Det aller beste med helg, vet du hva det er? Å slippe å ha på vekkerklokka, å kunne sove så lenge man vil! Det kunne vi helt til vi fikk Tassen. Jepp, han driter i om det er helg eller hverdag, seinest kl 8 begynner han å mase. Da er han pissetrengt, sulten og tørst. I hverdagene er det jo greit, da er vi tidlig oppe uansett, det er verre i helgene.
Siden Doc begynner en time tidligere på jobb enn meg har det blitt mitt ansvar å ta morgenturen med Tassen i hverdagene. Dermed er det Doc som må stå opp med Tassen i helgene. Da er rutina at Doc fyller matskåla og slipper løs Tassen, for så å selv kle på seg. Så går de en liten tur hvor Tassen markerer alt som rekker over 14 cm, og slipper ei stinkbombe i grøfta. Etterpå belønnes turen med en godbit.
– Stå opp muttern!!
Likevel er ikke Tassen helt fornøyd. For han er ikke morgenen komplett før flokken er samla, så da kaver han seg opp de glatte skumle trappene for å vekke meg. Ja han vet nøyaktig hvor eg befinner meg. Målet hans er altså å få meg opp av senga og ned til Doc, sånn at Tassen får sin morgenstund med samla flokk. For å vekke meg har han sine egne metoder, han biter det første han ser som stikker ut fra dyna. Om det er ei nese, hånd, fot eller pupp, det er ikke så nøye så lenge eg våkner. Og ja, eg våkner! I dag var det en pupp som lå utenfor…
På dette tidspunktet har det begynt å lukte bacon nedefra, så da har man bare tid og vei før frokosten er klar. Tassen ser på mens vi spiser, så får han smake en baconbit når vi er ferdige, og etterpå er det tid for kos og kaos. Da ruller han og hopper og er helt tussete av lykke, flokken er klar for ny dag!
Dagen starta på legekontoret. Eg måtte innom for å ta nye blodprøver, verdiene på ett eller annet var så høye på tirsdag at de lurte på om det hadde skjedd noe feil. Så innom jobben, og rett hjem på sofaen. Men i dag har eg vært slapp og sliten igjen, og da blir eg lett irritert. Derfor bestemte eg meg for å rable ned hva som irriterer mest for tida, så kan folk unngå dette rundt meg!
Når folk skal komme med skjønnhetstips. «Nei du må jo ikke børste vått hår…!», «Aldri smør deg med dag krem om kvelden!», «Herregud, går du i joggebukse på senteret? Er du gal?» Ja sånne utsagn hører man gjerne. Altså, håret mitt ser virkelig jævlig ut om eg skal vente til det er tørt. En dagkrem virker nøyaktig på samme måten om natta som om dagen, for den får ikke trengt lenger inn enn i første (av tre) hudlag, så det eneste en hvilken som helst hudkrem gjør er å tilføre litt fukt ytterst i huden. Og joggebukse? Eg er ikke på denne kloden for å tilfredsstille fremmedes motesans, eg kjører komfort, og pynter meg når det påkreves!
Når eg venter til håret er tørt. Ei rettetang hadde vært mer skadelig enn å børste vått hår.
Å måtte stå opp tidlig. Selv om det ser ut som eg sover som en stein og det kunne gått av ei bombe uten at eg hadde våkna, så er søvnkvaliteten min dårlig. Derfor er det noe dritt hver morgen når alarmen ringer for femte gang, og eg faktisk MÅ stå opp. Har jobba nok skift i mitt voksne liv, så det er ikke noe alternativ heller. Må bare bite tenna sammen og krype ut av den myke varme senga. Bare ikke snakk for mye til meg før eg har fått i meg kaffe.
