Sammen kan vi klare alt

Ute på Spotify

Hør låten vår

Kjolen som røk i bryllup…

I høst var vi i bryllup til et vennepar, og planen var jo viktoriansk kjole og dress. Like før vielsen røk jo glidelåsen, og eg måtte tråle gjennom triaden for å finne ny kjole. Det gikk jo greit, vi rakk bryllupet, bare i en “kjedelig” vanlig kjole. 

I helga skal vi jo på country cruise, og da må antrekket så klart være på plass. Eg fikk litt panikk da eg kom på at kjolen ikke hadde glidelås, så tirsdag tok eg den med til Wenke’s systue på Neskollen. Hun hadde det litt travelt, men lovde å fikse den innen fredag, altså i dag. 

I går morges alt fikk eg SMS fra henne, hun var ferdig med kjolen. Eg kjørte innom Neskollen etter jobb for å hente den. Hun kunne da vise meg en kjole som så ny ut, hun hadde fiksa både glidelåsen og litt søm bak i ryggen. Strålende fornøyd betalte eg den lille summen det kosta, og er nå klar for å pynte meg og matche Doc på cruise i helga! 

Siden kjolen gikk rett i kofferten har eg ikke noe bilde nå av hva Wenke har fiksa, men eg garanterer det blir tatt bilder i helga. 

Her ser dere kjolen før eg leverte den inn

Her er Wenkes systue, den kan eg absolutt anbefale

PERFEKT KRESJ PÅ E6 I DAG!

I dag mista eg jaggu bittelitt stolthet på vei til jobben. E6 var greit brøyta, og det gikk i fint driv i ca 70-80 oppover. Var mye trafikk og begge felt holdt omtrent samme hastighet, så eg holdt meg bare til høyre. Var dårlig sikt, og eg hadde jo god tid da. 

Så nærma eg meg avkjøringsrampen ved jobben, sakka ned litt bare for å få avstand til lastebilen fremfor, så eg skulle få bedre sikt. Blinka ut og svingte av. Der var det jo overhode ikke brøyta, 15 cm nysnø, og eg kom kjørende i ca 70. Rattet mista med ett funksjonen sin, hjulene valgte helt egne retninger, og bilen gjorde et byks. Fikk vel egentlig en perfekt breisladd og fin snurr før Cherokee’n planta trynet godt inn i brøytekanten. 

Der sto eg, på tvers på rampen, med ræva nesten ut i kjørefeltet på E6. Lastebiler og biler susa forbi i 70-80 km/t uten å vise noe hensyn. Men så kom det ei luke, eg fikk kasta bilen i revers og gravde meg ut av brøytekanten. Rakk akkurat å kjøre frem før neste bil baura seg forbi, og eg kunne kjøre videre til jobb som om ingen ting hadde hendt. 

Verken eg eller bilen tok skade, bare brøytekanten som nå henger igjen i nebbet på cherokee’n. Litt shaky skal nevnes at eg ble, selv om det bare var stoltheten min som fikk seg en trøkk. 

 

Hadde innbrudd av Jehovas!!

Ser i flere sosiale media at mange ikke liker pågående folk. Det gjelder alt fra fremmede småbarn, selgere, tiggere, til Jehovas vitner. Enkelte mødre som sitter på cafè med nesa i tlf, uten å vite hva barna driver med. Selgere og tiggere (dem som står på sentre og samler til gode formål), som ikke tar et nei for et nei. Og Jehovas vitner som ringer på samme huset hver gang dem er på vandring. 

Eg har en helt spesiell erfaring eg vil dele med dere, det hendte for ca 7-8 år siden da eg bodde i Maura. Vitnene til Jehova var ofte innom for å fortelle hvor eg hadde tatt feil vei i livet, noe rett hadde dem vel i og med at eg faktisk bodde i Maura. Men dem kom i tide og utide, hadde alltid mye på hjertet og masse brosjyrer å dele ut. 

