Utedag med mosjon og frostskader!

Så blei det ikke noe skriverier i går, og det av flere grunner. Det har jo unektelig vært lite å skrive om de siste dagene, men i går da vi ikke satt hjemme i sofaen tok vi likevel en velfortjent fridag. Vi var på årets første julemiddag hos svigers hvor vi ble servert kalkun, det var bare oss fire. Svigermor hadde til og med lagd nøttefri waldorfsalat siden eg reagerer på nøtter, og sausen var nesten som sjokolade. Et himmelsk måltid der altså, toppa med champis og hjemmebrygg, og desserten var karamellpudding.

Er visst populært å ta bilde av Rolex’n sin på ei dyr champis, her er mitt bidrag fra middagen i går!

Siden det ble noe overspising i går, med chips oppå det hele, var det på tide med litt mosjon her i dag. Og Doc hadde planene klare. Det var nemlig intet mindre enn litt hogst, altså å felle noen trær for naboen mot at vi får veden. Joda, det skulle da være grei jobb det, men i -10 var det i kaldeste laget for både trivsel og bevegelighet. Joda, noen jobber ute året rundt, det har begge vi gjort før også, men det finnes grunner til at vi ikke gjør det lenger.

Doc’en i røyken!

På med stilongs og ull, og frem med lue, pannebånd, skjerf, hansker og denne HER. Nå var det bare motivasjonen som mangla, og eneste eg kunne gjøre for å hale ut tida litt var å sette meg på dass. Det er det eneste han skjønner, for vi er ikke så ulik på det område.

Ingen vei? Ingen problem!

Motivasjonen uteble, men vi måtte likevel kjøre. Mulig eg ikke hadde behøvd å bli med, men med Doc sin flaks, hvem hadde funnet han om noe skulle skje? Nei, eg måtte bli med, så kunne eg like gjerne gjøre litt nytte for meg eg også. Tassen var også med, men bare for å observere.

Litt som på tegnefilm, snøen står igjen i lufta mens treet faller.

Doc felte trær som om aldri hadde gjort annet, og da de falt kunne eg gå over med øks og kviste. Skal nevnes at ene treet han felte sneia naien hans da det spratt opp litt, men foruten det gikk alt strålende. Doc fikk kappa det i litt mindre lengder så vi kunne laste det på plan og henger, og nå har vi fått det hjem til gards.

Dask på stubben!

Angående den kulden sliter vi litt enda begge to. Av en eller annen mystisk grunn er eg grisekald bare på hoftene, mens Doc av en mer logisk årsak er nummen i noen tær. Han trakka uti bekken. Ellers er vi ved godt mot, og satser på å ta flere trær neste helg!

Luke 13; droppa kalenderen!

Om du fulgte med i går så du nok hva vi skulle drive med i dag. I går hadde Doc bestemt OSS for å pusse opp, så mens han la gulv var eg på butikken og kjøpte maling. Planen var at eg skulle male yttergangen i dag, men Doc er jo rastløs som få, og har nok mark i ræva, så han klarte faktisk å grave frem et gammelt spann med eggehvit hvilket han mente han fikk bruk for.

Sånn så gangen ut, og så bra var humøret før vi starta!

Mens eg maskerte og forberedte meg på å male veggene blågrønn, begynte han å styre med dørene. Heldigvis fikk eg stoppa han og tatt meg av maskeringen der også, for han glemte nemlig å ta på brillene, da er det best eg gjør det.

Eg begynte med veggene, og uten å i hele tatt sjekke om fargene passa sammen begynte Doc å male dører og karmer eggehvite. Eg som sto faretruende plassert oppå ei trøe fikk hjerte i halsen og halvpanikk, men tok det lugnt, malte et bord ved siden av døra, og fikk se at det kanskje kunne gå. Doc mente det var kjempegreier, optimistisk som han var klinte han den eggehvite malinga bokstavlig talt utover døra.

Der satt han og feis og lo…

Når du står i trøa og kjenner det begynner å svi i øya, det river i neserota og svimmelheten siger på, og oppdager at det er ikke malingslukta, men fisen til han som sitter på gulvet og ler. Da er det på høy tid med en pause. Pause ble det med en ferdigpizza i nebbet, og vi kunne gå på videre.

Bare eggehvite flekker her gitt…

Etter godt og vel åtte timer med å stå i veien for hverandre kunne vi omsider si oss ferdige. Mens eg sto høyt og reiv maskeringen av så eg bare eggehvite flekker på gulvet, og det var ikke reint lite. Doc er nemlig den som dypper penselen helt til albuen når han maler, mens eg er av den litt mer forsiktige typen. Vel vel, begge fargene var heldigvis vannbasert, så vi kunne vaske bort alt fra gulvet.

