Godt brukt soldag likevel!

Første tanke da eg slo opp øynene i morges var «klapp igjen nebbet Tassen, det er lørdag». Ah, hvilken fryd du! Vel, eg sto opp som vanlig, men da Doc sto litt for blid på kjøkkenet og serverte egg og baken øyna eg en baktanke. Lot det bli, og satte meg pent i stua mens eg fortærte denne herligheten av en frokost. Det var jo godt må skjønne, og ingenting får ødelegge et måltid for meg, og det vet til og med Doc.

Mornings muttern!

Så fort bestikket landa på tallerken satte han blikket i meg; «du vet hva vi skal drive med i dag?» Off, da slo det meg som et strømgjerde i nakken! Dagen i dag var ikke beregna på late timer med vin i sola iført en sånn HER deilig kledning, for nå var Doc ferdig å kløyve all veden, hvilket betyr at eg måtte være med å stable. Han gikk ut mens eg måtte fatte mot, og under 20 min etter kom eg diltende bak.

Denne veden har alt varma fire ganger, ved hogging, frakt hjem, kapping, kløyving, og stabling!

Sola var rukket å komme seg opp, og den varma alt litt, så da røyk genseren før kl 11. Vi bytta på å stå i låven og stable, og å fylle og kjøre trillebårene, så fikk vi litt avveksling. Skal nevnes at begge deler tok et godt tak i korsryggen, men med den svære haugen vi hadde her kunne vi ikke gi oss på tap heller. I morgen er det spådd møkkavær, så dette måtte gjøres i dag.

Gidder ikke fryse i vinter vi!

Det ble naturligvis lagt inn noen pauser til å slukke tørste og sult med vann og Gorbys, og litt prat om vær og vind med naboen, men ellers gikk det i ett bankende kjør. Aner ikke hvor mange vendinger det ble med, men vedrommet i låven er fylt opp, samt tre bur. Etter nøye beregninger har vi kommet frem til godt og vel 14 kubikk ved, to vonde rygger, tre vonde føtter, noen oppbrukte armer og fingre, og dæven så god trim! Hvem trenger treningsstudio når man kan stable 14 kubikk ved på 5-6 timer i sola?

 

Snap/insta

Derfor ingen blogg i går…

Herregud, holdt på å glemme bloggen i kveld! I går orka eg ikke, hadde så heftig skallebank at eg var kvalm. Sånt som skjer av og til. Har nok oversett noen signaler i det siste og pressa meg litt mer enn det som var lurt, og det har resultert i at eg plutselig blør neseblod og får hodepine. Ingen fare, det er helt normalt når eg passerer grensa mi. Er i kjempeform igjen i dag, og alt er i skjønneste orden her!

Det vil si, selv om eg la meg tidlig i går var eg like fordømt mygla i morges, og måtte pines ut fra dyna. Kom meg på jobb og gjorde en innsats for fellesskapet før eg dro videre til storbyen, eller Lillestrøm da, storby i forhold til Kløfta og Jessheim. Måtte bare en tur i banken hvilket var et trivelig møte, og eg kan varmt anbefale Romerike sparebank! Derfra skulle turen gå raskt innom Kløfta og deretter rett hjem.

Der var vi i zen, lav puls og fullstendig avslappa!

Det gikk ikke raskt nei. Lå i 40 hele veien fra Lillestrøm til Kløfta. Hvor kommer alle disse bilene fra?? Vel vel, omsider rulla eg inn på senteret og fikk hanka inn noe mat og godteri en helg verdig, samt litt mat til Tassen. Da var det bare å ture raka vegen hjem til terrassen hvor det vanka vin og strikking i ettermiddagssola. Gud så deilig, og det var ikke akkurat vondt å se at Doc har fått kløyvd all veden nå.

Han hadde seg forresten en tur ut i sta, og da han returnerte hadde han med seg vin og vafler fra svigers. Kan det bli bedre? Nei, faktisk ikke. Nå tar eg kvelden her, for morgendagen byr på trim – mye trim! Vi skal prøve å få all veden inn i låven, og det er sikkert 10-12 kubikk. Skal ikke fryse til vinteren vi nei!

 

Snap/insta

Velkommen til UP!

Jess, da er våren her for fullt, i alle fall om vi ser bort fra eventuelle kommende humørsvingninger hos værgudene. Fuglene kvitrer, himmelen er blå, et ukjent antall is er fortært, humla surrer alt, og ikke minst; asfalten er tørr. Folk har venta et halvt år, pussa og gnikka på sykler og biler, og er nå i full gang med å teste ut sine glis.

