Hverdag nr 2. Ja, dette får bli et kort innlegg, for her er det ikke så mye spennende å melde om. Eg dro på jobb som vanlig, litt forsinka, med undikken på vrangen, og treigere enn et påkjørt dovendyr. Selv med kaffe og en sånn HER var det lite fokus å hente, enda det pleier være bankers. Eg var så ukonsentrert at på et tidspunkt skjønte eg ikke forskjell på vannflaska og kaffekoppen min, og det gikk ikke opp for meg før eg fikk brainfreeze av kaffen.
Godt å sove, men eg hadde viktigere ting å gjøre!
Vel vel, etter lunsj ble ikke akkurat formen bedre, heller tvert imot. Da var det ikke hverdagen som holdt strupetak på energien min, og nei, det er ikke korona heller, det er nemlig tid for medisin igjen i morgen. Ja, den vanlige eg får intravenøst hver sjette uke, Infleximab, sånn biologisk medisin. Eg pleier jo bli et ordentlig surrehue de siste dagene, så det må være eneste logiske forklaring på dagsformen.
Etter jobben hadde eg planer om å fråtse i god mat, for Doc må faste pga en undersøkelse. Hver gang eg har fasta har jo han kost seg, og til og med da han har kjørt meg til sånne kontroller har han spist pølse i bilen mens eg har sittet utsultet og tigga som ei mager bikkje. Dette skulle være min sjanse til litt søt hevn. Men neida, denne tøtta slokna tvert på sofaen, og sov i mange timer. Joda, eg fikk dytta nedpå noen frikadellekaker og nudler, men det gjorde liksom ikke helt den planlagte nytten.
Kjære hverdag, velkommen tilbake, men må du være så hard da? Godt å lea litt på seg, men du verden hvor slitsomt det er. Joda, det gikk helt greit på jobben, eg har til og med vært flink og drukket vann i stedet for Pepsi Max i dag. Etter jobb handla eg inn de mest kritisk nødvendige varene, sånn som melk og snus og sånt, så bar det raka vegen hjem på den velkjente sofaen.
Når sur vind i 2 grader er kaldere enn -18 grader.
Doc hadde lagd lapskaus med rester av pinnekjøtt, hvilket er helt himmelsk nydelig selv om man er lei julemat. Nå er det uansett ribbe det har gått mest av her ei god stund da, men etter en middag med pinnekjøtt må man lea litt på seg igjen. Tassen nekter aldri for tur, så vi rusla avgårde.
Denne testen er 100% sikker.
Sur vind, 2 grader, og sko med hull i. Nei, det ble ikke lange turen, fikk mer frost i meg nå enn da det var -18 grader. Uansett, eg trenger nye sko, for nå kan ikke Levi’s skoene brukes på vått underlag lenger. Og den mosjonen uteble, så eg endte tilbake på heving på sofaen igjen.
Vanligvis på Vestlandet pleier vi rydde bort jula den 13. dag jul, altså 6. januar, men nå var vi litt lei både medister og nisser her. Tanken var å bare ta bort litt, men etterhvert som eg rydda ble det mer og mer. Problemet er sjelden selve jobben, men det å komme i gang.
Bare staken og covidkula får bli med litt videre.
Da eg først kom i gang i dag da, så røk både nisser og lys, glitter og stas, og brått var det bare juletreet som sto igjen. Vi gikk likså greit løs på det også. Røska først ned kuler og sløyfer, og ellers all pynt som var å finne, og plasserte det sirlig i sine beholdere. Så var det tid for lysene.
Vi har sånne batteridrevet lys som ikke henger fast i lenke, faktisk to pakker med 16 lys i hver. Eg plukka ned, og Doc tok ut batteriene. Da vi var ferdige mangla vi ett lys, og denne edelgrana var så edel at det er umulig å se mellom greinene, så vi ble enige om å ta den ut og sage den opp for å se bedre.
Eg bærte ut spetakkelet, og begynte å koste gulvet. I mens eg trodde (vel å merke) at Doc dreiv med saga ute. Men neida, han hadde misforstått og alt fått treet godt stappa ned i tønna. Og lys var det, bare flammer i stedet for julelys. Da ble det brått litt verre å leite etter siste lyset gitt. Vi får trøste oss med at julelyset brant best siste gangen, og så får vi se da, om vi husker hvorfor vi bare har 31 lys neste gang et tre skal pyntes.