Folk som ligger langt under fartsgrensa. Å ligge 5 under er forståelig, da tenker man at vedkommende bare vil være på den sikre siden. Men de som ligger 20-40 under? Hvorfor? Er man så redd for å ferdes i trafikken burde man vurdere et busskort! Dette skaper enormt mye frustrasjon blant alle andre på veien, det fører til aggressiv kjøring, og stygge forbikjøringer. Altså, er du en av de som ligger langt under, så er du med på å skape farlige situasjoner. Det ville være mye tryggere både for deg og andre bilister om du kjører litt fortere.
Dette hysteriet rundt kropp og kjøpepress. Personlig har eg aldri skjønt det, eg har aldri hatt lyst til å endre på utseende. Ikke det at eg er perfekt akkurat, men eg lar meg kanskje ikke påvirke så lett. Om man blir så lett påvirka av et filter på insta, eller av en operert blogger, da har man kanskje større problemer. Samme gjelder dette vi nå begynner å se på sosiale media igjen, sjalusi fordi ikke alle har råd til å kjøpe ny iPhone til jul til barna. Hvert år er det mas om at noen har mindre å rutte med. Vel, det er forskjeller i verden, det må barna (og foreldrene for den del) lære seg.Om man ikke arver eller vinner noe, må man faktisk ta skolen seriøst for å kunne ha god råd i livet.
Alt dette maset om at jula kommer for tidlig altså, det er samme opplegget hvert år. Folk synes det er altfor tidlig jul i butikkene, men det er ofte de samme personene som klager over å ikke bli ferdig til jul, eller at de stresser vilt siste uka før jul. Eg for min del elsker at det kommer tidlig, fordi det er så mye godt å spise og drikke som man ikke får de resterende ni mnd. Noen varer blir eg tre år i hode av, som for eksempel Lerum sin julebrus. Ja eg vet alle har sine favoritter, men det er uansett noe helt eget med Lerum sin. Den er ikke bare den beste, eg har også både gode, rare og morsomme minner fra den, og minnene dukker opp hver høst da korken skrus av en nytappa flaske fra Sogndal.
Aldri for tidlig for julebrus!
Nå er det ikke første gang eg skriver om akkurat denne julebrusen, eg har tidligere fortalt om minner fra barndommen. Det finner du HER. Nå tenkte eg å fortelle en helt annen historie som eg har ledd mye av i ettertid, men overhode ikke kan anbefale andre å gjøre. Og nei, eg hadde ikke gjort det igjen!
Det er faktisk ca 20 år siden. Eg var 15 år og hadde besøk av ei venninne på 14, mamma og pappa var borte for helga, så vi var aleine. Hva kunne liksom gå galt? Fredagen var rolig, vi satt bare og så på TV og spiste godterier. Lørdagen ville vi finne på noe mer moro, og vi visste om en fest vi var invitert på i nabokommunen. Siden vi ikke fikk tak i sjåfør tok vi syklene fatt, det var jo bare 15 km da, ikke langt for unge spreke berter.
På festen var det ikke så mange, vi kjente godt de som var der, venner som var til å stole på. Vi fikk servert noen drinker som var drikkbare, men litt vel sterke. Det ble ikke så mange drinkene før vi ble ordentlig på en snurr, i alle fall eg. Må ærlig si at eg ikke husker så mye, men venninna mi har gjenfortalt etter beste evne. Da vi sykla hjem klarte eg å gjøre det store stuntet å sovne i fart på trøsykkel, og fôr rett i fjellveggen med hode først. Hun fikk surra jakken min rundt hode mitt så vi kunne fortsette.
Nå kan jula bare komme!