Klart vi liker motor, bare stas det! (Foto: eub.no)

Det er ordentlig stas å sitte på terrassen innsausa i DENNE og høre brummingen og brølingen av både Harley og gromme biler som cruiser pent forbi. Er mye sjarm i lyden av vedlikeholdt gammel og stor motor, spesielt når man vet at den som kjører koser seg på turen. Og så er det helt topp at de kjører rolig så eg får høre motorduren ordentlig, dere må gjerne bråke og støye så lenge det ikke er risiko for liv.

Men ut på ettermiddag og kvelden byttes de koselige cruiserne ut med mer ivrige sjåfører, da er det en helt annen gjeng som tester asfalten på Lundsletta. Det er faktisk såpass at eg har begynt å bli litt skeptisk når eg går siste turen med Tassen. Da er det nemlig tid for å teste krefter, og det med både biler og sykler. Vi rekker ikke engang se de før de har peist forbi, og den sletta er lang. Ikke bare testes farten, men noen har også fått det for seg å leke GTA, eller noe sånt.

En kveld eg var ute og rusla kom det intet mindre enn tre biler i bredden. De lå riktig nok noenlunde i fartsgrensa, men tre biler veksla på å ligge to og tre i bredden over hele sletta. Kan ikke folk bare bruke motorveien om de vil kjøre fort eller ligge flere i bredden? Der er det nemlig litt bedre forutsetninger for det, og det hadde vært litt tryggere for oss som bor langs sletta. Vi nevnte grisekjøring i fjor også, og UP dukka opp et par ganger. Nå er de hjertelig velkommen igjen fra kl 20 og utover, kan få stå i innkjøringa vår om de vil, så kan de få nystekte vafler.

 

Snap/insta

Det smalt ordentlig!

Selv om det bare var fire timer på jobb i dag var det ikke akkurat som om dagen fløy avgårde, eg var nemlig utålmodig som få der eg gikk og trippa som en pissetrengt unge. Prøveskiltene på Rolls’n gjelder nemlig også i dag, og det skulle selvsagt utnyttes. Rolls’n maler som ei katte i brunst hver gang vi ruller avgårde, den danser bortover veien som det flaket den er, og den flygende dame viser villig vei.

Steikje for ei skute!

Det er en drøm å kjøre bilen, og eneste minuset vi har oppdaga på disse testrundene må være at den tar litt dårlig lading, så vi tør ikke stoppe hvor som helst. Etter at Doc’s viste meg sin gamle rånerute på Skarnes stakk vi innom svigers en liten tur. Der følte Doc seg trygg på å stoppe, for i svigerfars garasje er det mye rart. Og svigermor hadde nybakte solskinnsboller på lur.

Stas for svigerfar også dette!

Her ble vi sittende litt før Doc bestemte seg for å gjøre et mislykka forsøk, batteriet var selvsagt flatt igjen. Svigerfar rusla ut og fant frem ladekabler og litt diverse, blant annet kontaktspray, før han kom inn igjen. Vi satt i stua da det brått hørtes et smell utenfor, og svigermor kom løpende fra kjøkkenet; «Bilen brenner!» Den som raskest tok beina fatt og løp ut med pledd var svigerfar, eg har aldri sett han så lett på labben før! Fra vinduet kunne vi se røyk og en Doc i full stripping på plenen.

Tok det med et smil han her da…

Svigermor væta klut da Doc kom løpende inn og heiv hode under vann. Da han retta seg opp fikk vi se at hele hårfeste hadde flytta seg flere cm bakover, og han hadde masse bittesmå krøller i lugg og bryn! «Dæven, den eksploderte!» stotra han frem lettere sjokkert. «Hva?» sa svigermor og eg i kor. «Tenkte ikke på at det var gass fra kontaktsprayen i lufta da det gnistra fra pluggen, det smalt jaggu rett på mæ!»

Spørs om resten av manken ryker i kveld da!

Jepp, gassen hadde eksplodert bokstavlig talt rundt hode på Doc, men heldigvis redda han øynene med lesebriller fra Nille. Ikke første gang denne karen brenner seg. Ser riktig nok solbrent ut og med manke som en ullgris, men ellers er han i god behold. Det er også Rolls’n, og jaggu fikk vi start etterpå. Turen hjem gikk rolig og lattermildt for seg, for man kan ikke annet enn le av all den uflaksen den gutten pådrar seg. Han vet jo faren ved dette, men alt skulle bare skje litt fort nå.

