Sammen kan vi klare alt

Ute på Spotify

Hør låten vår

Robocop i trang konfedress…

Hvor skal vi starte med denne dagen da? Fortsatt litt hjernetåke, men likevel mye mer opplagt! Tassen vekka meg som vanlig ved å hoppe på meg og dytte snuten i nesa mi, han har tydeligvis roa ned bitinga. Doc sto klar med flytende speilegg, hvilket er knallgodt med ketchup på. Med frokost inntatt var det klart for dusjings.

Først måtte eg koble meg av denne EKG’en, litt som å være robocop dette, eller kanskje ikke. Vi kan uansett være enig i at de pad’ene som man kobler til klør noe infernalsk, så det var godt å få av. Etter dusjen var det på igjen med robocop utstyret, og kløen var brått tilbake. La gå, man må lide for helsa. Eller var det skjønnheten man skulle lide for? Da har eg gått på en smell.

Eg og leieboeren tok med Tassen på utflukt, sånn at Doc ikke skulle ha noen unnskyldning. Han fikk nemlig tid til litt husarbeid mens vi var på handling, og så fikk gi sjekka ut Labben hundepensjonat på Kløfta. Der så det meget bra ut, så kanskje Tassen kan få seg en liten ferie der snart.

Gjengen kledd som tettpakka barnehageunger!

I ettermiddag fyrte Doc opp bålet og lagde gløgg, så vi kledde oss godt, og satte oss ut. Litt frisk luft har vel ikke tatt knekken på noen, men verre var det med røyk fra bålet og alt for trang Fedjebunad. Vestlendingene skjønner nok hva eg mener, men det er altså kjeledress. Saken er at denne Fedjebunaden fikk eg rundt konfirmasjonsalder, og selv om eg føler det ikke er så lenge siden, så er det faktisk 21 år og nesten like mange kg siden.

Jaja, eg måtte bite i det sure eple, krype til korset, og det som verre var, og ta på meg ei vinterbukse i stedet mens eg innså at «konfedressen» er blitt for trang. Da ble det brått litt mer trivelig å sitte ute. Her ble det planleggingsdag til neste helg og pølsespising på høyt nivå. Nå har vi fått nok av både frisk luft og bålrøyk, så vi satte oss inn for kvelden.

 

 

 

 

TikTok / Insta / Snap

Dra deg på jobb, du er ikke syk!

For en forrykende givende fredag da gitt! Nesten så eg ikke burde blogge i hele tatt nå, men eg gjør det likevel eg. Kanskje det er greit for mange å se at de ikke er aleine med dette, at noen trenger å føle seg forstått. Dette innlegget er uansett ikke for å syte eller klage, det er for å vise hvordan en dårlig dag kan være.

Dere fikk med dere at eg var hjemme fra jobb i går, og at eg var hos kardiolog. Crohns og hjertearytmi er nok ikke den beste kombinasjonen alltid, selv om eg er utrolig heldig oppi dette her, som har for det meste gode dager. Utfordringa mine er at begge diagnosene påvirkes ofte av de samme faktorene, stress, væromslag, kosthold osv. Når det først skjærer seg gir det gjerne både smerter, hjertebank, dårlig mage og utmattelse.

Bare ligger her og dytter nedpå litt kjapp energi for å klare å skrive dette innlegget!

Sånn har det vært i går og i dag. Det er ikke verdens undergang, eg er alt mye bedre enn i formiddag, men eg vil forsøke å gi en forståelse til dere som er «friske» om hvordan det er å ha en autoimmun sykdom. Har man én får man ofte symptomene til flere, og det er fort gjort å bli litt slått ut.

I dag har eg fått oppleve en runde med fatigue. Tannbørsten var så tung at eg måtte ta pause i morgenstellet, det var så tungt å tygge at eg spiste ei brødskive i tre omganger, eg måtte hvile en time etter en 10 min tur med bikkja, og til middagen skjønte eg ikke hvordan eg skulle steike kjøttdeig lenger og kjefta på Doc fordi eg ikke fikk det til.

Likevel vil eg si eg er heldig. Sånn som dette har eg det ytterst sjelden, men det er mange andre som sliter mye mer enn meg. Utrolig mange opplever disse dømmende blikkene og prating bak ryggen som verre enn selve sykdommen, og det må vi forsøke å snu.

Når man ser en kronisk syk ute på f.eks butikken, fest, ferie osv tenker mange; «Se der ja, hun/han klarer det, da klarer hun/han fint å jobbe også ja!».