En vinter ble trappa på fremsiden av huset fiksa, ny støp og skiferheller på. Dette kunne vi ikke gå på, så det ble sperra av med paller og presenning. Vi hadde ikke terrasse enda, så exen måtte hoppe en meter ned fra terrassedøra da han reiste på jobb. Eg jobba kvelden den dagen og valgte å bli liggende litt til.

Helt til eg hørte lyder nede i stua! Kledde på meg i en fei og løp ned trappa. Da eg kom inn i stua sto terrassedøra åpen, snudde meg og løp til ytterdøra. Utenfor fikk eg se to mennesker sette seg i en bil og kjøre av sted. Mann i brun dress og dame i fotsid kjole. Det var en meter snø utenfor, og det var tydelige fotspor rundt huset etter dem. Vått på stuegulvet, og brosjyrer fra disse vitnene på stuebordet. 

Dem var altså frekke nok til å jobbe seg gjennom en meter høy snø, for så å ta seg inn i et hus hvor eg lå og sov. Dem har gått rundt i stua og snoka, mens eg lå oppe og sov! Det ble ikke anmeldt fordi exen mente det ikke ville bli prioritert.

Eg skreiv Lucifer med rød tusj på brosjyrene, lagde det litt blodig, og klistra det opp i vinduene. Siden så eg ikke mer til dem før eg flytta, da var eg rask med å si fra at dem overhode ikke var invitert!

Bilde fra Jehovas brosjyre Hvordan oppnå varig fred og lykke

 

 

#jehovasvitner #pågående #innbrudd #frekk #religion 

 

SÅPASS KAN VI VEL RØPE

I går kjøpte eg silikon og maskeringstape med hjem fra jobben, og eg stakk innom byggmax og kjøpte maling og pensler. Det var mitt bidrag i vogna i går. Doc derimot har drevet og dulla med vogna bortimot hvert sekund han har vært hjemme. Silikonen han fikk i går er vel eneste silikon han får klå på, så det er vel derfor han gnir den utover alt hvor det trengs. 

I dag har formen min vært helt grei, magen har krangla svært lite, bare hoftene som ikke vil. Dermed har eg faktisk kunnet være med så smått innvendig i vogna. Doc har kobla litt lyd i dag, så det ble Alan Jackson til oppussinga. Eg har stort sett sittet på ræv og maskert og malt, helt OK faktisk, og selvsagt med masse pauser. Nå er vi i allefall i gang, men røper ikke noe mer enn bildene nederst enda. 

Ellers har eg fått levert inn kjolen hos systua på neskollen, glidelåsen røk jo rett før bryllup i høst. Det kan du lese om //HER//. Oppdatering kommer selvsagt bår kjolen er klar. Men, når vi ga oss med oppussinga i dag lagde eg, ja eg faktisk, middag, noe så enkelt som italiensk gryte. Det blir ikke ofte, for den var ikke god! Nå er det sofatid med Homeland på Netflix, vi tales ved!

SOLGT: REDNECKVOGNA FORTSATT TIL SALGS!

SOLGT

 

 

1968 mod Bjølseth 360 selges høystbydende over 6000kr. GIR DU BUD HER MÅ DU HUSKE Å LEGGE INN KONTAKTINFO!

Vogna er en antikvitet med mye sjarm. Alt på gass virker, og det er montert elektrisk vannkran. Noe fukt finnes venstre fremme og høyre bak, se nederste bilder. Utvendig er vogna motivfoliert, dette kan tas av om ønskelig. Soveplass til fire.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

MERKA FOR LIVET

Hei igjen og god søndag! Har dere hatt ei fin helg hittil? Det har vi, denne helga har vært helt innafor. Fredagen starta med besøk av svigers, vafler og en 50 lapp på nabolaget. Lørdagen ble det plutselig ny veteranvogn på oss, og vi hadde avtale med noen venner å komme en tur på besøk, og samtidig få litt blekk på kroppen. Vi dro til Hurumlandet glad og fornøyd for å få nåler i huden, av “Trond Tattoo”.

