Sammen kan vi klare alt

Ute på Spotify

Hør låten vår

Eg – En drapsmaskin?

Står til med folket? Nå er det snart helg, og da skjer det mye gøy. Vi skal faktisk ut å ake, og gubben og en kompis har laga seg kjelke selv. Lover tilbakemelding fra akedag og kjelke i løpet av helga, for den kjelken er virkelig noe eget. 

Men over til det eg skulle skrive om i dag, nemlig planter. Hvordan holder folk liv i dem? Vi har nå flere planter stående, men bare en lever, den elefantfoten vi fikk av svigers for ikke lenge siden. En orkidé står uten blomst, men eg har hørt de kan komme nye knopper, så den lar eg bare stå. Nekter å tro eg har drept den enda.

Har også en helt nydelig bukett med solsikker, som har stått nå i tre år faktisk. I plast vel å merke. Den kjøpte eg på eBay før bryllupet, bare for å se om det så ekte nok ut til å bli brudebukett. For å si det sånn, det ble ekte blomster i buketten. Skulle jo være stilfullt selv om det var redneck/cowboy tema. 

Så til favoritten vår, ja vi har nemlig en favorittplante. Denne fikk vi som vert og vertinnegave fra ei venninne på Halloweenfesten i fjor, en fest som ble et etagilde i flere dager, med masse venner på besøk. Det var nok akkurat derfor vi fikk denne planten, nettopp fordi eg elsker å spise mat, og Doc elsker å lage mat. Fordi det er en chiliplante, med habanero chili. 

Denne har blitt brukt i mange gode middager, og så fort vi har plukka av en chili har det begynt å gro ut en ny. Så ja, man kan si god mat vokser på trer, i alle fall godt tilbehør. Men nå har det seg slik at denne planten har daua. Har eg virkelig drept favoritten? For all del, eg har drept utallige planter oppigjennom årene, men denne? Nå er det full førstehjelp på gang her, eg har klipt av alt som var tørt og råttent i håp om at den kommer seg. Noen som vet om det faktisk er mulig å redde en sånn chiliplante? Eller vil eg forbli en plantedreper?

 

Mitt første geriljabroderi er ferdig!

Har nesten helt glemt det! Eg er jo ferdig med mitt første geriljabroderi, og eg har lovd venner og lesere å legge ut ferdig produkt. Eg starta på det fredag, og ble ferdig i går, har bare drevet med det på ettermiddagene. Kanskje ikke noe å skryte av for de fleste, men eg er likevel stolt. Ja på tross av noen feilsting her og der da. 

Motivet var jo vår “nye” vogn, ei Knaus Sunwind 530 fra 1985, ja den er like gammel som undertegnede. Mønsteret lagde eg på øyemål fra stuevinduet, så det er kanskje ikke helt 100%, men mer enn godt nok til å være mitt aller første geriljabroderi. Faktisk mitt første broderi i heletatt. Om du ikke vet hva et geriljabroderi er, kan det forklares så enkelt at det er broderier med morsom eller sarkastisk tekst. Det gjør håndarbeid litt mer morsomt, prøv selv da.

 

 

Gidde å feire valentine?

I dag er den store dagen! Dagen da alle skal vise kjærlighet, alt skal være hjerter og romantikk. Folk går berserk og kjøper gaver og kort, det oser av lykke bak kassene på butikker rundtom i verden. Gode middager, stearinlys og vin. 

Mange er veldig opptatt av at akkurat denne dagen skal være perfekt, alt skal klaffe, og det skal se ut som et glansbilde. Men hvordan er de 364 andre dagene i året? Når man feirer denne dagen så hardt, er det for å kompensere for tapt romantikk resten av året? 

En fin liten gest burde vel holde lenge, for man er jo tross alt glad i hverandre hele året. Eller? Vi har ikke gjort noe stort ut av denne dagen. Doc posta et fint bilde på min fb vegg, og eg kjøpte en rull med Lovehearts til han på vei hjem fra jobben. Mer enn dette er ikke nødvendig for oss, for vi er jo akkurat de samme menneskene hele året, vi har de samme følelsene hele året. Bare bursdager og jul blir feira litt ekstra. 

