Eg er faktisk veldig sterk!

Dæven så sterk eg er! Ja, for når man er støl er det musklene som verker etter man har trent. Så støl som eg er etter vedstabling i helga, så må eg ha mye muskler. Sånn er det med den saken! Er er faktisk så sterk at eg måtte rulle ut av senga i dag, og på jobb var det heldigvis hode som fikk de største utfordringene. Der går det forresten bedre etter avdelingsflyttinga, nå er vi liksom på plass og i gang.

Ikke tenk på grevinnehenget, eg er sterk nok til å bære det!

Doc derimot har vel egentlig bare nevnt kneet, så det spørs hvor mye muskler han har. Godt mulig han er mer støl i morgen, det vil tida vise. Han klager ikke så mye, så det er ikke godt å vite egentlig. Stort sett grei å ha med å gjøre.

Ellers kan det meddeles at eg redda litt eventuelle matsvinn i dag. En blomkålris som gikk ut på dato fredagen, og ei tynn slimse med ost, som ikke lenger ostehøvelen kunne håndtere, sto for kjøleskapsdøra. Klar for sin siste vandring. Det lukta greit nok og så ikke så verst ut, så her fantes det håp. I tillegg fantes der en kjøttdeig som snart måtte brukes.

Kort fortalt; eg stekte kjøttdeig og blomkålris, blanda i en pose med spagettisaus som eg modifiserte litt med rømmedressing og delikatesseløk. Dette ble fordelt i en form og toppa med resteosten. Tror dette sto i ca 20 min på 180 grader. Det ble faktisk steike godt, om eg får si det selv, og attåt ble det rista brød med mye smør. Smaker alltid litt bedre når man slipper å kaste mat, også der er eg sterk!

 

 

 

TikTok / Insta / Snap

Bare tre igjen nå!!

Som nevnt i går er det fryktelig god tid til å gjøre alle sånne kjedelige ting man vanligvis hater, men som man nå gleder seg til nettopp fordi vi har for mye av denne gode tida. Vi kjørte i oss noen sånne HER i dag og fortsatte på vedstablinga. Doc kjørte shuttle med to trillebårer, mens eg stabla fortløpende. Da eg sto der og stabla fikk vi brått flashback til gamledager, for dette er jo litt som Tetris. Det skal stables så tett som mulig og samtidig veltesikkert.

Sola skinte, snørra rant, og svanene på jorde kakla verre enn en syklubb på speed, så her var alle vårtegn på plass. Var veldig fint å jobbe ute, men etterhvert begynte eg å bli sliten og sulten. Har man møtt en drage før, vet man at det er en dårlig kombinasjon.

Se på denne fjøsnissen da, ivrig i tjeneste, det skal han ha!

Lite visste vi at det skulle bli så forbanna mye ved at dette kom til å gå utover middagstida. Det begynte å bli tungt, så eg spurte Doc hvor mye det var igjen. – Joa, sikkert ikke mer enn seks trillebårer igjen. Da var det plass til ei rad til med ved på pallene, og ei rad tar ca 16 trillebårer med ved.

På neste runde sier han at det er nok bare tre vendinger med trillebår igjen. Dum som eg var, tok eg dette for god fisk, og satte opp tempoet mens eg drømte meg bort om wiener i lompe, som Doc hadde lovd til middag.

Etter de tre trillebårene som Doc hadde lovd var igjen var femte stabel halv, og Doc kunne nå fortelle at det kanskje var fem-seks vendinger igjen. Det var da det gikk opp for meg, enten er ikke Doc til å stole på i hele tatt, eller så har han ikke snev av øyemål.

Dette var før dragen i meg kom frem, men begynte vel på dette tidspunktet å bli vill i blikket.

Det verste var at han fortsatte å komme med falske lovnader helt til vi var ferdige. Da hadde han kommet med til sammen 18 trillebårer siden første gang han sa det skulle være ca seks igjen.

Det ble alt i alt rundt sju-åtte kubikk med tett stabla ved, og da vi endelig kunne gølve noen perfekt trekte wiener med lompe presterte han å si at vi skal felle flere trær i vår. Takk for meg og ryggen, nå tar dragen noen velfortjente flak med chips mens eg reflekterer over påliteligheten til Doc om ved!