 

Snap/insta

Du vet vår flaks…

Dagen på jobb gikk ordentlig radig i dag, eg jobba som f for å få tida til å gå. Eg har gleda meg i hele vinter til akkurat denne dagen, eg var jo ikke nedpå bakkenivå. Kom meg raskt hjem og fikk på meg litt mer representable klær, for nå skulle vi på cruising! Doc har ordna prøveskilt til Rolls’n sånn at vi kan kjøre litt og sjekke at alt virker, og da er ikke eg sein å be!

Stor stas!

Det var vel Johnny og Doc som avtalte dette i helga, så Johnny var naturligvis også med i sin gamle Chevy stepside. (Heldigvis) Turen starta med en runde på Jessheim, hvor the flying lady skinte så flott i sola. Etter å ha kjørt litt skulle vi fylle bensin, 98 blyfri sådan. Dette gikk fint det, og etterpå fikk ene dekket litt mer luft. Men da vettu, nå var det ikke stort mer liv å hente.

Det er tross alt første prøvetur da.

Litt merkelig er jo denne bilen, for den sliter bare med å starte når den er varm, jada, engelsk luksus vettu. Etter å ha kinna ei stund var også nå batteriet flatt, det var gammelt uansett da. Vi fikk trilla bilen litt unna, bort i vaskekøen av alle steder. Så mens Doc og Johnny stakk på Biltema for å sikre oss et nytt batteri måtte eg sitte i Rolls’n og motta halvmorske blikk av folk som ville ha rein bil.

Tre skinnende glis i solnedgang!

Vel vel, med nytt batteri i hende var det tid for nytt forsøk da, men nei. I rein frustrasjon dro Doc opp tlf og kjente et trykk av nederlag da han slo nr til NAF, og de skulle komme om ikke så lenge. I mellomtida hadde nå bilen rukket å bli litt kaldere, også et hint av desperasjon prøvde Doc å kinne noen runder til. Jaggu fikk han start, så da var det bare å avbestille NAF.

The flying lady ved Den gylne måke!

Nå trengte Rolls’n lading, så vi kjørte en god lang cruisetur med Johnny fremfor oss. Rett og slett på sightseeing i Ullensaker, før vi parkerte for en bedre middag på Den gylne måke. Der dukka også Mona og Per Morten opp med Harley, og da vi var på vei hjem møtte vi Nils Birger’n i sin Cadillac. Dette var akkurat som råning i gamle dager, dog eneste likheten var at den gamle 240’en eg da hadde var også hvit. Gleder meg alt til neste tur, for nå virker det meste!

 

Snap/insta

Microferien er definitivt over!

Våkna før fuglene feis i morges. Tassen har like mye overtenning i bobilen som Frank Løke har i konkurranser, så der var det opp og hoppe i senga og vekke oss før kl 7. Doc tok ansvar og gikk med Tassen, så fikk eg sove litt lenger. Smart trekk, han har erfart flere ganger hvor morgengretten eg kan bli. Da de kom inn igjen slengte Doc seg galant ned på senga igjen, det var nok for tidlig for selv han på en søndag.

Når Doc får beskjed om å ta bilder til bloggen…

Neste gang vi våkna var vi sultne, så da sto vi opp. Sjekka ståa i nabobilen før vi rusla ned i hytta til Siw og Johnny, hvor vi ble servert en ordentlig god cowboyfrokost. Microferien vår var nå over, og vi skulle hjem igjen, eg må jo fortsatt på jobb i morgen. Men søndagen var ikke over, og det var ikke vårsola heller, så nå skulle det utnyttes. Doc fikk kjørt ut Rolls’n, nå var det nemlig min tur til å ta et tak.

Vi ble enige da vi kjøpte den, at han skulle være mekaniker og undertegnede skulle stå for renhold, fordeler det der vi er god. Endelig skulle eg gå i gang med min del, og det var ingen liten jobb, for her var det mye av det værste eg vet! Eg holdt på å kaste opp flere ganger av det groteske synet som møtte meg da eg tok ut setene og mattene. Det må ha vært over en liter museskitt i den bilen altså! Under hvert sete var det minst en håndfull, og støvsugeren fikk virkelig kjørt seg.

Denne nyter alt den kan få av sol!

