Kunne ikke si nei til dette!

Det har gått unna i hele dag, foruten at eg var litt slapp og sliten en liten stund på jobb da. Gleda meg til å komme hjem, for Doc skulle lage god middag, men da eg kom hjem var strømmen gått. Nei det var ikke nødvendig å leite etter den, for den kom raskt tilbake. Middagen bestod av indrefilet av svin, potetbåter som Doc selv har krydra og bakt, og en himmelsk soppstuing. Mens Doc tok en is til dessert, tok eg en SÅNN HER, helt topp.

Ja det er sånt som kan skje om man går feil vei med bikkja…

Stup mett la eg meg på sofaen for å prøve å utsette tur med Tassen bittelitt, men dyret var nokså masete. Det var graving på skulder med labben, og en uendelig piping. Da var det egentlig bare å rusle, men hvilken vei? Det er alltid et dilemma, så eg pleier dilte etter Tassen. Han går oftest mot gamleskolen for å se etter gamlenabo’n Linda og hunden Enya.

Da vi nærma oss gamleskolen begynte Tassen å dra noe kraftig, det skulle ikke mange meterne lenger bort før eg skjønte hvorfor. Der var Linda og Enya, hun er faktisk kjæresten til Tassen, da kan man ikke si nei vettu. Klart Tassen måtte få snuse litt rompe. Nå var Linda kjapp i vendingen, de holdt nemlig på med dugnad og trengte hjelp.

Enya ville være med å posere, og jaggu klarer hun det bedre enn undertegnede!

Da var det bare å la Tassen og Enya snuse seg lei på hverandre, gå hjem og bytte bikkja med spade og trillebår, og vandre tilbake. Siden det skal lages en bedre og større parkeringsplass på skolen, var det alt en liten gjeng godt i gang da eg kom tilbake. Dermed var det bare å sette i gang. Noen rulla ut duk, mens eg og et par andre spadde sand i trillebår for å tippe det på kantene av duken sånn at den ikke blåser bort.

Ferdig og klart for noen lass fra tippbil!

Må helt ærlig komme med en tilståelse her; da Linda spurte om eg ville hjelpe hadde eg mest lyst til å si nei, for eg er mye sliten om dagene. Men så føler eg også det er teit å si nei siden Linda alltid stiller opp for andre, samt at det er koselig å bidra litt i lokalmiljøet. Det viste seg å ikke være så tungt energimessig, og når eg ser litt positivt på saken, var det en sosial og nyttig treningsøkt. Dette var jo egentlig bare helt toppers!

 

 

 

TikTok / Snap / Insta

Når kreative hjerner møtes!

Vi har helt glemt bloggen i dag! Først var eg sliten etter jobb og gadd ikke sitte å skrive. Doc hadde lagd fårikål til middag, men ingen av oss var særlig fornøyd med det. Kjøttet var vassent og totalt smakløst, mulig fordi det var First price, så det kan lønne seg å betale litt ekstra når man skal ha en bedre middag.

Mens vi spiste fikk vi plutselig koselig besøk, det vil si, Doc visste at de skulle komme, og eg kan vel egentlig erindre i det fjerne at han kan ha nevnt det. Det var våre gode venner Mary-Ann og Magne som er på en ferietur med bobilen, de kom innom for å hilse på siden de var i nærheten. Det ble så klart mye skravling, for det er jo ikke så ofte vi ses i en tid hvor alt er skrenka inn.

Kreative hjerner i aksjon!

Praten utvikla seg til sveiseapparatet til Doc, for tuppen var knekt. Og du vet hva som skjer når to kreative hoder som Doc og Magne møtes over noe med potensiale til å ordnes. Som Magne selv sa så fint; er det ødelagt gir man seg ikke før noe er fiksa, samme hva og hvordan. Grei filosofi det.

Mens da Mary-Ann og eg skravla videre om andre ting, klarte de to mesterhjernene å fikse tuppen på sveiseapparatet. Deler av ei gammel gardinstang (som Doc har spart på sånn i tilfelle det skulle være noe) og ei slangeklemme var alt som skulle til, nå er sveiseapparatet fullt brukandes igjen. Men eg kjøper noen ekstra slangeklemmer i morgen for sikkerhets skyld.