Det finnes ingen som kan så tvil om at det nå er et nytt år, for her i bygda har det smelt og blinka like mye og lenge som slaget ved Gettysburg. Alt før mørkets frembrudd torsdagen kunne vi høre at det begynte å smelle, og det fortsatte utover kvelden med jevne og ujevne mellomrom. I går på selveste nyttårsaften var det testskudd hele dagen. Ut over kvelden økte det naturligvis, er jo tross alt lov i åtte timer fra kl 18, og da forventer vi selvsagt at det høres ut som borgerkrigen.
Vi sparte de penga i år og ble heller stående i kjøkkenvinduet å snylte ved å beskue fyrverkeriet til alle andre, mens vaktbikkja Tassen hadde nok med å beskytte oss fra dette spetakkelet. Det meste var over før kl 1 i natt, men noen var på an igjen i formiddag, og videre utover dagen. Det er helt greit at folk vil feire med raketter innen lovfesta tidspunkt, vi skjønner jo det, men alt ut over det er idioti.
Blir mye trim på oss når Tassen ikke driter, men hadde vært greit om folk ga seg med raketter nå, så vi slipper forstoppelse og dyrlege…
Tassen har nesten ikke fått drite på tre dager, for bikkjer er på sitt mest sårbare når de er på do, og han tør ikke huke ræva ned når det smeller. Joda, på sett og vis kan vi skylde oss selv som har bikkje, men samtidig er det på tusenvis av husdyr og ville dyr som lider mye mer enn Tassen.
Og alle skadene fordi noen mennesker tror de er tøffere enn sitt eget speilbilde, vernebriller er visst for pingler. Noen er dritings og sikter på hverandre, eller enda verre, på dyr!! Og strømregninga? Nei den er langt bak i glemselen, for det er viktigere å ha så mye fyrverkeri at en må fordele det over tre dager.
Årets siste dag, en dag de aller fleste markerer på sine egne måter. Her blir det kalkun til middag, og så kommer naboene på besøk. Vi har ikke kjøpt inn noe fyrverkeri, for akevitten smaker like godt uten, og både Tassen og alle ville dyr er livredd når det smeller og blinker. Dessuten har vel Doc fortsatt arr etter sist han prøvde en rakett!
Kokken Doc fikser årets siste måltid!
Ellers så er det dagen for å tenke ut nyttårsforsetter for mange. Noen skal slutte med godteri, andre håper å bli mer økonomisk, mens en del vil slutte med røyk eller snus. Er nok uendelig mange forskjellige nyttårsforsett der ute. Fortell oss gjerne i kommentarfelt under her om ditt nyttårsforsett, og hvordan du markerer kvelden, vi vil jo bli mer kjent med dere!
Tassen ville også ønske godt nyttår, her med sin nye favorittleke han fikk til jul! Endelig en nisse han har lov til å kverke! (Han takker Britt og Nils for den)
Eg hadde et forsett det året eg flytta østover, og det blir faktisk bedre for hvert år. Eg satte et mål om å få bedre holdninger, bli mindre dømmende, og mer åpen for alt som var annerledes. Det handler helt enkelt om å være litt mer vennlig mot alle typer mennesker. Er noen annerledes, hva så? Annerledes er ikke det samme som dum, og er man redd for annerledes, ja da er eneste riktige å lære mer om det. Ikke se ned på annerledes, bli heller kjent med det.
Så til slutt vil eg be dere alle ta en tur på do før midnatt, så slipper vi ta med gammel dritt inn i det nye året! Godt nyttår, feir med måte, og vær forsiktig om du skyter opp fyrverkeri, vi vil ha dere alle med videre i 2022!
Etter eg lufta tanken på bloggslutt ble eg helt overvelda av de mange fine og hyggelige tilbakemeldingene, og det ga motivasjonen et ordentlig boost. Greit, eg fortsetter med bloggen likevel, men da gjerne med kortere innlegg når topplokket skranter. Og så blir det nok litt mer på Instagram fremover, story skal oppdateres oftere!
Vi har de beste leserne!
Vel vel, ellers kan eg fortelle at Tassen nå sliter med sine egne utfordringer, og det er ikke bare bare. De siste dagene har det kommet en god del snø, og joda, Tassen elsker snøen han. Hopper og spretter, ruller og tuller, og har en voldsomt travel jobb med å angripe samtlige fnugg som daler fra oven.