Etterpå gikk eg på med klut og svamp, vaska og tørka, shina og polerte. Nå er alt innvendig så godt som klinisk reint, ser nesten nytt ut, og bilen er ett skritt nærmere vårklar. Eneste som nå gjenstår er en ordentlig rens på trekket i taket og å smøre skinnet, men det tar vi etter å ha kjøpt riktige produkter. Vi vasker ikke en Rolls Royce med hva som helst heller da! Men Gud som vi gleder oss til å cruise nå, de tørre veiene skriker!

 

Snap/insta

Pinlig uhell under trefelling…

At det er bivirkninger i disse medisinene finnes der ingen tvil om her, men det er ikke noe farlig. Sto opp i dag etter lite søvn, og væromslaget får mesteparten av skylda da Doc også var litt svimete. Her i Costa del Autoimmun er vi godt synkronisert hva været angår, så frokosten måtte la vente på seg i morges. Ingen av oss gadd styre med noe, men gleden var stor da vi kom på kjøpepannekakene i kjøleskapet.

En usunn, men god frokost ble dermed inntatt i form av pannekaker med syltetøy, etterfulgt av en pust i bakken i sofaen. Helt til Doc kom med sitt geniale forslag; næææh, skal vi høgge litt ved da eller? Off, joda, vi burde vel det, responderte eg. Utfordringa var bare magen, den reagerer på medisinen med både knip og noen ekstra doturer, så dette kunne bli spennende.

Største stokken måtte vi dra opp med Forden da ingen av oss ville ofre ryggen. Greit med ordentlig bil da!

Vi gjorde oss klare, tok to tre ekstra turer på dass, hadde kakao på termos og stakk. Det var jo et nydelig vær da, -3 og skyfri himmel over tåka. Tåka letta jo litt innimellom, slapp liksom frem sola for å varme oss bittelitt da vi tok pauser. Rett og slett en perfekt dag å hogge ved på. Det var vel egentlig bare denne magen som var litt tvilsom, men eg tok meg ikke tid til å bekymre meg for det.

Etter et par timer hadde vi fått ned 12 trær, kvista de og kappa i stokker. Effektive som få vettu. Doc kappa og eg bar bort kvist, det gikk jo som en lek dette. Det var bare ett tre som holdt på å treffe meg, og da eg hoppa unna så eg at Doc også måtte kaste seg til side ved stubben, fordi treet spratt litt. Det var da det gikk gale. Turte ikke nevne noe for Doc, og håpte han ikke skulle merke noe. Vi gjorde oss ferdig og dro tilbake.

Hardt arbeid krever pust i bakken med sola i nakken.

Tassen var helt tulling i bilen, måtte sikkert på do han også. Eg tilbød meg å gå hjem med han, sånn for å unngå å bli oppdaga selv. Det var nok lurt, for Tassen måtte ordentlig på do han også. Hjemme gikk eg rett på dass, men der vitna det da ikke om noe uhell? Hadde det bare vært luft? Jaggu! Heldig med den gitt, derfor Doc ikke hadde merka det ja! Godt å få føle på litt flaks også. Og ut på kvelden kom vi på kakaoen vi hadde glemt, men den var jaggu brennheit enda, så da fikk vi varmen i oss også!
Flere bilder ligger på Instagram!

 

Snap/Insta

Stolt uansett eg!

Det er så digg å ha lang morgenkåpe igjen altså, bare å løpe ut og starte bilen. Joda, det var kaldt nok til å kunne fryse på seg løsunger, men eg var raskere enn lynet, og inne igjen før kulden fikk satt seg i margen. Sjekka termometeret, og ganske så riktig var det bikkjekaldt, den viste -18. Visste du forresten hva ordet bikkjekaldt kommer fra? I gamledager kalla de djevelen bikkja, så det betyr faktisk jævlig kaldt.

Nok om det, eg stabba meg inn på badet med så kranglete rygg og hofte at eg knota for å få på meg fillene og stelle meg. Da eg 25 min seinere skulle kjøre hadde ikke rutene på bilen tint enda. Merka skrapingen ryggen. Må være kulden som tar meg, kan ikke skjønne annet. Etter jobben bestemte eg meg for å teste tigerbalsamen som legen hadde anbefalt, og kjøpte en boks. Bare å vente i spenning!

Har vært mye oppgitt og frustrert over dette prosjektet, men gir pokker ikke opp!

Ellers var eg jo tilbake i sofaen da, du vet, den som fanger deg i sin favn og ikke slipper taket før du nærmest pisser på deg. Strikketøyet var selvsagt med, og det minker på kjolen. Eller det blir vel feil å si, for her har det skjedd merkelige ting. Eg har tatt utgangspunkt i ei oppskrift med samme strikkefasthet og samme pinnestørrelse, bare gjort noen endringer i lengde og sånn, men likevel har det blitt noe helt annet.

