Sammen kan vi klare alt

Ute på Spotify

Hør låten vår

Vi røper ønskelista vår

Ja da har det altså blitt julaften, og det har tatt litt tid å finne ut hva vi ønsker oss, for det er sjelden materielle ting. Vi kjøper jo ikke gaver til hverandre, vi finner heller på noe koselig sammen. Alle barna i familien får gaver, for det skal være ei koselig tid for de. 

-At folk stresser ned og heller prøver å se folk i stedet for ting.

-At reklamebyråene ikke lager reklamer som normaliserer det å bruke flere tusen på julegaver.

-At folk er litt mindre grisk, og ikke ønsker seg grisedyre gaver, ikke alle har råd til å gi like mye.

-At folk innser at vi ikke lever i et glansbilde, det er ikke om å gjøre å ha det fineste «kataloghjemmet», men å ta seg tid til hverandre.

-At alle kan ofre en tanke, ja til og med kanskje eg plass ved bordet, til noen som er ensom i jula.

-At folk kan bli litt mer åpne for hverandre, godta samfunnets mange forskjeller og godta de. Tenk over om dine holdninger er primitive. Tåler du å se homofile kysse? Hvordan reagerer du om du ser noen på butikken i Crocs? Osv.

-At folk generelt slutter å bli så krenka på andre sine vegne! La nå unger synge om snø selv om det er litt mindre snø i vest. Eg er selv oppvokst i vest, men har ikke fått noe senskader eller traumer av snømangelen.

-At ikke folk handler over evne, kjøper du julegaver trenger du ikke kjøpe mer enn du faktisk har økonomi til.

-At bloggere slutter å gi inntrykk av at svindyre gaver er helt normalt!

Skulle du likevel ønske å gi oss noe, kan du gjøre det i form av bidrag til Superselma. Det er vår hjertesak nettopp fordi de gleder kreftrammede barn under behandling, og barn med kreftsyke foreldre. Nå i jula gir de gaver og juleglede til disse barna som ellers lever i en tung og vond hverdag. Ønsker du å bidra til dette kan du vippse en selvvalgt sum til 77762, eller sende SMS med LYSGLIMT (ønsket sum) til 2377.

Follow my blog with Bloglovin

Stakken røk på Julebord i går!

Nå begynner formen så smått å komme seg igjen her etter gårsdagens julebord. Tror den kreative delen av hjernen ble igjen inne på Zachen i går, men men, det var utrolig livlig og moro da. Vi var jo en god gjeng som reiste innover til Bergen for et førjulskalas. Vanligvis er ikke vi noe ofte i by’n, men når Froden inviterer til julebord med vorspiel på Jacks Country Saloon stiller vi så klart mannsterke. 

Kvelden starta jo på Jacks, og denne gjengen hadde da dressa seg opp i peneste western antrekk. Det var en del folk der da vi ankom, og vi kom lett i prat med mange. Noen ville ha bilder, så vi stilte oss opp med smil og latter vi, det er jo bare moro. Monica som flere ganger fikk oppdrag å ta disse bildene, snudde kamera på tlf så de fleste endte opp med selfier av henne. Og etter en stund kunne vi gå opp en etasje til mat og underholdning. 

Maten bestod av kalkun, pinnekjøtt og ribbe med mye godt tilbehør, det var toppkarakter på maten. Etterpå var det loddtrekning, og det skulle visst Doc trekke. Første lodd var jaggu pappa sitt, og fjerde lodd var mamma sitt, så det ble noen flotte gevinster med både vin, øl, cola og diverse julegodt. Og etterpå var det live musikk av Froden selv og Kai. 

Frode og Kai fikk ikke stå lenge i fred på scenen før Doc joina, heldigvis var ikke mikrofonen til Doc på, men til gjengjeld sto han for mye show. Som vanlig ja. Vi dansa og sang med, og det var bare godt humør å se på alle som var der, og vi fikk komplimenter for antrekkene våre. Ja eg dansa av meg understakken, og Doc dansa på seg hull i buksa. Dette var virkelig en helaften i en egen klasse, og mye mulig det beste julebordet vi har vært på noen gang. Så klart med countrymusikk og Tennessee Coffe, ja altså Jack Honey, kaffe og krem, en drink Froden har laga. 