Fremhjulet mitt var blitt skeivt i møtet med fjellveggen, så fulle, smarte, 15 år gamle meg skulle prøve å sparke det på plass – i fart. Det ble en salto som gikk over i svalestup som resulterte i en real faceplant i asfalten. Dagen derpå bar det til legevakten siden såret fortsatt blødde. Resultatet var et hull i hode, som legen måtte lime. Vi spurte han som hadde festen hva vi fikk i glasset, han lo godt, det var noe så enkelt som hjemmebrent og Lerum julebrus! For å si det mildt, eg drakk ikke mer julebrus den jula. Heldigvis var alt glemt året etter da Lerumen på nytt prydet butikkhyllene, og det er fortsatt en favoritt. Ja altså uten hjemmebrent oppi. GOD FØRJULSTID!! Det er bare to måneder igjen…
I dag våkna eg mer opplagt igjen, rart hvor varierende alt kan være til tider. Mindre magesmerter, men fortsatt noe hjertebank. På jobb gikk det greit unna frem til lunsj, men eg ble veldig sliten etter å ha spist. Da fant eg ut at eg ville ha noe skikkelig godt til middag, noe eg følte eg fortjener nå som det har blitt litt mye «svinn på helsa». Sendte mld til Doc, og han var klart enig i å ha sushi i dag.
På sofaen med Tassen
Først prøvde eg å bestille via nett, men noe gikk galt underveis. Bestemte meg da for å bare kjøre til Fuji sushi på Jessheim etter jobb for å bare bestille og vente. Det er vel verdt det. Vel hjemme logra både Doc og Tassen, det lukta godt fra posen eg hadde med. Og det hadde kommet en varelevering eg virkelig digger, men den forteller eg mer om i morgen. Tassen fikk så klart ikke smake på sushien, tenker teriyakisausen kan bli litt sterk for han. Men han fikk smake litt scampi, tror han glemte å tygge, og det gikk ikke lang tid før han masa om tur.
Doc derimot sleit litt med hodepine, så han spiste ikke så mye. Eg spiste desto mer. Hater matsvinn, her kastes ikke mer enn ytterst nødvendig. Derfor har eg forresten blitt flinkere til å ta middagsrester med til lunsj på jobb også. Men tilbake til saken, eg spiste opp all sushien, en og en halv porsjon inkludert forrett. Det var skikkelig lurt, for nå er eg slapp og full av magesmerter igjen, tenkte ikke på at det er chili i teriyaki. Men i det minste lykkelig mett. Er fast bestemt på å ikke slutte å leve selv om eg har både hjertefeil og crohns. Eg må kanskje lære å ta ting litt mer piano, men eg skal da absolutt fortsette å ha det moro og spise god mat innimellom! Dessuten har vi noen prosjekter vi elsker å jobbe med!
Dagen starta med noen timer på jobb, med joghurt og kaffe gikk det greit unna, bortsett fra to anfall med hjertebank da. Det ble jo bare halv dag i dag pga legetime. Som eg skreiv i går, har eg ei stund nå kjent en ujevn hjerterytme, plutselig hamrer hjerte så hardt at det føles som det prøver å hoppe ut. I tillegg har eg blitt mer slapp, og eg har gått med en svak murrende hodepine i snart ei uke. Slikt bør sjekkes opp i.
Arkivfoto – Glemte å ta bilder i dag, dette får duge. Er fra tidligere visitt på Ahus.
Hos legen var det heldigvis ikke mye venting, kom ganske raskt inn. Fortalte hvordan eg opplever hjertebanken, så lytta legen på hjertet, og han målte blodtrykk. Han ble helt klart litt fascinert av alle disse rare tatoveringene mine da, så det ble litt latter da eg forklarte betydningen av de. Men eg måtte videre inn på lab’en. Der tappet de noen glass med blod, ja etter å ha leita etter blodårene mine da, er ikke alltid så lett å finne de på meg.
Tok noen bilder til snap da. Neglelakken min finner du forresten HER
Siste undersøkelse i dag ble et EKG. Har vært med Doc på legevakta noen ganger før, og sett der hvordan det gjøres, så det var jo greit. Men det eg ikke tenkte over var at vi damer må ha av bh’en, ble litt kleint ja. Med bar overkropp og ledninger alle retninger kunne de ta målinger av hjerterytmen. Selvsagt var det ikke noe hjertebank da eg lå der.
