Nå har vi fått litt nok av denne varmen, så vi stakk rett og slett en tur opp på hytta i går. Her oppe er det ca 10 grader kaldere enn hjemme, og i dag har det også vært mye overskya her. Hytta ligger ca 900 moh, så det er friskere luft og passe svalt. Bare på ett døgn her oppe har formen min bedra seg kraftig, både magen og kroppen har det mye bedre.
Svigers er også på hytta nå, så da er det jo ingen problem å være syk. Doc og svigers har forresten ommøblert litt, så det ble litt mer praktisk å bruke kjøkkenet. Doc benytta seg jo så klart av muligheten til å vise litt muskler, han er ikke så verst vet du, stram kar. Er vel derfor eg svarte ja når han kom med ring.
Fra hytta har vi en helt nydelig utsikt, vi ser helt til Rondane når det er klarvær. Det er mye fin natur å se på her, skikkelig panoramautsikt fra stuevinduet, så det er vanskelig å mistrives her. I tillegg er det jo mye smale. Litt koselig er det jo for meg som avleggsbonde, men dem driter ned alt som er rundt hytta, og breker hele natta.
Her har vi det uansett meget bra, og Tassen storkoser seg. Han er forøvrig livredd sauene som går her! Hver gang vi går tur er det noen som tramper og kommer i mot oss, da løper Tassen tilbake med halen mellom beina. Nei han blir nok aldri noe gjeterhund, det får holde med sofagris tenker eg.
Doc har forresten satt bloggen på bilen nå, så den burde være lett gjenkjennelig. Ble det ikke kult da?
Eg har vel egentlig aldri skjønt hvorfor folk i Texas maser om snø, og at dem ikke liker sommeren. Nå har eg for såvidt begynt å forstå dette. Vi har hatt tropevarme i tre måneder, og det skal visst fortsette ut oktober. Dette er vi ikke vant til litt en gang, og eneste brukbare sted å være er i kjøleskapet. Vi er jo vant til sommer tre dager i året, hva med en mellomting?
Vanligvis elsker eg jo sol og varme, det var bare så ubeleilig at denne sommeren skulle komme akkurat i år. Med crohns som hater varme, og medisiner som krangler med sola, var jo dette som planlagt av djevelen. Aldri vært så dårlig, og aldri hatt så mye soleksem. Ja selv om eg bruker solfaktor 50 og sitter i skyggen, har mista troen på solkrem.
Eg tenker også en del på dyra i denne varmen. Ikke bare buskapen til bøndene, men også på hunder og katter. Eg vil be husdyreiere å tenke seg om i varmen; regner med de fleste nå har lært at dyr i parkert bil er fy fy! Men det er også flere huskeregler. Er asfalten for varm for dine barføtter er den også for varm for små og store poter, bikkjer og katter som har blitt avla så lenge i nordisk miljø tåler faktisk ikke glovarm asfalt. Om dyr skal vært utendørs MÅ dere sørge for både skygge og vann til en hver tid.
Og en annen ting; røyker du? Tenk over hvor du kaster sneipen din, den kan faktisk forårsake skogbrann. Håper også folk er smarte nok til ikke å grille og bruke ild i nærheten av gress og skau, det skal veldig lite til sånn som tørken er nå.
Men tilbake til oss tobeinte da. Både gubben og eg er helt utslått i denne heten, alle rom i huset er like varme, og vifte hjelper ikke mye. Det er så mye fluer at vi nesten er redd for å sove, de kryper jo inn i både nese og munn. Vet snart ikke hvor vi skal gjøre av oss. På campen er det bademuligheter, der kan vi kjøle oss ned. På hytta på fjellet er det muligens litt kjøligere. Men nå har eg ikke ork til noe snart.
Skulle noen få lyst til å sponse oss aircondition i huset, takker vi definitivt ikke nei!
Vel hjemme fra ferie, med godt blandede følelser egentlig. Ikke nok med at vi både ville bli igjen i syden samtidig som det var godt å komme hjem til bikkja og egen do, det er også andre ting som spiller inn. Noen uhell måtte det jo bli med vår flaks, men det stoppa jo selvsagt ikke oss i å ha det moro på ferie!