God som ny uten å koste noe ekstra!

Da Mary-Ann og Magne reiste videre gikk vi inn igjen til sofaen og satte på en film. Det ble Fantasy Island, en passe sjuk film i kategoriene eventyr, skrekk og si-fi. God underholding med masse gode effekter. Nå har vi lagt oss, og om du er helt stille hører du kanskje ei svak murring i det fjerne, det er i så fall bare Doc som snorker. Dermed er det tid for å ønske god natt herfra!

 

 

 

TikTok / Snap / Insta

Avsløringen og reaksjonen til Doc!

Da Doc reiste på hytta på onsdag tenkte eg det skulle bli deilig å bare slappe helt av, og ikke gjøre en dritt hele resten av uka og helga. Joda, eg måtte riktig nok innom jobben og gjøre min plikt der, men sånn ellers var sofaen eneste målet eg hadde satt meg. Ingen mann og hund som maser. Ah, hvor skjønt det skulle bli!

Men dere husker kanskje leieboeren? Hun har drevet å sendt masse snap før helga, av at hun pusser opp der hun nå er leieboer. Lett påvirkelig som eg er, bestemte eg meg for å gjøre noen forandringer selv. Men hva? Eg gadd ikke noe stor jobb, for eg skulle jo slappe av. Badet trenger en makeover, men det ligger i et oppspart budsjett litt lenger frem i tid. Maling gadd eg ikke, og kjøkkenet er bare tre år gammelt.

De gamle gardinene i TV stua
De gamle i spisestua
De gamle ødelagte på kjøkkenet, endte sine dager i flammer.

Det skal jo ikke være noe heksekunst å bytte gardiner da, dessuten er tauet som holder liftgardinene på kjøkkenet morkna bort. Det var vel på høy tid med nye gardiner her. Med friskt mot dro eg og Linda på gardinshopping, ja eg måtte ha med ei venninne med sans for interiør, for det eier ikke eg. Samt litt moralsk støtte, for kjøpesentre er ikke noe for meg.

Lørdag morgen var det bare å sette i gang. Før eg kunne henge opp nye gardiner måtte eg vaske ordentlig. Eg lagde meg ei liste over alt som måtte gjøres, og den lista ble lang som et ondt år. Vel vel, det var bare å gi gass om eg skulle rekke alt. Va i 18 tiden bar huset så og si klinisk reint, og eg kunne endelig henge opp gardinene. Det gikk fort i stuene.

Kjøkkenet derimot… Hadde kjøpt en lengde for å klippe i to, da ville det bare være å legge opp en kant på hver del. Til det kjøpte eg sømfix for å slippe å sy. Den som var utstilt i butikken hadde jo kant til gardinstang både oppe og nede, men det hadde tydeligvis ikke den innpakka gardina. Her begynte utfordringene.

Passe fortvila og sliten, men skulle bli ferdig!

Eg har for så vidt ei symaskin, kjøpt for 200 kr for 15 år siden på netthandelen. Denne funker ikke til annet enn støvsamler da den ikke har undertråd. Siden gardina hadde en slags søm nederst måtte eg bare få til en kant til gardinstanga på den nedre delen, mens på den øvre delen var det bare å legge opp.

Etter mye leiting etter strykejernet som for det meste har stått urørt, og mye knot for å få det til å virke, fikk eg omsider til dette greiene. Sømfix’en festa seg, men på sidene måtte eg uansett tråkle litt for å unngå utstikkende kanter. Da klokka passerte 20 på kvelden i går, kunne eg endelig sette meg og beskue de nye gardinene.

TV stua ble mye mer trivelig, og vi kan lettere dra for når det er for lyst ute.
Spisestua ble nesten katalogvennlig!
En mye finere farge til kjøkkenet, og mye bedre enn de ødelagte!