Prøv å snu den tankegangen til; «Oy så flott at hun/han kommer seg ut litt tross sykdommen, så fint at hun/han har noen gode dager da!».

Og til sist vil eg beklage om dette ble rotete fremstilt, tror ikke et glass vin hjalp så fryktelig på hjernetåka her. Men la det være sagt, eg skal kose meg selv om eg er slapp i både kropp og topp!

Om du synes dette var greit nok fremstilt, og om du kjenner noen som kan ha godt av dette innlegget, da er det bare å dele!

 

 

 

 

TikTok / Insta / Snap

Dro til feil sykehus!

Tassen hoppa opp i senga i morges og dytta sin kalde snute i nesa mi samtidig som alarmen ringte, og undertegnede bråvåkna så Tassen nesten ramla på gulvet. Eneste problem i dag var at eg hadde fått en verk som minna om influensa. Som du sikkert nå har skjønt ble eg hjemme fra jobb, for man skal jo holde seg hjemme om man føler seg syk. Utover formiddagen ble eg noe bedre, influensafølelsen gikk over til å bare være vondt i bringa og hjertebank.

Det var ikke verre nei, men flaks at eg hadde time hos kardiolog i dag da. Nå var det uansett lite tid igjen før timen, eg rakk ikke dra på jobb først, så eg benytta meg heller av sjansen til å dusje dette 85 mod skroget. Det var nok ikke dumt, men eg burde ha vært raskere. Eg måtte snart kjøre, og Tassen som har hyppig vannlating måtte tisse igjen. Det ble 5 min kappgang med skvetting i fart.

Har eg kommet riktig nå da?!?

Kasta meg i bilen sammen med en rykende fersk pakke med disse HER, og freste mot Jessheim. Parkerte utenfor LHL sykehuset, og i det eg løp inn ringte de for å etterlyse meg. Svarte som det var, eg var på vei inn, hvilket var greit. Løp inn hvor eg fikk beskjed om at eg ikke hadde time der. Hva?!? Nei, Gardermoen Hjertesenter lå ikke på LHL sykehuset.

Rødsprengt med puls på nivå med toppidrettsutøvere kunne eg sette meg på riktig venterom!

Som ei hodeløs høne kava og leita eg rundt på Jessheim for å finne frem, og eg ringte naturligvis opp igjen det nr som hadde etterlyst meg. Der fikk eg både forståelse og veiforklaring, så omsider fant eg frem bare 15 min over tida. Det var kanskje greit at eg fikk pumpa ordentlig i gang, for her skulle blodtrykk måles, og så skulle eg få på meg en sånn 24 t EKG.

Nei dere får ikke se hvor resten er festa! Men dette skal få klø i noen dager nå..

Jaggu godt eg tok meg tid til en dusj, for denne EKG’en skulle eg helst ha på til mandag om mulig. Vel, eg fikk med et ekstra  bytte med pads så eg kan dusje én gang underveis, noe de anbefalte. Nå gjenstår det å se hva de finner denne gangen da, og å lære å lese innkalling litt mer nøye heretter. Til mitt forsvar er det LHL eg pleier være på med hjertearytmien, og det var der eg opererte i fjor. Rart man blir forvirra? Snart helg!

 

 

 

 

TikTok / Insta / Snap

Balansert liv på en måte…

Siden eg i dag nærmest hadde glemt bloggen fordi eg slokna på sofaen blir det bare en kort oppdatering. Man kan trygt kalle livet mitt balansert, for først sto eg rett i lodd på jobb i åtte timer (jobber stående ja), for så å ligge flat i vater på sofaen resten av dagen, hvor eg attpåtil sovna, hvilket utgjør like mange våkne som sovende timer siste døgnet.

Sånn lager man ikke chips…

Gårsdagens lesere husker nok at leieboeren og undertegnede var snau å poppe resten av popkornet mens Doc var borte. I dag var han noe snurt for dette og ville lage chips, dette foregikk mens eg lå i koma på sofaen. Uten å si for sikkert frykter eg at han glemte å legge potetene i vann først for å få av stivelsen, for selv etter to timer i ovn var flakene fortsatt blaute, ja til og med etter en halvtime på tørkerull. Jaja, eg fikk de nå i meg eg, selv om de satt seg i tenna. Var jo godt krydra da.