Doc fikk jo selvsagt ribbeinsbrudd en av de første kveldene, Jonny tok ryggen og måtte bli kledd på av Doc, og selv har eg fått influensa nå. Nina er vel den friskeste i reisefølge, så kanskje hun burde vært reiseleder? Vel vel, vi sitter uansett igjen med mange morsomme minner, og noen snodige smerter her og der, men vi ville uansett ikke vært foruten denne turen.
Siden vi ikke kan si så mye mer, slenger vi med et bildedryss her!
Vi har altså reist på tur, men hvor det kan eg ikke si her dessverre, ei heller hvorfor. Og de kommentarene som inneholder gjetting eller noe om hva vi driver med her, kan eg dessverre ikke godkjenne. Vi har passert halve reisetida, så her er en oppdatering på hvordan vi har det.
Flyturen ned ble ganske lang, for vi visste faktisk lite om hva som venta oss her. Maten var så som så, mens resten av serveringa var variert. Doc klarte forresten sselvsagt å få all maten rett i fanget. Nina, meg og Doc satt på ei side, mens Jonny satt på andre sida av midtgangen, og vi skravla og lo hele veien. Litt før landing duppa noen av, men våkna under innflyvningen. Da hadde jo vi bytta ut cognacen til Jonny med iste, og jaggu tok det ei stund før han kjente forskjellen. Vi hadde jo blitt enige om å klappe ved landing, men det klarte ikke Doc, han satt med hode nedi en papirpose stakkar. Og uten servietter, han måtte tørke seg i et bind fra veska til Nina!
Her nede har vi stort sett kosa oss, vi bor på et flott hotell med mer service enn vi er vant til. Nå har vi jo vært her noen dager, og fått sett litt diverse. I går var vi en tur i Puerto Rico og spiste, og der møtte vi en kamerat som har bodd her i mange år. Og i dag har vi bare gått rundt og kikka, litt shopping, og noen timer ved bassenget. Eg klarte faktisk å prute ei stilig skinnveske fra 1000kr til 300kr, så nå har Dask veske!
Ellers kan eg vel si at det ikke er sesong for skandinavere her nå, og det merkes veldig. Mange av butikkene og resturantene rundt hotellet er stengt, og på kjøpesentrene er det mange porter nede i juli. Det er nok fordi de turistene som er her på denne tida er mest bare på all inclusive på hotellene, og det merkes at dem skal ha valuta for pengene. Skal ikke si nasjonaliteten, men det er knuffing og fråtsing fra ende til annen.
Når bassenget ved pool baren åpner, er det køer med knuffing og stive albuer ute for å komme først inn. På buffetene er det sniking, dytting, albuer, grådighet og griskhet. På frokosten skulle eg ha nystekt toast, men der kom det ei som bare gikk inn før meg i køen og tok resten. Vel vel, prøvde meg på egg og bacon. Da var det ei som henta en tallerken helt full av egg og satte på bordet sitt, og da hun skulle hente bacon gadd ikke hun å gå i ny kø, hun stilte seg bare der hun hadde stått når hun fikk egg. Hun som sto bak meg dreiv og dytta meg i ryggen med en tallerken, og en liten unge litt lenger frem i køen tok minst 10-12 pannekaker.
Ved bassenget er det en del regler. Det er flere basseng, og i det ved pool bar er det ikke liv å hoppe uti, ikke lov med badeleker, og det er 6 års aldersgrense. Tja, hva skal man si? Voksne menn tar bomba og har badeleker mens barna deres som knapt kan gå er aleine i andre enden av bassenget, som faktisk er 1,50 dypt hele veien. Og ja, hele bassenget er drit fullt av denne type mennesker.
Derfor har vi stort sett vært i bassenget på takterrassen her, for det er det kun for voksne. Det koster bittelitt å være der, men da får man med fire drinker og badehåndklær. Er nok derfor vi får være i fred der. Ellers har vi vært mye utenfor hotellet, der er det mer ro, så det er lettere å nyte ferien. Vi har funnet en lokal restaurant bare en spasertur unna, med helt fantastisk nydelig mat. Her er det stort sett spanjoler som spiser, og det er så og si fullt der hele tida.
Bildedryss
To med dårlige kropper, er jo klart at Knoll og Tott må hjelpe hverandre
Bare en kjapp oppdatering her! Vi har nevnt så vidt noen ganger at vi har hatt besøk av kamera, uten å si hvorfor. Vi kan enda ikke si mer om hvorfor vi har hatt kamera her, men vi gleder oss til å få røpe når det er klart!