Ser riktig så koselig ut, nesten litt antikk preg!

Nå har vi virkelig vært så flinke at vi fortjener et ørlite glass vin, så mens eg skåler med hvitt, skåler Doc tilbake med rødt, mens vi klapper oss selv på skuldrene for pågangsmot på denne tredje søndagen i advent! Og så driter vi i at eg ikke fikk utført noe femikalender, Doc er nok mer glad for at gangen ble ferdig!

Luke 12; når Doc bestemmer seg!

Lørdagene i denne såkalla kalenderen skulle egentlig vies til tur i skauen, men ble heller i dag omgjort til tur inne på butikken. Nå var det andre ting som plutselig måtte prioriteres, for Doc har jo det med å ombestemme seg uten forvarsel. Skal han gjøre noe skulle det helst vært gjort i går, men det er ikke akkurat noe nytt fenomen det at den gutten er utålmodig.

Vel, eg fikk jo en unnskyldning til å sminke meg da!

Doc har lekt litt med tanken på oppussing nylig, noe som i og for seg er helt innafor. Huset ble bygd ikke mange årene etter krigen, og selv med noen oppdateringer underveis, er det likevel visse ting som får huset til å se eldre ut enn krigen. Nå hadde Doc irritert seg lenge nok over gulvet i gangen, så han satte i gang med friskt mot – enn så lenge.

Hadde vært ok med ei litt mindre kjøkkenøy da.

Flink som han er rydda han gangen først, satte alt på kjøkkenet, så nå har vi jaggu kjøkkenøy. Praktisk nok som det kan være, er nok denne skjenken i største laget. Heldigvis bare midlertidig. Doc lukka døråpningen mellom kjøkken og gang med sånn plast med glidelås fra IKEA, og teipa den skikkelig tett med vedlagt teiprull. Så kunne han legge gulvet.

Ble fint da, nå mangler bare lys i gangen…

I mellomtida måtte eg på Obs Bygg og handle litt maling til yttergangen, Doc har nemlig bestemt MEG for å male den i morgen. Greit, da kunne eg jo sminke meg og ta på dongeribukse, det kan vel krysses av som mer femi enn joggis til kalenderen? Eg rusha gjennom Obs for ukeshandel først, så innom Obs Bygg for maling, pensler, og maskeringsteip, før eg freste avgårde hjem i langt under fartsgrensa bak ei som var redd sin egen bil.

Litt gåen etter å ha skrapa teip i en time…

Vel hjemme var Doc ferdig, så vi gølva en pizza før han gikk i dusjen med disse velmenende ordene; «Du fjerner teipen, je ørker itte meir!». Jepp da var det bare å begynne, for den IKEA teipen satt pokkers meg godt. Måtte risikere både neglelakk og malte lister for å få dette av med citrusrens, og etter mye om og men da det endelig var borte kunne vi nyte litt vin og potetgull. Måtte denne lørdagskvelden nå bli slapp!

Luke 3; et hårete mål?

I dag vurderte eg nesten å droppe hele kalenderen, for eg var så sliten at eg flata rett ut på sofaen og sov i flere timer etter jobb i dag. Er litt ombygging på gang på jobben, og den nye støyen får et godstog til å høres ut som en kattunge. Når man går i det bråket i åtte timer blir man fort litt sliten. Men heldigvis er det bare for en periode, og eg plugger ørene med podkast.

Homemade!!

Vel, så til dagens luke. Da eg våkna på sofaen tenkte eg som sagt å droppe dette i dag, men da hadde eg vært rett tilbake i den samme tralten igjen. Nå MÅ eg gjøre litt hver dag, sånn at eg blir vant til det, og kanskje det blir rutiner som går av seg selv? Det ble riktig nok en litt enkel utvei i dag da, eg valgte å lage en enkel hårkur.

Men kanskje ikke mest praktiske sprayflaske da, den var nok bedre til dusjrens…

Alt man trenger er Aloe Vera gel, litt vann og ei sprayflaske. Denne Aloe Vera gelen HER er billig nok til å klisse til håret med. Bare å blande til det er nok flytende for å kunne sprayes, og så sprayes dette jevnt i hele håret. Det virker så lenge du gidder å sitte med det, og for meg ble det gode 20 min før eg stakk i dusjen.

Ble riktig så nøgd med håret!

