Doc & Dask

Typisk Doc&Dask23.05.202025.05.2020

Skyting og Texas tilstander!

Dette har vært en helt herlig dag på alle måter! At det regna i dag tidlig driter vi i, for resten topper det så sjukt! Vi reiste inn på Oslo skytesenter for å få prøve oss med litt grovkaliber. Eg fikk gavekort på dette til jul, og hvilken anledning hadde vært bedre enn bryllupsdagen på å bruke det?

Da er det bare å gønne på! Eneste sted det uttrykket passer…

Det var et annet par samtidig med oss, hvilket var helt greit, er sånn det fungerer. De hadde ikke skutt før, så vi følte nesten en prestasjonsangst her. Det gikk ikke mange seriene før vi så tydelig klar ledelse hos oss damene da, men Doc sleit med synet stakkar. Er vel alltid noe å skylde på? Vel vel.

Først prøvde vi .22 hvilket gikk helt fint, det var egentlig lett å skyte med denne. Etter tre serier hver fikk vi prøve en italiensk 9 mm. Helt ærlig fikk vi ikke med oss så mye info om våpnene, vi var nok litt for ivrige med å skyte, og hvem som traff mest.

Skrytebilde!! Sånn så det ut etter de to første revolverne.

Etter vi hadde skutt noen runder med denne, tok instruktøren frem noe helt annet, et monster av en revolver! Hjelpes! Vi skulle få prøve .46 Smith & Wesson. Doc fikk prøve først, og da han skøyt sto eg to meter bak og kjente trykket godt! Han kjente rekylen godt i både håndledd og skulder etter to skudd.

Så var det min tur da. Lettere nervøs etter å ha sett på Doc, løfta eg opp revolveren og gjorde meg klar. Etter tydelige instrukser var eg klar til å klemme inn avtrekkeren. Det smalt så sykt, og rekylen traff meg nesten i panna, så eg skvatt til og fikk tidenes latterkrampe!

Den til venstre er Doc sin, og den til høyre er min

Alle de andre som var der begynte å trekke nærmere for å se meg skyte mitt andre skudd, og prestasjonsangsten vokste. Siden eg var mer forberedt gikk det jo bittelitt bedre da, men da kunne instruktøren fortelle at han hadde lurt oss. Doc hadde skutt med showpatroner, og eg med jaktpatroner, derfor større rekyl når eg skøyt. Jaja, moro var det, og det ligger full video av dette på vår YouTube HER.

Etter heftig skyting måtte mat inntas. Eg ville overraske Doc med litt skikkelig mat, og litt minner fra Texas, så eg hadde bestilt både bord og mat på forhånd. Siden Doc kjørte hadde eg jo sagt hvor vi skulle, så det var greit. Stedet heter Ralph’s Barbecue og ligger ved togstasjonen på Stabekk, deres Instagram HER.

Der er det så ordentlig Texas at noen av menyene må bestilles seinest dagen før, de grilles på svak varme i opp til 12 timer. Du vet det er god mat da. Eg bestilte Sample Plate for to, hvilket inneholder calf brisket, baby back ribs, pulled pork, coleslaw, mashed potatoes, bean soup og hjemmelagde burgerbrød. Og vet du hva? ALT var perfekt! Vi har aldri spist så mye mat før, det smakte Texas.

Etterpå tok vi strawberry cheescake til dessert, den ble servert med vaniljeis, krem og masse bær. Også denne var helt nydelig, så tallerkene var nesten skapreine etter oss. Til slutt fikk eg et glass vin på huset fordi vi hadde bryllupsdag, så her var absolutt alt perfekt. Stedet, maten, kokk og servitør var i topp klasse, og vi kommer garantert tilbake. Dette er vår nye absolutte favorittrestaurant, og vi kan trygt anbefale den videre til alle som liker grillmat.

0 kommentarer

Storytime, Typisk Doc&Dask23.05.202023.05.2020

Beste minner fra bryllupet!

Dette hadde vel kanskje ingen av oss sett for seg, ikke familien heller til å begynne med! Men vi har altså vært gift i fem år i dag. Både Doc og meg hadde sterke meninger om hva vi ville, i utgangspunktet hver for oss. Verken Doc eller meg skulle noen gang inngå noe ekteskap. Rart hva tilfeldighetene klarer å få til gitt, her er vi fem år etter, fortsatt lykkelig gift. Her har vi samla noen morsomme, fine og spesielle minner fra bryllupet.