Dagen i dag har derfor bestått av mye stillesitting og avslapping, så i dag har eg ikke tenkt på noe husmorpoeng dessverre. Lillejulaften blir derfor kvilejulaften, altså i joggebukse på sofaen. Nå er det ikke lenge til hovmesteren skjenker seg heller, så med det og gårsdagens julebord overstått er vi straks klare for jula her også!

Follow my blog with Bloglovin

Advent! Luke 22!

22.desember ble Dask fin!

Da er vi i ville vesten! Eller rettere sagt Vestlandet. Men vi er kledd for ville vesten da. Nå er vi på vei til julebord på Zachen, og formen er strålende. Stakkars sjåføren som må høre på denne gjengen, men hun har nok vært ute ei vinternatt før. Formen er bra, så dette blir nok en flott aften!

Husmordelen her må vel være at eg har fjelga meg (pynta meg) for Doc, ja altså, eg har vært hos frisøren. Veronica som eg også har vært på hyttetur med, og ellers gjort mye galskap med oppigjennom årene, er frisør. Dask har dermed fått blondert og klippa sveisen litt. Så nå er det ingen ting som står til hinder for en helaften med venner og familie! 

Follow my blog with Bloglovin

Advent! Luke 21!

21.desember er eg tålmodig husmor

I dag hadde eg jo time på Ahus til medisinering (endelig). Og så langt er det ingen bivirkninger, er veldig optimistisk til dette. Eneste som er litt dumt er at det tok noen timer mer enn det legen forespeila meg i tlf. Men men, nå er eg i gang, og har alt fått time til neste infusjon. Turen hjem gikk treigt, mange var livredde for snøen i grøfta, og gjorde sitt beste for å snegle seg sakte og stilt forbi.

Nå er vi da omsider på vei over til ville Vestlandet, og i skrivende stund er vi midt på Hemsedalsfjellet. Her er det fin vintervei, og flere bilister tror tydeligvis bilen har samme friksjon som ei rattkjelke. Doc kjører, med meg i passasjersete og Tassen i buret baki. Så min jobb nå er å være tålmodig og ikke minst enig med Doc hver gang han er irritert på alle andre bilister, en ordning vi har hver gang vi er over fjellet. Funker jo det da. 

Follow my blog with Bloglovin

På sykehuset igjen

Etter nå å ha krangla med Ahus i et år, har de endelig å å gjøre ting bittelitt riktig her nå! Wow! Ja eg har omsider fått en veneflon, som forøvrig verker litt da, og får medisin intravenøst. Det kjennes litt kaldt, og noe ubehag er det jo, men det føles topp å endelig få den medisinen som skal være uten bivirkninger! Ja selvsagt med forsinkelser i dag også, rart at eg skal straffes fordi pasienten før meg er forsinka, burde jo bare tatt meg inn først da..? 

Sto opp kl 7 i dag, og fresha meg kjapt og gale. Turen inn var som en dans på roser. Forden er god den, og det så jaggu ut som alle på E6 hadde det travelt i dag. Til og med politibilen lå godt over fartsgrensa, uten å bry seg om at alle andre kjørte like fort. Den meteren de lovde med snø i natt var heldigvis ikke mer enn en cm.

Vel fremme fant eg omsider parkering, og kunne løpe inn. Trakk en kølapp på labben for blodprøver, og siden det var 11 stk før meg kunne eg korte ned ventetida litt på dass. Eg lurer fælt på hva som har skjedd der inne egentlig, en stram fæl eim av parfyme reiv i nesehårene da eg gikk inn! Har folk virkelig med seg parfyme for å overdøve drittlukta si på offentlige toaletter?

Så var det min tur på laben for de obligatoriske blodprøvene, og etterpå videre opp på gastromedisinsk poliklinikk. Der måtte eg som sagt vente ei god stund, men fikk jo da tid til å skrive litt til bloggen. Og joda det var nok tid til å sjekke alle sosiale media flere ganger. Jaggu godt en har brukbar tlf i disse dager, når man gjerne må innom et venterom i ny og ne. 

Eg rakk også å spise en utmerket frokost på kiosken her. Men altså, her sitter eg og leser x antall «god morgen» på innboks, men noe god morgen er det ikke nødvendigvis! Eg er tom for snus, og det selges jo så klart ikke på et sykehus. Den var faktisk litt drøy! 