Doc, som er en skikkelig cowboy, ville skrive det på armen så ingen skal behøve å være i tvil om hva han er. Da det var klart at det skulle komme en tatovør til denne gjengen, begynte jo Doc å leite frem skrifttyper. Han var klar for å bli merka lenge før vi reiste nedover, så det var bare å sette i gang. I stedet for å skrive så mye, slenger vi med en haug med bilder av hvordan det ble.

 

 

 

Det skal visst være bra å spise litt innimellom, og da Blix’n er fra Årdal kunne dem servere hjortesteik og hjortekaker med masse godt tilbehør. Dama hans er steike god på matlaging! Dette var aldeles nydelig, særlig for Dask som er fra ville Vestlandet selv. Ja, måtte jo prøve litt da, selv om eg ikke skal spise sånt.

Så var det Dask sin tur. Eg har en kropp som tror den er litt eldre enn den egentlig er, med MC, muskelverk og leddproblemer. Samtidig er Garth Brooks den store helten innen musikk, ja selv om han holder seg innen alternativ country er han grunnen til at eg har hørt på country siden eg var 4 år. Hva er da bedre å tatovere på seg enn Garth’s låttittel Much too Young to feel this damn old? Her hadde eg en plan på hvordan det skulle bli, men Trond hadde bedre ideer, da var det bare å høre på eksperten. Se bilder av hvordan dette ble, selv eg er strålende fornøyd.

Spontan campingshopping!

Det har vært en del småkrangling på morrakvisten tidligere hos oss, fordi i Bjølseth’n vår fra 1968 var det ikke eget do. Når den ene måtte på do, måtte den andre gå ut, for vi hadde jo bare tredd en portapotti nedi kjøkkenbenken. Fordelen var vel at man kunne sitte på do og spise frokost samtidig, uten at det så rart ut. En så kalla åpen kjøkken-dass løsning. 

I dag skulle vi bare titte litt rundt og se om det var noe spennende på markede, og det fant vi. Reiste for å bare se på ei Knaus fra 85, som hadde både eget dorom og eget soverom. Denne var helt tett og uten fukt, akkurat passe str og vekt, og prisen passa til og med perfekt. “Tilfeldigvis” hadde eg kodebrikka i lomma, så vogna ble betalt og salgsmelding ble skrevet på stedet, og vi kunne ta vogna med hjem. 

Om det blir noe oppussing og fargeforandringer får vi se an etterhvert, campingfargene på 80 tallet var jo som de var. Brunt var tydeligvis inn. Uansett er dette en stor oppgradering fra gode gamle Bjølseth’n vår, så nå gleder vi oss bare til campingsesongen er i gang for fullt!

Her er noen bilder av vår “nye” 85 mod Knaus Sunwind 530

 

 

 

 

 

Nå ble det jaggu fullt på tunet her.

 

 

#campingvogn #shopping #knaus #brunt 

Fredagspils? Slår meg løs uten!

I dag var eg på jobb igjen, og det gikk jo helt greit ei stund, men kjenner eg blir fort sliten og vondten kommer sigende. Fikk i alle fall lagt en slagplan med sjefen for hvordan eg jobber fremover med denne crohns’n, så det ser bra ut. Det beste med jobben i dag var likevel å komme hjem til min kjære – sofaen. Ja og Doc og bikkja da. 

Svigers var innom med en blomst og vafler i sta, det var jo koselig. Dem hadde kjøpt en elefantfot som god bedringsgave. Tror dem har sett hvor dårlig eg er å behandle planter, siden dem har kjøpt en så lettstelt plante til meg. Veldig hyggelig uansett, og vaflene var gode med svigermors rørte syltetøy. Og jaggu ble det en 50 lapp på nabolaget, fredagen er bortimot komplett!