Nope, eg går IKKE over den brøytekanten!
Tilbake til utfordringen, det er nemligen ikke bare lek og moro med denne snøen. Når Tassen skal på do er det grøfta som benyttes. Det å pisse kan gjøres over alt, så lenge det er noe som stikker minst fem cm over bakken. Da er det verre med denne dritinga, for Tassen er en som helst går med ryggen krumma 30-50 meter i jakten på den perfekte tømmestasjon.
Dette er jo en umulig oppgave for en hund som knapt nok rekker over brøytekanten, og han blir da gående å knipe igjen. Dette resulterer i at vi må gå og trakke frem og tilbake ute helt til han ikke klarer å holde igjen lenger. Eg har aldri hatt så mange skritt på klokka mi på noen fridag før, men kanskje dette bare er positivt nå som tyngdepunktet har forflytta seg i jula?
Hva er greia med Hardangerbestikk egentlig? Joda, det er ikke tvil om at det er pent, og det funker jo helt greit til å dytte mat ned i brødhølet med, og er uendelig mange varianter av det, men det er jo kul umulig å få dette stålet rent og pent!
Etter middagen julaften ble maskina stappa som om vi spilte tetris med livet som innsats, så eg kan forstå fettflekkene etter den runden. Neste runde gikk 2. juledag, da med noget mindre kjørl, og ingen kjeler. Næh, fortsatt like flekkete, men nå var mye av fettet bytta med såperester som ikke lot seg tørkes bort.
Godt nok!
Etter å ha latt dette ligge på stuebordet i tre dager nå tok eg saken i egne hender, eller i egen kum. For å være sikker skrubba eg kjøkkenkummen med zalo først, fikk bort alle muligheter for fett og møkk. Fylte opp altfor varmt vann og zalo, og gikk løs med oppvaskkosten så hender og fingrer brant i det varme vannet, og deretter skylte det godt i reint vann.
Til slutt tok eg to reine kjøkkenhåndklær til tørkinga, og her måtte det gnikkes og gnukkes, nærmest poleres. Likevel er det fortsatt flekker på noen av delene. Jaggu godt det er pandemi og at vi har bestikk nok til flere enn vi har lov til å ha besøk av nå, så slipper vi å ta frem det som fortsatt er flekkete når vi får gjester til nyttårsfuggelen!
Siste arbeidsdag i 2021 vel gjennomført, og det var skikkelig deilig å stemple ut i dag. Nesten hver gang eg skriver noe positivt om helg eller ferie får eg samme spm; hater du virkelig jobben så fælt? Svaret er såre enkelt, nei, eg hater ikke jobben. Eg trives faktisk veldig godt der, men eg hater å være sliten. Mange med crohns og hjertearytmi er ufør, og det er nettopp energien eg får av fridagene som faktisk holder meg i arbeid, for eg er ikke den som gir meg!
Doc, middagen er klar!
I dag var det min tur til å ordne middag, og siden eg er sliten, eller «kronisk lat» som eg spøker med, så ble det underbart enkelt i dag. Ja, man er sliten når tårene presser på av Lange flate baller på tv! Eg bestilte på Fuji Sushi og henta det på vei hjem fra jobben. Det er så godt det, og en passende brytning etter så mye overspising disse dagene.
Ellers vil eg bare meddele at eg i det siste har vurdert å gi meg med blogging, eller kanskje ta en pause. Siste halvanne år har det skjedd fint lite, og det begrenser seg vel for hvor mange ganger det er spennende å lese om at vi ligger på sofaen og glor på tv. Selvom det oftest er kjapt å skrive, er det jo likevel litt jobb med det.
Om eg gir meg med bloggen vil eg bli flinkere til å poste på @docogdask Instagram selvsagt, da kan vi dele våre daglige strabaser der heller. Hva tenker folket? Kommenter gjerne under her om du fortsatt vil lese bloggen, eller om det er bedre på Instagram!
Etter tre dager hvor vi ikke har rørt oss mer enn å dytte fett og sukker ned i brødhølet, og de få skrittene på dass og ut med Tassen, var det faktisk nesten litt godt å dra på jobb i dag. Men bare nesten, vi må ikke ta helt av her. Eg trengte bare å røre litt på meg, få i gang sirkulasjonen igjen før det oppsto liggesår både her og der. På jobben var det mer enn nok å henge fingrene i, for logisk nok er det mange som har spart de siste feriedagene sine til romjula.