I dag stikker vi av ei uke med dette kamera på slep, hvor vi skal være og hva vi skal gjøre kan ikke sies her enda dessverre. Men vi blir borte ei uke, så det er ikke sikkert vi får mulighet til å blogge så mye denne uka da. Skulle det bli for stille kan dere følge oss på snap, der legger vi ut litt ettersom hva vi får lov til å dele, og kanskje det røpes mer der etter hvert?
Uansett, bare ha litt tålmodighet, for dette tror vi kan bli skikkelig morsomt! Nå stikker vi straks til Gardermoen, så blogges vi i alle fall om ei uke da, sånn om vi ikke får noen mulighet før. Kos dere i sommer, det skal i alle fall vi gjøre!
Denne helga var vi tilbake på campen, og nå var søstera mi Monica med ned. Hun hadde jo med polettaen over fjellet, og fikk dermed plass på rekka vår. Ja det er jo ei livlig rekke med bare hyggelige folk, vi har mye moro sammen der. Denne helga skulle det til og med bli enda mer trivelig, for det var countryfest med live musikk.
Fredag tok vi det ganske pent, var nede på campen litt ut på ettermiddagen. Det ble noen cider og litt stemning nede på svaberget, for der forstyrrer vi ikke noen. Tassen synes det var helt topp at «tante» Monica var med, han fikk masse kos og oppmerksomhet, og da er jo han fornøyd. Ble ikke så seint heller faktisk.
Lørdagen starta vi med friskt mot og badetøy på, planen var å gå ned til stranda, men det blåste så mye at parasollen vrengte seg. Vi droppa bading, gikk heller en litt lenger tur med Tassen så Monica i det minste fikk se stranda da. Det er jo virkelig ei perle der vi har campingen, og mange lurer på hvor det er. Vi velger selv å ikke skrive her hvor, nettopp fordi det er fristedet vårt. Her vil vi kunne nyte livet og slappe av i fred av og til.
Litt ut på dagen ble det likevel god stemning på plattingen vår, og utenfor den også. Vi samla oss der ei stund før musikken skulle starte, og vi fikk besøk av flere venner. Smeen og frøkna var innom en tur, og Anne og Rype kom også på visitt. Dem hadde akkurat kjøpt seg ny sammenleggbar toseter som dem hadde med, men dem fikk ikke sitte mye der selv. Flere ville prøve den, og det endte med at Doc og Jonny okkuperte den.
Musikken på festen var bra, mye god country som vi kunne danse både swing og linedance til. Nina kunne electric slade, og eg kunne Chattahoochee. Monica hang seg på der det passa. Ellers prøvde Nina og Monica å ha et aldri så lite linedancekurs fremfor scenen, men da ingen klarte å holde følge skjønte vi fort at det hele bare var tull, dem dansa jo ikke linedance i hele tatt! Ellers fant Doc en liten kompis som fort kan bli den nye Doc, en liten kar som sto og dansa på bordet. Riktig så sjarmerende, og til og med de samme moovsa som Doc (øverste bilde).
Etter dansen ville noen fortsette festen, men det gikk litt lang tid før folk var klare for å gå på svaberget. Eg fant ut at senga lokka mer og ville ligge meg, mens Doc ville ha meg med på svaberget. Etter noe diskusjon og bistand fra Jonny, fant vi omsider senga, mens noen andre tok seg av videre festing. Så dagen i dag har vært temmelig rolig for de fleste, og nå er det igjen litt sofatid før senga lokker.
Noen dager på campen gjorde virkelig godt, kjenner kroppen virkelig har godt av det. Vi har stort sett sittet rolig og slappa av hele tida, bare vandra noen turer med Tassen, og noen runder på sanitæranlegget så klart. Vi blir stadig bedre kjent med de andre på campen, det er mye hyggelige og hjelpsomme folk der.
I går var vi på jakt etter parasoll, og en levegg hadde jo vært greit. Da kom det en kar gående og sa han hadde funnet en parasoll som skulle kastes, og nabodama hadde en parasollfot ekstra. Da vi gikk litt lenger ned på campen for å hente parasollen hadde dem jaggu en levegg ekstra liggende, da var vi jo litt lenger på vei.