I dag har eg rydda og tatt siste finish for at huset skulle bli helt strøkent til Doc kom hjem. Som sagt er ikke dette noe big deal for de fleste, men for meg er det stort. Eg har aldri lagt opp verken gardiner eller bukser før, aldri tatt huset så nøye på så kort tid før, og strykejern er noe man bare bruker på bunadskjorta. Forventningene var derfor store da eg hørte Forden utenfor! Tassen kom først løpende, og Doc like etter. Han titta litt rundt seg før han sa «Nye gardiner ja? Fint det.» før han gikk ut igjen for å rydde bilen.

Overraskelse til Doc!!

Hadde egentlig ikke tenkt å skrive noe her i dag, men eg er så spent nå. For noen er det sikkert ikke noe big deal, men for meg er dette faktisk stort. Eg har stått på i hele dag for å overraske Doc når han kommer hjem i morgen. Det kan være han blir sint, men forhåpentligvis (og mest sannsynlig) blir han glad. Dere skal få se alt i morgen etter han har sett det!

Mest brukt på camping, men også godt hjemme!

Nå har eg derfor funnet frem noe lurt, og lagd meg noe velfortjent godt, en aldri så liten kopp med litt irish etter beste familieoppskrift. Ja noen oppskrifter hjemmefra sitter i hode, det er blant annet irish, vafler og hjemmelaga kjøttkaker. Nå måtte eg rett og slett feire meg selv med noe godt, noe som faktisk også regnes som dessert, og da ble det en liten irsk en.

Nå koser eg meg, og jaggu er det velfortjent! Ja litt dårlig lys her, men det driter vi i.

Har også tatt en dusj, funnet frem masse snacks, og satt på TV. Nå er det faktisk en god lørdagskveld her, så håper eg også du har en fortreffelig kveld hvor enn du er i landet! Kommenter gjerne under her hva du driver med, eller om du lurer på noe, i kveld svarer eg alle som skriver i kommentarfeltet inne på bloggen her!

Når Doc roter seg bort på fjellet!

En sultin kær fra «sindre odal’n» fant ut en kveld han skulle ta med seg bikkja å stikke tæll fjells før å fange seg en middag. Kjerringskramlet lot’n bli att da han mente det var best. Så tenkt så gjort, han pakka pickup’n med ved, ett par brødskælker, kasta dyret baki og dro av sted nordover på E6 så fort ford’n gikk.

Etter ei stønd vrengte han av og dro oppover fjellet, det gikk så ved’n lå for det meste over planet og bikkja satte pote merker i taket etter ett par mil på hølete væg kasta han kjærra ned i grøfta. Nå hadde han blitt så sulten at tarma skreik om hjelp, så da måtte han bare kaste innpå en sjøldaua sau som lå lagelig tæll.

Odøling til fjells, er det trygt da?

Da han omsider kom litt til hektene kunne han skimte noe som glimmret i mellom grantrea, og tenkte at der er det vann og heilt sikkert fisk au. Så da var det bare å få sekk på både ryggen og magan, og labbe i veg. Det var mye lengre å gå enn denna stakker’n hadde trudd, så etter mange skritt, og sikkert like mange fall, kom han frem, med blod rennende fra både skallen og beina, til et lite paradis der fisken klaske høylydt i den blanke vassflata. Lykken var komplett når’n fant dette HER i sekken!

Metter både mann og bikkje dette!

Han fikk endelig satt på mark og kasta klysa så langt han fikk den, men hadde glømt å setta kroken og mark klysa på snøre. Da kom det ei ordregle man itte kan skrive eller gjentas noe sted. Etter ei lita pause for å roa ned, gjorde han ett nytt forsøk. Dro til klysa gikk langt og landa perfekt med ett lite skvulp, akkurat som når dragen slipper ut en bitteliten blaut en.

Velfortjent middagsblund

Jaggu mæ var det godt bett i detta vannet, og han dro på land den ene etter den andre ørreten. Magan hadde nå slutta å skrike, bikkja lå også ganske fornøgd og sov inni et kratt nå. Ingen har verken hørt eller sett fra han på noen dager nå, men ryktene vil ha det tæll at det har blitt hørt høye brøl fra fjellet.

