Sammen kan vi klare alt

Ute på Spotify

Hør låten vår

Kjøreskolene sin feil!

Kaffekoppen har igjen blitt det kjæreste eg har i sekken, til og med viktigere enn lunsjen. Men eg tar det pent, det går i kaffe mocca for å ikke gå helt berserk. Er fullt kjør på jobben fortsatt og eg er i ustand resten av døgnet, så det eneste som kan være verdt å notere her må være at eg får kortere lunte av stresset. For hva er det egentlig med norske bilister på norsk vinterføre?

Når man endelig kan parkere etter å ha brukt 35 min på en strekning som vanligvis tar 18 min på snøføre!

Tanken har slått meg mange ganger, og i går fikk eg det nok en gang bekrefta, det er hos kjøreskolene problemet ligger. Eg lå bak en skolebil et langt stykke, eleven kjørte i 20-40 km/t på rette strekninger med 60 og 80 soner. Det er nå greit, en elev kan fort være uerfaren. Men hallo i luken til sjåførlæreren, og nei det er ikke eneste kjøreskolen eg har lagt bak som gjør dette, hva med å lære eleven å slippe forbi av og til? Hva med å lære eleven å ikke ligge midt i veien?

Her er det store forskjeller på kjøreskoler i øst og vest. I vest er noe av det første vi lærer å bruke speilene og slippe forbi når vi sinker, i vest lærer vi tidlig å holde både sida og avstand. Kanskje sjåførlærere på Østlandet burde tatt et kurs hos sjåførlærere på Vestlandet? Eg brukte 25 min på 7 km med 60 og 80 sone i går, og vi var flere biler bak, som ikke fikk noen mulighet til å passere denne skolebilen.

Er du sjåførlærer på Østlandet, eller kjenner du en, vær så snill og bring denne infoen videre og be de lære elevene å slippe forbi, eller i det minste holde sida så vi andre kan kjøre forbi! Det de lærer nå er direkte trafikkfarlig, og de har tydeligvis gjort det slik i generasjoner da ingen andre slipper forbi heller.

 

 

 

 

 

TikTok / Insta / Snap

Et resultat av kulde og stress!

Sto på med godt humør og greit opplagt i dag. Fortsatt travelt på jobb, så den kaffen eg faktisk har klart meg uten i tre uker nå måtte få fri flyt i dag. Koppen ble igjen fylt til randen, og energien kom med stormskritt. Fordelen med travle dager er at tida går fort, men samtidig kan det gi hakket mer stress enn hva som er overkommelig.

God erfaring!

Joda, eg takler vanligvis litt stress, men det kombinert med denne kulda får naien min til å eksplodere fullstendig. I går gikk dette helt greit, men i dag var det verre å stoppe det, og eg beklager til vaskepersonalet om eg ikke fikk bort alt på dassen. Nå er det ikke farlig å blø neseblod, gjorde det ofte før i tida så barndomsminnene kom strømmende på. Men det er kvalmende og ekkelt hvis man sliter med synet av blod. Så joda, eg ble svimmel, men ikke verre enn at eg kunne fortsette å jobbe.

Etter jobb har eg ikke virka så mye egentlig. Eller jo, eg har faktisk vært ute og jogga med Tassen. Kanskje ikke lurt i -10 grader med ei sart nese, men la gå. Hvis eg skal kunne kose meg med å dytte fett og sukker i kjeftamentet med god samvittighet hjelper det med litt trim, ellers blir rutet svor det eneste som skiller meg fra ribba på julaften.

Refleks i speilet = speilrefleks.

Nå som munnbind er på moten igjen er det faktisk en fordel angående frost i nesa, for det holder utrolig nok naien varm. Nesten så eg vurderer å bruke det når eg lufter Tassen. Etter joggeturen tok eg en skryteselfie i speilet, og oppdaga at eg har jo pokker meg speilreflekskamera på tlf! Det vil si, refleksen i lua mi lyste opp i speilet av blitsen. Følte meg unektelig litt morsom et lite øyeblikk der ja. Tar det som et tegn på at det er kvelden eg.

 

 

 

 

 

TikTok / Insta / Snap

Makabert er det nye perfekte!

I motsetning til bakingen er i det minste leggen min bra nå, kjenner nesten ikke strekken lenger. Greit å være tilbake 100% på jobb igjen nå før jul, denne bakingen, all den gode maten, og ikke minst godteriet legger seg raskt på sidene om eg sitter for mye på ræv i sofaen. Da er det kanskje greit at det er travelt på min avdeling frem mot jul, så får eg gått av meg julegodtet fortløpende.

