Det har skjedd fantastisk lite her i dag. Vi har begge lagt på sofaen som noen surdeiger. Som du forhåpentligvis skjønner nå kom eg meg ikke på jobb i dag heller, for denne skallebanken styrer fortsatt. Har vel vært innom alle symptomene til korona denne uka, men alle testene vi har tatt sier vi ikke har det, så da er det vel noe annet som går da.
Det har gått mye i glaning på skjerm i dag ja.
Det eg har minner om influensa, med verk i alle ledd og hode, av og på med litt feber, og tjukk i halsen. Men eg har ikke hosta, og er ikke snørrete da. Satser på det går over snart.
Eneste vi har gjort i dag er at Doc har lagd mat, og både eg og Doc har spist mat. Jo, vi har spist godteri også, naturligvis, det hører jo med når man ikke er i form. Og som alle andre kvelder denne uka, formen har kommet seg noe, men om det holder til i morgen tidlig, det gjenstår å se. Om eg fortsatt da har så vondt i hode bør eg vel kontakte fagfolk, for det er nok ikke helt bra å ha skallebank så lenge.
Våkna i morges med ganske lik form som den eg la meg med i går, ergo var det ikke aktuelt å gå ut og starte bilen. Ga beskjed til sjefen at eg fortsatt var uggen, og fikk «God bedring» tilbake. Gikk tilbake til senga og tulla meg inn igjen i dyna, men fikk ikke bli lenge. Tassen hadde hørt meg, og øyna sjansen til å komme opp og få meg på beina.
Er jo unektelig litt bleik om nebbet her eg sitter med vannglasset mitt, men det kommer seg!
Målte tempen til litt over normalen og tok meg en god lang dusj. Følte meg nesten som rikfolk der eg sto, og dusja i over et kvarter i dag, men det kan man jaggu koste på seg når man ikke er i form!
Utover dagen kom eg meg så pass at eg faktisk fikk gjort noe fornuftig. Vi har jo en bortskjemt Tass her, og han får lov å gå i sofaen, hvilket betyr at nå på vinterstid er sofaen full av saltflekker. Den trengte en real vask, så eg skrubba den med grønnsåpe til den så ny ut igjen. Etterpå vaska eg kjøkkenet, hvilket egentlig var bortkasta da eg like etter steikte bacon.
Middagen ble tomatsuppe med makaroni, First Price sådan. Den er meget god som base om man tilsetter chili, hvitløk (ikke si det til Doc, han påstår han hater hvitløk), sprøstekt bacon, litt melk og to sneier Jarlsberg. Etter middagen datt vi begge i do her. Doc var sliten etter jobb, og eg var egentlig bare i rævva form. Men nå føler eg meg ikke direkte sjuk lenger, bare hodepine, så planen er å dra på jobb i morgen, men tar en test for sikkerhets skyld.
Som mange skjønte så orka eg ikke blogge i går fordi eg ikke var i form. Det starta med skallebank på jobben, og ble bare verre utover dagen. Da eg kom hjem begynte det å klø i halsen, og utover kvelden kom feberen snikende. Da dette hørtes ut som oppskrifta på det velkjente viruset korona, bestemte eg meg for å finne frem det mest kjente kjemisettet siste året, nemlig hurtigtesten.
Trenger ikke pledd når eg har pels!
For sikkerhets skyld dytta eg pinnen først så langt bak i halsen at eg brakk meg, for deretter å skrape ut litt hjernemasse fra hvert av neseborene. Dette vesle arket i testbrikka ble så skjoldete at eg ikke helt klarte å tyde om det var én eller to streker, men siden vi ikke får gratis hjemmetester i Ullensaker, lot deg det være. Holdt meg jo uansett hjemme ut kvelden.
Tassen må drite selv om menneske hans er syk.
Formen var slettes ikke bedre i morges, heller verre. Halsen var nå tjukk, litt feber og skallen banka fortsatt, så eg tok en ny test. Denne var heldigvis tydelig negativ, men eg holdt meg likevel hjemme fra jobb også i dag. Det er ikke bare korona som gir feber og sykdom vettu. Føler meg egentlig som et vrak her eg ligger, for eneste hintet eg har fått av frisk luft etter jobb i går har vært noen korte turer med Tassen. Men vi krysser fingre for rask bedring!