Ellers kan eg meddele at dette ble litt mer omfattende enn eg hadde sett for meg. Siden eg har et gen som gjør at eg ikke tåler imurel (vanligste medisin), må eg gå på noe annet i tillegg til IBD infusjon (biologisk medisin). Så nå har eg lært meg å sette sprøyter med cellegift på meg selv, og må gjøre det en gang i uka et halvt år. Men eg slipper de store bivirkningene, og det tar ikke livsgleden på samme måte som imurel, så eg er positiv til dette! Må bare sitte i to timer med nåla i armen…

Follow my blog with Bloglovin

Advent! Luke 20!

20.desember fant vi frem spylervæska!

I dag har eg faktisk fått gjort ganske mye. Siden morgendagen starter på Ahus før fuglene rekker å slippe en fis, og fortsetter med en lang reise, var det greit å få unna litt her. Fikk pakka alt eg trenger å ha med i jula, inkludert kjole, snøreboots og hatt til julebord. Ja vi dresser oss så klart opp i viktorianske penklær til et så flott julebord. Doc får selv pakke alt han trenger. Julegavene står også klare.

Etter det tok eg huset. Nei altså eg tok ikke huset sånn da, men rettere sagt, eg tok husarbeidet, og ja med spylervæske selvsagt. Det er mye kjappere både si og skrive «tok huset», så da sier vi det sånn. Rart hvordan ord og utrykk blir til egentlig. Som om ikke alt dette var nok, lagde eg også middag i dag. Medisterkaker med poteter, blomkål og brun saus. Men nå gjenstår faktisk bare å støvsuge her, noe eg vurderer å overlate til Doc, mens eg går i dusjen og vasker meg selv mens eg først er i gang. Da vil eg tro det meste er klar til morgendagen, og eg krysser fingrene for at det ikke er noe mer tull med Ahus nå.

Follow my blog with Bloglovin

Drittunger på hyttetur!

«Før i tida» da bestemor, eller Superbestemor som hun het i min barndom, hadde hytte, fikk vi låne den etterhvert som vi ble store nok til å ta bittelitt ansvar. Husker spesielt en gang søstera mi Monica skulle få låne den med ei venninne. Eg var så drita sjalu fordi eg og ville på hyttetur, ja selv om hytta bare lå ca 10 min kjøretur hjemmefra. Men eg måtte vente noen år.

Så var det en dag da eg var rundt 14 år kanskje, at bestemor sa eg kunne ta ei venninne med og låne hytta ei helg. Fra den dagen av var eg voksen! Inviterte med meg barndomsvenninne mi, Veronica, og vi var klare for ei hel helg aleine. Vi pakka alt vi mente vi kunne få bruk for, og muttern kjørte oss bort. Hun forklarte nøye alt vi trengte å vite, men vi var nok litt for oppspilt av tanken på å få låne hytta til at vi fikk med oss alt.

Mamma dro, og vi var aleine. Vi hadde jo mobil tlf med nye kontantkort begge to, så dette skulle ikke bli noe problem. Husker ikke alt hva vi fant på, men da vi skulle lage mat fikk gi ikke vann ut av springen. Heldigvis var dette i påskeferien, så det var snø ute. Dermed fikk vi da smelta nok snø til å koke makaroni, og mat ble det, bare noen timer seinere enn planlagt. Men da muttern ringte dagen etter for å høre hvordan det gikk, og eg fortalte dette, lo hun godt av oss. Hun hadde jo fortalt og til og med vist hvor vi skulle slå på vannet.

Med vann litt lettere tilgjengelig kunne neste dag begynne litt bedre. Men det ble med det. Det var jo sol ute, så vi bestemte oss for å ligge oss ut i hagen på soling, i BH og stillongs dratt over knærne. Eg kan ikke huske om det var kaldt, men eg husker vi ikke fikk ligge i fred særlig lenge da vi plutselig ble truffet av flygende småstein. Da vi titta over hekken fikk vi se naboens strutser som faktisk spytta stein på oss, og vi måtte bare løpe inn med halen mellom beina.

Ellers husker eg ikke mye fra denne helga, bortsett fra overdose av godteri, og vi har dessverre ikke bilder av denne turen. Nei det at vi var voksne var nok bare den følelsen vi fikk av å ha ansvar ei helg, tror ikke foreldrene våre mente vi var like voksne. Men uansett et artig minne av vår prøvelse av ansvarlighet!