Lokale jegere skal ha funnet flere kadavre av både bjønn og ulv. En av jegerne påstår hardnakka at han kunne se tydlige merker etter menneskebitt i beina på flere av kadavra. Lokal avisa har gått ut med advarsel om å ikke å reise opp i fjellet nå i høst før dem har funnet denne sultne odølingen. Sjøl vil jeg nok tru han har det heilt utmerket, men skulle du få se’n så ikke prøv å ta kontakt med han, han er nok ikke så farlig, men man kan aldri vite sikkert.

 

 

 

 

TikTok / Snap / Insta

Begynner vår kjære Pål å bli gammel?

Å for en herlig morgen det var i dag! Våkna av at Tassen beit meg i nesa etter sin morgentur med Doc, hvor Tassen hadde blitt våt i pelsen av duggfriskt gress, det er fint i senga vettu. Og etterpå serverte Doc fleskepannekaker til frokost, steike godt. Viktig å kose seg litt i helga.

Vi har absolutt ingen planer denne helga, så derfor ville vi gjøre noe fornuftig heller. Doc har slått plen og rydda masse ute, og eg har drevet med husarbeid inne. Gulvene gjenstår, men noe må vi ha å gjøre i morgen også vel?

Det skal nevnes at det gikk smått med husarbeidet, for eg ble litt lett distrahert i dag. Tassen var veldig nysgjerrig på alt eg rydda bort, så eg måtte teste hans reaksjon på munnbind. Han reiv det rett av med en gang, ligger video på snap og instastory av det. Var forresten et munnbind Doc hadde lagd av en sokk, men ordentlige munnbind finner du billig HER.

Vet egentlig ikke hvem som er verst på håret av Pål og meg, men han er i alle fall frisert nå

Ellers klarte eg endelig å legge merke til at Pål var blitt så tynn i luggen. Pål er elefantfoten vår, som leieboeren fikk navngi. Vi har dessverre glemt han i hele sommer, og nå var han mer brun enn grønn, og så noe pjusk ut. Eg måtte gi han en kjapp frisering, og skvetta forsiktig litt vann på han, fordi de skal visst bare ha yr.

Han er litt søt da, han Pål?

Med så lite grønne fingre som eg har, må eg ærlig si at det faktisk blir noget spennende å se om vår kjære Pål holder ut og blir tjukkere i håret fremover. Er bare en plante, men likevel da, er første planten eg har klart å holde i live i over et år! Hadde jo vært litt artig om Pål overlever litt til, så ønsk oss gjerne lykke til!

 

 

 

 

 

TikTok / Snap / Insta

De er jo bare i veien!!

Flere og flere jorder er ferdig treska her, det er både vemodig og vakkert på en gang. Vemodig fordi sommeren nå er over, men vakkert fordi det er folk som velger å jobbe 200% stilling sånn at vi bare kan kjøpe maten vi trenger på butikken. Vi slipper gjøre noe som helst for å få mat i hus. Det er fint det!

Tassen kan ligge og se på traktor og tresker hele dagen

Det er ikke ofte man ser bøndene, så eg kan forstå de som tenker de har en lett og idyllisk jobb. Men har du noen gang vårt med en bonde i 24 timer? Da hadde du fått sjokk.

Da fattern hadde melkekvote var det opp grytidlig for å først stelle med dyrene, for så å få de ut på beite. Da de var ute måtte han tilbake for å måke fjøset og klargjøre det til kvelden. Alt dette kunne fort ta noen timer, men dagen har så vidt starta. Han måtte da slå gress i mange timer, bare avbrutt av middag. Og både muttern og vi ungene hjalp til i siloen for å få alt gjort.

Etter å ha slått gress opp i 10 timer måtte kyrne inn igjen, de skulle ha kraftfôr og melkes. Etter 12-16 timers arbeidsdag trodde du kanskje det var kveld? Nei da er det endelig tid for vedlikehold av maskiner, utstyr, inngjerdinger, og alt som trengtes fikses. Og sånn går sommeren til bonden.