Man skulle kanskje tro at vi som Rednecks digger amerikanske tradisjoner, men nå er ikke vi amerikanske, men Norske Rednecks. Vi gjør ikke noe stort ut av ingenting, vi gjør heller litt ut av alt. 

Men eg lurer jo litt på hvordan dere lesere feirer valentinedagen, og hva mener dere om denne tradisjonen egentlig?

En helt vanlig ettermiddag i sofaen her

 

 

#valentine #valentinesday #valentinedagen #feire #romantikk #kjærlighet #rednecks #norskerednecks

Helsikens innbruddsalarm!!

For noen år siden hadde vi innbrudd i garasjen, dem tok en del verktøy, men ikke nok med det. Eg holdt på å flytte inn til Doc akkurat da, og hadde noen flytteesker stående der. Ene esken inneholdt arvegods med juleduker og diverse, dette fant vi strødd over plenklipperen som lakk olje. Altså alle dukene var ødelagt, fordi kjeltringene hadde brukt eska til å bære ut verktøyet. 

Vi bestemte oss da for å få innbruddsalarm. Det kom en kæll innom med et overkommelig tilbud, så vi signerte i god tro. Noen dager seinere kom det en annen kæll på besøk, med masse utstyr han installerte. Kjempegreier, nå følte vi oss trygg. Og ei stund seinere overtok vi jo Tassen, som også er en velfungerende alarm. 

Vi ble raskt vant til å slå på alarmen hver gang vi forlot huset, og hver gang vi gikk og la oss. Og vi ble like fort vant til å slå av alarmen når vi kom hjem, og når vi sto opp. Dette funka over all forventning. Vi kunne føle oss trygge igjen. 

Men så en sommer når vi var på ferie fikk eg tlf fra Sektor, alarmen var slått av på mystisk vis. Det viste seg å være Doc som hadde dratt ut kontaktene for å unngå trøbbel ved eventuelle lynnedslag. Alarmen har batteri til å fungere i to døgn bare, så da måtte vi få noen til å låse seg inn og ordne med det. Vi fortsatte ferien. 

Nå i det siste er det noe annet snodig som har begynt å skje, både Doc og meg må ha fått Alzheimer light eller noe sånt. Om morgenen har vi nemlig begynt å glemme denne alarmen, og vandrer rundt i huset til den hersens boksen hyler som besatt. Så når den ene står opp, våkner garantert den andre. Og vaktene hos Sektor må virkelig ha fått inntrykk av at vi er skikkelig svimete.

 

FOLK ER GÆRNE NÅR DET GJELDER OL!!

Nå har vi gått inn i en tid med mye kjedelig TV, det er bare sport og repriser på flere kanaler. Hører at folk er gærne nok til å ta ut ferie, for å sitte i en sofa døgnet rundt og se på noen som leker i snøen i Korea. På et sted som høres ut som noe du finner på Toys’R’us, Pyeongchang. Det er jo helt sjukt hele opplegget.

Vi vet at dette “bare” varer i noen uker, men noen uker er lang tid for en med bachelor i sofasliting. Nå må vi holde ut mens halve verdens befolkning skal se OL i “bare” tre uker. Ikke liker vi å sporte selv, enda mindre å se andre sporte. Så nå har vi bladd opp Netflix her, der finnes det mye annet mer spennende å se på. 

I stedet for å sitte som noen amøber paralysert av vinterleker på TV, sitter vi heller som noen amøber og glaner totalt avhengig på Homeland. På noen dager har vi jobba oss frem til sesong 3, og det blir jo bare mer og mer spennende. Når rulleteksten kommer og du vet der finnes flere episoder, er det vanskelig å ikke klikke “neste”. 

Nå er det faktisk så gale at eg har funnet frem en snusboks for å slippe å ta røykepauser, og eg har lært å brodere mer eller mindre i blinde for å kunne multitaske. Så da kan vi vel spørre oss, folk som sitter dag ut og dag inn og glaner på ski og skøyter, er dem egentlig mer gal enn oss? 

Ha en fin dag, om du ser på OL eller annet!

 

Damene i mitt liv

I dag er det morsdag, en fin dag for alle å hedre våre flotte mødre. Min mor eg nok den beste av alle, hun har en helt spesiell godhet i seg, er tålmodig som få, veldig rettferdig, og er et omsorgsmenneske eg ikke har sett maken til. Eller jo, min mormor er også like full i omsorg, selv om hun har begynt å glemme litt. Eg vil derfor dele et dikt eg har skrevet til mamma og mormor, nettopp fordi det er to viktige personer i mitt liv, og som eg er utrolig glad i. Diktet er skrevet på nynorsk.

