Er det ikke sånn at en hver grunn til feiring må utnyttes? Med litt godvilje har vi på en måte et slags jubileum i dag, det er nemlig i dag fem år siden vi hadde våre utdrikkingslag! Da er det jo på sin plass med god middag, søt dessert og frisk vin, hvilket vi nå er godt i gang med.
Fem år siden vi ble drukket ut!
Doc lagde indrefilet med godt tilbehør til middag i dag, helt nydelig, og vi ble begge stup mett og godt segen! Eg skulle stå for desserten. Joda, planen var faktisk pavlova, men siden eg har sovet bort halve dagen måtte eg ty til en reserveløsning. Det endte med min versjon av tilslørte bondepiker, bytta bare ut eplefyllet med jordbær og rabarbrafyll.
Ser litt rotete ut oppi glassene, men godt var det!
Planen nå var litt potetgull og holliday dip nå, men siden alt over er fortært ble det bare vin og bær til TV-kvelden. Ja for vi må jo ha vin på vår fem års utdrikkingsdag vel?
Selve utdrikkingslaget til Doc for fem år siden visste eg om, men ikke han. En kamerat hadde bedt han hjelpe med noe greier, og Doc ble irritert, for han holdt jo på med forberedelser til bryllupet. Han ble positivt overraska og hadde det veldig moro med guttegjengen, selv om han både ble beskutt av paintball og spylt med hageslangen.
Den hesten brydde seg ikke mye om oss tre som kjempa om plass!
Ei venninne av meg henta meg samme dagen, for vi skulle fikse noe greier til Doc’s utdtikking – trodde eg. Det ble utdtikking av meg også! Først med litt hesteridning hvor både eg og hest ble kledd ut, og så middag, leker og dram med en fin jentegjeng, hvor eg ble godkjent som husmor.
Eg har alltid vært bilinteressert, selv om man kanskje ikke skulle tro det med den shabby 249’en eg hadde som første bil. Den var da god selv om den hadde sine kosmetiske feil, kunne fint hatt en lignende igjen. Eg har jo alltid sagt at det må være svensk eller amerikansk når det kommer til bil. Er da kvalitetsbevisst!
I min skjøre ungdom hadde eg tre drømmer, det var å eie en tøff amcar, en cabriolet, og en gammel veteran. Satt dag inn og dag ut og titta på finn.no og drømte meg bort i biler eg aldri kunne fått råd til. Men så hendte det noe en dag. Eg hadde utrolig nok ordna meg fast jobb, var vel rett over 20 år, og trodde eg nå var skikkelig voksen og ansvarsfull. Der dukka den opp, bilen som hadde alle tre ønsker i ett!
Riktig så stilig da!
Eg ringte på annonsa, fikk med meg ei venninne, og reiste fra Radøy til Toten for å hente denne. Det var jo bare en seks timers kjøretur. Litt i overkant ivrig sjekka eg ikke bilen så nøye, men bra stolt da eg klarte å prute den ned noen høvdinger. Alt gikk litt fort i svingene der, og venninna som var med hadde jo ikke lappen. Så gamlebilen måtte parkeres hos noen bekjente i nærheten, henta den et par dager seinere.
Vi kunne da glade og fornøyde starte på hjemveien i min nyinnkjøpte bil, som var en 68 mod VW Boble ombygd til amerikansk roadster! Den var både veteran, cabriolet, og på en måte litt amcar da.
Turen begynte bra den, men det skulle fort bli verre. Det var ikke varme i bilen, og taket var bare en kalesje med trykkpatenter over frontruta, så det trakk jo godt inn. På vei opp Filefjell måtte vi ta en pause, vi holdt på å fryse løsunger på oss. Dette var jo i mars, og da finnes det ikke mye lunk i fjelluften.
Etter innkjøp av luer, hansker, skjerf og pledd kunne vi omsider fortsette. Ene patenten spratt opp hele tida, så det var liksom alltid en liten trekant som var åpen på passasjersida. Dette var egentlig ikke noe problem så godt kledd som vi var, men da vi møtte på en ulv på veien var vi ikke høye i luene. Kunne ikke kjøre fort heller, for her var det mye snø, og eg kjørte på veldig breide sommerdekk.