Ellers følger vi jo litt med på smitten nå da. Greit nok at ikke like mange blir alvorlig syke av det nå, men jo flere smitta, jo større sjanse for at noen i risikogruppa får det i seg. Dessuten øker også tallene på innleggelser nå. Sånn uten å gå helt bananas, kan vi bli enige om å ikke puste hverandre i nakken på butikker igjen? Og ta opp igjen bruken av antibac? Hadde vært litt digg å unngå strenge tiltak igjen nå.

 

 

 

 

TikTok / Insta / Snap

Når Doc er borte…!

Du vet dagen ikke starter på topp når du har søvnmangel fordi gubben slapp en som reiv så gæli i nesa at du våkna og ikke fikk sove igjen. Eimen la seg innen rimelighetens tid, men skaden var skjedd, eg var lys våken ei god stund før eg slokna igjen. Det endte med at han måtte vekke meg fordi eg ikke hørte alarmen i morges, og eg kom noen minutter for seint på jobb. Ellers gikk det for så vidt greit på jobben i dag da.

Hjemme venta spareribs av villsvin med potetbåter, grønnsaker og maisstuing til. Et himmelsk måltid som slo oss alle ut på sofaen ei lita stund. Bør vel også skrives hjem om at vi har fått unna oppvasken og klesvasken i dag. Nå tillot strømprisen endelig litt husarbeid igjen.

Ikke vår sterkeste side dette…

Vel vel, Doc dro ut en tur i ettermiddag, og da var vi raske med å benytte oss av sjansen til å gomle litt godterier. Først rydda eg kjøkkenet etter middag, mens leieboeren vaska badet, og etterpå poppa vi resten av popkornet. Var akkurat ei vending igjen, og planen var å få det i oss og skjule alle spor til Doc kom hjem. Skal nevnes at ingen av oss er god på å poppe vanlig popkorn, så det ble riktignok litt tørt smakløst sprettkønn igjen til Doc også.

Brynhild og Rudolf, røde med skakke bryn…

Ut på kvelden kom leieboeren med dette skjønnhetstyranniet sitt igjen, disse ansiktsmaskene vi skulle ta i forrige uke. Hun med en skrubbmaske og eg med noe moist greier. Dette satt vi med helt til vi oppdaga at vi ikke tålte det og ble knall rød begge to! Men vi var visst ikke helt ferdige da vi vaska dette av, for da skulle vi nemlig farge bryna. Jaja, vi avslutter kvelden med «solbrente» fjes, skakke bryn og litt sjokolade.

 

 

 

 

 

TikTok / Insta / Snap

Blir en real oppvask i morgen!

Det er vel ikke til å stikke under en stol at formen er noe redusert etter helgas strabaser på dansegulv og i bar, men likevel ikke så verst. Noen tenker sikkert «hvorfor går hun på fest når hun har kroniske sykdommer?», mens eg tenker at eg elsker livet mitt og nekter å gi opp tross kroniske sykdommer. Det går uansett ikke ut over stort annet enn antall turer på dass.

Foruten litt startvansker på jobben har det gått greit. Du vet kaffen gjør susen, men i dag hadde eg glemt den skinnende grønne termokoppen min, så det ble et pappkrus fra regnskogen. Hadde også «glemt» lunsj i dag, for det var kalkunstekels i kantina, og de er sjukt gode. Tallerkenen var nærmest sleika, måtte jo ta igjen på marsvinet etter eg hadde ofra litt regnskog til kaffen.

Tør ikke legge ved bilde av skittentøyskurven.

Hjemme ble eg grepet av panikk da det sto fiskegrateng i ovnen. Det svimla for meg, men i stedet for stjerner så eg flaksende strømpriser. Likevel klarte eg ikke tenke lenger enn eg kunne ha kasta meg selv da eg satte på en klesvask, var nok litt susete etter helga likevel der. Heldigvis var Doc rask med å slå den av.

Mens øygrupper krymper bort i klimakrise skrider klesvask og oppvask frem som stolte fjell på grunn av strømpriser i de norske hjem. Vel, i Sør-Norge i alle fall. Dusjen tok vi i går, så det burde vel holde til i morgen. Vi er ikke kjent med anstrengende bevegelser eller høy puls her i dag, så det burde være bankers. Det loves billigere strøm i morgen, så da skal vi nok få reingjort både underbukser, mugger og kar!

 

 

 

 

TikTok / Insta / Snap

Dette har vi virkelig savna!!