 

 

 

 

 

TikTok / Insta / Snap

Vi har jobba på egenhånd!

Om man absolutt må trekke frem noe positivt ved denne pandemien er alt vi får gjort hjemme når det ikke skjer en dritt andre steder. Er snart ferdig med neste års ved alt. Det vurderes til og med å felle fler trær, eller det vil si, Doc har vel egentlig planlagt det alt og da dilter denne dragen lydig etter vettu.

Vi gjør vanligvis mesteparten av hogsten sammen, men det er faktisk begrensa hvor mye vi orker av hverandres tryner. Joda, vi er glad i hverandre og alt det der, men vi ser jo bare hverandre utenom jobben, det er da vi må gjøre noen drastiske grep for å ikke klikke på hverandre.

Ja dette er da altså eneste bilde eg har rukket å ta i dag, og det er av stilongsen til Doc etter vask! Ikke tenk på sveisen min, pynter meg ikke for husarbeid. Og ja, vi har camo tapet…

Mens han har drevet ute har eg dermed hatt en gylden mulighet til å skinne litt for meg selv inne. Det ble flere maskiner med klær, støvsugd hele huset, bytta på senga, og gjort det litt triveligere på soverommet. Da eg var ferdig med støvsugeren kom forresten Doc plutselig inn, full av spon og rusk fra veden, for å lage seg mat. Er ikke det typisk, så vet ikke eg!

Trua han med at eg aldri mer gidder støvsuge om det skulle være forgjeves, og fikk da trumfa gjennom at han måtte ta av seg klærne på badet før han gikk inn. Han var nok enig, måtte bare få tenkt seg om.

Dagens belønning ble en velsmakende luksusmiddag bestående av villsvinburgere med blomkålris og maiskolber. Kombinasjonen som muligens kan høres noe fjern ut, var derimot fortreffelig, og ble komplementert av sjokolade og et lite glass vin til dessert. Altså en helt utmerket lørdag.

 

 

 

 

TikTok / Insta / Snap

Flere gladsaker!

Nå er vi faktisk kommet der hen at vi kjenner varmen fra vårsola. Nei svetten renner ikke riktig enda, men forskjellen på sol og skygge øker så pass at vi kan kaste jakken på dagtid. Sånne lyspunkt er liksom høydepunktene for tida, er så lite som skal til før det gledes.

Din bil går kanskje fort, men vår kan gå over alt.

Noe annet som gledes er at det bare var én feil på Forden da den var på EU kontroll sist uke, og det var dekkene. Joda, dyrt nok for enkle bygdefolk, men dog en smal sak å fikse. Siden det nå lysner, tempen øker, og asfalten stort sett er tørr her, kunne vi nok gjort kort prosess og satt på sommerdekkene. Vel, om sommerdekkene hadde holdt mål da, noe de på ingen måte gjorde.

Det ble unektelig litt bedre!

Siden det ville blitt horrible summer med nye både vinterdekk og sommerdekk til Forden, bestemte vi oss ganske raskt for å bare kjøpe sommerdekk nå, og heller vente til høsten med vinterdekk. Greit å fordele kostnadene utover litt. Før helga bestilte eg dekk og leverte inn sommerfelgene, og alt i dag fikk eg de på Forden. Og ja, det ble noe grovere dekk enn de gamle asfaltdekkene, hvilket kler Forden litt bedre, om eg så skal si det selv! Eg ble i alle fall strålende fornøyd!

Bli med på havet!!

Ellers fikk vi i dag enda et lyspunkt, en liten gladsak å se frem til. Det er riktig nok langt frem i tid, faktisk langt nok til at det er realistisk å glede seg. Nemlig julebord på danskebåten fra Bergen, med Froden’s julebord hvor Hilljacks er med. Dette skjer 20-22. november, så det er bare å håpe at enten smitten har lagt seg, eller at vi alle er vaksinert til dess, så kan vi kaste loss med Captein Morgan, Froden og Hilljacks! Blir du med eller? Mer info og billetter finner du HER om du er nysgjerrig. Dette blir nok tidenes dansketur!

 

 

 

 

TikTok / Insta / Snap

For slitne til øl!