Selv på to mål udyrka mark med bare en hund er det nok å gjøre, hvordan tror du det er på mange hundre mål?

Hva får bonden igjen for dette? Tenker ikke på penger nå, for det er ikke så himla mye. De får irritasjon hvor enn de snur seg. Ikke alle, men mange klager mye på bonden. Blant klagene eg selv har hørt er dette:


Det å ligge bak en traktor er bare fælt.

At dyra er i et fjøs er galt.

Når det er ulv på tur er det galt at dyra IKKE er i et fjøs.

Når utålmodige turister skal fort over fjellet er det også galt at dyra er ute – på beite.

Det bråker fra utstyret!

At bønder er utakknemlige.

At de må slå/gjødsle på flaggdager og søndager fordi været er ustabilt.

Men har du tenkt på hva DU selv kan gjøre for å slippe å irritere deg over dette? Snu det til noe positivt, og vær bittelitt tålmodig.

Det er fint å se andre lage mat fra bunnen – helt på ordentlig! Den lyse flekken bakerst på jorde er en tresker, han har litt å drive med.

Nei det er på ingen måte en 8-16 jobb hvor man bare er i veien og hever lønn. Og nei det er lite som faktisk er idyllisk eller lukrativt ved landbruket med mindre man brenner for det, for det må man i dette yrke. Det er ikke for hvem som helst.

Vet du hvordan du best mulig kan takke en bonde? Kjøp norsk mat! All mat skal være merka med opprinnelsesland, så det er bare å sjekke pakken i butikken, og kjøpe norsk mat. Da er man også rimelig sikker på at dyrene lever godt før slakt, for Norge har de strengeste restriksjonene i Europa på dyrehold! (Er du redd for å plukke på produktene i disse tider er det bare å spørre de som jobber der)

Takk en bonde og spis norsk.

 


(Er lov å dele)

Skal ikke være enkelt å dusje

Glemte å fortelle om noe snodig da vi kom hjem i går. Var jo på hytta i helga (som sikkert alle har fått med seg), og der har vi en provisorisk dusj med batteridrevet pumpe på dusjhode. Eg dusja der på lørdag, men gadd ikke vaske håret siden eg da sikkert måtte kokt dobbelt opp med vann.

Er egentlig ikke så aller verst da

Det var derfor en stor glede å reise hjem i går for å få dusja håret. Det var egentlig ikke særlig skittent, men alltid godt med en vask etter hyttetur med mye skau og fiske.

Da vi kom hjem bar vi først inn alt fra bilen, og slappa av et øyeblikk før eg lufta Tassen. Han fikk litt bajs i pelsen, hvilket fort kan skje med langhåra hund, og eg gikk på badet for å spyle av han. Men! Der var ikke noe dusjhode! Eg skjønte ingen ting. Hadde noen vært innom oss da vi var bortreist?

Nei dette funker ikke så bra…

Doc mener han sa det til meg før helga, men det fikk i så fall ikke eg med meg. Da han dusja fredagen hadde hele dritten knekt rett av. Eg måtte da dusje Tassen rett fra dusjslangen. Synes jo dette var litt vel knotete, så eg valgte faktisk å utsette egen vask til i dag. Da får vel eg pent takke for meg nå, så eg kan gjøre et forsøk på å vaske meg litt. Vi tales!

Mye fisk og stort kne!

Som vi skreiv i går reiste vi på hytta så fort Doc fikk svaret negativ på koronatesten, noe vi ikke angrer ett sekund på. Frisk fjelluft, minimalt med motorlyd, og så og si urørt natur så langt en kan se. Det er balsam for sjela, tross mygg og andre småkryp.

Eg kjøpte meg ny myggspray i går, med 50% DEET. De fleste er bare 25%, så denne er sterk som fy, men den funker over all forventning! Men så er det noe som heter; er det ikke det ene, så er det det andre!