Tror eg nevnte her en dag at eg luska meg oppå vekta, og at den direkte ba meg ta en streng diett. Vel, hva kan eg si? Disse HER er riktig nok gode, men den såkalla dietten varte bare en dag. Eg orker ikke å se på god mat og tenke at det ikke er bra for meg, ikke pokker om det skjer! Da får eg heller bevege meg bittelitt mer så vekta i det minste stagnerer. Eg har to vinterkjoler med god stretch, så det står ikke på juleantrekket heller.

Skål (med Pepsi Max) for det uperfekte!

Videre kan eg fortelle at den lite idylliske bakemassakren i helga var ikke det eneste så kalla uperfekte førjulskos. Skulle du nå likevel etter helgas to innlegg se for deg et bonderomantisk bilde av denne budeia i rødrutet skaut og gjærbakst, kan eg drepe gleden. Vi glemte adventsstaken opp i hele kaoset, og adventskalenderen står uåpna på tredje luka.

Flere har kommentert og sendt mld hvor de takker for min latterlige ærlighet i går, som en motpol til det perfekte i sosiale media. På samme måte som unge føler seg udugelig av opererte og redigerte bilder, kan vi husmødre også føle oss udugelig av perfekt førjulsidyll når vi selv føkker opp hele kjøkkenet. Da blir jo også eg litt glad når eg får tilbakemeldinger som viser at eg slettes ikke er unormal! Det var ei som skreiv at det uperfekte er perfekt nok, og det bør faktisk gjelde over hele linja!

 

 

 

 

 

TikTok / Insta / Snap

Pris for verste kokk går til meg!!!

I formiddag gikk eg rett i gang med nebb og klør, bokstavlig talt, med mer julebakst. Nå hadde eg fått svar at pikekyss og fløtekarameller tåler å stå lenge i tette bokser. La frem egg som skulle oppnå romtemperatur mens eg begynte på risboller. Dette gikk for så vidt greit, bortsett fra at røra virka altfor tynn. Ble litt furt og smurte hele greia i en form, så slapp eg bli klissete.

Riskaka så unektelig delikat ut før oppdeling…

Så var det tid for litt marengs, eller var det egentlig det? I en alder av 36 år må eg innrømme at eg aldri noen gang har skilt en eneste plomme fra hviten, og mista fullstendig motivasjonen. Det ble grisete, eneste metoden eg beherska var å bruke nevene. Fem egg skulle skilles, men da eg kom på fjerde egget var eg så klissete at eg mista plomma i bollen så den sprakk. Etter at Doc lærte 20 nye vestlandske gloser på 20 sekund var det bare å begynne på scratch. Fem nye egg måtte romtempereres, og det litt kjapt.

Nå hadde eg en ekstra bolle hvor eg skilte egget, så helte eg det over i bakebollen før eg skilte neste. Og nå hadde eg ekstra egg på benken i tilfelle flere plommeuhell. Med brask og bram, en del gloser, og en forrykende tålmodighet fikk eg omsider fem hviter i en bolle, og eg kunne starte mikseren. Kjørte på med litt og litt sukker, men fikk ikke røra tjukk nok. Etter å ha klagd litt for mye til Doc om hvor dårlig denne oppskrifta var, så eg at eg hadde målt opp for lite sukker.

Med riktig mengde av alle ingredienser, og en annen mikser (den gode gamle evighetsmaskina), fikk eg endelig marengsen tjukk og fast. Blanda så i litt grønnfarge og spruta de ut som små juletrær på steikeplata. Mens disse sto i ovnen skulle eg prøve å skjære opp riskaka, men da smuldra bare hele møkka opp, og Doc måtte overta. Nå var eg så oppgitt og irritert at han turte ikke anna.

Det får duge selv om de ser noe nedsnødd ut…

Saken er den at hver eneste gang eg skal gjøre noe på kjøkkenet, så ender det med at eg gjør feil. Da blir eg forbanna fordi eg får igjen bekrefta hvor ubrukelig husmor eg er, og Doc må som oftest overta. Kort fortalt, vi fikk til slutt riskaka i greie biter, og marengsen står nå til kjøling med masse små hull fordi det var luft i sprøyteposen. Men vet dere hva? Selv om det ser ut som takras, så smaker alt helt himmelsk.

Oppskrift på marengsjuletrær finner du HER, og risbollene som ble til riskake finner du HER. Fudgen eg lagde i går ligger på tredje avsnitt i gårsdagens innlegg HER. Håper du koser deg mer enn meg med årets julebakst, her blir det nemlig med tre slag i stedet for de fem eg planla! Fløtemandler og brente karameller utgår til fordel for husfreden. Når det kjekkeste eg gjør på et kjøkken er å rydde og vaske, da er det bare å se slaget tapt.