Vi gifta oss i boots ja, og kjolen min var skreddersydd i USA, i Realtree snow camo.

Vi ble et par våren 2014, (lang historie i en setning) etter et brannsår og ei flaske Jack. Da Doc fortalte til sin mor en gang i 2014 at han skulle gifte seg, svarte hun «Vi får nå se da». Da eg fortalte det til min mor var svaret «Er det han der Ola Doc?». Etter hvert begynte de jo å få troen på oss, og bryllup ble det i 2015, et stilfullt flott cowboybryllup på Nes kirkeruiner.

To av mine fine tantebarn stilte opp som brudepike og brudesvenn, og pappa førte meg til alters

Dagen derpå var nok Doc sliten etter festen. Han skulle takke min far for dagen som hadde vært, og han valgte disse orda «Var artig dette, men neste bryllup blir nok mye mindre». Du kan tro pappa ble lang i maska, men tok raskt spøken til sin nye svigersønn.

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Ett av favorittbildene av oss og forloverne våre

Noe av det fineste med hele bryllupsdagen var at Doc si datter, som er bare fem år yngre enn meg, spurte om hun kunne få lov å kalle meg mamma. Joda, hun hadde mer enn smakt på vinen, men eg ble likevel rørt.

Største flausen må vel være at vi begge kom noen minutter for seint fordi vi satt på dass. Eg med crohnsen og han uten galleblære.

Det morsomste var uten tvil presten, han var jo reine standup komikeren som tulla og vitsa gjennom hele vielsen. Han var en flink prest som følger tida og tilpasser seg sitt publikum, og så spilte han trekkspill, djevelens instrument som han kalte det.

Det beste var jo at vi ga hverandres ja. Og da sa presten «Nå kan dere kline!», og det gjorde jo vi, så presten måtte avbryte oss, «Ja det holder nå, dere får spare litt til i kveld da!»

Og bryllupskaka da, den var jo helt i vår gate, skikkelig flott, og med baileysfyll. Der var det til og med tatt med at eg satt meg fast med gamle Forden, og at vi elska bygdelivet. Helt topp.

Bryllupsreisen var tre uker i USA, vi besøkte seks stater, og ble kjent med mange lokale bygdefolk. Kjørte rundt i sørstatene og opplevde alt fra litt småskumle ting, til det å leve luksus på Hilton Hotel. Countryfestival i Nashville, VIP omvisning på Jack Daniels Destillery, og Graceland var noen av tingene vi opplevde.

Til slutt vil eg bare si at eg fortsatt elsker deg Doc, like mye som da, om ikke mer. Du er det rareste, morsomste og ikke minst det beste som kunne skjedd meg. Selv om vi er litt uenige av og til, så er vi nok likevel mer enige enn de fleste andre par. Og en bedre svigerfamilie må man leite lenge etter, der har eg følt meg velkommen fra første dag. Glad i dere hele gjengen!

Bryllupsbildene er tatt av

Fotograf Monica Nysveen.

4 kommentarer

På bygda / DIY22.05.2020

Når jobb er pause..

Du kan tro det var toppers å dra på jobb i dag! Det var helt innafor med en pause i fra malinga, da var det helt greit at eg ikke hadde spurt om fri i dag. Jobb er jo aldri pause, men likevel pause den monotone bevegelsen med penselen.

Visste hva eg gikk til da eg stempla ut i dag, og ja, fortsatt maling i knollen…

Da eg kom hjem fra jobb var dattera til Doc i full gang med maling, så for meg var det bare å skifte til maleklær og sette i gang. Nå var det ikke mye igjen, så resten gikk heldigvis fort. Dattera er vel kanskje den mest effektive, men så er hun også den eneste som liker å male. Nå er to av veggene ferdige, og resten av det hvite må tas med lift. Da gjenstår bare vinduskarmer til sist.

Nå er vi godt slitne, så det blir ikke seine kvelden, og heller ikke lange innlegget her akkurat. I morgen må vi være litt mer opplagte, for da skal vi ha det skikkelig moro. Vi skal jo feire bryllupsdag med en skikkelig artig aktivitet, og spise ordentlig amerikansk bbq. Vi gleder oss! Følg gjerne med på snap og insta, vi kommer til å dele litt der i morgen.

