Nå som våren er her for fullt er det mye som skal gjøres ute. Det er tid for hagearbeid, vær til å oppgradere bilen, mulig å male hus, og jaggu kan man rydde i garasje og bod også. Det som man ofte savner er et skikkelig belte å ha verktøy i, for uansett hva man driver med, går stort sett 60% av tida med til å leite etter verktøy og utstyr. Dette har Doc nå funnet en enkel og billig løsning på, og ikke minst er det miljøvenlig da man ikke trenger å kjøpe noe nytt.
Det du trenger er bare ei gammel dungeribukse og ei saks. I filmen her er det godt forklart hele veien, bare se og lær!
Grillsesongen vår starta 7.januar på skaufest med Wild Hog Rebels, så vi har aldri noe begrensninger på vær eller dato for å grille. Men når først sola og varmegradene velger å gjøre sitt inntog for fullt, da er det klart litt kjekkere å grille.
På vei hjem fra jobben skulle eg bare stoppe for å kjøpe røyk, men i denne varmen var det klart at vi måtte ha utendørsmat. Fant en pakke med marinerte kalkunvinger, og noen maiskolber. Det er jo enkelt og kjapt å slenge på grillen, og grei fingermat. Doc fyrte opp kull i ene bålpanna, mens eg smurte og krydra maiskolbene.
Nå sitter vi her da, som to nyfødte grisunger i sola, håper på litt farge på de lysehvite leggene. Doc får jo riktig nok skille av sola på værmeldingen, det er nok verre med meg. Leggene mine ser ut som hoggestabber, med blåveiser og arr over alt etter jobben. Og det fineste av alt, sokkemerkene midt på leggen. Eg prøvde jo så smått å forberede meg litt i går, det hadde begynt å bli slitte tupper på legghåret, og det måtte ikke mindre enn tre høvelblader til før eg var fornøyd. Men eg ser jo i dag at det kanskje var litt mørkt på badet i går, for eg har ei sånn fin stripe igjen midt frempå ene leggen.
Men men, litt barnesykdommer må man vel tåle på første skikkelige vårdag? Hverdagsmusa, ja dottene under armene, ble også tatt i går, litt mer nøye der siden det er i direkte synsvinkel for møtende blikk. Så det kommer seg jo litt etter litt. Tenker det at, fortsetter dette været vil sola omsider skjule mange spor, og vi blir litt mer dreven etter hvert. Kan vel ikke være perfekt etter et halvt år med meteren snø?
Bikkja og hagen derimot, er ganske klare for våren. Doc har gravd frem hagemøbler, og Tassen holder øye med grillinga.
Dagen i går var egentlig ganske lik fredagen, for vi kjørte noenlunde samme programmet begge dagene. Forskjellen var at vi fikk tatt oss en runde på område, og vi fant endelig ølteltet. Været var jo strålende, blå himmel og godt over 20 grader, og ølteltet var som et drivhus.
Køen til baren var lang, det skyltes nok det fine været. Da vi sto der fikk både Doc og meg skjelvebyger på grunn av varmen, og vi så flere sleit. Men vi kom i prat med en artig kar da, Lothepus var også tørst og sto i samme køen. Meget hyggelig mann. Da vi endelig kom frem til kassa ble det noen corona på oss, og vi satte oss utenfor i sola. Ble kjent med masse nye folk før vi måtte rusle tilbake til standen, vi skulle jo jobbe.
På standen til Anleggsgruppen AS rørte eg i grytene og smurte smør på brødskiver, mens Iselin og Emmy serverte. Doc gikk rundt og prata med folk, og Kirsten kjørte showet sitt med musikk. Så ut som folk storkosa seg i går også, det var mye liv og røre.
Da opplegget vårt var slutt ble vi invitert opp til en gjeng på etterspill, for det var våre venner Nina og Jonny. Her var det også bra liv, for her hadde det vært prosecco lunsj. Men da denne gjengen ville gi seg, ble Nina og Jonny med hjem til oss, for vi ville ikke gi oss. Men selv med to etterspill ble ikke klokka stort mer enn ett før eg var i seng, da var eg sliten og faktisk tok hensyn til helsa. Men alt i alt, dette har vært ei strålende og innholdsrik helg, med litt jobbing og mye moro med Doc og Rypes Redneckarrangement på Vei og anlegg 2018!
I helga er det jo Vei og Anleggsmesse på Hellerudsletta, altså ei steike svær messe med enorme maskiner. Det durer og brøler i alle ender, og gir en skikkelig godfølelse. Anleggsgruppen er et av firmaene som har funnet veien hit, og dem hadde lyst å «redneckifisere» standen sin i helga. Hvem er bedre å kontakte da enn Doc og Rype sitt Redneckarrangement?