Nok ei helg nærmer seg slutten, men denne helga har vi rett og slett ikke hatt tid til å legge merke til pandemien. Vi har vært så enormt driftige at vi hadde tenkt å unne oss ei øl i kveld, men samtidig så slitne nå at det orker vi ikke likevel! Hele gårsdagen gikk jo med til å hente og partere et villsvin.

Ready, set, go!

Dagen i dag har gått med på verdens beste treningsstudio, i naturen! Denne HER er forresten ikke dum når man skal jobbe fysisk hardt over tid. I vinter har vi felt ca 25-30 trær, og bare de fem første hadde vi henta hjem. I dag gjensto det da å hente hjem resten.

Disse stokkene er jo fryktelig tunge, vi sleit skikkelig sist med å løfte de på bil og henger. Selv med tømmerklo var dette en utfordring for to skrantne kropper. Derfor bestemte vi oss for å kappe alle stokkene på stedet, for så å ta de med hjem.

Som varm kniv i smør!

Doc fikk låne ei ekstra motorsag hos broren, så her var det ingen bønn, nå skulle begge jobbe! Greit, vi har kjøpt inn nye hørselvern, og eg fikk på meg vernebukse, så det skulle ikke være noe heft for en veloppdratt stril!

Doc satte i gang med de største stokkene, mens eg tok de minste, for Doc hadde den sterkeste saga. Vi har blitt steike god på arbeidsfordeling da, og samarbeidet er det heller ikke noe å si på. Ingen høylytt diskusjon verken i går eller i dag!

Godt slitne på siste vending!

Etter alt var kappa i ca 30-40 cm lengder måtte alt på bil og henger, og her var det stokker i alle tykkelser. Det å lempe tømmer sånn er jo helt klart bedre enn å stå på treningssenter og løfte på vekter eller sånne kettlebells, bøy og tøy, og tungt som pokker!

Det ble over seks timers jobb og fem vendinger med fullt lass på plan og henger, i tillegg til de stokkene som vi henta hjem på første hogst i vinter. Så får vi se an når vi kløyver og stabler. Sånn det ser ut nå kan det fortsatt bli mange ledige helger utover, men først må dere alle ha ei riktig god uke!

 

 

 

 

TikTok / Insta / Snap

Hel ved!

Ukas andre dag starta noe bedre enn mandagen, men det er vel ikke uvanlig. Finnes der noen voksne vettuge folk som liker mandag? Vel, det bør vel sies at eg forsov meg litt, men kom til gjengjeld kjappere i gang på jobb i dag. Lunsjen, som bestod av salat med blant annet bogskinke, kinakål og Thousand Island dressing, var forrykende frisk og god.

Synes faktisk dette bilde ble litt kult

Verre var det da eg kom hjem. Doc, som forøvrig var utålmodig, hadde frest noen ostepølser til en rask middag, for han ville ut å felle trær. Selv om eg visste den kom etter at eg slapp billig unna med fysiotimen i går, så var eg lite forberedt. Var vel egentlig mer klar for å ligge som en glassmanet på sofaen.

Det var bare å kaste seg rundt og bli med, er jo gratis trim og gratis varme!

Vel vel, her var det ingen «kjære mor», nå skulle det jobbes! Eg måtte dra fritidsklærne opp fra skittentøyskørja, for det at klærne var skitten var nemlig en litt for syltynn unnskyldning da de likevel skulle svettes i og skitnes til mer. Påkledd og klar, med vannflaska under armen, og en fleecejakke over armen, kunne eg sette meg i bilen hvor Doc og Tassen venta.

Greit å drive ute i dette været! (Og ja, dette bilde ble også kult)

Myten at veden varmer flere ganger kan vi nok bekrefte, neste års ved har alt varma ganske så mye her, og den skal varme mer når vi kapper og stabler den. Det skulle ikke mye til før svetten rant. Doc hogde og eg tok kvisten, altså som vanlig, og sola sto og varma i tillegg. Det var en bra dag å felle trær tross min fraværende energi, så kan eg ligge på sofaen og gomle sjokolade med litt bedre samvittighet resten av kvelden!

 

 

 

TikTok / Insta / Snap

Blinkende dashbord i begge bilene!!

Herregud for en dag det har vært! Starta brått da et nytt lys gikk opp for Forden. Det var ei oljekanne med en fastnøkkel i dashbordet, hvilket eg så for meg kunne indikere tid for service. Før eg kjørte valgte eg å ta bilde av denne lampen og sende Doc, egentlig bare for å informere. Bilde var nok ikke i tydeligste laget, for han svarte raskt at eg måtte stoppe med en eneste gang og peile olja.