Foruten et lite motorstopp gikk resten av fjellovergangen fint. Det var ikke før eg kom i Lærdalstunnelen at eg fikk det neste sjokket. I vognkortet sto det jo at bobla hadde en 1600 boxer, og det føltes jo som vi kjørte skikkelig fort. Synes jo det var litt rart å ha et vogntog helt på fangeren da speedometeret viste 120 km/t, tenkte at sjåføren måtte ha kødda med fatrssperra. Men neida.
Måtte jo ta bilde da eg stoppa i tunnelen!
Plata som viser «Din fart» lyste opp med hele 69km/t på full gass. Passe forfjamsa svingte eg av i det ene opplyste rommet i tunnelen, og intet mindre enn fem vogntog passerte og tuta som takk.
Neste overraskelse skulle komme på Nordhordlandsbroen, den ble mye mer pinlig. Oppå toppen før man kommer ned på selve flytebroen blåste det litt, så da eg møtte et vogntog ble det så sterk vind at taket blåste av. Eg måtte dermed stoppe for å hente taket mens køen vokste, og nå var eg så pass nærme hjemme at det høyst sannsynlig var mye kjentsfolk i denne køen. Rødsprengt i trynet fortsatte eg siste tre mil hjem, med taket i baksetet. Hadde da brukt ni timer fra Toten og hjem!
Endelig hjemme!
Etter å ha hatt denne bilen noen måneder, med mye cruising, tenkte fatteren at det kunne jo være greit med en NAF test på denne gamle kjerra. Vi visste jo ingen ting om hvem som hadde bygd den om, fantes ikke andre papirer enn vognkortet.
Hos NAF tok det ikke lange tida før de ba meg anmelde selger for drapsforsøk. Ja dette er helt sant. Bunnplata, som skal være bærende konstruksjon, var nesten borte, bare litt rust var igjen. Skjermene hang bare i lakken, og den 1600 boxeren var bare en halvråtten 1300 +++ Da snakker vi katta i sekken!
Med god hjelp fra mutteren og fatteren fikk vi levert tilbake bilen, heva kjøpet og pengene tilbake på bok. Men det viktigste, en heftig erfaring rikere! Har du kjøpt katta i sekken før? La oss få høre om det så vi kan være flaue sammen!
God aften godtfolk! Ja nå ble det en litt sein blogg, for eg har vært så opptatt med å hvile middag og å skrolle på TikTok i dag. Corona made me do it! Ja altså noe må man jo ha å gjøre i disse tider, da er TikTok et artig tidsfordriv, men også en tidstyv. Vel vel, nå skal vi få rabla ned noen ord om rikets tilstand, eller i det minste husstandens tilstand.
Joda, formen går opp og ned på oss begge her, men ikke verre enn vi nå er blitt vant til. Det går jo mye i jobbing og hvile om dagene, noe som faktisk passer helt greit i disse tider. Eneste forandring må være at eg har blitt enda mer distré enn før. Ja det er tydeligvis mulig!
Fredagen kunne dere jo lese om at eg fikk nye vernesko fordi eg klarte å møte opp i slippers på jobb, det innlegget er HER. Men eg har rett og slett glemt å fortelle om denne ukas glemskhet, og det har jo vært litt diverse.
Mandagen hadde eg gleda meg skikkelig til lunsj, planen var å kjøpe meg en fortryllende baguette med reker. Da tida var der, og eg skulle betale den utvalgte delikatessen, nei da sto eg der uten lommebok! Ble redda av en kollega som la ut, og eg vipsa han tilbake. Men da eg skulle kjøre hjem var eg litt nervøs for kontroll, nei eg tenkte ikke på at eg hadde sertifikatet på en app. Turen gikk fint, ingen kontroll, og lommeboka? Den lå jo hjemme den!