0 kommentarer

På bygda / DIY21.05.2020

Statusrapport fra DD Ranch

Her kommer en liten statusrapport fra malerne på Ranchen. Nå har vi gitt oss for i dag, og det med god samvittighet. Sofaen er inntatt, ingen har falt ned fra stigen, og Doc har nå kjørt hjem dattera. Altså hun nærmer seg faktisk 30 år, så det er ikke akkurat barnearbeid (som noen har insinuert). Vi koser oss med melon mens vi oppsummerer dagen.

Nå er vi jaggu så og si ferdig med første strøket, og helt gåen i kroppen. Eneste som mangler er litt helt oppe i møne, og øverst over inngangen. Dette venter vi med siden ingen tør gå så høyt i stige, ja noen skikkelige pingler er vi! Å stå i stige er nå en ting, men å skulle slippe taket for å gjøre noe, det er verre! Men til uka får vi leie en lift, og da tar vi det som er i høyden.

I dag har eg faktisk smugdrukket et glass vin, det hjalp litt på motivasjonen, men i morgen skal eg på jobb først. Da vurderer eg seriøst denne HER for å holde ut malinga etterpå!

Maleren og inspektøren, ja Doc og dattera

Vi skal også male vinduskarmer, dør og vindskier, men siden vi søler litt (sikkert mer enn andre) så tar vi det når alt det hvite er ferdig. Da er det lettere å bare gå over med en tynn pensel.

0 kommentarer

På bygda / DIY21.05.202021.05.2020

Forandring fryder!

Skreiv jo tidligere at denne uka blir moro fordi vi har bryllupsdag i helga, og at i dag er fridag. Hadde sett for meg at vi i dag skulle kjøre litt ATV og bare kose oss og slappe av, men sånn gikk det visst ikke. Doc hadde andre planer, han har vært og handla inn til noe helt annet.

Vi bytta jo ut en del råtten panel i fjor, men rakk aldri å beise. I går måtte Doc bytte ut noen få bord til, og da fant han ut det var på tide å fullføre før det ble mer. Han har funnet frem det vi hadde igjen av beis fra tidligere, og kjøpt inn litt mer. Da er det ingen bønn.

Men nå har det seg sånn at ingen av oss har det store overskuddet, og vi begge mer eller mindre hater å male. Et helt hus blir gjerne litt i meste laget på ei langhelg. Snartenkt som Doc er kom han på at dattera hans faktisk liker å male, og da han ringte henne sa hun ja til å hjelpe oss.

Nå er vi godt i gang, dattera og eg tar utfordringen på strak arm vi. Det er nydelig malevær, litt overskya, og passe temperatur. I pausen nå kom jo Rype innom en tur, da ble det skravling og juging på terrassen.

Nei, nå får eg gi meg her, vi har et hus å male. Prekas!

0 kommentarer

Meninger20.05.2020

Bare flaks at det gikk bra!

Jessda! Kom meg på jobb i dag ja, da er det pokker meg håp. Så får ettermiddagen heller bli på sofaen eller i en hagestol, det får bli opp til været å avgjøre. Nå er det jo meldt om et knakende flott vær både i dag og i morra, så vi får se om ikke det blir noe ordnings på skille etter disse HER. Det som kom i april er jo nesten borte nå, og det kan vi ikke ha noe av. Her skal det syns at også min lysehvite hud kan få farge.

Godt det er både god akselerasjon og gode bremser på denne!

Men, tilbake til i morges. Da eg skulle ut på E6 på Kløfta var det en som ikke helt skjønte hva en akselerasjonsrampe er. På E6 her er det 110 sone, og bilene ligger stort sett mellom 90 og 120 på veien. Da er det farlig å prøve å flette seg inn når bilen fremfor ikke tør å gi mer enn 50-60, så her må det tas ubehagelige sjanser nesten daglig. Men dette var ikke det verste.

Da eg endelig kom meg ut på veien la eg meg i venstre fil, her gikk trafikken i ca 110, så eg fulgte på. Etterhvert som bilene svingte av oppover ble eg nesten aleine i venstre fila, bortsett fra to biler bak. Bare noen få km før eg skulle svinge av så eg to lastebiler i høyre fil, og tenkte eg skulle legge meg over i høyre etter å ha passert de. Men da eg bare hadde noen få meter igjen bak de, kasta den bakerste seg ut, og blinklyset brukte han ikke før han var halvveis over.