 

 

 

 

TikTok / Insta / Snap

Utsatt pga fraværende erfaring!

Den store «Helene tester tålmodigheten på kjøkkenet» dagen! Det vil si, eg skulle lage fem slag i dag, og bare ett av de har eg lagd før. Starta med å stable alle ingredienser etter hvilke slag de hørte til, og da oppdaga eg flere avvik i systemet. Eg som var sikker på at siste rest var i boks i går, måtte på ny ut og handle. Før eg kjørte satte eg egg og smør ut i romtemperatur så det var klart til å brukes når eg var tilbake.

Til julebakst må måtte eg ha en julekaffe!

Rema leverte i dag, fant alt eg trengte raskt, og litt til som vanlig, og freste så hjem igjen. Da eg satte varene på plass var det noe som skurra litt. Hadde eg ikke satt delfiafettet på kjøkkenbenken? Joda. Men det lå en pakke til i kjøleskapet..? Ganske så riktig lå det en halv pakke der, og av datomerkingen kunne eg se at sist eg bakte var til jul i 2019, så denne gikk raskt i bosset!

Vel vel, nå skulle bakingen ta form her. Eller baking og baking, ikke mye som skulle i ovnen akkurat. Eg starta med julefudge, det virka enklest. En boks kondensert melk og et halvkilo hvit sjokolade skulle smeltes sammen, og så ei teskje vaniljeekstrakt. Dette gikk jo greit, tok bare litt tid. Etterpå smurte eg det utover i en stor form med bakepapir, pynta med røde og grønne nonstop, og satte det til avkjøling til i morgen. Da skal den skjæres i biter og pakkes tett med mellomleggspapir.

Se hva eg har klart! #stolt Nå gjenstår det å se i morgen om det ble riktig!

Nå var det tid for litt marengs, og kanskje fløtekarameller. Før eg begynte på dette titta eg på diverse forum for å bli inspirert til enklere oppskrifter enn de Google hadde. Fant ikke det, men eg fant ut at slike bakverk ikke står allverdens med tid. Jøye meg! Hva? Er det holdbarhet på pikekyss også nå? Men ingen visste hvor lenge det kunne stå, så da lurer eg på; er det noen her som vet hvor lenge hjemmelaga pikekyss og fløtekarameller kan stå? All videre baking utsettes på ubestemt tid.

 

 

 

 

TikTok / Insta / Snap

Lykken var en kald klump

Jess, da er vi i gang med munnbind og avstand igjen, og det gjelder naturligvis på jobben også. De har forresten fine tøymunnbind til en vettug penge HER nå. Helt greit, det er ikke det verste som kan skje, da synes eg mer synd på utelivsbransjen som nå fikk 3,5 timer til omstilling på en fredagskveld. Men over til noe mer positivt. Personlig har eg noen gode nyheter å fare med, noe å faktisk skrive hjem om.

Vi har jo kule munnbind på Ahlsell da!

Som nevnt i går ble eg ikke helt ferdig med julehandelen, blant anna mangla eg det omtalte delfiafettet. Men først fant eg en god grunn til å stikke innom Biltema, eg måtte ha sprøyteposer og tut. Med munnbind over nebbet gikk eg målretta inn og fant sprøyteposer til en vettug pris, og jaggu fant eg mye annet rart også, så prisen utjevna seg raskt.

Vel vel, turen gikk videre. Siden eg ikke hadde fått noen svar enda på hvor de kunne ha igjen dette berykta delfiafettet gjorde eg meg opp ei lita reiserute i hode, over hvilke butikker eg skulle sjekke. Første stopp ble naturligvis Rema siden den ligger like bortenfor Biltema. Joda, kunne nok sjekka jokeren på industrifeltet, men den er liten og har ikke store utvalget.

Se bort ifra at eg er gal i blikket her, men du ser det er tomt på øverste hylle midt under M’en, for eg tok siste!

Dro igjen på munnbindet og entra Rema. Nå var det ikke noe annet enn delfiafett eg skulle ha, men fant likevel middag til i morgen på vei ned til meieriskapet. Det blir forresten kjøttdeig og salat i pitabrød, klassikeren fra 90 tallet. Deretter var det beine veien til smørhylla. Skuffelsen slo meg i magen da eg ikke fant delfiafettet. Men hva var det som skjulte seg bakerst på hylla ved siden av smulten? Én siste pakke delfiafett bare til meg, lykken var til å ta og føle på, en kald liten firkanta klump på 250 gram!