Litt skranten lunsj?
Tirsdagen skulle eg ha med mat, for målet er å bare kjøpe lunsj ca halvparten av dagene. Men vet du hva? Det skulle virkelig ikke være mulig, og nei det var ikke planlagt. I lunsjen sto eg der med en liten sjokolade, i stedet for matboksen! Det ble en baguette fra kantina også denne dagen.
Og i dag? Tja… Eg ba en kollega kjøre bort en pall «for eg var ferdig med gårsdagens mottak». Joda, det var eg jo egentlig, men pallen var merka «Torsdag 14.05.20». Eg trodde seriøst det var fredag, og at det da bare var en time til helg! Pokker altså, den følelsen når man oppdager at det bare er torsdag. Siste timen gikk ufattelig treigt, så nå er eg bare spent på hvilke tabber morgendagen skal bringe. Godt det snart er helg!
Ja dette er faktisk helt sant, i dag fikk eg gave i posten fra selveste Jannecke Weeden og Henrik Thodesen. Før eg sier hva det er må eg nesten ta dere med gjennom historien bak denne gaven, det er jo en grunn for at eg fikk denne gaven, selv synes eg det hele er litt tidig.
Litt usikker på om eg bør være flau eller glad
Jannecke og Henrik har en podcast sammen, og den heter Bagateller. Dette fordi Jannecke har mange rare ting for seg, det vil si, det som er bagateller for mange kan være store utfordringer for Jannecke. Henrik er nok en god støttespiller, men det meste blir hysterisk morsomt når de to setter i gang.
De har også en fast spalte som heter «trist høne», dette kommer av at Jannecke er litt i overkant opptatt av den emojien. I hver episode kårer de ukas triste høne. Dette kan egentlig være hva som helst, alt fra ting på TV, noe se selv ser eller opplever, eller lyttere sine egne historier. Da deles det ut ei T-skjorte med trist høne.
I episode 33 snakka de om at Jannecke har opplevd rar hjerterytme. Hun spurte lytterne om de visste hva dette kunne være. Pliktoppfyllende og medmenneskelig som eg er, skreiv eg på deres fb gruppe at eg har det, samt en liten forklaring av problemet. Det var jo greit nok det, men det bilde eg la ved var nok ikke akkurat mitt beste. Det var meg i BH, denne HER og en sånn 24 t EKG kobla på.
Passer fint til coronabuksa!
Så kom episode 34 sist uke. Der ble nemlig dette bilde et av temaene, og hun takka jo så klart for oppklaringen. Men da hun begynte å snakke om favorittjoggisen min som «coronabukse», og mente eg burde dekke til overkroppen, da holdt eg på å daue! Siden eg hadde hjertearytmi fortjente eg trist høne, og siden eg la ut bilde i bh’en trengte eg å dekke meg til. Dermed sendte de meg jaggu ei trist høne T-skjorte, og denne kom i posten i dag.
Sånn er den bak, og ja, fått olje på ræva på coronabuksa mi!
Takk for t-skjorta, den sitter som et skudd til coronabuksa!
«Kunne aldri hatt tarmsykdom, det hadde vært for flaut!»
«Flaut når dama er høyere enn mannen!»
–
Vaska håret i går, i dag er det fett og ekkelt, fordi er er så tynt. Men det er jo ikke skittent.
Dette er vanlige utsagn man hører gjennom livet, ikke nødvendigvis om meg selv, men om folk på gata, på TV, og ellers der man ser andre mennesker. Man hører folk snakke om andre folk over alt, nesten til enhver tid, og eg har selv tatt meg i å si lignende. Er det rart mange blir helt tullerusk og får forvrengt selvtillit?
Tenker du noen gang over hva du slenger ut i lufta, og hvem som er i nærheten av deg? Tenker du på at vedkommende som du sier dette til kanskje sliter med akkurat det du påpeker?
Har du tenkt tanken at du sikkert har påvirka noen til dårlig selvtillit? Eller kanskje har du selv blitt påvirka av å høre utsagn som kunne ha vært om deg?