Follow my blog with Bloglovin

Advent! Luke 19!

19.desember utsetter vi en plan!

I dag har eg tillatt meg selv en liten pause, for nå har eg akkurat gått på ferie. Planen var jo å pakke siden vi egentlig skulle kjøre i morra, men sånn ble det ikke likevel. Nei, for eg fikk tlf fra sykehuset i dag, og enda eg presiserte at eg skulle på ferie 20.des, presterte de å sette meg opp på time 21.des. Jepp, så da må ferien utsettes, og pakkingen kan eg gjøre i morra!

Så i dag har eg lagt planene til side, nå skal Dask slappe av, noe flere husmødre av og til gjør. Her har vi inntatt sofaen med popcorn og noe moro på TV, og Tassen er jaggu også med. Det å gi bittelitt faen er faktisk ikke så verst.

Follow my blog with Bloglovin

Vi røper vår aller beste venn!

Reklame | Adviral annonselenker

Når man spør seg selv hva man ser i en god venn eller ei god venninne, kommer som oftest de samme punktene frem hos de fleste. Vi har selv mange venner, men en god håndfull av skikkelig gode venner. Der gjelder jo disse punktene;

De støtter oss

Er der når vi trenger de

Hører på all den dritten vi har å komme med

Klager aldri

Tåler mye, både gode og dårlige dager

Er virkelig til å stole på

Kan holde på veldig personlige hemmeligheter

Da eg satt en dag og tenkte litt over disse punktene, så slo det meg at meg og Doc sin aller beste venn faktisk er den samme. Ja det er til og med sånn at vi nesten krangler om denne vennen av og til. Det er nesten så dører blir brutt opp for å få en stund med denne vennen. Når den ene er der, slår det nesten aldri feil, at den andre også vil være der. Vi har begge en trang flere ganger daglig for å møte vennen vår.

Om du ikke alt har skjønt det, snakker eg om dassen. Den dekker faktisk alle punkt vi begge setter pris på hos venner, noe som er en veldig positiv ting da vi begge gjerne bruker litt tid der daglig. Nei ikke samtidig så klart! 

Flere av våre andre venner, altså levende mennesker, har også disse punktene, men kan likevel ikke sammenlignes med dassen. Selv om dassen er en viktig brikke i vårt liv, har våre andre venner så mange flere gode kvaliteter. De kan også være ærlige med oss, de kan komme med tilbakemeldinger og prate med oss. Og ikke minst, vi er også disse punktene for vennene våre. Med andre ord, et godt vennskap består av gjensidig respekt, og vi setter vennene våre høyt på prioriteringslista vår. 

Men vi vil uansett alltid vende tilbake til dassen nå og da, det er jo tross alt et livslangt vennskap. 

Follow my blog with Bloglovin

 

 

Annonse: Nå er det tilbud på alle disse + mange flere butikker, klikk på bilde for å komme til siden!

Advent! Luke 18!

18.desember ble det litt mer julegaver!

Som eg skreiv i går vurderte eg å bare handle på nettet for å slippe å ta turen ut, men i frykt for å ikke få varene før vi reiser på juleferie lot eg være. I dag måtte eg jo uansett ut for å kjøpe Paracet, så da kunne eg jo like greit kjøpe resten av det vi skulle ha.

For å korte ned denne handleturen så mye som mulig sjekka eg først hva de hadde av jakker på senteret her borte, ja det så dere sikkert på snap. Eg sjekka også om de hadde den julegaven eg tenkte å kjøpe, så eg visste at de hadde varene før eg gikk inn. Da tok det jo bare 10 min fra eg gikk inn på senteret til eg var ferdig.

Vel hjemme skulle eg pakke inn julegaven fra senteret, og de eg har bestilt på Doc’s trykk, men da hadde vi så klart ikke gavepapir. Hva gjør vel det når vi er litt kreative? Eg fant en rull med tapet fra vi tapetserte gangen oppe i Cramo, og kunne dermed pakke inn gavene likevel. Noe som hører med til gavepakning er nisselue, bikkja sin med strikk kom godt med her. Føler husmorpoengene har vokst seg opp igjen litt nå!

Follow my blog with Bloglovin

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top