Bare å vaske håret som normalt, og tørke og kamme. Eg føner sjelden håret, nettopp fordi det sliter på håret, så her fikk det lufttørke. Du og du hvor glansfullt og fint dette håret blei, og ikke minst, hodebunnen elsker det. Skal det virkelig så lite til for å føle seg litt mer vel? Da lover dette målet om å bli feminin bra!

Tur med baktanker

Tror vi har gitt mer enn nok uttrykk for hvor mye vi hater høsten, det er nesten så vi risikerer at noen blir deprimert av det, så nå skal vi ikke klage mer. Vi er jo bygd sånn at vi alltid prøver å gjøre det beste utav situasjonen. Veden vi hogde i vår varmer nå for femte gang (hogde trær, lempa tømmer, kløyvde det, og til slutt lempa ved i låven), vi sprengfyrer i takt med gradestokken.

Var det egentlig så gale dette her?

I går fikk forresten Doc et merkelig innfall, helt ut av det blå inviterte han meg og Tassen med på tur. Da snakker vi ikke den vanlige dorunden til Tassen, men en rusletur nedover jorde. Lettere forfjamsa takka eg jo ja til dette, mens eg lurte på om det fantes en baktanke. Må alltid være på vakt når det gjelder Doc vettu. Tassen som aldri takker nei til tur ble helt i hundre fordi begge menneskene hans skulle være med.


Det var riktig nok ingen lang tur, og utrolig nok ingen baktanker, men vi gikk rolig med langline så Tassen fikk snuse og gå litt der han ville. Han bruker forresten ufattelig lang tid på å finne den ultimate plassen å gjøre fra seg på, skulle tro han leita etter porselen ute på jorde. Vi så fem rådyr på vår vei, men de løp så fort de så oss, undres på om de trodde Tassen var en jakthund. Det skulle vel tatt seg ut.

Denne lodotten var uten tvil fornøyd!

Må ærlig si at det var en fin liten tur, friskt i været og litt enkel mosjon. Kanskje baktanken til Doc var at både Tassen og eg har blitt for runde og trivelige? Ikke vet eg, men vi alle tre har godt av det, derom ingen tvil. Ja høsten er sur, kald og brun, men den er ikke så verst å gå tur i. Takk for turen Doc, dra oss gjerne ut flere ganger!

 

 

 

 

 

TikTok / Snap / Insta

Doc sto fast, og eg spiste pels!

Nok en hjemmehelg godt i gang her, og i all hu og hast kom eg på at vi har en blogg, så den kom litt seint i dag. Doc mente det var tid for et skikkelig sjau på garden igjen, hvilket eg forøvrig er helt enig i. Var bare så fryktelig kjedelig å komme i gang i dag. Nå som vinteren er like om hjørnet er det mye som må gjøres på en mikroranch. Siden eg hadde lovd å ta huset i helga gikk Doc ut for å rydde garasjen, mens eg satte i gang inne, noe angrende på min lovnad. Hvem liker å gjøre husarbeid liksom?


Gikk ikke lange tida før tlf ringte, Doc trengte hjelp, men ville ikke si hva det gjaldt. Da eg kom ut i garasjen fikk eg meg en god latter! Doc sto inne på verkstedrommet med et bord halvveis inne, han kom seg ikke ut, og fikk ikke bordet inn. Det er et metallbord hvor han har bolta fast en skrustikke i ene enden, og det var den enden som sto igjen å få over dørkarmen.

Der sto han jaggu godt!

Etter å ha ledd litt av han, og selvsagt hjulpet han med bordet, kunne eg fortsette inne. Mens eg fikk tatt alt utenom badet rakk han å rydde hele garasjen, og fylle jacuzzien. Etterpå tok vi en liten handletur, med fem store sekker med tomflasker som har stått lenge nok i garasjen. Tror Doc følte seg litt ille til mote da den ene etter den andre stilte seg i pantekø for så å snu igjen, men vi vant til slutt 400 kr på rødekorslotteriet. Om vi gikk i pluss eller minus sjekka vi ikke, gevinst er gevinst!

Mye godt her, både med og uten pels!

Vel hjemme fyrte eg i gang pizza mens Doc sjekka jacuzzien, og solseng hør og bør med vår flaks, var den selvsagt gått lekk og måtte tømmes igjen. Doc fikk tømt den, men å finne gjengeteip og prøve på nytt tar vi i morgen, resten av kvelden var satt av til ost og kjeks. Her måtte eg faktisk sende snap hjem til familien for litt veiledning. Når eg for første gang skulle prøve camembert, og den var dekka av noe som ligna bomull, måtte eg forhøre meg litt. Osten kunne spises, og den var til og med god, så vi kosa oss skikkelig!