Etterpå gikk eg inn igjen til legen, og han så på de resultatene som var klare. EKG’en hadde vist avvik, ikke mye, men nok til at eg sannsynligvis har noe som heter Venstre Grenblokk. Det er mange som har det, og ikke veldig alvorlig. Det er en innsnevring i tilløp til venstre hjertekammer, og derfor slår hjerte ujevnt. Noen merker ikke symptomer i hele tatt, mens noen (som meg) opplever mye hjertebank, slapphet, hodepine og svimmelhet. Dette må selvsagt utredes videre, så legen sendte henvisning til hjertespesialist. Da er det bare å vente på innkalling, så får eg endelig svar der på en evt diagnose. Er foreløpig satt på medisiner for å «roe ned» hjerte.
Siden mange spør om sykdommen min og hvordan det går med meg, er det vel på tide med en liten oppdatering på det. Eg fikk jo diagnosen Morbus Crohn sykdom (forkortes crohns) høsten 2017, hvor det er betennelse i fordøyelsessystemet, og nei, det er ikke tabu. Med crohns kan man altså få betennelse hvor som helst fra «nebbet» til «nugattistjerna», men hos meg er det hovedsaklig tykktarm, tynntarm og magesekk som har fått det verste. Har også tidligere hatt utbrudd i spiserør og munn.
Arkivfoto – fra tidligere undersøkelse
Nå har eg snart gått på biologisk medisin i ett år, og det har fungert veldig greit. Infleksimab får eg hver sjette uke, og eg må ta cellegift en gang i uka for å gi rom til at infleksimab kan virke, i tillegg folsyre for å rydde opp i blodet etter cellegiften. Har kunnet jobbe 100% mesteparten av tida nå, og klart å fungere noenlunde i hverdagen. Det er likevel ikke tvil om at sykdommen fortsatt er der, dette er jo kronisk, og man blir ikke helt frisk når man først har fått crohns. Det vil alltid gå litt opp og ned, alt fra humør, været, mat, sosialt samvær, osv spiller inn på betennelsen.
I det siste har det blitt verre igjen, enda vi har tatt det rolig og ikke vært på fest på en mnd. Eg er tilbake til mye tretthet og smerter, samt hatt en veldig ujevn hjerterytme i over ei uke. Var på legekontoret i dag for å ta de vanlige blodprøvene, ja de som eg tar annenhver uke for å holde øye med kroppen siden eg får cellegift. Der snakka vi også litt om hjerterytmen min, men siden de hadde fullt opp fikk eg time i morgen. Må si det er litt skremmende når det plutselig er full galopp i bringa, og kaldsvetten renner, da er det nok smart å sjekke det.
Nå behøver det jo ikke å være noe skummelt da, det har vel mest sannsynlig en logisk forklaring, kanskje en bivirkning på medisinene. Men det finner vi ut av i morgen. Ellers er det på an igjen med smerter og kramper i mage og bringe, det skjer hver gang eg spiser. Så mulig medisinene ikke når formålet sitt lenger. Vi har som sagt holdt oss unna fest en god stund, så tanken slår meg da, er det for lite sosialt liv for tida? Kanskje eg rett og slett bare trenger ei rotbløyte med mange venner? Får se hva doktormannen kommer frem til i morgen, det kommer sikkert ut på snap og insta fortløpende!
Haha definnitivt Doc! Tro det eller ei, men han er mye flinkere enn meg å komme igang med ting. Eg hater husarbeid, men vet det må gjøres. Doc er den som setter i gang, og så begynner eg gjerne litt etterpå.
Hva som er det beste med å være gift med Doc?
Tja hvor skal vi begynne..? At han er full av tull gjør jo hverdagen ganske så spennende og morsom da. Men sånn litt dypere, når eg er sammen med han føler eg meg sterk, enten det er i diskusjon mot han, eller om vi er sammen om noe. Vi har fått til mye kult sammen. Eg vet at eg har blitt en mye sterkere og bedre person etter eg og Doc ble sammen.
