Det var dette med å gjøre husmorting da, vet ikke om akkurat dette teller, og det var jo egentlig ikke dette eg hadde planer om å skrev om i dag. Men nå har det seg sånn at det kom noe uforutsigbar vasking brått på meg i dag, og det måtte faktisk gjøres, så hvorfor ikke la det være dagens luke i husmorkalenderen? Det eg snakker om er offentlige toaletter.
Altså med crohns er man ikke alltid sjef over egen mage, må man så må man, med en gang, asap zulu! Jepp, man kan bokstavlig talt drite i å vente på at et annet toalett skal bli ledig. Man må bare ta det ene som er ledig, som også ser ut til å ha blitt henta direkte fra en tredje verden uten vaskemidler. La meg si det sånn; den boksen med antibac på veggen var så og si tom da eg var ferdig. Det var ikke måte på hvor mye forrige dogjenger hadde å by på her, så eg måtte faktisk vaske hele dassen og gulvet rundt før eg kunne gjøre mitt! Hvor mange andre har måttet vaske en offentlig do fordi de «bare måtte»? I dag teller eg det som husmorpoeng!
Nå i det siste har nok de fleste fått med seg at vi ikke har vært på så mye festligheter. Vi har nemlig bare vært på fest to ganger siste to mnd, vår egen Halloween fest i garasjen her, og et vennejulebord hos Nina og Jonny for ei stund siden. Du lurer kanskje på om vi har blitt kjedelige sofamennesker? Neida, det har vi ikke. Vi har bare litt andre prioriteringer for tida.
Når man er kronisk syk bestemmer man ikke alltid selv over kroppen, og man er dømt til å faktisk ligge på sofaen noen lørdagskvelder. Mens noen reagerer på de få gangene man slår seg løs, er det like mange som reagerer på at vi holder oss hjemme pga sykdommen. «Du kan jo bare destillere den med litt brennevin ’a!» «Er jo bare å ta en dram, så blir det bedre!» Nei, det er faktisk ikke slik i mitt tilfelle. Spiserør, magesekk og tarmer er så full av betennelse at hadde eg drukket alkohol på de verste dagene kunne eg endt opp med stomi.
Vel, nå har eg «fasta» så pass lenge og holdt meg til diett, så planen er et heftig julebord like før jul. Det blir i regi av Frode Hellebø, som driver Norges eneste ekte saloon, Jacks Country Saloon, midt i hjerte av Bergen. Her blir det god mat på Zachariasbryggen, og livlig musikk og festligheter på Jacks i de seine mattetimer. Dette er noe vi har gleda oss til lenge, og vi er en stor gjeng med både familie og venner som reiser sammen. Frode’n har lovd oss bra liv hele denne kvelden!
Nå gjenstår det å banke i bordet og håpe at formen holder seg noenlunde til dette, og fortsette på dietten så magen ikke blir verre. I følge innkallingsbrevet fra Ahus skulle eg j egentlig være godt i gang med ny medisin nå, men dette skjedde jo ikke (mer om det HER), så kryss fingrene for at vi kommer oss på vinterens høydepunkt med familie og venner på Vestlandet!
9.desember, og endelig ble det julevask på Tassen!
Sånn egentlig skulle vi jo ta full julevask på bikkja torsdagen, men da sofaen utfordra oss med en middagslur, ble det ikke sånn. Derfor ble det da et bas på Tassen i dag. Han liker vanligvis å bade, for han er faktisk litt jålete av seg. Ikke så barsk som han tror han er. Er det noe som blir hengende i pelsen, eller når han har vært dårlig i magen, løper han vanligvis med halen mellom beina rett i dusjen. Han vil ikke ha noe rusk i pelsen nei!