 

Alderdom

Eg vil så veldig gjerne 

Hugsa jo i det fjerne

Veit kven du er

Ser at du sitt her

Me har jo hatt mykje i lag

Men kva, eg veit ikkje det slag

Det kjem eg no ikkje på

Det går liksom litt i stå

Kan du gje meg et hint?

Å veta hadde våre fint

Du er jo familien min

Kanskje eg er mor din?

Kjenner du meg att?

Då må du ta mitt ratt

Tenk alt eg lærte deg

No må du ta hand om meg

Å gløyma alt ein har nært

Nei, demens er ikkje noko kjært

 

Eg vil også gratulere min farmor med dagen, ei fantastisk sterk og flott dame på 101 år! Hun har aldri sagt nei til noe, var med på kjelke om vinteren og ga fart på husken om sommeren. Ei god dame med varmt hjerte, verdt å se opp til. Hun har absolutt vært med på å forme meg til den eg er i dag.

Veldig glad i dere alle, gratulerer så mye med morsdagen <3

– Dask 

 

Min flotte mor og meg, for en del år siden

For mange baller?

Siste året nå har eg vært opptatt av å ha noe tidsfordriv, noe å drive med, fordi eg er livredd for å kjede meg. Nå skal det nevnes at det er ikke mye kjedelig å være gift med Doc, for det skjer jo alltid mye rart. Men innimellom kommer de rastløse stundene når man bare sitter og glaner på TV program etter TV program, uten å i heletatt huske at man har sett det i ettertid. 

Nå er det snart et år siden vi starta denne bloggen, og ja vi har begge vært aktive her, selv om eg tar meg av mesteparten av skrivinga. Men for meg tar det ca 5 min å skrive et innlegg, som oftest i løpet av en sigarett på trappa, eller mens eg sitter på do. Da har eg liksom litt mye tid igjen av dagen. 

I fjor begynte eg og naboen så smått på poledance. Vi tok noen kurs, og eg kjøpte stang for egentrening. Dette gikk greit en stund, eg ble til og med litt flink. Men så kom denne crohns’n og ødela litt for meg, eg skal ikke trene for tungt lenger, og ikke stresse og sånn. Så den stanga står der den, med klestørken. 

For noen uker siden kjøpte vi “ny” campingvogn, ei flott vogn på min alder, altså veteran. Fargene var så som så, og vi starta på oppussing. Har malt veggene innvendig, og skal farge gardinene. Har bare ikke helt kommet lenger enda. 

Og nå har eg jaggu begynt å brodere også. Det er faktisk ganske så avslappende og givende å drive med, og så blir motivet akkurat så morsom som du selv lager det. Det eg driver med heter jo geriljabroderi nettopp pga de morsomme resultatene. 

Da har vi altså blogg, stang, oppussing i vogn, og brodering. Det er nesten så eg ikke har tid til alt nå, skal farge gardiner, men må bare skrive ferdig bloggen så eg kan brodere litt mer først. Stanga får seg en runde når hofter og rygg blir enig. Så her er det nok å henge fingrene i.

 

Hva er dine hobbyer? 

Min nye geriljahobby

Vi er mange som bruker for mye tid på mobilen, sitter med nesa dytta nedi skjermen døgnet rundt og får nakkeskader. Eg har tenkt at dette må eg gjøre noe med før eg blir firkantet i øynene. Nei firkanta øyne er ikke en myte, for eg begynner snart å nærme meg her.

Når det går så langt er det mange grep man kan ta. Du kan for eksempel begynne å røyke rulletobakk, for da må du bruke noen sekunder på å rulle den røyken. Om du driver med oppussing er det lite tid til mobilen. Å pusse sølvtøy er også noe som holder hendene opptatt, eller eventuelt å lakke neglene med billig langtidstørkende neglelakk. 