Du vet det har vært ei bra helg når det å rable ned noen ord her faktisk nå er hardt arbeid. Ja, vi er slitne, og ja, med god grunn! Vi dro, som nevnt fredag, til Dokka camping fordi Hilljacks skulle spille der i går. Fredagen ble en innkjøringsdag hvor vi satt ute hele ettermiddag og kveld. Det var riktig nok kaldt, men vi kjørte på med ull på ull og pledd i haugevis.

Det er alltid kjentfolk å møte på Dokka, og noe av de kom og satte seg med oss fredagen. De hadde også med seg et vennepar vi ikke kjente, og da en av de pekte på muttern og spurte om det var kona til Doc, da var stemninga for helga satt! Etter mye latter gikk muttern under «Kåno til mannen min», og det ble naturligvis mye spøking om dette.

Humøret på topp da vi fikk låne bålpanne!

Gårsdagen starta med omelett fra Rype, så litt avslapping før vi tok en rusletur i Dokka sentrum. Greit å ikke bare sitte stille, ja, selv om vi skulle på dans på kvelden. Da vi kom tilbake fikk vi låne ei bålpanne, så vi samla troppene rundt den. Der ble det pølser og skjenk ei stund før vi gikk opp i hallen.

Det er virkelig umulig å sitte stille når denne gjengen setter i gang!!

Så fort Hilljacks satte i gang med første låt dro eg med meg en kompis på parketten, og der ble eg resten av kvelden bortsett fra de gangene eg var innom baren. Som Karina (vokalist i Hilljacks) kommenterte; she was the centre of a crowded dance floor! (En strofe fra deres låt Country to the bone) Joda, eg vant dansegulvet, ikke på teknisk bra dans, men på tilstedeværelse og energinivå.

Dagen i dag gikk med på litt avslapping, opprydding, og vi takka selvsagt troppene for laget. Da vi skulle starte opp og kjøre hjem ville ikke bilen adlyde, men det gikk til slutt. Rype og Anne kjørte i følge med oss i tilfelle det skulle skje noe mer, men turen hjem gikk bra. Helga ble avslutta med en nydelig middag hos svigers.

 

 

 

 

TikTok / Insta / Snap

Første konsert etter gjenåpning!!!

Plutselig var det helg igjen gitt! Mye bedre i leddene i dag, så da dro eg selvsagt på jobb, men tro det eller ei, eg hadde glemt kaffekoppen min hjemme! Det fikk holde med en sånn pappkopp i dag da, det gjorde jo nytten. Kjente likevel at knærne raskt begynte å verke, og satte meg litt. Har en sånn slags frisørkrakk for å kunne avlaste kroppen litt, så eg fikk da unna en del selv om det var vondt.

Etter jobben var det klart for tur. Doc hadde stekt noen kjøttkaker og pølser som vi spiste på brødskiver, og så løp eg gjennom dusjen. Doc kunne forresten fortelle at han hadde måttet vaske enda mer museskit, vi hadde glemt å sjekke under ene benken. Men nå skal hele bilen være klinisk rein her.

Dette er medisin for det meste!

Turen går til Dokka, for nå skal vi på vår første konsert etter gjenåpningen. Vi gleder oss stort til dette, for det er selveste Hilljacks som står på scenen i morgen, og da er det garantert bra liv!

Tassen er ikke med, han er igjen hos leieboeren. Men vi reiser likevel ikke helt aleine, det er en del vestlendinger som har reist over haugen for å være med, og sikkert like mange østlendinger. Det blir en god sammensetning av familie og venner, så vi får prates sånn at eg kan være sosial her. Ha ei riktig god helg folks!

 

 

 

 

TikTok / Insta / Snap

Får ikke ha noe i fred!!!

Eg hadde litt startvansker i morges, det vil si, det har vart ei stund. Siste to ukene har det vært en svak murring i leddene. Denne uka har det blitt verre, og i morges klarte eg faktisk ikke stå opp fordi knær og hofter verkte noe grusomt. Et par timer på puten seinere begynte eg å bli kritisk pissetrengt. Tok sin tid ned trappene, særlig med Tassen på armen, men eg rakk i det minste skåla uten at det gikk gale, og heldigvis dusja eg i går kveld, så det var bare å tre på meg noen filler og sluke en sånn HER.

Ble liggende på sofaen til det var på tide å starte på middagen. Leieboeren kom først hjem, Doc kom hjem like etter, og da spiste vi bayonneskinke og potetstappe med gulrøtter i, og tomatsaus over. Nydelig! Og eg gikk tilbake til mitt balanserte liv, helt i vater på sofaen, mens Doc gikk ut for å rydde og vaske bobilen. Planen er en liten tur i helga om eg kommer meg, og joda, leddene mine kom seg jo litt etter en tur med Tassen.