Vel vel, eg lovde å fortelle dere mer om julegavene vi fikk, og det skal eg gjøre nå. Men før du blir for forventningsfull her må vi dempe spenningen litt, vi er ikke de som overøser hverandre med overdrevet mange gaver. Liker ikke tanken på å gi bare for å gi, det bør ha en mening eller funksjon, og trenger ikke koste skjorta.
Laks på slira, Tassen og Doc på bladet. Synes det var passende, og Doc likte den.
Har tidligere nevnt gavene vi ga hverandre. Eg bruker denne HER parfymen (20% rabatt nå), og siden den var tom fikk eg penger av Doc til å kjøpe den da vi var på danskebåten. Doc fikk en personlig kniv lagd av en lokal knivmaker, den kan han ha med når han og Tassen er på fisketurer.
Fra svigers (og katten Luis) fikk vi ei flott lykt som lyser opp trappa, samt hver vår lue med lys, og sjokolade. Sånn lykt har eg tenkt mange ganger på å skaffe meg, og luene er geniale til kveldsturene. Sjokolade er heller aldri feil! Begynner å tro at svigermor er tankeleser! (Akkurat nå tenker eg på akevitt)
Eg står i lys lue!
Fra foreldrene mine fikk vi et toastjern. Eg minnes å ha ytra tidligere i år at vi skulle så gjerne hatt et sånt et, de er så geniale til både frokost og kveldsmat. Saken er at vi kjøpte oss et i høst, så vi vurderte et sekund å bytte det. Men! Doc hadde et lyst øyeblikk, han foreslo å ha det i bobilen, siden det veier så lite. Da blir det deilig toast også når vi er på tur, helt perfekt!
Gleder meg til frokost i bobilen!Endelig slutt på leieboerens verste i-landsproblem, hel pepper!
Og så var det leieboeren og gemalen da, der har i alle fall kreativiteten fått fritt spillerom. Leieboeren var møkk lei av å tygge hel pepper under høstens fårikålmiddag, så derfra fikk vi en sånn pepperkoker. Og gemalen hennes hadde lagd gaver, vi fikk to lamper og en såpedispenser laga av Jack Daniels flasker. Rett og slett dritkule!
Er jo bare helt genialt! Vi digger det!
Vi takker og bukker for alle gavene, vi er imponert over kreativiteten og at alle har kommet med ting vi har nytte av, og ble glad for alt! Skal prøve å få posta Tassen sine gaver på hans instakonto i morgen! Det skal nevnes at vi har fått noen veldig fine gaver fra noen lesere også, det har blitt delt på snap og instastory tidligere.
Dagen i dag starta med at vi fortsatt var så og si stapp mett fra i går, så det ble litt sein frokost. Lefse med litt godt julepålegg og rester gikk da på høykant sammen med en dæsj julebrus. Utover dagen har vi putla litt på med opprydding etter julaften, det ble jo en del oppvask etter så mye mat. Og ikke minst rester.
Snaddermat når man er lei julemat, men må spise det opp!
Nå tenkte vi det var på tide med noe annet enn julemat, men med alle disse restene som eg nekter å kaste, måtte vi finne på noe lurt. Google vet alltid svar, så etter noen runder rundt på nettet kom eg frem til en brukbar løsning. Usikker på om Doc var enig, men eg lagde uansett spagetti bolognese med ribbe!
Kutta ribba i små terninger og stekte det først i litt ribbefett. Deretter hadde eg i vårløk og gulrøtter i terninger, sammen med litt hvitløk. Av krydder kjørte eg på med timian og rosmarin, og til slutt hakka tomater spedd med ketchup, og lot det koke sammen i sikkert over et kvarter. Jo lenger jo bedre. Og dette spiste vi sammen med spagetti, logisk nok. Steike godt! Det vil si, Doc spiste ikke så mye, så det spørs hvor smart den løsningen var.
Ellers er det jo den store sofadagen her, vi har sett hele Wisting på Viaplay, og på Netflix så vi Don’t look up! Merkelig film det der, om at ingen tror på forskere når en komet er på vei. Kanskje en god film for konspirasjonsteoretikere? Wisting sto mer til forventningene, er bare fire episoder, så de anbefales å se. Og til dette har vi fråtsa i julegodt og potetgull!