Vi elsker jacuzzi, men ikke i den
Har dere hatt sex i jacuzzien deres?
Haha nei det har vi faktisk ikke. Frem til nå har den stått ute i hagen med fullt innsyn av naboer og biler, og vi er ikke blottere akkurat. Selv om vi nå har fått den inn i garasjen er det nok liten sjanse for at vi prøver på det.
Ser ut som dere har bra selvtillit, hva er deres beste tips for å forbedre min selvtillit?
Så lenge du smiler som om du virkelig mener det, som om du akkurat har fått en kjempegod nyhet, kan lite gå galt. Uansett hva du gjør, hvor du er, hvordan du går kledd, hvordan du ser ut, et smil er det beste du kan ha. Det gjør andre mennesker rundt deg glad, og det gir en oppriktig god følelse. Husk å alltid være hyggelig og høflig, gjerne hjelpsom der det er nødvendig. Du merker fort når du gjør andre godt, og det er absolutt beste styrke for selvtillit. Eg kan f.eks føle meg helt topp i slippers og joggebukse på butikken, så lenge eg smiler til de eg møter der.
Har noen av dere gjort/tenkt å gjøre noen kirurgiske inngrep noen gang?
Tjaaa, har da operert hemoroider før da, og hatt botox i baken av samme årsak. Og Doc har fiksa et kne da. Ellers blir det vel noe om det trengs for helsa etterhvert som vi blir mer skranten i fremtida. Vi fikser ikke på noe som funker, enten det er kropp eller ting.
Oppvåkning fra narkose etter siste «inngrep»
Hva skal dere være på Halloween?
Vi skal ikke ha Halloweenparty i år, så vi har ikke tenkt ut noe antrekk enda. Om vi skal kle oss ut må det vel bli noe sånt som HER og HER.
Er det ikke mer av dere i charterfeber i år?
Vi vet ikke selv hva som skjer i klippen, men vi filma mer enn det som er vist hittil, så vi vil jo tro det kommer mer. Noe av det morsomste er ikke vist enda.
Fornøyd med ny iPhone?
Jepp, den lever opp til forventningene! Veldig bra kamera. Skaffa meg iPhone 11 pro med sånt svitsj abonnement, der kan man bytte tlf en gang i året så lenge den er hel. Og nei dette er ikke noe spons.
Noe spennende som skjer i høst/vinter?
Ja absolutt! Er flere ting, og dessverre ikke så mye vi kan si om det enda. Men ellers blir det vel noen festligheter og sprell her og der.
Hørt at dere skal være med i «ja vi elsker camping», er det sant?
Vi har vært noen ganger på Montebello camping, og det har vært filmteam der da. Spørs hva de tar med av det da, det er ikke mye vi har blitt filma der akkurat.
Ja, vi elsker camping! Vi har vært noen ganger på Montebello
Er dere noe på Hadeland?
Njaa, hender vi kjører forbi på vei til Vestlandet da, ellers er det lenge siden sist vi har tilbrakt tid der.
Hvor gammel er du Dask? Synes du er vakker.
Takk! Nå ble eg smigret, hehe! Er 34 år, men kroppen virker som en sprek 80 åring!
Får dere mye hat på blogg og sosiale media?
Nei. Etter å ha vært litt på TV og starta blogg som faktisk blir lest av ganske mange, hadde vi forventa å få litt så kalla hat, men vi har ikke fått mer enn to-tre negative tilbakemeldinger. Det har vært saklig og konstruktivt, altså ting vi har kunnet bedre oss på. Om et og annet nettroll skriver noe piss tas ikke det som hat, man ser tydelig om det bare er tull.
Hvor har du kjøpt Adidas knappebuksa?