 

 

 

 

TikTok / Snap / Insta

Har vi kjøpt hybrid?

I går var første gang i år at eg våkna til riktig tid uten alarm på tlf, for den hadde eg glemt å slå på. Vet ikke helt om eg skal skylde på Doc, eller takke han for nettopp dette. Den viktigste oppgava han har på morgenkvisten er jo nettopp det å skremme meg frem fra dyna, eller dytte meg på gulvet før alarmen når andre slumring. Tror hjernen min bare rett og slett har vent seg til å bråvåkne på grunn av Doc.

Vel vel, etter jobb i går bar det rett til Ahus for påfyll av drivstoff. Denne medisinen får eg i armen hver sjette uke, og er egentlig ikke stort verre enn å ta en sånn HER. Kaller det drivstoff fordi det er denne medisinen som får meg på jobb.

Drivstoff både her og der

Men når vi snakker om drivstoff, vi har slitt litt med å få webastoen til å funke på Forden, så dette var det på tide å gjøre noe med. Nei du trenger ikke sitte og le av Ford, for det er mer en menneskelig svikt dette her. Etter bunkring av medisin kjørte eg derfor bort til Røhneselmer i Lillestrøm, og spurte pent om litt opplæring. Eller, eg ba på mine knær om litt hjelp før dette kom til å gå ut over ekteskapet.

Etter en hyggelig bilprat og litt forklaring kunne eg kjøre hjem igjen. Eg fikk blant annet forklart at webastoen har stått på tidsinnstilling kl 4 på natta to dager i uka hver vinter, og det er grunnen til at Forden ofte har vært strømtom på vinterstid tidligere. Ja da vet vi det, og den innstillinga er fjerna nå.

Man skal alltid behandle bilen med kjærlighet, og det hjelper faktisk!

Så fikk eg beskjed om at med så mye elektronikk og teknologi vil ikke batteriet bli helt fullada bare ved kjøring, så den måtte lades med jevne mellomrom. Noe av det første som svikter ved lav minkende batteri er jo nettopp kupévifta, så da eg kom hjem satte Doc Forden på lading. Kan eg da kalle Forden for Hybrid? Eller er det evt en Charger vi har?

I dag tidlig skulle eg endelig teste webastoen med full strøm og opplæring. Kobla fra laderen først selvsagt, og satte den på som nylig opplært. Da eg sjekka etter å ha venta ei stund sto riktig nok webastoen på, men bilen var fortsatt frossen. Starta bilen og lot den tine på gamlemåten før eg dro på jobb. Men da eg bare for moro skyld skulle prøve etter jobb i dag, da virka alt, og kupévifta blåste stiv kuling med varmluft på frontruta. Da virker den i alle fall, og morgendagen kan starte uten frostskader under morgenkåpa!

 

 

 

 

TikTok / Snap / Insta

Hva driver egentlig bygdefolk med?

Er jo ikke til å stikke under en stol at vi etterhvert har fått mange spørsmål om hva en redneck egentlig er, og det har bare blitt flere og flere spørsmål om dette. Vi kan bare svare for oss selv, og vi velger å kalle oss bygdefolk, for det er vel det nærmest passende ordet på norsk. Bygdefolk kan jo være så mangt, men det vi har lært av våre venner i Texas og Oklahoma er at de stort sett er hardtarbeidende og kreative. Trenger de noe nytt vil de alltid forsøke å lage det selv før de kjøper noe, og det som blir ødelagt fikses underveis.

Gutten i sveiserøyken!

Nå er det veldig varierende hva man tenker om bygdefolk, men de aller fleste er oppegående og smarte mennesker. De klarer seg stort sett selv, og hjelper hverandre om nøden skulle oppstå. De som ler av bygdefolk er gjerne de som ikke engang klarer å henge opp et bilde selv. Slik Doc har drevet på siste uka er egentlig et prakteksemplar på bygdefolket, om eg så skal få lov å si det selv.

Se så stilig det ble da!

For ei stund siden kjøpte han et brukt sveiseapparat med knekt tupp. Da vi fikk besøk forrige helg klarte Doc og Magne å fikse dette med ei gammel gardinstang (nei vi kaster ikke det vi kanskje kan få bruk for), og noen slangeklemmer. Helt innafor hjemmefiks som fungerer ypperlig, og da han skulle teste den ble det brukt noen gamle hestesko vi hadde liggende.