Nei, ikke noe av det frista meg akkurat nå, så hva gjorde eg? Jo eg var innom en hobbybutikk i dag og handla inn aida stoff, nål og tråd, pluss litt annet dill dall. Så nå har eg laga meg et mønster på ruteark, og sitter faktisk å broderer bilde av campingvogna vår. Det skal også være en tekst på dette broderiet, om mulig en morsom eller sarkastisk tekst, har ikke helt bestemt meg enda. 

Broderier med morsomme og sarkastiske motiv og tekster har et artig navn, nemlig geriljabroderi. Dette er noe som fascinerte meg såpass at eg nå prøver meg litt på det, og det er (tro det eller ei) ganske så givende. Så nå fremover kan våre familier og venner kanskje vente seg broderier i bursdags- og julegaver. Vi tales, eg har mange sting å sy her!

#brodering #broderi #håndarbeid 

Snakk om overraskelse da!

I dag har eg virkelig hatt dagen, eller døgnet kanskje. Vanligvis er det Doc som holder meg våken, men i natt var det eg som vrei meg og peip av smerte, eg som holdt gubben våken, eg som hadde en kranglete rygg. Ble ikke mange timene på øyet, så det at eg så ut som et takras når eg reiste på jobb fikk så være. 

På jobben var eg like sliten, og hadde like vond rygg, men eg fikk unna en god del med hjelp av snille kolleger. De fire timene på jobb i dag hadde føltes som 12 timer, hadde det ikke vært for colaautomaten. 

Vel hjemme hadde gubben henta det gamle radiokabinettet, men ikke fått det inn. Eg måtte skuffe han med min vonde rygg, kunne ikke hjelpe å bære det. Da var Doc så grei at han lagde middag til oss mens eg slappa av, fiskepinner med poteter og raspa gulrøtter ble dagens. 

Midt i middagen hørte vi plutselig et kjent “Hallo” fra gangen, og Tassen klikka hysterisk. Det var pokker meg “tante” Barbro og “onkel” Dag fra Kristiansand som plutselig stakk innom! Hun hadde vært på Gardermoen med jobben noen dager, og Dag kom og henta henne. Da var det jo superkoselig at dem stakk innom her, og så beleilig at Dag kunne hjelpe Doc med kabinettet før det begynte å snø da. 

Tante og onkel måtte videre, har jo lang reisevei. Men det var uansett superkoselig at dem stakk innom sånn plutselig, det er jo mennesker av hjerteformet gull. Nå er vi tilbake i sofaen med en episode Homeland, og en dose potetgull.

 

 

 

 

#overraskelse #tante #onkel #radiokabinett #platespiller #ryggsmerte #besøk  

Kasta ut av gubben!

Da eg kom hjem fra jobben i dag var eg passe sliten, eg hadde sett for meg sofasliting og et par episoder av Homeland. Fikk varma meg litt reinskav etter i går, ja vi måtte jo feire samenes dag i går, og satte meg i sofaen og spiste. Men der fikk eg neiggu ikke sitte lenge. Doc hadde andre planer. 

Han skulle egentlig legge nytt gulv i stua i morgen, men kom på at det ville bli tungt å flytte sofa og møbler aleine. Da ble eg jo kasta beint ut av den gode sittestillingen, og i tillegg måtte eg hjelpe han å flytte den hersens sofaen. Så nå har eg ikke noe sted å slappe av, og TV ble slått av til fordel for at det nye musikkanlegget skulle spille country. 

Heldigvis har Doc gått med på å kvitte seg med gamle barskapet. Ikke det at eg ikke vil ha barskap, men dette hadde ingen dører, så alt støver jo bare ned. Tro det eller ei. Eg meldte meg frivillig til å tømme det, så hadde eg da noe å gjøre på når eg ikke har sofa og TV tilgjengelig. Et radiokabinett fra 1954 erstatter barskapet, og det blir bedre plass. 

Nå nærmer det seg ferdig gulv her, Doc er jaggu effektiv han. Men så skal det listes, vaskes og ryddes etterpå. Gud hvor eg savner sofaen nå! Eg får vel gå og hjelpe han, så kanskje sofaen blir tilgjengelig snart. Ferdigbilde blir lagt ut på vår fb side Doc og Dask etterpå. Vi tales!

 

 

Dårlig med plass i sofaen her

 

Bare litt støv i barskapet

 

Snart ferdig!

 

 

#oppussing #gulv #laminat #interiør #rot #rydde #vaske 

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top