På jobben i dag ble hode mitt surra i alle retninger, misforståelser og feil fra både kolleger og leverandører gjorde mandagen komplett liksom. Tross gjennomtrekken på lageret og et slitent hode, kom eg meg gjennom det og fikk retta opp i både mitt og andre sitt surr også i dag. Kunne ikke annet enn å glede meg til å kjøre hjem, for Doc skulle jo lage ei god gryte med biff til middag.
Da eg gikk ut på parkeringsplassen var jo bilen beinfrossen så klart, og Doc ringte for å si han ble forsinka, så det kom ikke til å stå klar noe gryte til meg nei. Kjørte hjem, via butikken som vanlig. Måtte bare hanke inn mer snus og litt julegodt på forskudd. Hjemme venta jo en tissetrengt Tass, så mens han siste maten sin rydda eg kjøkkenet – iført lue, skjerf og votter. Her var det hele 12 grader, men eg rakk ikke fyre opp før Tassen var turklar.
Ute på dritetur med Tassen blåste det jo greit, og med minusgrader var det mindre behagelig. Heldigvis var naboen ute med bikkja si også, da kunne vi stoppe der og slippe å gå så langt. Tassen bruker nok kalorier på å kurtisere nabobikkja Enya, så vi trenger ikke løpe rundt i kulda i tillegg. Med denne turen i fortid hadde eg virkelig latt frosten få sette seg, og eg kan garantere at det var rim på ryggraden min.
Tilbake på kjøkkenet hadde Doc satt i gang grytekoking, og han hadde fyrt opp i ovnen. Tenkte at nå skulle eg få varmen i meg, men nei. Hus på 12 grader bruker litt tid på å bli varmt, så nå, tre timer seinere har det akkurat passert 17 grader. For å i hele tatt klare å betale regninger og skrive dette innlegget har eg måttet stå fremfor ovnen og riste på hendene for å få fart på blodtilførselen, og eg har innlosjert meg på stuebordet ca en meter fra peisen. Nå har eg endelig fått tilbake bevegeligheten i tærne, men dette med vinterhage gir liksom en ny mening når man nærmest blåser frostrøyk i egen stue.
Hvordan har din mandag vært så langt?