Usikker på om de har den grønne inne nå, men mener de har i flere andre farger, du finner de HER.
Hei igjen ja, det er eg som er Tassen, det mest dyrebare mine mennesker eier, ja til og med viktigere enn huset. Nå har eg ikke skrevet på en stund her, er nok fordi menneskene mine sier eg har blitt voksen og rolig. Men altså når de er sliten og slapper av vil jo eg også slappe av, da lader eg opp til skikkelig raptus seinere på kvelden. Ja, må jo fortsatt herje og være litt tullball av og til, da ler menneskene.
Hei! Eg er Tassen!
Om du har sett meg før tror du kanskje eg er en japansk spisshund, men det er eg ikke selv om de ligner mye på meg. Eg er nemlig en mittelspitz, altså tysk spisshund. Hørtes ikke det flott ut? Det er litt flott, faktisk så flott at eg kan være jålete selv om eg er gutt. Det passer meg ypperlig, for med all denne pelsen er det noe dritt å gå på do. Av og til når menneskene lufter meg setter møkka seg i pelsen bak, og de blir like glad hver gang eg løper frivillig rett i dusjen for å bli vaska. Hater virkelig å ha møkk i pelsen!
Det er egentlig ganske deilig å være en mittelspitz, man kan gjøre akkurat hva man vil uten å bli sett rart på. Ja bortsett fra å bite noen eller ødelegge møbler og sånt da. Største forskjell på mittelspitz og japansk spisshund er at vi kan være alle farger, mens en japaner er hvit. Vi har også veldig sterk personlighet, er gjerne høylytt, og elsker alle mennesker. Det er befriende å bare være seg selv og bli godtatt for det. Eneste som kan være litt kjedelig for menneskene mine er at pelsen henger seg fast på alt annet enn meg, så de må støvsuge ofte.
Bare gjør som meg!
Når man tenker seg om så har mennesker mye å lære av oss mittelspitzer. Vi er fargerike, rare, jålete, høylytte, mye energi, sterke personligheter, grådige i matveien, veldig annerledes enn de fleste andre hunder, men samtidig digger vi alle. Sånn er det med mennesker også, det er så mange forskjellige varianter, men likevel er de aller fleste bare snille godhjerta mennesker så lenge man gir de litt tid. Bare gjør som meg, vær deg selv og vis masse glede når du møter nye mennesker, og vær litt åpen og ikke døm!
Følg gjerne menneskene mine på sosiale media, de deler også litt av meg der!
Så var det midt i uka igjen, hvilket betyr at det er langt fra helg både tilbake og frem i tid. Men det betyr også at det er litt stilt i huset, for nå har Monica reist hjem, og eg har en mindre å krangle med om sofakroken. Terje er her enda, noe som er helt topp, for i dag tilbød han å lage middag til oss. Etter ei nydelig kyllinggryte landa eg trygt i sofaen, og her tenker eg å bli ut kvelden. Ja, det er faktisk plass til alle i sofaen nå.
De ankom jo fredag kveld. Lørdagen ble det shopping på meg og Monica hvor hun kjøpte ansiktsmasker, mens Doc og Terje var på Ulleren og lufta katta til svigers. Søndagen ble det noen timer i studio, det skjer spennende ting om dagen! Og vi fikk en liten kubikk med ved som måtte stables, men det gikk fort. Mandag skjedde det egentlig ikke så mye. Gårsdagen derimot var det mer liv igjen, da var Doc og Terje på harryhandel med handlelister fra både meg og Monica. Eg var på jobb, og hva hun dreiv med skal hun få lov til å fortelle om selv, så det sier ikke eg mer om her. Men uansett så klarte utrolig nok gutta boys å få med seg det meste på handlelista hjem fra Sverige, og det ble en delikatesse av en burger til middag. Luksus!