Og som om ikke det var nok, så er det en gladsak til. Da eg fikk crohns var det mye eg måtte kutte ut fordi eg fikk så vondt i magen. Skulle kanskje trodd at løk og chili ville være verst å slutte med, men verre var det med sitrusfrukt. Hvert år har eg testa ei klementin, og hver gang har det gått riktig ille. Men ikke i år! Eg prøvde først ei, så ei til, og ca 40 klementiner seinere denne uka har eg fortsatt ikke vondt. Eg tåler sitrusfrukt igjen, og bare gleder meg til påske og appelsin i solveggen! Men først julebakst!

 

 

 

 

TikTok / Insta / Snap

Julegavepanikken er ingen spøk!

Joda. Kom for seint til jobb i dag også, men ikke rein uflaks denne gangen. Det var en god gammel forsoving, så den tar eg på egen kappe. Sliter jo fortsatt med leggen og jobber derfor 50% ut uka, da er det ett fett så lenge eg har fire timer innenfor vanlig arbeidstid. Leggen begynner heldigvis å komme seg, kjenner det bare når glemmer meg på jobb, sklir på glatten, eller balanserer på beinet for å kle på meg bukse eller sko. Snart bra igjen dette!

Ble forresten litt inspirert av en reklame her om dagen. Starta med to karer som prater om at de skal være tidlig ute med julegaver, og ender med at ene står på en bensinstasjon julaften og ber om å få pakka inn vindusviskere til kona. Nei, eg sikter utrolig nok ikke til mitt vindusviskeruhell i går, det var nok heller panikken som greip meg for stress og kaos siste uka før jul. Her måtte det iverksettes tiltak, og det asap.

Fornøyd med egen innsats!

Etter jobb i dag stakk eg derfor innom senteret på Kløfta. Tenkte det var såpass tidlig på dag og lenge til jul enda, at dette skulle gå smertefritt. Vel, det var smekk fullt, og utelukkende flaks som ga meg parkeringsplass der. Er det sånn før 12 på en torsdag tar eg ikke sjansen på å vente lenger. Tok sats og kasta meg inn i folkehavet.

Selv med mye folk var det utrolig nok ikke kaos, og det var fullt mulig å fortsatt holde avstand. Eg hadde ti gaver på lista mi. Fire av de skulle kjøpes ferdig, og resten måtte eg ha ingredienser til. Uten å røpe for mye fikk eg tak i nesten alt. Noen som vet om det finnes delfiafett igjen i butikker på Kløfta, Jessheim eller Kisa? Trenger sårt én pakke bare, for i helga skal det nemlig bakes gaver!

Ellers kan det nevnes at eg starta på diett i går etter en liten tur på vekta. Den gikk til hel***e i dag. Nei, ikke vekta, dietten. Da eg kom hjem fra shopping sto Doc på kjøkkenet med fuggern i ovnen. Vi spiste oss uvel på kalkun i dag, Doc er nok litt for god på kjøkkenet. Og den sausen da, kunne ha drukket den, men det holdt å sleike tallerken. På an igjen i morgen! 

 

 

 

 

TikTok / Insta / Snap

Ikke beste start på dagen!

Da eg våkna i morges hadde alarmen slumra egenhendig i 20 min, men det var ikke den eg våkna av. En noe amper albue stakk hardt i sida, Doc var greit oppgitt over meg som var helt i koma da flyalarmen gikk. Mens tidsklemma beit meg i ræva løp eg ned for å starte bilen. Kom brått på hvor kort denne morgenkåpa er og dro rundt meg parkasen, som om det skulle hjelpe. Den er like kort.

Med bilen i gang gikk eg på badet og gjorde unna morgenstellet, for så å dra på meg ull og arbeidstøy. Passe stressa dytta eg matpakken og litt Pepsi Max i sekken og løp ut, med bare tid og vei igjen. Men det var nok ikke meningen at eg skulle rekke jobb i dag. På vinterstid sjekker eg alltid at vindusviskerne funker, er passe kjedelig å oppdage på motorveien at de er isete.

Og der var den på plass!

Det var -17 grader og veldig isete viskere skrapte på frontruta, så eg spratt ut av bilen for å riste de løs. Ja, altså slå de litt mot ruta så isen slipper, og det var nok da eg fikk litt overtenning. Vindusviskeren spratt ut av mitt synsfelt og forsvant i mørket. Etter litt iskald famling fant eg den. Problemet var å sette den på igjen i dette mørket med tjukke hansker, men da eg kjørte bilen nærmere utelyset på garasjen, og fant gardintrappa gikk det bedre, og eg kunne endelig kjøre trygt på jobb bare 10 min forsinka!

