Siste julegave og uvær på vidda!

Nå er vi omsider på returen fra ville Vestlandet hvor det har vært ei heidundrende julefeiring tross korona. Fikk hilst på nesten hele familien, spist (egentlig litt for mye) god mat, og slappa godt av. Tassen har også storkosa seg, han er så sliten at han ligger rett ut i buret, ja utenom når vindusviskeren bak går, den skal han ta.

Som seg hør og bør hver gang eg stikker snuten min innom Radøy må det også prioriteres litt venninnetid. Eg og Veronica ble kjent med hverandre i barnehagen, men det var ikke før på barneskolen at vi ble bestiser. Det vil si, det gikk nesten sport i det å veksle mellom å være uvenner og bestevenner, men er ikke det sånn unger er da?

Godt fornøyd med julegaven fra Veronica!

Vi har uansett på ett eller annet vis klart å holde kontakten, selv om vi begge kanskje er litt dårlig på nettopp det å holde kontakten. Vi vet begge to at om det går tid er det ikke fordi vi er uvenner, men fordi vi er nok begge litt lat. Skulle det være noe er vi der for hverandre, så det funker på vår måte.

I går fikk eg tatt en tur bort til Veronica og jentene. De holdt på med Lego som jentene hadde fått til jul, og eg må ærlig innrømme av at eg ble i ekstase da eg fikk lov å hjelpe de med bygging. Så fine ting fantes ikke i Lego da eg og Veronica var små, så eg var veldig fascinert over den rosa frisørsalongen og vaffelbutikken.

Vakkert? Det ble bra da!

I mens eg bygde Lego fiksa Veronica håret mitt, for det var årets julepresang fra hun og jentene. Skal ikke legge skjul på at det er jo praktisk med ei venninne i frisøryrket, samt har barn som liker Lego. Men eg som ikke hadde tenkt på gaver overførte panisk litt penger så de kan finne på noe sammen en dag, og det var visst innafor.

Etter å ha fått skravla fra oss et halvt år på etterskudd kjørte eg hjem til muttern og fattern og pakka, sånn at vi kunne kjøre grytidlig i dag. Vi kom oss avgårde rundt 9.30, og er nå på Hardangervidda. Her er det ordentlig vinter, muligheten for at det blir kolonne i dag er stor. Sikten var så som så midt oppå, mye snø og vind, men vi tar det pent og er snart nede igjen.

Lite sikt ja, men vi fikk da julesnøen!

Må si meg imponert over samarbeidet til bilistene over fjellet, nesten alle kjørte med varsellys og tok hensyn, var som en slags selvpålagt kolonne. Meget bra!

Frisørtime og fest


Blir bare en kort og litt forsinka oppdatering i kveld, for nå er det mange gjester og lystig lag. Tenkte bare å nevne en av de viktigste tingene å prioritere når eg er på Vestlandet. Her har eg jo ei barndomsvenninne som eg faktisk bare må hilse på når eg er hjemme, er vel eneste fra barneskolen eg fortsatt har kontakt med. Vi er på mange måter veldig forskjellige, men samtidig veldig like på noen områder. Og vi har alltid mye å prate om.

Det fine med Veronica er jo at hun er frisør, så da har vi jo en unnskyldning for å få litt tid sammen. Er ikke mange frisører som faktisk klarer å håndtere dette pistrete fakset mitt, men Veronica får det til, og i tillegg får eg vin underveis. Da bar jo turen over til henne i dag, og stakkars Doc måtte pine seg gjennom over to timer kaklende dameprat. Joda han tok seg jo en tur på butikken i sta, men kom til kort da han i kassa fikk beskjeden «nei her er det bare varetelling i dag». Håret mitt som inneholder masse skjulte rødpigmenter ble utrolig nok ikke gult, men eg har likevel skaffa meg min favoritt sølvshampo, denne HER. Nå er vi jo hjemme igjen, og her er det festligheter, og jaggu har Veronica tatt turen også!

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top