Sånn ca tre minutter etter at parasoll og levegg var på plass på plattingen kom drittværet. Lyn og torden i det uendelige, og himmelen åpna seg skikkelig! Det ble små elver på hele plassen, og helt umulig å være ute. Da var det godt å ha fortelt og et tetta vogn, ja for den var ikke tett i utgangspunktet, mer om det HER.
Nina og Jonny kom inn til oss, og Doc laga gryterett til oss. Var faktisk godt med noe annet enn grillmat da, og alle spiste seg god og mett. Etterpå tok vi noen slag med yatzy igjen, det har blitt standard på camping, kan faktisk være ganske så moro så lenge Doc ikke vinner. Han er en dårlig vinner. I går vant han begge rundene, ene med 440 poeng, har til og med lagd t-skjorte med «yatzykongen» bare for å gni det inn.
I dag reiste vi jo hjem litt tidlig fordi vi skulle få besøk av en med et stort kamera. Men da vi kom hjem sto det plutselig en Mini Cooper og ei Poletta på tunet, hvem andre enn søstera mi Monica kunne det være? Joda, Bingobanden camping er jo åpen i tide og utide, så hun satt og lurte på når sanitæranlegget åpna. Etter en dotur og en dusj var hun fornøyd da. Og da gjesten med kamera var fornøyd, satte vi snuten ned mot campen igjen. Monica ville jo se hvordan vi har fått det der, er så lettvint og greit når hun har senga si med. Så nå skal avslappende posisjon inntas igjen, kroppen trenger mer hvile.
Noen som har merka at vi ikke har blogga like mye i det siste? Er bare fordi eg har vært for sliten til å gidde å skrive, sorry, skal prøve å oppdatere litt. Har altså blitt sykemeldt igjen da. Har fått erfare hva som skjer med crohns når kroppen utsettes for stress, i kombinasjon med mye varme og endring i medisinering. Blir altså helt utkjørt, og smertene er tilbake, så eg har fått beskjed om å ta det rolig for å prøve å stabilisere magen igjen.
Hjemme er det alltid mye å gjøre. Prøvde å sitte i sofaen, men det gikk ikke lenge før eg rørte på meg. Var det ikke eg selv som begynte å gjøre noe, kom Doc og ba meg gjøre alt mulig, og i tillegg hjelpe han med alt mulig rart. Han klarer jo heller ikke å slappe av, det er kul umulig for begge to så lenge vi er hjemme.
Om vi skal klare å senke skuldrene og faktisk ta det piano må vi reise bort, enten på hytta, eller på campen. På plassen vår på campen har vi fått det helt i stand både i vogn og i fortelt, mangler bare levegg og parasoll utenfor. Og gjerne noen flere stoler, for de knekker fortløpende her tydeligvis. Vi har to lenestoler, det holder jo til oss da.
Naboen som kom med to stoler i går, klarte å knekke den ene i dag. Det burde vært på film!
Derfor reiste vi ned hit, for å sitte stille og rett og slett drite i verden. Skuldrene er senket, og vi har sittet stille det meste av tida. Litt ute på plattingen, og litt inne i forteltet. I sta var Mette og Jack innom på visitt for å se hvordan det sto til med oss, var hyggelig med «sykebesøk». Da var vi faktisk å duppa oss på stranda, måtte kjøle oss ned da sola sto på som verst. Doc og Jack fikk også oppdrag å fikse bikinien til en nabo, dem klarte det til slutt da. (Øverste bilde) Ole Kristian titta også innom, han var på vei forbi, så det var jo også koselig.
Ellers hadde vi jo skillemåling her, mye rare skiller som dukker opp etter en sånn sommer ja. Doc med puppeskille, Jack med hvite sokker, og slippersa mine…
Akkurat nå sitter eg i forteltet og ser ut på regnet som endelig kom, mens Tassen og Doc sløver. Fredag må vi hjem en tur, da får vi besøk av noen med kamera. Vi kan dessverre ikke utdype mer om det annet enn at vi er meget spente!
Nå må eg faktisk få lov til å klage litt, for eg blir lei meg av enkelte ting. Det går snakk om at vi tar penger fra innsamlinga til Superselma. Lurer dere på hvordan vi gjør ting her kan dere enten spørre oss, eller prøve å lage til en lignende hagefest selv, for det er nemlig ikke gratis.
