta den i bruk før eg får kjøpt deksel og skjermbeskytter. Vi har også fått mld om et skap som skulle bli levert før kl 21 i kveld, men det har vi nå gitt opp å vente på i dag.
I dag er det egentlig fryktelig lite å melde om, foruten minusgrader da vi dro på jobb i morges, hundedritt på buksa etter at Tassen rista seg på siste do-tur, og soving i halve ettermiddag, er det intet nytt å skrive hjem om. Derfor tenkte eg å fortelle en historie om dag eg virkelig bæsja på leggen og kjøpte katta i sekken så både muttern, fattern og NAF fikk sjokk.
At eg ikke lærer. Når Tassen har danglebær på tur må man holde avstand i tilfelle risting!
Eg var vel rundt et par og tjue maks, og hadde funnet drømmebilen på nettet. Eller det vil si; en liten forhistorie er nok på sin plass her. Da man er 16 år starter lærekjøringa begynner man lett å tenke på drømmebiler. Mens alle andre sikla på Porsche og BMW var jo eg det harry utskuddet eg alltid har vært, og hadde Volvo i tankene. Samtidig tenkte eg at en dag skulle eg kunne krysse av både amcar, cab og sportsbil på lista mi.
Nå hadde eg funnet en slags blanding av disse tre, trodde eg. Fikk med ei venninne og stakk til Toten, endte så opp med å kjøre hjem i ei 64 modell Boble cab, ombygd til amerikansk roadster, til den nette sum 60 høvdinger! Den var jo svintøff, og det var jo tre i en dette, røverkjøp! Eneste minus var at den mangla varmeapparat, så det var heftig over Filefjell en litt for tidlig vår på 2000 tallet.
Hvorfor ikke ta et bilde da eg likevel stoppa i Lærdalstunnelen!
Bobla gikk som ei kule, speedometeret var oppi 120! Eneste som var litt rart var det vogntoget som holdt samme fart. Da eg stoppa og slapp forbi i Lærdalstunnelen var det ikke vare ett, men fem vogntog. Og den plata som viser «din fart» knuste drømmen om at dette kunne være sportsbil, for da eg fikk den opp i 120 igjen viste den plata 69 km/t.
Neste utfordring skulle bli at den plutselig stoppa i underbakke, da måtte eg bare helle litt bly på tanken, så kunne eg fortsette. Det hadde tatt seks timer til Toten, og da eg nærma meg hjemme hadde det passert ni timer. Siste utfordring skulle bli da eg møtte vogntog på Nordhordlandsbrua og taket blåste av, så eg lagde kø da eg stoppa for å hente det.
Det var jo spotrsstyling i det minste!
Muttern og fattern var ikke hjemme da eg kom hjem, så eg benytta sjansen til å rydde garasjen og parkere der. Hadde nok ikke stått en bil der siste året før dette, så fatteren var regelrett sjokkert når det var rydda. Muttern var mer sjokkert over dattera som hadde reist så langt for å kjøpe en så gammel bil, for så å kjøre den hjem over fjellet i all slags vær.
Begge synes jo bilen var stilig, men etter nærmere befaring mente de eg burde ta en NAF test på den. Greit, fatteren ordna det for meg, og det viste seg at her var det mye feil og mangler, veldig mye! Det var så ille at NAF ba meg anmelde selger for drapsforsøk ettersom han lot meg kjøre fra Toten til Radøy i denne Bobla.
Hadde bilen på grava hjemme for å titte under, der var det ikke mye igjen… Bra langt i fra, men langt i fra bra!
Vel vel, enden på visa var at muttern og fattern tok affære, de fikk Bobla på henger, kjørte til Toten og fikk pengene mine tilbake for den. Det ble to morsomme mnd med en artig bil da, men moralen her er; har du ikke peiling – ikke kjøp bil uten å ha med noen med peiling!