Nei det er ikke bare bloggere og realitydeltakere som er skyldig i det kroppspresset vi har, for alt vi vet kan det vært sånne utsagn som er grunnen til at disse personene har operert seg. Vi må slutte å adressere bort til andre alle feilene i samfunnet.
Et prakteksempel på dette kan jo være Kristin Gjeldsvik som skaffer seg klikk gjennom å ta bloggere som hun mener skaper kroppspress. Mens hun selv, for ikke lenge siden, satt i egen podkast og sa at folk burde opplyse alle nye partnere om egen penis/vagina var stygg eller unormal før et ligg!
Alle utsagnene i øverste avsnitt er utsagn eg selv har hørt folk si om andre, og alle utsagnene passer like godt til meg.
Lekre cellulitter? Joda eg var påvirka for 15 år siden, men nå handler ikke dette om meg.
Eg har alt av sitatene øverst, og hadde eg hatt en bittelite svikt i psyken min de gangene eg hørte sånne utsagn, hadde nok løpet vært kjørt for meg nå. MEN EG TÅLER DETTE, det er IKKE meg dette innlegget handler om.
De eg tenker på er alle unge som i dagens samfunn som hører lignende utsagn. Nå som det har blitt mer vanlig å fikse utseende enn å ta piercing, det må jo være helt forferdelig å få påpekt at noe de selv har er feil!? Ikke rart de renner ned klinikkene.
Eg vil bare oppfordre alle (ja inkludert meg selv) til å tenke oss litt ekstra om før vi plumper ut all form for kritikk på andres utseende, så er det kanskje noen færre med dårlig selvtillit i fremtiden.
Nå har vi blogga i snart 6 år, og denne bloggen har vi hatt i litt over 3 år, HER er faktisk vårt første innlegg på denne bloggen. Når man har holdt på så lenge, er det ikke alltid like lett å huske hva vi har fortalt om og ikke. Men i gårsdagens innlegg lovde eg et eget innlegg om hvorfor eg ble kalla Speedy Gonzales i russetida, og det får du her.
Siste året mitt på videregående, i 2004, kjørte eg en (nesten) strøken hvit 87 mod Volvo 240 GLE. Den gikk ganske greit, og eg brukte faktisk sånne HER når eg kjørte, så sant det var strøm nok til å starte da. Noen døpte den «startkabelen» fordi eg titt og ofte var innom lærerværelset for å låne nettopp startkabler. Dynamoen var vel egentlig det eneste som svikta, bilen var ellers meget bra.
Klarte faktisk å rote frem et gammelt bilde av 240’en, var jaggu god bil det
Da eg alltid har vært et B-menneske rakk eg jo sjelden skolebussen, så lønn og stipend gikk ofte med til drivstoff. Bilen brukte jo 1,2 liter på mila, og det på fin kjøring, så budsjettet var stramt. Likevel ble det da til at eg tok «goførtien» til skolen nesten hver dag. Det gikk jo stort sett greit det, og av og til hadde eg passasjerer som også hadde mistet bussen. Eg bodde på Radøy, og skolen var på Austrheim, ca 15 minutters kjøring. Volvoen rakk å bli godt kjent i bygda, alle visste hvem som kjørte den hvite 240’en som mangla ei pyntelist.
Så var det en morgen eg var litt ekstra seint ute, og la meg bittelitt over grensa. Havna jo selvsagt fort bak ei sinke som lå i 70 i 80 sona, men kom liksom ikke forbi. Bilen fremfor kjente eg for så vidt igjen, det var jo gamle sivilbilen til lensmannen i bygda. Visste jo at den nylig var solgt, det var sånt som ungdommen fikk med seg raskt. Da var det jo ingen fare.
Da eg nærma meg brua fra Radøy til Austrheim gjorde eg meg klar, for midt oppå brua der er det nemlig god sikt flere km fremover. Det var klart. Eg gira ned og brente forbi den nylig solgte sivilbilen, og ga gass videre. Kunne jo ikke komme for seint til skolen vettu! Noen km lenger frem, det var da eg oppdaga det i bakspeilet. Føreren av den andre bilen var pokker meg lensmannen, og han holdt jo nesten følge med meg.