Cheer up! Bare å kaste seg rundt!

Tenkte det var greit å ta en titt i bobilen selv, for å se hva eg eventuelt trengte ta med. Da eg gikk ut var det museskit over alt! I sofa, seng, skap, skuffer, gulv, til og med på badet! Og Doc hadde vaska bare en halvtime før!! Pokkers hersens begredelige gudsforlatte skapninger, de tar seg til rette over alt, vi får ikke ha noe i fred! Ja, eg ble så forbanna at eg trossa alt av leddsmerter og gikk i gang med vasking!

Doc skulle være grei å ta seg av all klargjøring fordi eg hadde så vondt, og nå måtte alt tas på nytt. I tillegg måtte det vaskes i skap og skuffer, og senga måtte byttes på. Doc hadde jo satt på ovnen da han holdt på tidligere, og det er nok derfor musa var sneket seg inn så fort. Nå begynte det å bli seint, og vi måtte skynde oss. Eg bytta på senga og gjorde rein sofaen, mens Doc gikk over alt det andre med antibac.

Mens vi gikk på med nebb og klør, med trumaen på fullt, så har det rett og slett løsna opp det meste av leddsmerter her. Det sies jo at ikke noe er så vondt at det ikke er godt for noe, så kanskje museskiten var bra for leddsmertene? Ikke vet eg, men nå blir det i alle fall tur i klinisk rein bobil, med tre musefeller strategisk plassert!

 

 

 

 

TikTok / Insta / Snap

Drit i å jobbe!

Nå har det nylig vært flere saker i media hvor det skrives om arbeidsgivere som gir bonus til ansatte som ikke bruker sykedagene sine. Joda, det kan sikkert funke på de som bare er litt trøtt eller har vondt i viljen, men man kan jo spørre seg hvor rettferdig denne bonusen egentlig er.

Ordningen fungerer slik at alle ansatte starter året med samme sum i bonus, og for hver sykedag mister man litt, og er man opp syk mer enn et visst antall dager får man ikke bonus i hele tatt. 

Da spør eg meg, holder det for disse arbeidsgiverne at ansatte bare møter opp? Er det nok å bare sitte ved kaffebordet på jobben hele dagen for å få denne bonusen? Og skal man dra på jobb om man har vært uheldig og blitt smitta med influensa? Eg har jobba mange forskjellige steder, så eksemplene eg kommer med nå er ikke nødvendigvis fra nåværende jobb, bare for å ha sagt det.

En del av de som aldri er borte (Merk deg at eg sier ikke alle) er gjerne ikke nødvendigvis de som gjør mest selv om de alltid møter opp. Noen har for vane å sitte med kaffe’n i gjerne en time før de begynner å gjøre noe, noen tar ekstra og lengre pauser, mens noen jobber fryktelig treigt. Så har man andre, som gjerne har barn, kroniske sykdommer, eller andre årsaker til å bli hjemme av og til, eg har inntrykk av at det er de som jobber hardest når de er på jobb.

Sliten, men står på uansett!

Selv sliter eg med hjertefeil og crohns, likevel har eg hos alle mine arbeidsgivere hatt minst like gode produksjonstall på årsbasis som flere av de som aldri er borte. Blir det da riktig at de som er født med flaks skal få bonus, mens andre som kanskje gir dobbel innsats ikke får en dritt?

Min nåværende arbeidsgiver har IKKE denne ordningen, men la oss forestille oss om eg hadde jobba for noen som hadde denne ordningen. I dette gitte scenarioet måtte eg ha dratt direkte fra hjerteoperasjon til jobben i fjor for å ikke miste bonus. Eg kom tilbake etter bare halve sykemeldinga – det hadde eg mista bonusen på. I tillegg er eg på Ahus en dag hver sjette uke for å få medisin intravenøst for å i hele tatt klare å jobbe mest mulig, det kunne eg også bare slutta med om eg skulle hatt bonus.

Konklusjon er vel at hadde arbeidsgiveren min hatt denne ordningen vil eg tro at både eg og de av mine kolleger med kroniske sykdommer, yrkesskader, barn osv hadde garantert gitt mindre innsats på jobben, for innsats har vel ikke noe å si så lenge man bare møter opp?

 

Det er selvsagt lov å dele innlegget.

 

 

 

 

 

TikTok / Insta / Snap

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top