Det ble derfor ingen problem å få Tassen i dusjen i dag, eg spurte helt enkelt om han ville bade, og da løp han rett i dusjen selv. Mens han sto der full i såpe kom han plutselig på at dette ikke var så kult likevel da, så han sto der som en sinna katt med krum rygg og halen rett ut. Men han sto stille, så eg fikk skylt av såpa før han ble utålmodig. Sånn ca 3 sekund før eg rakk å ta håndkle over, rakk han å riste seg skikkelig som takk for badet. Dokk omsider surra håndkle rundt han og tørka litt, men han kom seg løs og rista seg så hele badet ble vått. Fikk da til slutt tørka både Tass og bad, og dermed rein bikkje og reint bad! To fluer i en smekk, og igjen poeng til Dask!
Allerede i november kunne vi lese på sosiale medier om folk som hadde begynt å sette frem julepynten, og før første desember kunne vi se de første ferdigpynta juletrærne rundt i flere hjem. Det er nesten som om advent bare har blåst bort i vinden, det er ikke en ting lenger fordi jula har est utover. Personlig mener vi det har tatt helt av, fordi vi begge er vant til at det fra første søndag i advent skal være lilla pynt, og julen ikke settes frem før langt ut i desember.
I år har vi egentlig bare bestemt oss for å ikke pynte til jul. Ja du leste riktig. Ikke advent heller for den saks skyld. Vi har adventsstake i ett vindu, og en rød duk og to nisser stående i spisestuen etter at vi hadde et vennepar på ribbe. Men noe stort mer enn det gidder vi faktisk ikke i år. Ikke misforstå, vi har jo julestemning! Det er snø ute, og lysene vi hang opp mellom saloon og garasjen henger der og lyser fortsatt, noe som gir julestemning. Og vi spiser generelt mye julemat. Har vært gjennom mange måltider med ribbe og pinnekjøtt, og har kjøleskapet fullt av julepålegg. Vi koser oss med julefilmer og julebrus også.
Her i huset er det ikke antall nisser eller telys som gjør jula perfekt, det er samhold, medmenneskelighet og likeverd. Og ikke minst det å bidra til at noen andre kan få ei bedre juletid. En av tingene eg elsker ved Doc er at han er så omtenksom for alle, han henger ut brød og frø til småfuglene daglig. Han står opp tidlig på fridagene for å lufte Tassen og lage frokost til meg. Overskuddet fra hagefesten, som vi kunne brukt på oppussing og andre ting, gir vi bort til noen som trenger det så mye mer. Og det er nettopp denne gjengen tankene våre går til nå i jula. Superselma og alle barna de kan gi litt glede.
Doc på Birken for Superselma i 2016
Det Superselma gjør varmer så utrolig mye mer enn noen pyntenisser i stua her. Kreftrammede barn som er isolert på sykehus eller hjemme, som ikke kan ta del i de tradisjonelle juleaktivitetene, fordi de er under behandling. Hva med å bidra til at disse barna og familiene deres kan få en litt bedre jul i år? Vårt største juleønske er at disse barna kan få et lysglimt til jul, for de trenger det så mye mer enn vi gjør.
Nå vil eg ikke oppfordre noen til å droppe julepynten, tvert i mot, julegleden må bestå. Men meg og Doc sitt eneste juleønske i år er om folk vil hjelpe oss å bidra til at Superselma kan gi flest mulig et lysglimt til jul. Det gjør du ved å vipse ønsket sum til 77762. Har du en bedrift som vil støtte dette prosjektet kan du ta kontakt med Superselma på linken under her.
Vi vil med dette ønske absolutt alle, kjente og kjære, nære og fjerne, fremmede og trengende, en så god jul som omstendighetene tillater, med de beste ønsker til absolutt alle!
Ja nå som det endelig ble lørdag og fri fra jobben var det på tide å gjøre noe i hjemmet. Doc var nok litt utålmodig, for da eg skulle til å vaske badet hadde han alt gjort det. Helt greit for min del, tenkte eg mens eg gikk opp for å henge opp litt klær. Nå ble ikke hele julevasken tatt i dag da, men den ukentlige husvasken ble i det minste tatt. Og siden vi skulle ha pinnekjøtt til middag stakk Doc og Tassen på butikken for å kjøpe kålrot og diverse, mens pinnekjøtttet lå i vann.