Da vi sto opp i morges tok vi livet med knusende ro. Vi visste vi måtte dra hjem igjen, men ville nyte siste rest av helga i høyden. Vi ga blanke i om vi havna i pendlerkøen og bare lå som noen slakt i sofa og godstol helt til Tassen måtte på do. Joda, Doc hadde så smått begynt med oppvask og sengeklær, men bare på lavgir.
En siste snøengel måtte lages før hjemreisen, Tassen koser seg maks på fjellet!
Da eg hadde vært ute med Tassen skjønte han at noe var på gang, og han løp hvileløst rundt og bjeffa i frykt for å bli forlatt, han har en smule seperasjonsangst. Vi visste han ikke kom til å roe seg, så Doc satte han i bilen så eg kunne støvsuge, pakke resten og skrive i hytteboka. Det siste Doc gjorde var å tømme dassen, og det gikk overraskende bra i dag.
Takk for denne gang Fjellro!
Turen hjemover gikk egentlig helt greit, og vi satt og fantaserte om slafsemat. Eg sjekka menyene på både McDonald’s og Burger King, og fant flere favoritter. Vi ble enige om sistnevnte, men da vi svingte av i Brumunddal og så McDonald’s i stedet. Nå var vi så gira på Burger King at Doc til og med kjørte feil da han skulle snu.
Tilbake på E6 hadde vi nå mista lysten på burger, så eg gikk på nett og bestilte sushi på Jessheim i stedet. Fuji Sushi, det ville vi begge ha! Vi hadde satt opp tidspunkt for henting og begynte å bli litt nervøse da vi etter ca ei mil fortsatt lå bak samme sinka i venstrefila.
Lurer på hvordan han så om det var klart da han la seg ut, eller om han i hele tatt vet man skal gjøre det… Han lå i alle fall side om side med den andre bilen der i ca ei mil.
Da Doc spøka om at folk vet ikke hva speilene skal brukes til, fikk vi se at bilen hadde speilene slått inn på begge sidene. Lurer på om sjåføren så snappen eg la ut, for han la seg til slutt over så vi kom forbi. Vi rakk å hente maten med god margin, og landa greit i sofaen for resten av kvelden. Nå savner vi hytta alt.
Det var helt underbart å våkne på hytta i morges, eg sov fantastisk godt. Sikkert fordi Doc lå i overkøya hvor han ikke kunne rive av meg dyna. Våkna før både Tassen og Doc fordi eg var pissetrengt, men lot vær å stå opp. Synes Doc fortjente litt mer søvn, og eg vet Tassen hadde lagd leven om han hadde hørt meg, så eg kneip igjen og sov videre.
En liten time seinere begynte Doc å romstere i stigen, og like etter hørtes svake bjeff fra buret på naborommet. Da kunne eg endelig gå og late vannet! Ja, Tassen har selvsagt eget rom på hytta. Når det er blå grader ved ankomst og vi sprengfyrer, da blir det i varmeste laget for Tassen, så buret settes på et svalt rom.
Ingen biler betyr ingen bånd, men han tør ikke gå langt unna uansett.
Frokosten ble egg og filetbacon, godt, men burde ikke fått hete bacon. Er jo bare tynne skiver med svinefilet. Ut på dagen kledde vi oss litt for godt og gikk tur, det var ikke så kaldt at eg trengte to lag ull akkurat, og skjerfet ble nok overflødig. Alle tre opplevde å gå på tryne på glatten, men denne gang uten alvorlig utfall. Det var uansett godt å lea litt på oss, for sånn ellers sitter vi jo bare og dytter i oss alt mulig godt da.
Når vi snakker om godt, jepp, middagen ble Sloppy Joe’s, altså pulled pork og coleslaw i burgerbrød. Er så godt vettu. Ellers har vi spist chips, sjokolade og spekepølse mens vi switcha mellom NRK og TV2. Måtte se Steffen sitt bidrag i MGP. Han er en dyktig artist, men eg har hørt han bedre enn dette. Og så måtte eg jo ha med meg Regina’s (Myra) kveld på Hver gang vi møtes. Hun har vokst opp til å bli ei fantastisk flott og dyktig dame, all respekt til henne!
Dro på jobben i dag med godt mot, og en arbeidslyst av stål. Eller, det vil si, eg var i det minste motivert da, for fredag er en god dag, og eg skulle dra litt tidligere. Vi hadde nemlig planlagt en tur igjen. Det bar rett hjem i dusjen. Etterpå dytta eg klær i en sekk, en uskyldig liten dæsj parfyme på halsen, ullkjole på, og så var vi på vei. Doc hadde rukket å gjøre seg klar før eg kom hjem.