Lite skjønte eg, og trodde det med salg av sivilbilen bare var et rykte satt ut for å ta flere på veien, og bremsa dermed ned i tillatt hastighet. Da eg kom til krysset ved skolen, sto kollegaen av lensmannen, med blålys og det hele og vinka meg inn. Der sto eg med halen mellom beina, mens alle skolebussene, lærerne og elever ellers passerte med store øyner.
Fikk beskjed om å komme innom lensmannskontoret i storefri, for de ville jo ikke la dette gå ut over skolen. Lydig som eg var, stilte eg opp, kanskje ikke så høy i russehatten. Lensmannen var først og fremst imponert over hvor bra 240’en min gikk, før han gikk over til å prate om straff. «Eg lå i 140 og du dro i fra. Men vi må trekke fra noen km på margin. Nei skit og, vi skriver 90, så slipper du prikk, nyt russetida, og hils far din!» Og med det ble mitt russenavn Speedy Gonzales enstemmig avgjort av all medruss.
Denne gangen ble det så mange spørsmål at vi dessverre har måttet kutte ned over halvparten, mange av de gikk også i det samme. Men her får dere svar på det meste!
Følger du noen andre bloggere?
Vi leser faktisk ikke så mye blogg, men eg synes det er artig å følge med på Aurora Gude siden vi har vært i samme serie i flere sesonger. Føler vi har en del av de samme verdiene når det kommer til både dyr og mennesker, selv om vi er totalt forskjellige på andre områder. Hun er et interessant og oppegående menneske.
G3 Volt, den sterkeste man kan få som ikke renner.
En verden full av sånne?
Doc, hvordan hadde verden sett ut med mannlige og kvinnelige versjoner av deg?
Det hadde nok blitt en perfekt verden hvor alle hadde vunnet i yatzy!
Hvor gamle er dere?
Eg er 35 og Doc er 49, men i hode er vi begge 20!
Hvordan ble dere kjent?
Lang historie, men denne får dere om ei stund. Kort fortalt, vi var begge med på innspilling av sesong 1 i Norske Rednecks. Likte ikke hverandre noe særlig, men etterhvert tok Jack Daniels jobben som Amor, og vi ble plutselig forlova over natta.
Alle bila dere har eid?
Oy, det er mange det. Det er faktisk så mange at vi må begrense oss til de vi har hatt etter vi ble sammen. Mercedes c200, Mazda MX5, Renault, Ford Ranger Splash, Jeep Cherokee, Jeep Patriot, Subaru Forrester, Ford Ranger Wildtrek og Subaru Forrester Exclusive.
Går det bra med crohns og Pepsi max?
Jepp, det funker faktisk mye bedre enn Cola og all annen brus, men selv om det funker for meg betyr det ikke at det funker for andre. Crohns er jo en meget individuell sykdom.
Favorittspillet deres på PlayStation?
Vi har ikke spilt PlayStation på maaange år, så det er ikke godt å si. Er sikkert 15-20 år siden eg spilte, og da var det bare Spyro og Crash Bandicot som var tingen. Eg var mer på Amiga 600, og spilte Giana Sisters.
Blir det bunad og cowboyhatt på 17.mai?
Nei, i år er det fare for joggebukse, eller evt shorts om været er på vår side. Vi har ikke noen planer enda.
Gravde frem mi 16 år gamle russelue, og ja, mitt russenavn var Speedy Gonzales. Historien bak det kan eg fortelle en annen gang…!
Hvis du var russ, hvilken knute hadde du helst tatt?
Eg var russ i 2004 eg, tok mange knuter da, men bare «snille» knuter. Vaska bilen til en lærer, satt under pulten en time, finger i øret en time, hel pakke Hubbabubba i en time, spist en hel pakke knott på en gang, osv. Hadde eg vært russ i dag hadde eg valgt de knutene hvor man hjelper andre.