 

 

 

 

TikTok / Insta / Snap

Takk skal du faen meg ha!

Er det mulig? Vet ikke hvor eg skal starte i dag altså, men vi gjør et forsøk. Både YR og media har gitt oss farevarsel på mengder med snø, vi ble lovd både winter wonderland  og totalt kaos i løpet av natta, og vi hadde forberedt oss på å måtte kjøre tidligere til jobb. Lunsj og alt var klart, vi hadde dusja i går så det bare skulle være å hoppe i klær og kjøre i dag.

Men hva skuer våre øyner da vi våkner? Jo hele 0,8 cm snø! Eg må ærlig si eg ble like skuffa som snøen selv da eg sto opp. Doc, derimot, han ble hoppende glad over at det ikke var mer. Han hater både vinter, kulde og snø, så for han var det en fryd at meteorologene hadde løyet like mye som vinden. Det var riktignok hvitt over alt selv om det var tynt, men ikke på veiene, de var godt skrapt.

Bare meg som er glad for snø og brøytemannskap!

Vel vel, mens eg krysser fingrene for 10-12 cm mer med snø, sitter der brøytemotstandere og klager på at plogen forstyrra nattesøvnen midt i sentrum. Hva skjer egentlig? Trodde man belaga seg på litt lyder i utgangspunktet når man bosetter seg midt i en by, og når man da attpåtil velger å bruke klagekortet på noen som i tillegg gjør en formidabel jobb i verste sendetid for at vi andre skal kunne stå opp og kjøre rett til jobb, da mister du meg gitt.

Uansett hvor lite eller mye snø som faller, så gjør det mye med friksjonen. Det holder med «skjult bunn» for at ulykkene skal inntreffe, da bør vi lovprise de stakkarene som sitter vakt døgnet rundt halve året for oss andre. De som ofrer familielivet, ofrer julebord, ofrer julemiddag, ofrer gjerne andre jobber, ofrer til og med cognac og akevitt, nettopp for at vi andre skal kunne oppnå disse tingene litt tryggere.

Så mitt råd til klagerne er; ta en akevitt, stapp inn øreproppene, og få den søvnen, så dere blir i bedre humør, for her kommer dere til kort!

 

 

 

 

TikTok / Insta / Snap

Klumsa på meg mer skade!

Ny uke og nye muligheter. Joda, nytt forsøk i det minste. Skulle prøve meg på jobb igjen i dag, for nå er leggen mye bedre. Er ikke konstant verk, bare vondt når eg går litt uforsiktig. Doc har forresten kjøpt ny morgenkåpe til meg, ligner litt på denne HER. Han syntes den falma rosa var så usexy at han kasta den rett i ovnen. Denne nye var jo litt i korteste laget da eg skulle ut og starte bilen i -14 i morges, men eg er i det minste glad det ikke kom bil der eg halta meg ut!

Kom meg trygt frem på jobben og parkerte der eg pleier parkere. Problemet oppsto da eg gikk ut av bilen. Klarte å trakke på hvitsripa som var dekka av is, glei nesten under bilen og tok en reprise av da Doc ripa opp innsida på døra under første prøvekjøring. Klarte å klamre meg fast i rein desperasjon, og jobba på med bein og armer for å opprettholde det lille eg har av balanse, men i stedet for å få tilbake balansen fikk eg heller tilbake strekken i leggen.

Vel, eg rusla inn og begynte så smått å jobbe. Gikk ikke lange tida før eg begynte å slite, så eg tok en prat med sjefen. Derfra tok eg ting i eget tempo, var forsiktig med å ikke løfte så tungt at eg belasta skaden mer, og vi ble enige om at eg skulle prøve å jobbe 50% ut uka. Venter fortsatt på at legen skal ringe meg tilbake da.

Godt når det knitrer i ovnen!

Middagen i dag ble enkel. Eg slengte først  ihop makaronisalat, og Doc fiksa grillpølser stekt i masse fett med krydder. Ellers har vi vel ikke gjort så fryktelig mye i dag, ja bortsett fra å sprengfyre siden det bare var 14 grader inne da eg kom hjem. Sitter og ser finalen i Robinson nå da, spennende som bare det!

Den makaronisalaten er forresten såre enkel; kutt like mye paprika, vårløk/purreløk og bogskinke smått, og ha i mais og kokt kald makaroni. Bland i godt med majones, en dæsj fløte og passende dose aromatkrydder (ikke gastromat!). La det stå en times tid i kjøleskapet. Ta det gjerne ut i romtemp en halvtime før servering, romtemp gir mer smak.

 

 

 

 

TikTok / Insta / Snap

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top