Nå ligger eg flat på sofaen, med Ullared på TV, og drøfter litt for meg selv hvorvidt eg skal gi blanke i dietten eller ikke. Fått i meg litt pålegg, halvanne vaffel, og tre gafler havregrøt i dag, så forsiktig og likevel magevondt og sliten. Hva er da verst? Litt magevondt og dautrøtt, eller mer energi og mer magevondt? Dilemma deluxe! Akkurat nå velger eg livskvalitet, nå skal vi meske oss med First Price vårruller og et (ja bare ett, tør ikke mer) bittelite glass hvitvin (hvit er ikke så gale faktisk)! 

God helg og skål fra Doc&Dask!

 

Så var det det å reise seg for å ta bilde til bloggen da, her er den artige elefantfoten. Kortet er bilde av utsikta fra hytta på Goppollen. 

Våre venner er på radio!

P10Country reklamerer med at man kan gå inn på nettsidene deres og ønske oss låter. Nå er vi en del folk som har gjort nettopp dette i lang tid, og det uten hell, for P10 skulle ikke spille norsk musikk. Dette synes eg er alt for dumt, for vi kjenner to norske band som er på nivå med de fleste artister i listene til P10. 

Etter ei stund hørte vi plutselig Steff Nevers på denne kanalen, og ble hoppende glad for at vår kompis endelig slo gjennom der. Da bestemte eg meg for å mase litt ekstra om Hilljacks også, for begge disse spilles i Nashville, og fortjener også tid på norsk radio. Ei stund pepra eg både fb sidene og innboksen til P10, eg tenkte det kanskje ble for mye.

Det ble ikke for mye, for i dag fikk eg mld fra P10 selv, radiovert Tony Ågotnes hadde bestemt seg for å spille Hilljacks. Og som om ikke det var nok, ringte han selv til Ståle (høvdingjack) og intervjuet han. Når dette kom på radioen ble jo da mitt navn nevnt, siden eg har masa så fælt, så kom intervjuet og låten “Where did country music go” (en av mine absolutte favoritter). 

Gikk du glipp av dette kan du høre det hele igjen kl 16.30 i dag! Har du Dab, P10 appen eller Internett? Tune in på P10COUNTRY litt før 16.30 og få med deg hele sendinga på nytt!

 

Min MC

Mange har fått med seg at eg var innom sykehuset i dag. Har jo vært inn og ut av Aleris ganske mye siste halvår, og siden det nå er endel som lurer på hva som skjer videre, skriver eg det like greit her. Eg har jo fått Morbus Crohns, altså kronisk betennelse i fordøyelsessystemet. 

Det som nå er oppdaga er at ca 15 cm av tarmen min er ødelagt, altså fortykket tarmvegg som skaper blokkering. Det vil si at når eg spiser stopper maten opp der, det går gjerne lenger tid før den passerer. Da hoper det seg opp og gir store smerter, smerter som kan minne om gallestein. Kroppen min klarer ikke ta opp riktig mengde næring, og dermed blir eg mer sliten enn normalt, og ledd og muskulatur verker også. 

Aleris har sendt saken videre til Ahus, og eg venter nå på innkalling der. Legene på Ahus må nå ta en konsultasjon på om det trengs operasjon for å få fjernet de 15 cm som er ødelagt, og videre hvilke medisiner eg skal starte på. Legen på Aleris ringte Ahus selv i dag for å få fortgang i saken. Grunnen til at Aleris ikke fortsetter behandlingen selv, er fordi det er dyrt, og denne behandlingen er det ikke sikkert forsikringa mi dekker. 

Det eg selv kan gjøre nå er å unngå melkeprodukter, rødt kjøtt, frukt og hvete. Og ja, Jack Daniels og rødvin kan eg bare glemme. Eg må ikke anstrenge kroppen med stress eller tung fysisk aktivitet, og ble frarådet all trening annet en spaserturer, svømming og lette sykkelturer. Så da er det vel bare å ta tida til hjelp og se hva som skjer, og så vet dere hvorfor eg er lat for tida. 

*inntar sofaen med god samvittighet*

 

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top