Da var det jo ypperlig for meg å få gjort litt mer her hjemme. Etter litt kjapp støvtørking (ja, med spylervæske så klart) kunne eg dra over gulv og andre flater med støvsugeren. Ja, eg måtte benytte meg av sjansen nå som Tassen var med far på handling, for han er jo ikke noe begeistra for dette. Men da eg var nesten ferdig kom de hjem igjen, så den som ble stående i 10 min og bjeffe (nærmest skrike for livet) like bak meg var, ikke Doc nei, men Tassen. Vel blåst, huset ble litt reinere og triveligere enn det var da vi sto opp, og Tassen fikk ut litt energi så vi slipper å gå så lang tur i mørket i kveld! Og eg ble noen husmorpoeng rikere!
Som mange har fått med seg har eg jo siste året vært ganske mye inn og ut av sykehuset, og formen har forverra seg igjen siste halvår, ja faktisk etter eg begynte å teste ut forskjellige medisiner. Dette har medført til at alle undersøkelser måtte tas på nytt. Det som kjennetegner disse undersøkelsene er faste, altså tom mage. Noen ganger må man faste i ett døgn, noen ganger 12, 8, eller 6 timer. Og det er ikke behagelig å gå sulten.
Er det noe man aldri skal kødde med er det min mat, søvn og nikotin, derfor kan dette bli en like stor utfordring for Doc som for meg. Til MR timen i går skulle eg bare faste i 8 timer, og de fleste av disse timene går jo bort i søvn. Men sist eg var på gastroskopi og koloskopi måtte eg faste i ett døgn, hvilket bød på en noe aggressiv Dask.
Mat måtte altså kuttes ut, det var bare vann, saft, eplejus og te eg kunne putte i meg den dagen. Dette betydde jo at eg bare hadde igjen to av tre nødvendigheter for å holde humøret oppe, og det kødder man ikke med. Da var det jo ikke noen bombe at eg måtte drikke noe som heter Picoprep, rett og slett for å tømme magen helt.
Tør knapt vise at han spiser stakkar…
Dette gjorde meg så kvalm at eg nesten ikke klarte å snuse, og det ga en helvetes mageknip som holdt meg oppe hele natta. Først var Doc helt som han pleier, men etterhvert som tida gikk uten mat og snus her, ble han ganske så spak. Han turte ikke sitte i sofaen og spise fordi eg kunne bli sint av sjalusi på maten. Og om natta var det like før eg sparka stakkaren på gulvet da han forsiktig prøvde å snu seg litt. Så det at eg nå er ferdig med denne runden er ikke bare godt for meg, men også til stor glede for Doc. Eg begynner jo å forstå hvorfor han har gitt meg «kjælenavnet» Dragen, er jo bare å ta fra meg mat, søvn og nikotin, så kommer Dragen frem…
Nå er det vel kjent at husmødre ofte leser mye, ja noen leser bøker, mens noen leser blader, og noen leser på nettet. Dette kan jo være alt fra skjønnlitteratur til nyheter, i alle fall ut i fra sånn eg har forstått det. Nå har eg aldri likt å lese noe særlig selv, så det eneste eg har lest med ekte engasjement tidligere er Sagaen om Isfolket av Margit Sandemo. Men nå i seinere alder, etter at vi starta denne bloggen, har eg faktisk lest en god del blogg av andre. Etter å ha oppdaga at det faktisk er ytterst få rosablogger blant Norges 200 000 registrerte på blogg.no, at de aller fleste bare er helt vanlige men interessante mennesker, tenkte eg å kanskje anbefale videre de eg leser.
Først har vi Jernbanefrua, hun skriver også om livet på bygda. I tillegg til det får vi mye info om nye og gamle bøker som hun leser, og vi får med jevne mellomrom innblikk i hobbyrommet hennes. Der blir det laga mye fint. Gemalen til Jernbanefrua jobber jo innen jernbane, derav navnet på bloggen, og av og til får vi interessante innlegg om tog og jernbaner også.