Eg måtte stå på bremsa, og bilene bak meg holdt på å kjøre i meg også. Det var bare på hengende håret at dette gikk bra! Den lastebilen hadde kunnet blinke seg ut lenge før om den absolutt ville forbi, så hvorfor i huleste vente til eg nesten var på sida før den bytta felt? Er de sjalu for de ikke kan kjøre i mer enn 90?

Og så tenker man, hva med alle sjåførene som leker med tlf bak rattet? Hva om det ikke var meg, men en idiot med blikket på en tlf som kom kjørende der? Da hadde ikke vedkommende rukket å bremse. For det er ikke gjort på halvmeteren å bremse fra 110 til 90.

Dette er grunnen til at vi har Dashcam i bilene våre, skulle det ikke gå bra neste gang, har vi i det minste en film å vise lensmann. Det er nesten rart det ikke skjer ulykker oftere, og eg tør ikke se på tlf mens eg kjører!

8 kommentarer

Helse19.05.2020

I ustand!

Dette har vært en sånn dag hvor man kjenner at man lever, eller kanskje at man lever litt mindre? Tja hva skal man si? Kroppen var i ustand i dag tidlig. Vel, eg kom meg ut av senga og i dusjen, men da eg skulle kle på meg stokka alt seg. Etter å ha brukt 30 min på å få på meg en sokk ga eg opp, og hårbørsten veide minst fem kg.

Halvveis påkledd med et kråkereir på hode, lufta eg Tassen før eg slang meg bare på sofaen. Det ble ikke engang frokost. Sånn er det noen ganger, og det er helt greit, for de fleste dager er jo bra. Har jo ikke vondt noe sted i dag, det virker bare ikke.

Etter noen timer helt flat på sofaen kvikna eg til litt. Klokka var rundt 12, og eg kunne sikkert dratt på jobb da, men da hadde nok ikke kvelden og morgendagen blitt noe bedre. Ble heller hjemme og brukte energien der. Hadde eg reist på jobb hadde eg ikke hatt overskudd til å vaske badet og børste Tassen. Dette må jo gjøres uansett, er greit at ikke Doc må gjøre alt selv om eg har dårlige perioder.

Ut på ettermiddagen ble vi bedt bort i hagen til naboen, hun hadde rydda garasjen og skulle gi bort masse. Der var det jo mye rart, og mye spennende. Vi fant så klart noen skatter. Det ble nye lamper til nattbordet, en styggtøff ananaslampe til saloon, nye sko, Irish coffee glass, og ellers litt diverse.

Mye fint man kan finne i garasjen til naboen

Vi fant jo så mye at Doc måtte hente ATV’en for å få dette med hjem da. Nå har vi fått tørka av garasjestøvet og rydda dette på plass, og er tilbake på sofaen, igjen like sliten. Men men, eg har for det meste slappa av i dag, så eg tror det har gjort godt. Satser på å dra på jobb igjen i morgen.

4 kommentarer

Typisk Doc&Dask18.05.202018.05.2020

Uka og helga blir helt konge!

Ble det en fin dag i går? Håper dere fikk bra utbytte av dagen selv om alt er snudd på hode. Fortell oss gjerne hvordan du feira, vi synes det er artig å høre om de alternative feiringene. Dattera til Doc, og vi var på middag hos svigers, det var riktig så koselig. Rømmegrøt, spekemat, is og pavlova var noe av det de bydde på, og så fort bunaden kom av spiste eg enda mer.

Denne uka her blir ei bra uke. De beste hverdagene er jo de som havner på helligdager, så torsdagen blir fin. Vi har ikke lagt noen planer for den enda, men tenker det sikkert blir litt kjøring med ATV’en igjen. Det er jo aldri feil! Og så en halvtime i jacuzzi etterpå, sånn bare for å mykne opp. Dette høres sikkert ut som skikkelig bygdeluksus, men det handler om prioriteringer, og så bor vi lagelig til da!

Ellers kan vi fortelle at vi har bryllupsdag på lørdag! Den skal vi feire på med en dritkul opplevelse, og vi gleder oss verre enn unger på julaften! Holder dere litt på pinebenken her, for dette har eg venta hele livet på å få prøve, så da får jaggu dere vente litt også, haha! Neida, det er ikke noe hemmelig, vi skal på skytebane og leke med grovkaliber! Dæven det blir moro!