Vi så vakker kunst på veien, fruktbarheten i Stange…
Skal ikke skryte på meg at eg får så mange spørsmål om mote og skjønnhet, men det hender likevel at noen spør når eg har fjelga meg til helga. Ett spørsmålet eg fikk var hvilken parfyme eg bruker. Det er Viktor & Rolf sin Flowerbomb, legger ved link til den HER om noen skulle være interessert. Og siden eg er først deler tips kan eg fortelle at eg kjøpte denne strømpebuksa HER i flere farger. Er ull, så det passer perfekt til vinterkjolene mine, og er meget behagelig.
På plass med vin i glass! Det skal njutas!
På hytta var det litt mer snø enn hjemme, men egentlig ikke nok til å skrive hjem om. Det var -4 grader ute og -7 grader inne, men etter en god time med sprengfyring og stearinlys var både jakke, lue og skjerf av.
Vi gadd ikke hente vann i dag, så vi smelta noen kjeler med vann, bare for å fylle skåla til Tassen og trekke pølser. Vi gjør ikke mer enn ytterst nødvendig her gitt. Gidder ikke gå ut på do heller, men har heldigvis dass inne. En sånn separasjonsdass hvor miget renner ut, og resten i en pose i skåla. Når Doc må bytte pose får han litt separasjonsangst. Men det er heldigvis ikke før på søndag. Nå skal vi nyte, så god helg folks!
Herregud så lite eg sov i natt da, og nei, det hadde på ingen måte noe med egen helse å gjøre denne gang. Nei, den ene natta eg var i toppform til gode 6-7 timer på puten, da skulle Doc sørge for at det ikke lot seg gjøre. Er du klar over hvor mye lyder en mann lager etter passerte 50? Hadde det nå bare vært snorking, men her var det i tillegg snakking, smatting, knurring, med mer.
Hvorfor tror du eg sover lenge på fridager? Neida, har alltid gjort det uansett…
Da dette endelig roa seg begynte han å vri på seg. Ikke så ille det vel, tenker nok du, men Doc er meget brå i søvne, nesten aggressiv mot både dyne og laken. Med et byks spretter han rundt på andre sida, river med seg dobbeltdyna så lakenet krøller seg i medvind. Han blir ikke lenge på den sida heller før han skal over på magen, og nå er det puten som får juling.
Sånn holdt det på videre utover natta. Ikke bare ute det stormer om vinteren. Eg var ytterst oppgitt i natt, og var mest frista til å gjemme hele dyna for så å legge meg på gjesterommet. Joda, tanken på en slags hevn var pirrende, men samtidig titta samvittigheten min frem. Den som sover synder ikke, tenkte eg, så man kan vel i utgangspunktet ikke bli sur på noen som sover.
Ikke be meg slutte å plukke, du plukker garantert selv på dine egne sår!
Eg snudde ræva til, slapp en fjert, og dro til meg min halvdel av dyna. Omsider roa han seg så eg også fikk sove, hvor det ble knappe 5 timers søvn før alarmen fikk frem ondskapen i meg igjen. Med så lite søvn skulle en vel tro at eg var dautrøtt nå. Det kan raskt avkreftes, for her sitter eg lys våken på dass og pirker borti brannsåret som endelig har fått skorve! God natt!
Det er ikke til å stikke under en stol at morgenstellet tar lenger tid når eg må drive å rydde opp etter helgas uhell med sårstell. Og i tillegg tok eg en hurtigtest i morges (negativ ja), fordi eg har vært i nærheten av noen som i ettertid fikk påvist korona. Problemet mitt er bare at eg ligger og slumrer på alarmen like lenge som ellers, står altså ikke opp før panikken tar meg, og kom dermed en halvtime for seint på jobb i dag. Det er litt teit med tanke på at eg prøver å jobbe inn litt i timebanken.
Jada, dette er feil, men hvem har ikke gjort dette når de er langt unna folk?
På jobben er denne nebbkluten fortsatt påkrevd, og kvisene popper frem som aldri før. Var forresten så syndig å la ut et bilde på snap og instastory tidligere i dag med munnbindet under haka, og fikk litt tyn for dette. Vel, der eg står og jobber er det ca 8 meter fra nærmeste kollega, ingen stryker med av at eg puster litt aleine.