Hva er deres største Staysman øyeblikk?
Vi har vel egentlig ikke hatt noe «Staysman-øyeblikk» enda, men fyren virker artig han.
Den beste inside spøken dere har vært del av?
Åh det er så mange at det er umulig å velge! Kanskje den gangen mine foreldre lurte oss. Vi hadde spurt etter ved på fb, og muttern ringte og sa de hadde. Haha, skulle vi liksom dra 54 mil for en sekk med ved? Men det hadde jo de alt gjort, de hadde kjørt 54 mil med bobil for å overraske oss, og hadde da med ved.
Hva er det flaueste dere har måttet gå med?
Vi er vel ikke de som tar seg mest høytidelig, så vi kan ikke huske å ha vært flau over noe antrekk. Måtte i så fall være MDG merch, haha!
Denne viser jo at eg er født i 1985
Hvis dere ble sendt 400 år tilbake i tid uten eiendeler og klær, hvordan ville dere bevist at dere var fra fremtida?
Vi har jo faktisk tatovert på oss sola i logoen til Charterfeber, samt de årstallene vi har vært med. Tenker det hadde holdt å vise disse! Ellers har eg «Cowgirl since 1985» på ryggen da.
Kjem dykk til Radøy i sommar?
Jepp! Vi knepper på vogna og stikker innom i løpet av sommeren!
Dette er jo ikke verken spm eller rykte, men vi tar den med fordi den var koselig
Rykter blir det mindre og mindre av, så det er jo toppers. Om du har hørt noe juicy om oss er det bare å komme med det, vi synes jo det er litt artig å høre hva det snakkes om.
At Tassen er en damemagnet
Det er han uten tvil. Tassen har flere damer, faktisk ei i hver havn. Hoveddama er tidligere nabo Enya, ei søt Lhasa Apso jente som kan minne litt om Mor Theresa.
At Dask klinte med Kristian og derfor er dere uvenner.
Haha huff, nei det kan vi love dere aldri har skjedd. Ingen har verken rota eller vært utro, det er virkelig ikke i nærheten av sannheten. Grunnen til at vi har sklidd litt fra hverandre er nok noe helt annet som alle parter har valgt å holde privat.
Nå har treningssenteret vært stengt i nesten to mnd, og eneste trim eg har fått er jo det eg gjør på jobb, samt målet mitt på 8000 skritt dagen. Selv om hovedtanken kanskje ikke var å trene i dag, har det likevel blitt ganske mye trim her. Eg har virkelig fått brynt meg.
Læremesteren Doc (i bakgrunnen) holdt seg heldigvis i nærheten hele tida.
Tidligere i uka felte vi jo en del trær for en nabo i mot at vi skulle få tømmeret. Med ATV og ombygd henger var ikke dette store utfordringen, men nå skulle det altså kløyves. En annen nabo lånte oss vedkløyveren sin, så jobben gjorde seg nesten selv.
Er jo trivelig å drive litt ute da
Det som var selve trimmen i dag var jo da altså å løfte og bære. Først skulle alle stubbene bort til kløyveren, før en og en skulle opp og kløyves. Det var jo ikke lite tømmer, så her gjaldt det å bruke litt forskjellige løfteteknikker. Kneløft og en variant av hipthrust ble de mest brukte, de er mest effektive med tanke på jobben eg skulle gjøre. Løftet også stubbene litt høyt så eg fikk utbytte i overkropp også. Og ja, eg var nøye med å løfte riktig, og varierte ut fra vekt og størrelse på stubbene.
Har alt varma mye denne veden, og mer varme blir det til vinteren!
Etterpå skulle alt inn i låven, og nei her stabler vi ikke veden, det hadde sikkert tatt ei uke. Eg kasta heller alt inn. Det går jo så mye fortere, og det er mer luft i mellom så eg ser for meg at tørkingen går litt fortere. Variasjonene her var mellom underkast og overkast, høyre og venstre arm, kast bak ryggen, og også her kan man bruke en slags hipthrust.