Forsøk på typisk bloggerbilde med ansiktsmaske…
Ellers hadde jo Monica disse ansiktsmaskene som hun kjøpte lørdagen, som vi nå hadde glemt i flere dager. Vi tenkte at det var på tide å prøve dette fenomenet som skulle love babyhud og skjønnhet. Kan vel ærlig si med en gang at vi forstod raskt hvorfor mange legger litt mer penger i dette. Disse maskene skulle tas ut av pakken og legges på rein hud, det var hull til øyner, nese og munn. I følge bruksanvisningen skulle det helt enkelt plasseres på fjeset, og man skulle stryke lett ut luftbobler så den festa seg. Monica sin var helt rivna, og min festa seg ikke ordentlig.
Monica med restene av hennes maskeSer jo gal ut med dette greiene i trynet
Vi så rett og slett gal ut, men prøvde likevel å få tatt bilder av produktet. Da vi ikke har noe badekar å ta slike delikate bilder i, ble dusjen heller brukt, men det gjorde nok ikke saken noe bedre. Heller tvert i mot, noe skjønnhet ble det ikke. Maskene seig av fjeset, revna, klødde, men noe babyhud ble det jaggu. Mye mulig vi bare ikke er så vant til dette, men maska var billig, så om du vil prøve finner du den HER.
Over alt på sosiale media hvor det kan deles linker fra enten nyhetssaker i aviser, blogg, humorsider osv, kommenteres det over en lav sko av overskriftsleserne. Mange føler seg gjerne sikker i sin sak og argumenterer sterkt ut fra hva som står i overskriften, uten å i heletatt ha klikka seg inn på saken. Det utveksles sterk og kvass ordbruk, og noen går gjerne til personangrep enda de tydelig ikke vet hva saken egentlig dreier seg om. Noen er gjerne bare veldig hyggelig og vil vise det uten at de har sett mer enn overskriften, og den kan jo ofte være tvetydig.
Eg har selv testa dette, og fått erfart det via vår blogg noen ganger. Sist eg skulle hente ut cellegift på apoteket var resepten tom, og det ble litt stress med å få tak i det. Da eg endelig hadde det i hende ble overskriften «Fikk omsider cellegift i dag», hvor eg i innlegget forklarte hvordan eg hadde stressa med å få tak i det. Samt poengterte eg at eg ikke har kreft, og at cellegiften har holdt meg frisk i ca et år. Likevel fikk eg overraskende mye spørsmål om kreft, og enormt mange «god bedring» hilsener. Eg er jo ikke syk så lenge eg går på disse medisinene, de holder meg jo så godt som frisk. Eg har crohns som er en kronisk sykdom, den har eg resten av mitt liv, og kan faktisk ikke bli helt 100% frisk.
I går skrev eg om hvordan det er å få spørsmål hele tida om når vi skal ha barn, og hvordan dette evinnelige babymaset kan påvirke mennesker. Overskriften «Gravid???» og bilde av min oppblåste crohnsmage var nok til x antall gratulasjoner og spørsmål om når eg har termin. Tja, eg har termin 2-3 ganger daglig med det eg har i magen, men det er overhode ikke noe levende som kommer ut, tvert i mot. Poenget mitt var da at man bør IKKE spørre og mase om barn til folk man ikke kjenner veldig godt.
Når eg gjerne da svarer folk at de må lese innlegget før de kommenterer, får eg til svar «Næsj, gidder ikke lese blogg». Nei vel, men da burde du kanskje ikke kommentere blogg heller. Og hva med nyhetsavisen da? Det blir kommentert like mye ut fra overskrift på delinger der, leser man ikke aviser heller da? Saken er veldig enkel, om man ikke klikker inn for å lese saken, bør man la vær å både kommentere og å snakke om det med andre, for det kommer det ikke noe godt ut av. Ellers vil eg bare be dere alle om å være hyggelig og høflig i alle kommentarfelt, husk at det er et ekte menneske med ekte følelser som sitter bak skjermen du skriver til.
