Doc & Dask

Lenge nå har eg levd ganske så fritt og avslappende, alt eg har måttet tenke på er jobben. Hus og hjem har på mystisk vis holdt seg reint og ryddig helt automatisk, og eg har fælt sjeldent måttet lage mat. Bikkja har til og med kommet seg på do flere ganger for dagen, og eg har bare gått små rusleturer med han for moro skyld. Denne moroa har nå fått en brå slutt. 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Doc har altså begynt i ny jobb i dag, fulltidsstilling. Han er servicemann for Parkett Partner, hvilket betyr at han ikke går hjemme lenger. I dag når eg kom fra jobb i 15 tiden, sto det ikke klart noe gourmet på duk og dekka bord. Ingen klær har blitt vaska, og bikkja masa fælt om dotur. 

Nå må eg altså opp av sofaen og bidra på lik linje med Doc for å holde huset levelig, for så lenge vi begge er i jobb må vi dele på alt hjemme. Det er jo for så vidt rettferdig nok det, men tenk så mye sofatid eg nå må ofre for at han skal få lov å være med og bidra økonomisk. 

Eg måtte faktisk rydde kjøkkenet, tømme oppvaskmaskina, og gå ut med søppel for å i hele tatt kunne lage meg mat. Kjøttkaker i lompe ble det, for eg er verken oppfinnsom eller kompis med kjøkkenet. I tillegg måtte eg fyre i peisen, helt på egenhånd. Nei livet kommer til å bli hardt fremover nå, men til gjengjeld får eg en mer lykkelig Doc og vi får bedre økonomi. Er vel verdt å ofre litt for det?

Tassen holder utkikk etter matfar

Fikk da fyr til slutt

Står til med folket? Nå er det snart helg, og da skjer det mye gøy. Vi skal faktisk ut å ake, og gubben og en kompis har laga seg kjelke selv. Lover tilbakemelding fra akedag og kjelke i løpet av helga, for den kjelken er virkelig noe eget. 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Men over til det eg skulle skrive om i dag, nemlig planter. Hvordan holder folk liv i dem? Vi har nå flere planter stående, men bare en lever, den elefantfoten vi fikk av svigers for ikke lenge siden. En orkidé står uten blomst, men eg har hørt de kan komme nye knopper, så den lar eg bare stå. Nekter å tro eg har drept den enda.

Har også en helt nydelig bukett med solsikker, som har stått nå i tre år faktisk. I plast vel å merke. Den kjøpte eg på eBay før bryllupet, bare for å se om det så ekte nok ut til å bli brudebukett. For å si det sånn, det ble ekte blomster i buketten. Skulle jo være stilfullt selv om det var redneck/cowboy tema. 

Så til favoritten vår, ja vi har nemlig en favorittplante. Denne fikk vi som vert og vertinnegave fra ei venninne på Halloweenfesten i fjor, en fest som ble et etagilde i flere dager, med masse venner på besøk. Det var nok akkurat derfor vi fikk denne planten, nettopp fordi eg elsker å spise mat, og Doc elsker å lage mat. Fordi det er en chiliplante, med habanero chili. 

Denne har blitt brukt i mange gode middager, og så fort vi har plukka av en chili har det begynt å gro ut en ny. Så ja, man kan si god mat vokser på trer, i alle fall godt tilbehør. Men nå har det seg slik at denne planten har daua. Har eg virkelig drept favoritten? For all del, eg har drept utallige planter oppigjennom årene, men denne? Nå er det full førstehjelp på gang her, eg har klipt av alt som var tørt og råttent i håp om at den kommer seg. Noen som vet om det faktisk er mulig å redde en sånn chiliplante? Eller vil eg forbli en plantedreper?

For noen år siden hadde vi innbrudd i garasjen, dem tok en del verktøy, men ikke nok med det. Eg holdt på å flytte inn til Doc akkurat da, og hadde noen flytteesker stående der. Ene esken inneholdt arvegods med juleduker og diverse, dette fant vi strødd over plenklipperen som lakk olje. Altså alle dukene var ødelagt, fordi kjeltringene hadde brukt eska til å bære ut verktøyet. 

Vi bestemte oss da for å få innbruddsalarm. Det kom en kæll innom med et overkommelig tilbud, så vi signerte i god tro. Noen dager seinere kom det en annen kæll på besøk, med masse utstyr han installerte. Kjempegreier, nå følte vi oss trygg. Og ei stund seinere overtok vi jo Tassen, som også er en velfungerende alarm. 

Vi ble raskt vant til å slå på alarmen hver gang vi forlot huset, og hver gang vi gikk og la oss. Og vi ble like fort vant til å slå av alarmen når vi kom hjem, og når vi sto opp. Dette funka over all forventning. Vi kunne føle oss trygge igjen. 

Men så en sommer når vi var på ferie fikk eg tlf fra Sektor, alarmen var slått av på mystisk vis. Det viste seg å være Doc som hadde dratt ut kontaktene for å unngå trøbbel ved eventuelle lynnedslag. Alarmen har batteri til å fungere i to døgn bare, så da måtte vi få noen til å låse seg inn og ordne med det. Vi fortsatte ferien. 

Nå i det siste er det noe annet snodig som har begynt å skje, både Doc og meg må ha fått Alzheimer light eller noe sånt. Om morgenen har vi nemlig begynt å glemme denne alarmen, og vandrer rundt i huset til den hersens boksen hyler som besatt. Så når den ene står opp, våkner garantert den andre. Og vaktene hos Sektor må virkelig ha fått inntrykk av at vi er skikkelig svimete.