Andre ut er Bikerpus som skriver litt om det å være jente i MC miljøet, pr hennes egen definisjon en oransjeblogger. Mennene i hennes liv er sykkelen Rusty og hunden Terror. Hun skriver ikke bare om MC livet, men har også en del fornuftige tanker å komme med. Ellers går det litt i bygdeliv og små og store hendelser hun er med på, rett og slett en blogger med beina trygt på bakken.
Tredje ut er Jannenordvang, her er det heller ikke noe ekstremt preg av rosa. Hun har blogga i noen år, men da hun i mars skreiv om mannen som fikk kloremerke på pungen nådde hun 1.plass på topplista, se innlegget HER! Jannenordvang skriver veldig levende, noen ganger historier om mannen, og litt om sønnene som kjører crossykkel. Her kan du også finne kakeoppskrifter og andre interessante innlegg.
Jaggu. Da var vi her igjen da, med time til IBD infusjon kl 8.30, og MR oppmøtetid utsatt til 10.30. Var tidlig ute her, så eg måtte vente litt på gastroavdelingen, men det er ikke mer enn normalt. Nå skulle eg endelig få starte på biologisk medisin, som er uten bivirkninger og tull. Dette skal være beste medisinen mot MC, har bare hørt positivt om den tidligere. Legene ville sette meg på dette så fort som mulig fordi tarmene er så pass skada at det faktisk haster med behandling.
Etter ei stund med venting i skranken på gastro, kommer resepsjonist tilbake. Hun kunne da meddele at det har skjedd en liten feil. Der var ingen lege inne som kunne utføre en IBD infusjon, altså injeksjon av biologisk medisin. Og det sto ikke registrert noe der om timen min. Hæ? Eg har jo papirer på at eg hadde time da! Nei det var ikke noe å gjøre med saken, eg hadde visst ikke time likevel.
Ble jo selvsagt litt furt, og har prøvd å få tak i legen som satte meg opp på denne timen, uten hell. Hun svarer ikke på tlf. Og ingen av de eg har spurt her klarer å få tak i henne. Tenkte jo mitt, at det frister å gå i media, for det er langt fra første gang det er gjort feil her!
Eneste positive her er denne t-skjorta som eg alltid bruker når eg skal på sykehus. Den gir litt mer mot
Gikk og satte meg på en benk. Nå var klokka blitt 9, og eg lurte på hvordan slå i hjel halvannen time til MR undersøkelsen. Mens eg satt der slo det meg, eg kunne jo høre om eg fikk flytte tilbake timen. Dermed gikk eg inn på røntgenavdelingen for å spørre om dette, men der hadde de ikke registrert at timen ble flytta i utgangspunktet. Altså det sto fortsatt 9.15 der. Hva om eg hadde venta til kl 10.30 som eg hadde fått beskjed om?
Så mye surr på en dag, og likevel bare en mikroskopisk brøkdel av alle feil som har blitt gjort her. Fatter ikke hvordan de får holde på sånn!
Nå har eg da omsider fått i meg en liter kontrastvæske, som for øvrig smaker dritt, og vært innom trommelen en liten time. Bare eg får noe kvalmestillende nå, så er mye gjort, for nå skal Dask meske seg i mat, drikke og snus!
Hunder må jo også ha sitt stell med jevne mellomrom, ja det er faktisk en del tenke på når man har hund, spesielt om den er langhåra med mye underull. Tassen er intet unntak, så det går jo litt tid med å stelle han. Her er det bading en til to ganger i mnd, pluss de gangene han har dårlig mage. Pelsen børstes nå og da, for å unngå knuter og få bort løs underull så det ikke floker seg. Ellers er det jo kloklipp en gang i uka, noe Tassen virkelig hater. Nå hater han jo all form for stell da, den barske gutten der skal ikke jåle seg til nei.