Etter litt skyting, og forhåpentligvis ingen vådeskudd, trenger vi jo mat. Derfor har vi funnet en skikkelig amerikansk restaurant. Det ser ut til å være det nærmeste vi kommer Texas her, og da må jo så klart vi prøve dette!

Ellers ønsker vi dere ei fortryllende flott uke med nydelig vårvær!

0 kommentarer

Festligheter17.05.2020

Ble penklær likevel

Gratulerer med dagen Norge!

I dag hadde vi ikke tenkt å pynte oss, vi hadde overhode ingen planer. Men like før helga ringte svigermor, hun lurte på om vi ville komme på rømmegrøt i dag, noe vi selvsagt takka ja til. Har man mulighet til å være med familien denne dagen, er det ingen ting som er bedre enn det.

Liten visitt i saloon for å feire at bunaden passa

Vi tenkte at vi kunne jo kle oss «som folk» da, siden vi skulle til Uller’n. Men så kom jo denne dagen da. Når man ser så mange fine bunader i sosiale media, og på TV, det gjør noe med en. Eg fikk lyst å pynte meg likevel, for eg har jo Norges fineste bunad. Alle damer/jenter min familie har mørkeblå Nordhordlandsbunad, noe vi selvsagt er stolte av.

I siste liten løp eg opp for å se hvordan det sto til med dette antrekket da, har ikke brukt den på to år, for i fjor var vi på camping 17.mai. Joda bunaden hang der den, så ikke så verst ut. Rakk ikke stryke skjorta, men tenker at den blir jo krøllete så fort den kommer på likevel. Den var jo rein.

Eg har jo selvfølgelig Norges fineste bunad da

Helt ubegripelig, men bunaden passa, og belte og forkle er til og med for stort! Det må være vårens beste nyhet! Da har ikke korona vært så halvgale her, og det var til og med litt motiverende.

Doc følte jo for å pynte seg litt også nå som eg skulle ha på bunad. Han fant frem den fineste dongeribuksa si, ja her er dongeri også til pent, og denne HER. Han ser riktig så stilig ut, men han er jo en kjekk mann uansett.

Og med det er vi klare for å stikke til svigers for å feire landet vårt. Tassen er så klart med, men han slipper å pynte seg. Tror ikke han bryr seg så fælt, bortsett fra når han får smake noe godt da. Så hvordan feirer du i dag?

2 kommentarer

Festligheter16.05.2020

Vi feirer et slags jubileum!

Er det ikke sånn at en hver grunn til feiring må utnyttes? Med litt godvilje har vi på en måte et slags jubileum i dag, det er nemlig i dag fem år siden vi hadde våre utdrikkingslag! Da er det jo på sin plass med god middag, søt dessert og frisk vin, hvilket vi nå er godt i gang med.

Doc lagde indrefilet med godt tilbehør til middag i dag, helt nydelig, og vi ble begge stup mett og godt segen! Eg skulle stå for desserten. Joda, planen var faktisk pavlova, men siden eg har sovet bort halve dagen måtte eg ty til en reserveløsning. Det endte med min versjon av tilslørte bondepiker, bytta bare ut eplefyllet med jordbær og rabarbrafyll.

Ser litt rotete ut oppi glassene, men godt var det!

Planen nå var litt potetgull og holliday dip nå, men siden alt over er fortært ble det bare vin og bær til TV-kvelden. Ja for vi må jo ha vin på vår fem års utdrikkingsdag vel?

Selve utdrikkingslaget til Doc for fem år siden visste eg om, men ikke han. En kamerat hadde bedt han hjelpe med noe greier, og Doc ble irritert, for han holdt jo på med forberedelser til bryllupet. Han ble positivt overraska og hadde det veldig moro med guttegjengen, selv om han både ble beskutt av paintball og spylt med hageslangen.

Den hesten brydde seg ikke mye om oss tre som kjempa om plass!

Ei venninne av meg henta meg samme dagen, for vi skulle fikse noe greier til Doc’s utdtikking – trodde eg. Det ble utdtikking av meg også! Først med litt hesteridning hvor både eg og hest ble kledd ut, og så middag, leker og dram med en fin jentegjeng, hvor eg ble godkjent som husmor.

0 kommentarer

Sammen kan vi klare alt