Greit, den som sto i et kvarter på Borgen og venta for å peile olja, det var meg. Men hadde eg papir i bilen da? Neida, og ikke tenkte eg å tørke peilepinnen på klærne. Heldigvis har eg ikke kasta fra meg munnbind over alt, og hadde flere brukte liggende. Det funker nemlig utmerket til å tørke peilepinnen med. Og da eg kunne konstatere at det var mer enn nok olje, ja da var det bare å kjøre på jobb et kvarter for seint.

Sett noe så søtt?

Etter jobben stakk eg selvsagt innom Biltema og kjøpte olje, og videre på Mekonomen etter oljefilter. Det var forresten et veldig søtt og lite filter til den bilen.

Vel hjemme skifta Doc olje og filter, mens Tassen «hjalp» undertegnede å lage middag. Noen kyllingklubber seinere måtte vi ut og kjøre igjen, men da med Subaruen, for Doc skulle parkere firmabilen på kontoret. Og da ble vi godt forfrossen, for kupévifta blåste bare iskaldt.

Godt de har lang åpningstid.

Hjemme atter en gang så Doc at en slange til frostvæska ikke var kobla på, og med nesten tom frostvæsketank prøvde han å snigle seg til Biltema, hvilket gikk dårlig (godt den ikke gikk varm på E6 da). Eg kasta meg i Forden og kjørte etter, plukka opp Doc, før vi freste videre. Han gikk inn døra kl 20.58, og kom to min seinere ut med alt han trengte.

Subaruen ble fornøyd da Forden kom med fersk frostvæske rett fra Biltema!

Nå står han ute i garasjen og skrur for harde livet så han kanskje kommer seg på jobb i morgen, mens eg sitter inne og skriver for harde livet på en blogg som nok en gang blir forsinka!

Kald ræv og blodsvette!

Et strålende vær i dag, og med frisk energi fra gårsdagens sosiale samvær var det på tide å gjøre noe fornuftig her. Men først måtte vi ha frokost. Mens Doc varma opp en blodklubb tok eg resten av brød-i-kø fra fredagen, satte den på svak varme i ovnen og glante litt på TV i mellomtida. Da Doc en time seinere spurte om eg var klar for felle trær kom eg brått på smørbrødet som hadde lagt i ovnen over en time.

Friskt og godt vær å jobbe i!

Etter å ha knaska i meg halvsvidd kavring med skinke og persillesmør var også eg klar, og ferden bar over jorde til en nabo. Det var ikke så kaldt i dag, -8 viste det i Subaruen, hvilket er perfekt til å felle trær. Og med denne genseren HER trenger eg ikke jakke heller!

Doc med motorsaga pent ramma inn av kvist, tømmer og sola

Etterhvert som trærne falt som fluer for Doc, gikk eg over med øks og tok kvisten, og du kan trygt si vi ble svett begge to. At veden varmer flere ganger er ingen myte. Men da vi var så dum å forsøkte oss på en ørliten pause ble vi straffa med kald ræv og frost på hele kroppen, så det var bare å kaste oss rundt og fortsette. Enda så tungt som det begynte å bli, både å hogge og rydde kvisten, turte eg ikke ta flere pauser, var livredd for å bli kald igjen.

Pust i bakken ble kald i baken

Største utfordringen ble uansett for oss begge nesa. Doc dro stokkene sammen i hauger med tømmerkloa, mens eg rydda resten av småkvisten. Da vi begge gikk mye bøyd fikk nesene fritt spillerom, og flimmerhårene hadde ikke nubbesjanse til å holde igjen noen ting. Heldigvis hadde vi med en dassrull, for det må vi alltid ha med våre uforutsigbare mager, så vi kunne snyte oss underveis.

Prosjektleder følger «nøye» med!

Ti trær tok vi i dag, og det har til sammen blitt 20 trær i år, så det begynner jo å bli bra. Det blir nok til at vi tar noen flere trær, og siden skal alt dette kløyves og stables i låven. Blir nok en grei mengde til neste vinter dette, og vi har fått kjørt både muskler og kondis underveis. Og utrolig nok ingen skader i dag!