Gitaren til Doc’s bestemor måtte jo få et pent stativ

Dette resulterte i et nydelig skohylle, og dermed var han bitt av basillen. Vi måtte denne helga hente flere hestesko i stallen til ei venninne, så han kunne lage mer praktisk brukskunst. Nå har vi jo hatt mye av pynten vår i mange år her, og det var på tide å bytte ut noen gevir og bilder her.

Tar seg bedre ut her enn i en krok!

Doc har derfor siste uka laga gun rack (sånn man henger gevær på), et skikkelig stilig gitarstativ, ei lekker og genial hattehylle, og et stort kors, bare fordi det er stilig. Føler hele stua ble forandra her, og det til mye bedre enn før. De gamle gevirene har vi ikke kasta, for de henger nå ute på saloonen så fuglene kan sitte der og spise i vinter. Her skal nemlig alt brukes så langt det lar seg gjøre.

Denne ble jo bare knallfin!
Nyeste kunsten til Doc, lekker?

 

 

Det ble storshopping i dag!

Nå er det nok fryktelig sjelden at vi to drar på shopping sammen, men når vi gjør det, da shopper vi ordentlig! Vi kledde på oss det peneste tøyet, og fineste skoene vi har, satte oss i Forden og dro. Doc måtte nemlig handle inn litt til kreativiteten sin, for han har kjøpt seg sveiseapparat som nå brukes mye.

To staselige hunks, blir ikke bedre enn det!

Første stopp var i stallen hvor Karianne har den nydelige hesten sin Varden, for vi skulle få noen gamle hestesko. Det er vel ingen hemmelighet at det går en del hestesko når Doc lar sin kreative side få utfolde seg. Selv er eg godt fornøyd med dette, for det blir mye nytt og nyttig av det han lager.

These hooves are made for walking!

Tilbake til stallen; der fikk vi slått av en etterlengta prat med Karianne og gemalen. Hun kunne også vise oss noen artige triks hun har lært Varden, litt morsomt når en hest smiler på kommando. Og da vi gikk inn i stallen for å hente hesteskoene var det jo ikke bare et par stk, som vi hadde sett for oss, nei det var et svært spann. Doc og Kariannes gemal gjorde kort prosess og tømte det på planet på Forden, og etter å ha takka for praten og hesteskoene dro vi videre.

Tror du dette holder for ei stund?

Doc måtte innom Jula for litt mer utstyr, så eg dilta gladelig etter. Jula er jo en trivelig butikk med mye både praktiske og mindre fornuftige varer, sånt som går under kategorien kjekt å ha. Litt fornuftige klarte vi å være, for vi handla bare det han trengte.

Det ble stativ til gitaren i dag!
I går brukte jo Doc de siste hesteskoene på gun rack, derfor vi måtte ha nye i dag.

Vel hjemme har Doc alt laga mer kreativ og praktisk pynt, mens eg har tatt vintervasken på jacuzzien. Nå begynner det å bli riktig så stilig her hos oss, men all denne gjenbrukspynten Doc har laga, og mer skal det jaggu bli!

Tok jaggu fyr gitt!

Tja, hva skal dette bli da?

Nå har det seg sånn at vi syntes det er gøy å lage ting av ting som har vært brukt til andre ting og lage nye ting som igjen kan brukes til helt andre ting. Så i dag satt je å kjeda meg litt, og da ble det rota frem noen gamle hestesko og diverse annet skrap.

Ser du nå hva det er?

Je gikk i gang med sveiseapparatet, vinkelsliper og annet nødvendig verktøy, og skred til verks med godt mot og hue fullt av ideer. Litt sånn som han som skulle lage julegave til mor.

Se her da!

Det gikk så gnistrende fløy, og før je visste ordet av det fata det fyr i noen filler på gulvet, så hele jævla garasjen med gubb og mus nesten gikk fløyten. Etter litt hopping og spretting ble det slukket, og je kunne fortsatte arbeidet med å få denna ideen ferdig. Som vanlig jobbes det uten vater, vinkel og skyvelær, men likevel sto mesterverket ferdig og det ble til slutt et meget flott stativ til penbootsa våre.

Se så stilig det ble da!

Dragen be jaggu mæ så imponert at hun frivillig (ja helt uten tvang) tilbød seg å lage middag i dag. Burde ha skjønt at det var ei hake ved det, for de gangene hun tilbyr seg å lage mat blir det oftest fisk. Je tenkte det var best å bare ete opp så ikke dragen skulle begynne å blåse flammer her, og tror du ikke je til og med likte middagen da?

 

 

 

 

 

TikTok / Snap / Insta

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top