Alt i alt var eg aktiv i ca 5 timer, det ble som sagt ca 4-5 kubikk ved til vinteren, og hele 11 300 skritt. Spent på hvor støl eg blir etter dette. Nei det finnes faktisk ikke bedre trim enn å drive på med gardsarbeid, og det er nyttig på flere måter.
Rett i guns’a!
Imellom øktene lagde eg noen nydelige burgere med sure reker til middag, nei vi hadde ikke brukt rekene om vi visste de var sure. Doc har jo dårlig erfaring med sure reker etter han var på sykehus i Praha i januar, og disse ville ikke engang Tassen spise. Etter eg var ferdig med veden lagde eg til et lite fruktfat som vi raskt spiste opp. «Det går rett i guns’a» som PT’en sier. Alt i alt en meget oppegående lørdag, og nå er eg skikkelig sliten med god grunn og god samvittighet.
Er det virkelig mulig? Altså de fleste har vel vert så trøtt at de har glemt ett eller annet på morgenen, eg har selv f.eks glemt matpakken et par ganger. Men da eg parkerte og gikk inn døra på jobb i dag var det noe som føltes feil. Da eg til min store forskrekkelse så ned, oppdaga eg at eg sto i hovedinngangen på lageret iført dette HER! Eg spør igjen, er det virkelig mulig å være så fjern på morgenen?
Nei dette var nok ikke rette fottøyet på lageret
Ja tydeligvis! På lageret er det påbudt med vernesko, så å prøve å jobbe i slippers er totalt uaktuelt. Eg løp opp i garderoben for å sjekke skapet mitt, har ikke brukt det på flere år, men hadde et håp om at det sto noen sko der. Jaggu! Der sto det et par stive og tunge vernesko fra 2011 og lyste mot meg, og eg kunne begynne å jobbe.
Som sagt stive og tunge, disse skoene var som å gå i slalåmstøvler, altså helt forferdelige! Det gikk ikke lenge før de rett og slett ble for ubehagelige, og eg er ikke den som klager på sånt vanligvis, men nå måtte andre tiltak til.
Var nok et tegn på at eg trengte nye, sålene i de gamle er jo knekt
Det var uansett lenge siden sist eg fikk nye sko på jobb, så eg bestemte meg for å forklare situasjonen for en leder. Fortalte også da at de gjenglemte skoene likevel var gamle og godt slitt. Lederen gjorde kort prosess og bestilte et par nye sko til meg, og det som faktisk gjør dette til en så kort prosess er at vi har blant annet verneutstyr på lageret her. Det tok ikke mer enn en time før eg igjen hadde gode sko og kunne jobbe videre!
God kveld i stugu! Kommer bare med en liten oppdatering nå, for noe litt artig har skjedd. Man leser gjerne på andre blogger, eller på sosiale media for den saks skyld, at noen skriver at de har vært med på noe spennende, men ikke kan fortelle om det enda. Ja vi vet det er irriterende når noen sier A og ikke B, men sånn er det her nå.
Spennende saker!
Eg fikk en tlf i går, hvilket førte til et tlf-møte i ettermiddag, med både meg og Doc, og en person til. Kanskje ikke noe big deal for enkelte, men vi synes faktisk dette var skikkelig artig, og det må dere faktisk bare vente for få å se selv! Hvor lenge dere må vente vet vi ikke enda, men sikkert ikke mer enn kanskje et par uker.
Ellers har dagen vært helt grei egentlig, Doc har fortsatt litt med trefellingen, og eg har lagt på sofaen. Sliter fortsatt litt med oppblusset i halsen, men denne HER lindrer det verste, så eg ikke føler meg syk. Eg lagde wok etter jobb, og det var jo godt det, men da Doc kjørte for å hente en vedkløyver fikk han plutselig lyst på pizza. Da ble det jo så klart pizza også. Sånn går nu dagan, og i morra er det hælj! Hvordan står det til hos deg da?