Ifølge ryktene skulle vi i fjor reist på country cruise for pengene vi samla inn. Sannheten? Mamma hadde utlegg for både loddbøker og premier, og hun hjalp oss mye med loddsalget. Det hun egentlig skulle ta fra disse inntektene for å dekke sine egne utgifter fra privat lommebok, valgte hun å faktisk kjøpe tur til meg og Doc for. Så den turen fikk vi faktisk av mine foreldre fordi dem ville gi oss noe for innsatsen vår. Superselma fikk hele overskuddet i fjor på 10 000 kr, det kan du lese om HER.
I år har det også gått rykter om at vi har tatt penger fra overskuddet til oss selv. Vel da kan vi si at overskuddet ble jo så klart regna ut etter at alle utgiftene er betalt, og noe har vi til og med måtte ta fra egen lommebok. Det som sto igjen på festkassen når alt var betalt var 40 000 kr, og det har Superselma fått, det kan du se HER.
Hvorfor det går slike rykter skjønner ikke eg, er det misunnelse fordi vi får til noe bra? Ikke godt å vite. Men folk bør ikke snakke før dem har prøvd å lage til noe slikt selv. En sånn hagefest koster langt over 100 000 kr, mesteparten fikk vi inn via billettsalg, mens noe har vi som sagt tatt fra egen lommebok. Om folk da mener vi er egoister fordi vi betaler utgifter før vi regner ut overskuddet, så får det faktisk bare være. Det som skjer er bare at pågangsmotet våres knekkes litt av sånne rykter, så om dere ikke vil ha mer hagefest og innsamling til Superselma er det bare å fortsette å spre rykter!
Det er ingen hemmelighet at crohns og varme ikke passer veldig godt sammen, så denne sommeren har eg vært mye sliten. Nå har mye av smertene begynt å komme tilbake også, i tillegg til at kroppen ikke klarer ta opp like mye næring fra maten eg spiser. Da er det bare en ting som hjelper, å slappe av. Bare det å tenke på husarbeid gir meg faktisk mageknip.
(Brukbar aircondition i forteltet)
Men eg gidder jo ikke å la dette styre meg, eg vil jo kose meg som alle andre. Livsnyting er vel eneste faget eg har toppkarakter i, så da må man gjøre det beste ut av det. Campingen har blitt vårt fristed, der senker skuldrene seg automatisk, og der kan vi virkelig slappe av. Derfor kommer vi nok til å tilbringe mye tid her i sommer, og derfor var vi her i helgen.
Vi har stort sett sittet i hver vår hagestol, og bare bevegd oss for å gå på do eller smøre på mer solkrem. Vi har vært storforbrukere av brus og snacks, og bare nytt livet fullt ut. Sløving på høyt nivå altså.
(Tassen koser seg på camping)
Fredagen var Tommy innom så vi kunne overrekke sjekken til Superselma fra hagefesten, mer om det HER. På kvelden satt vi hos Nina og Jonny og spilte yatsi faktisk, og det var utrolig moro. Sønnen til Nina mente vi var pensjonister hele gjengen, og det kan vel nesten stemme med at vi spiste surmelk og kavring etterpå. Litt seinere satt vi hos oss og løste verdensproblemer til klokka nærma seg ett. Forbipasserende stoppa innom fordi de hørte hvor gøy vi hadde det, men ikke alle trodde på det faktum at vi var helt edru alle fire!
Lørdagen kom Lene og Lars ned, de hadde med telt som de slo opp bak vogna vår. Livlige koselige folk. Det ble bading på stranda og mer yatsi, men lørdagen drakk vi bobler til yatsien, for det skulle være live musikk på campen. Mange hadde tatt turen opp til teltet for å høre musikk og svinge rockefoten, og stemningen var skyhøy, virkelig trivelig med variert musikk.
I dag har eg sovet en del, for man blir jo så klart ekstra sliten av bobler og dans også. Men litt moro må man faktisk ha av og til, det blir i alle fall ikke bedre av å kjede seg eller sitte og synes synd på seg selv. Nå er vi hjemme igjen, og sofaen skal inntas ut kvelden med litt humor fra titteboksen. Vi tales ved!