Dette er moro!

I går gikk vi ut til «gullgruva», der vi får stor fin fisk, men som vi holder hemmelig. Det er et stykke å gå, på en sti som minner mest om et vassdrag. I gjørma klarte eg å sette foten fast så eg planta nebbet godt nedi lyngen. Jaja, ble litt våt og fortumlet, men ingen skade skjedd! Vi kom frem og kasta ut noe mark.

Gikk ikke lange tida før fisken beit, og vi fikk fire store fine ørret. Det var jo sol og nydelig vær, så det var perfekt. Men da kvelden kom sigende begynte vi å gå tilbake, og Doc er jo litt hastig, så eg sleit med å holde følge. Heseblesende i lett klumsete jogg hang eg etter som et slips, helt til eg trakka feil og snubla skikkelig.

Grei fangst i går!

Eg traff bakken med et hyl, hadde truffet eneste steinen i hele Fåvangfjellet med kneet mitt! Ble faktisk liggende noen minutter fordi eg fikk ikke rørt på beinet med en gang, men kom meg etterhvert til hektene. Det gjorde vondt å gå, og smerten økte utover kvelden. Tenk om eg enda en lørdag måtte bli igjen på hytta mens Doc fiska!

Au!

Nei det gadd eg ikke. I dag pakka eg med Paracet for å kunne holde ut hvis kneet skulle verke, for eg SKULLE være med å fiske.

Litt stolt da eg også hanka inn fisk!

Etterhvert som vi begynte å rusle gikk eg raskt av meg smerten, så dette var jo null problem. Vi kom frem og kasta ut mark, og før vi visste ordet av det hadde vi napp! Vi har sittet ved denne «gullgruva» i mange timer i dag, og vi har dratt opp den ene etter den andre ørreten. Største var på rundt et kg, og resten rundt halvkiloet.

Dagens fangst!

Til slutt gikk vi tom for mark, og da var vi også ganske så rødbrente begge to, så det var greit å rusle tilbake. Kneet har begynt så smått å verke igjen, men etter ni flotte ørret var det vel verdt det. Nå gjenstår det litt avslapping på hytta før vi tar kvelden.

Gorilla bedre enn gaffa!

Akkurat nå ligger eg paddeflat på sofaen, og delvis titter på et TV, men følger egentlig ikke med, og aner ikke hva det handler om. Ligger egentlig og moter meg opp til å ta oppvasken, men er det ikke herlig å bare sløve litt av og til? Det synes i alle fall vi! Fare for at det blir mange sofakvelder nå, og det får faktisk bare være greit.

Alt kan skje på camping!

Men, over til noe helt annet! Ja brillene mine knakk i sommerferien, og eg har gått med gaffa siden. Hadde surra så mye gaffa rundt at eg nesten mista sidesynet. Enda så mye som gaffa skrytes opp i skyene, så gjorde det altså ikke helt nytten her. Brillene seig fort ned på nesa, uansett hva eg gjorde, og det å bøye meg frem kunne eg bare glemme, da falt de i gulvet. Litt slakke der ja.

De henger jo i hop da, på en måte

Noe måtte gjøres, men hva?

 

Eg visste råd vettu. Eg sendte en liten smiskende kjærlighetserklæring til Doc, og han lovde lime brillene. Det var bare ett minus, vi var tom for lynlim! Godt mulig Doc visste om dette da han svarte, ikke at det er store jobben, men det må liksom gjøres da.

 

Nå er eg så privilegert å jobbe på hovedlageret til Ahlsell, og vi har flere typer lynlim på lager. Har jo hørt om merket Gorilla, som skal være så steike bra, og la dermed inn en ordre på en tube.

Ser man det, gode som nye!

Denne ble plukka og klar, så eg kunne ta den med hjem alt i dag. Doc gjorde som lovet, brillene er limt, og nå kan eg faktisk ta oppvasken uten å miste de i zaloen! Hvis eg gidder da… Men! Det faktum at Gorilla er bedre enn gaffa er nå konstatert. 

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top