Så i dag skulle vi jo ta fullt pelsstell med kloklipp og hele pakken. Men siden eg sovna på sofaen i sta ble det ikke tid til så mye i dag. Gikk gjennom pelsen hans og sjekka at det ikke var noen knuter og floker, mens han iherdig prøvde å vri seg unna. Da pelsen var grei lokka eg Tassen med på badet for å ta klørne, og han er jo ikke dum, så eg måtte trumfe han over dørstokken med godbiter. Omsider skjønte han at salget var tapt, kom og satte seg på fanget mitt og ga faktisk labb. Han vet han får en godbit for hver pote, da er det jo greit. Når man er så desperat etter godbiter som denne bikkja er, kan man gjøre mye før tålmodigheten tar slutt.
Nå er klørne tatt og pelsen er fin, så det gjenstår faktisk bare et bad. Med kloklipp friskt i minne går nok ikke han frivillig inn på badet igjen med det første, men vi får se om ikke vi får bada denne lodotten i løpet av helga.
Sist uke delte vi et innlegg med ti grunner til å bo på bygda, og det har vi fått masse respons på, både positivt og negativt, noe ble nok også litt misoppfatta. Det innlegget finner du HER. Derfor har vi tenkt å utdype/forklare det som kan mistolkes til negativt. Har ikke tatt med alle punkt, bare de med mest tilbakemeldinger på.
(Bilde fra i sommer, røyker ikke lenger. Og BH er minstekrav til bloggbilde her)
Noen mener altså at jungeltelegrafen er et «Nei» punkt mot bygda. Tja, helt ærlig? Samme hvor du bor snakker folk om deg, det er bare sånn det er. Poenget var at p bygda er avstandene bare litt større, så vi slipper å «fake a smile» hele dagen. Man kan faktisk sprade rundt naken i hagen usett om man vil, men husk å ha en levegg å kle på deg bak i tilfelle uventa besøk. Her tar man turen til venner uten å måtte tekste/ringe først.
Det med at vi ikke trenger restauranter fordi vi heller griller alt, kan jo høres skremmende ut for en som ser på matlaging som det å dra visa. Nå skal det nevnes at både polet og Biltema med cafe er under 10 min kjøretur unna, så her er det store muligheter for helaften.
Noen lurte på hva som menes at man kan kjøre over alt med rette bilen, og om det virkelig ikke var bomstasjoner på bygda. Vel, vi har bomstasjoner, og med en grei SUV eller pickup kommer du deg fint utenom bomstasjonene. Gode dekk og 4wd kan spare inn mange kroner.
Det at alle kjenner alle, en leser lurte på hvordan det kunne være positivt å være på formann med lensmannen. Jo nå skal du høre her, politimannen i bygda her er nemlig også proff klovn/nisse og tryllekunstner, altså en veldig allsidig showmann. Han var toastmaster i bryllupet vårt, og inviteres på mange av våre fester, så står han for både underholdning og husefred.
Naturen da, det punktet har gitt tilbakemeldinger om at Oslo har jo Nordmarka. Joda for all del, men eg tror ikke samtlige hunder og katter i Oslo får tre tisseturer der daglig. Å ha Nordmarka en trikketur unna er ikke det samme som bygda nei.
På det punktet om utdanning fikk eg faktisk spørsmål om vi ikke hadde skole på bygda, og om folk var like dumme og skitne som på film. Vel, her frista det jo å bare svare ja… Men vi har grunnskoler i alle kriker og kroker i landet, og de fleste regioner i landet har videregående skoler. Null problem å få seg en utdanning, men på bygda prioriteres godt håndverk fremfor tittel på CV.
Og pub eller nattklubb? Jepp, en kort kjøretur unna ligger Jessheim med yrende natteliv for de som liker det. Vi holder oss her i hagen vi, rundt bålet, med venner og et lokalt band. Evt med 300 gjester og til inntekt for Superselma.
Så håper vi at dere forstår punktene litt bedre nå enn sist, for all del, de fleste var jo enige, men dette var for alle som misforsto eller fikk feil inntrykk!