Enkleste måten å forklare det på må være at denne kjolen som skulle være litt tettsittende ville nå høyst sannsynlig selv Obelix ha drukna i. Antall masker, fellinger og økinger stemmer, men ferdig resultat stemmer overhode ikke. Skjønner ingen ting her. Blir eg ferdig i morgen skal eg jaggu legge ut bilde, så får dere bedømme verket. Eg er stolt uansett hva dere sier, det er min første kjole som eg har strikka helt selv!

 

@docogdask

Nok med ei mus i hus

Kan se ut som det bare var den ene musa foreløpig, ingen tegn til flere enda, og til og med Doc er like rolig igjen. Nå får vi unektelig fått god hjelp her da, vi har noen artige naboer skjønner du. I vår fikk vi installert ordentlig alarmsystem med kameraer og greier, og da får vi varsel på tlf så fort noe leer på seg ute på tunet. Hver natt har vi nemlig hatt besøk av to katter som går og lusker rundt huset.

Ute og ser om musefellene er på vei!

At noen katter plutselig besøker oss på nattestid har vi ikke noe å utsette på, de er jo bare knallgod hjelp. Gjetter at de ikke krever betaling heller, for her er det mye mat, selv om de må jobbe litt for den. Trivelig med litt fauna på tunet, selv om de bruker ene potteplanten på trappa til jaktpost. Den er forøvrig blitt helt flat, men vi ser helt klart flere fordeler med flat lyng enn museskit på kjøkkenet.

Doc sier det holder plenty med ei mus på gården, selv om han kaller den dragen. Når man først er inne på tema mus, ja den trivelige typen mus, så har eg bitt meg merke i noe tidig. Flere voksne kjøper seg adventskalender, og det er ikke sjokolade det er snakk om. Nei, det er mer spennende som så. Disse HER skal nemlig være BARE for voksne, og inneholder ting man bør gjemme unna for barn. Vurderer å kjøpe selv, bare for å stilne nysgjerrigheten litt.

Joda, de gjør jo nytten.

Sånn ellers kan eg meddele at vi er som et gammelt ektepar, så det hadde sikkert blitt liv i leiren med den kalenderen. Vi sitter i hver vår sofakrok, Doc med kryssord, og eg med spøtet (ja, strikketøy på strilamål). Nå er eg til og med ferdig med lestene. Selv med ca to nr i forskjell sier eg meg fornøyd. En er strikka i vår, og andre etter noen runder korona. Den første fast og fin, den andre varmer i det minste like godt. Blir nok gode i bobilen!

 

@docogdask

Føler eg vant denne!

Da var det heite meg lillelørdag igjen, og eg skjønner egentlig ikke denne ståheien om lillelørdag. Hva er egentlig så bra med den? Er midt i uka, så man kan ikke skeie ut, man er uansett for trøtt og sliten, til å gidde å kose seg. Nei, da er det bedre som de sier over dammen, humpday, for det er like langt fra helg som til helg. Man er liksom over verste kneika og kan se frem til helg igjen.

Lillelørdag du liksom

Jobben gikk litt treigt i dag, eg overlevde såvidt, men motet kom i stormfart da eg stempla ut. Tok bakveien hjem, pleier oftest det. Ingen bom der, og med for det meste 50 og 60 sone slipper eg at dieselkortet smelter. Sparing har jo unektelig blitt en del av manges hverdag, og vi sparer der vi kan for å leve ellers.

I 60 sona fulgte eg trafikken som ble liggende litt over, og da kom det en plutselig bil bak meg som lyn fra klar himmel. Han må ha hatt fart, for få sekunder før var det ingen bil å se bak. Vel, han lå seg så nærme meg og pressa på, det var ikke en billengde mellom oss engang. Først ble eg irritert, for om eg måtte bremse der hadde eg garantert blitt innlagt.

Nei, det beste var å bare være litt kald, så eg slapp gassen og la meg 10 km under fartsgrensa eg. Tenkte at det er bedre å bli truffet i 50 enn i 70 km/t ved evt uhell. Dessuten overførte eg bare min irritasjon til han der bak. Håpet var jo at han skulle ta hintet, men sånn som han fortsatte å presse vil eg tro han ble mest provosert. Jaja, ikke mitt problem, eg kommer til å senke farten neste gang også eg.

 

@docogdask

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top