Er jo ikke til å stikke under en stol at vi etterhvert har fått mange spørsmål om hva en redneck egentlig er, og det har bare blitt flere og flere spørsmål om dette. Vi kan bare svare for oss selv, og vi velger å kalle oss bygdefolk, for det er vel det nærmest passende ordet på norsk. Bygdefolk kan jo være så mangt, men det vi har lært av våre venner i Texas og Oklahoma er at de stort sett er hardtarbeidende og kreative. Trenger de noe nytt vil de alltid forsøke å lage det selv før de kjøper noe, og det som blir ødelagt fikses underveis.
Nå er det veldig varierende hva man tenker om bygdefolk, men de aller fleste er oppegående og smarte mennesker. De klarer seg stort sett selv, og hjelper hverandre om nøden skulle oppstå. De som ler av bygdefolk er gjerne de som ikke engang klarer å henge opp et bilde selv. Slik Doc har drevet på siste uka er egentlig et prakteksemplar på bygdefolket, om eg så skal få lov å si det selv.
For ei stund siden kjøpte han et brukt sveiseapparat med knekt tupp. Da vi fikk besøk forrige helg klarte Doc og Magne å fikse dette med ei gammel gardinstang (nei vi kaster ikke det vi kanskje kan få bruk for), og noen slangeklemmer. Helt innafor hjemmefiks som fungerer ypperlig, og da han skulle teste den ble det brukt noen gamle hestesko vi hadde liggende.
Dette resulterte i et nydelig skohylle, og dermed var han bitt av basillen. Vi måtte denne helga hente flere hestesko i stallen til ei venninne, så han kunne lage mer praktisk brukskunst. Nå har vi jo hatt mye av pynten vår i mange år her, og det var på tide å bytte ut noen gevir og bilder her.
Doc har derfor siste uka laga gun rack (sånn man henger gevær på), et skikkelig stilig gitarstativ, ei lekker og genial hattehylle, og et stort kors, bare fordi det er stilig. Føler hele stua ble forandra her, og det til mye bedre enn før. De gamle gevirene har vi ikke kasta, for de henger nå ute på saloonen så fuglene kan sitte der og spise i vinter. Her skal nemlig alt brukes så langt det lar seg gjøre.