Det koster meg to nysprita fingre å få den opp når noen nærmer seg.
Dagens positive er at leging av bein pågår. Ankelen har stagnert, men verker fortsatt bare når eg kommer borti. Dette brannsåret, som eg kaller trumatattoo pga mønster fra trumaen, det begynner å komme seg. Det vil si, kne i mer normal størrelse og farge, og det klør noe infernalsk, hvilket eg tolker der hen at det gror. Og disse rare nettinglappene som ikke skulle sette seg fast? De reiv opp hele dritten igjen i sta.
Eneste bilde eg hadde av trumaen, brannsåret kom av den varme luften fra hullene.
Kom hjem til ferdig middag og en serie klar på Viaplay. Bare la det være sagt; ostesnitzler er undervurdert! De gikk på høykant sammen med båtpoteter dynka i bearnaise, og etterpå kjørte vi i oss litt for mye julegodt til kraftig redusert pris. Serien vi nesten er ferdig med heter La Brea, hvor man havner i år 10 000 f.kr når man faller i et synkehull. Merkelig serie, men spennende nok til å holde det gående.
Nok en dag med samme rutine går mot kvelden. Doc har krøpet opp i køyen, og Tassen tar sitt kveldsjukk på pleddet i buret. Hverdagene har jo vært prega av de samme rutinene i snart to år nå, med andre ord, fint lite spenning og action. Noen dager har vi godt av å sløve på sofaen, men nå har det blitt en så sterk vane at vi faktisk ikke gidder finne på noe etter jobb.
Noen kjedelige bilder på bloggen tåler vi! Stillongsen er fra jobb…
Med tanke på hvor vimsete eg er, så er det nok like greit. Vi reduserer risikoen for både trappetryning og brannsår ved å bare ligge på sofaen da. Største faren her må være å sette et popcornflak fast i tenna, eller kanskje eventuelt få et lite liggesår. Heldigvis står tannpirkerne innen rekkevidde, og vi snur litt på oss med jevne mellomrom, gjerne i forbindelse med matlaging og doturer for både oss selv og Tassen.
Angående dette beinet mitt er eg nå snart på topp igjen. Ankelen er bare vond når Tassen vimser borti og trakker på den, så der gjenstår det ikke mye leging nå. Var forresten på apoteket i dag og fikk masse råd til stell av brannsår, og kjøpte med noen remedier hjem. Tror eg kan ha misforstått bruken, det var et slags nettingplaster med masse salve på, men eg har plastra både det og papiret over såret. Jaja, det får bare være nå som plasteret endelig sitter. Kan bare bli bedre dette her!
Helga satte jaggu sine spor denne gangen, godt synlige og merkbare, og det verste var at det skjedde før selve festen. Hadde det nå vært at eg var full, men neida, bare vanlig vimsing. Dette brannsåret væsker seg, og er blitt litt rødt og hovent rundt, så eg renser og smør for harde livet. Har alt eg trenger, vi er rutinerte på uhell. Tror ikke en lege får gjort noe stort mer her.
Bare en plasterlapp og ei klumse.
Trappetryningen skjedde på morgenen da eg skulle bære den pinglete Tassen ned, eg glei sidelengs på trinnet og tok nok noen slag ekstra fordi eg prøvde å redde Tassen. Eneste eg tenkte på der og da var jo han som hang på skuldra mi og er livredd trapper i utgangspunktet.
Ankelen har blitt mye bedre, og snart gror vel resten også. Blir fint mønster av trumaen da!
Venstre legg, ankel og fot har vært blå og hoven siden, og det er bare ett par sko som har vært mulig å ha på foten. Det var ikke akkurat vernesko. Derfor valgte eg helt enkelt å bli hjemme fra jobb i dag. Burde sikkert ringt legen, og det var vel egentlig planen også, men nå har hevelsen begynt å gå ned, så tanken er å dra på jobb i morgen. Hadde det vært alvorlig hadde eg vel ikke klart å gått på foten.
Dagen i dag ble tilbrakt på sofaen, og foruten tre maskiner med klesvask og to turer med Tassen, har eg ikke bevegd meg stort. Jo, eg gikk på kjøkkenet og henta flesk og duppe som Doc lagde til middag da. Nei, hva sier dere? Satse på at eg kommer meg på jobb i morgen så eg slipper gro fast her? Feit kost og sofa er vel ikke stort bedre enn øm ankel og brannsår.