Er jo litt idyll å få mulighet til å hogge egen ved i sånne omgivelser!

 

 

 

TikTok / Insta / Snap

Noe var faktisk bedre før i tida…!

Ble mektig imponert over at eg klarte å lure Doc med på en hjemmedate i går, med både biff, penklær og streamkonsert av Sissel Lunde. Nå ble det riktig nok to små glass vin i går, men det må vel være fordelen med pandemi, at vi ikke har vært fyllesyke på så lenge vi kan huske. Våkna frisk og rask da tenna til Tassen satt i nesa mi, og lukta av Doc’s nystekt omelett kom sigende opp trappa. Nydelig!

Friskt påskevær på tur i dag!

Etter en runde med litt hjemmetrening og tur med Tassen lagde Doc middag, og da den hadde sunket til riktig nivå og lå trygt plassert i magesekken tok eg et undrende skråblikk på dette puslespillet. Det har lagt uåpna i snart seks år, og i all kjedsomhet bestemte eg meg for å gjøre et tappert forsøk.

Ikke som Disney puslespillene fra barndommen.

Nå har eg ikke pusla siden eg gikk på barneskolen, og i mitt svake minne kunne eg erindre at dette var en morsom og enkel aktivitet. Satte meg til med spisebordet og begynte å sortere ut kantbrikkene, da de var funnet starta eg å sette de sammen. Men dette var ingen enkel oppgave slik eg kunne huske, nei her var nesten alle brikkene like, og tålmodigheten ble virkelig satt på prøve.

Som om ikke dette var utfordrende nok, kom eg frem til at eg er fryktelig dårlig på å sortere, for eg mangla 12 brikker. Eg hadde etter en time satt sammen de få som var da Doc titta rundt hjørnet for å poengtere sarkastisk «Ja dette går unna ser jeg!».

Tar tid dette, men så var jo meninga å slå ihjel litt tid da…

Da begynte eg å sortere på nytt, og etter å ha sett gjennom alle brikkene fire ganger mangla eg nå bare ei brikke. Men nå hadde skuldrene og nakken fått nok av min iver etter å pusle, så det ble en selvpålagt pause fra brikkene mens eg innser at dette er en av de tingene som var bedre før i tida.

 

 

 

TikTok / Insta / Snap

Doc fikk nok…

Man går uke etter uke og bare gleder seg til helg, til absolutt ingenting, gleder oss til å gro fast i sofaen og til å bli møkk lei av hverandre. Det har liksom bare blitt sånn. Men i dag fikk Doc nok, nå gadd han ikke to hele dager «innestengt» i en sofa med dragen, altså meg. Nå hadde han andre planer, fornuftige sådan.

En luftig kosekrok ble til.

Så fort frokosten var fordøyd, fortært, og ute igjen for så vidt, sto Doc over sofaen og så rart på meg. «Skal vi bare setta igang eller?», «Hæ? Med hva?» Du skjønner det at han hadde planer om å ommøblere litt, og før eg visste ordet av det sto han i sofaen og røska et bilde av veggen. Da var det bare å sprette opp og bidra.

Tenk å slippe å støvsuge i like mange retninger som det er virvler på Dagros!

Vi har fjerna den svarte kabeltromlen, tre Jack Daniels skap, og kabinettet med platespilleren, og siden vi begge er møkk lei av å støvsuge kuskinnet hang Doc det på veggen.

Det ble jo riktig så trivelig i kroken her da, men fyda så skakt gardina henger! Er vel det som kalles hjemmekoselig.

Ellers har vi rydda og kasta enormt mye gammel drit vi knapt visste vi hadde, også bikkjesenga fikk bøte med livet. Tassen bruker aldri den likevel, for han skal helst ligge mellom oss i sofaen, og på natta går han i buret.

Synes det ble fint eg.

Etter noen timer med styr, uenigheter etterfulgt av enigheter, og litt vasking, ble vi omsider ferdig. Resultatet er vi godt fornøyd med begge to, TV stua ser mye større ut, det er luftig og romslig. Så hvorfor har vi ikke gjort dette før egentlig? Nå er det bare taket igjen i stuene, og det sparer vi til neste gang Doc får nok, så resten av kvelden nytes med vin og popcorn.

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top