Jaggu fikk vi endelig feira Nina sin 50 årsdag. Pandemien har jo helt klart satt en stopper for aldringa, så det er nok artig for Nina å være 50 år i to år. Det ble ei heidundrende feiring med en herlig gjeng. Nina og Jonny hadde lagd et nydelig koldtbord med mye god mat, alt smakte vidunderlig. Og etter maten hadde de live band som spilte variert og god dansemusikk.
Det ble ikke så fryktelig seint i går, for lokale måtte være tømt og rydda til et visst tidspunkt. Det var nok helt greit tenker eg, vi hadde ikke stort mer å gå på likevel. Man er ikke 20 år lenger. Utrolig gøy var det uansett.
Det som egentlig var det morsomste var hvor mange som glante på oss campingturister i Oslo. Det vil si, vi sto på en parkering langs veien på Oppsal, for det var der festen var. Vi har jo en liten bobil, og sto lovlig parkert der. Men eg kan på en måte forstå de forundra blikkene når det sitter to stk og ser film i bilen, mens driteposene til Tassen lå pent plassert utafor. Ja, vi tok de selvsagt med oss.
Saken er den at vi kunne ikke bare kjøre hjem når vi ville, for blåseren ga ikke klarsignal. Jo, altså, eg blåste null ganske tidlig, men Doc var redd for at eg skulle stresse siden eg hater å kjøre i Oslo, så han turte ikke la meg kjøre. Helt greit, eg var uansett fyllesyk og hadde ikke lyst å kjøre. Vi kom oss hjem til slutt, og sofaen ønska oss raskt velkommen.