Doc og Rype tar selvsagt oppdraget på strak arm, og velger å gjøre det så gjennomført som overhode mulig. Vi var jo med på å slakte villsvin for ei stund tilbake, mer om det HER. Disse villsvina har da Doc og Rype partert, kverne kjøttdeig, og laga kjøttboller av. Dem kokte kraft på restene, og lagde ei helt fantastisk gryte av dette. Ole Kristian har også bidratt bra her. Dette ble frakta til messa i kantiner fra millitærutsalget, og en del av utstyret er henta på gjenbruken.
Servitørene var to spretne damer fra LilleFrekke, og det første dem serverte var nachos med cheddardip. Dette spiste vi til god countrymusikk spilt fra toppen av den største maskina på standen. Tror kanskje Kirsten Daugaard var lettere nervøs med sin høydeskrekk, men hun gjennomførte med glans, og folk var imponerte.
Etter musikken skulle vi endelig få smake på villsvingryta, noe flere hadde gleda seg til. Nå var det fyrt i bålpanna, og vi hadde en lavvo full av sultne folk, så det var jo bare å stille seg i kø. Det minka fort på gryta, og folk likte det kjempegodt. Når maten var fortært ble det jaggu litt mer musikk, selv om Kirsten trodde hun var ferdig for kvelden. Hun fikk matrester bort fra tenna, og var klar for mere liv!
Sånn gikk da denne dagen, Doc og Rype fikk virkelig vist folk hva Redneck Living går ut på. Folk storkosa seg, og Kirsten risikerte hele sin karriere ved å ta en duett med Doc! I dag kjører vi samme løpet, så bare stikk innom standen vår, se etter et rødt bobcat flagg høyt i gaflene på en svær teleskoptruck! Du kan også følge oss på snappen: redneckdask
Etter at Patrioten sto til sammen 7 mnd i fjor, og vi bytta nesten alt før clutchen smalt, solgte vi den omsider. Vi tenkte at, ble vi kvitt den, ville problemene forsvinne. Vi sto igjen med en gammel cherokee som aldri svikter (bank i bordet), og en ny Ranger med garanti. Vi var klare for å erobre veinettet!
Sist uke skulle Doc klargjøre vogna og Forden til festligheter, han gikk på med friskt mot mens eg var på jobb. Men Forden hadde punktert. Doc er ingen dumming, så han fikk det heldigvis fiksa før eg kom fra jobb. Vi kom oss på tur, og hadde det storveis. Mer om den turen HER.
I går når eg skulle kjøre på jobben tok eg cherokeen, for Doc hadde Forden. Han var hos Rype for å forberede mat til anleggsmessa, der må dere forresten stikke innom i helga. Vel vel, eg kom kjørende oppover E6 i god driv i 110 sona da eg hørte et puff. Tenkte ikke mer på det da det var like før avkjøringa til jobb, og det var jo ingen vingling på bilen. Da eg parkerte på jobben sjekka eg bilen, og alt var jo i skjønneste orden.
Det begynte å dra seg mot lunsjtider, og folk i kantina hadde sett en skakk cherokee på parkeringen. Eg fikk så klart flere mld om flatt dekk, så eg løp ut for å se. Joda, bilen var rimelig skakk. Etter at eg fikk skrudd løst reservehjulet fant eg ingen jekk, og ingen på jobben hadde høy nok jekk i sine biler heller. Doc var ikke å få tak i, så frustrasjonen vokste.
Men! Så kom eg på, det er jo ei ny «dekksjappe» på gamle Statoil stasjonen i Liekrysset. Sendte bilde av dekket med lite luft nederst, og spurte om dem ville fikse. Da gikk det ikke lange tida før eieren av Tire Shop, Kenneth, selv kom ned med jekk. Han var ikke vond å be, og fikk da bytta til reservehjulet ganske kjapt. Deretter tok han med seg det punkterte dekket opp på verkstedet for å fikse det.
Etter jobben kunne eg da kjøre opp på Tire Shop og få et plugga og vaska dekk tilbake, og sjæfen sjøl la om igjen så eg kunne kjøre hjem uten problem. Er ikke dette service så vet ikke eg, det var hyggelig, kjapt og enkelt, og helt problemfritt for meg som kunde. I tillegg har Kenneth på Tire Shop funnet noen heftige dekk til Forden, vi må bare finne et passende tidspunkt for å legge om.
Altså, trenger du dekk og felg eller noe som helst form for hjelp angående dekk og felg, så burde du absolutt høre med gjengen på Tire Shop i Liekrysset. Legger også ved linker under her, bare å ta en titt!
Enda en sesong med halvgærne Rednecks på tv er nå over, det er jo både vemodig og greit. Man slipper å være flau av seg selv, samtidig som minnene fra fjorårets sommer er over. Hva husker du best fra denne sesongen, og hva likte du best? Kommenter gjerne under her.
Men med våren i anmarsj nå er vi jo klare for nye aktiviteter og sprell, ny sesong med både camping og sommermoro, og været tilsier at man nå kan gjøre mer enn å bare sitte rundt et bål ute. For all del, bålkos er trivsel på høyt nivå, men det er jo gjerne en del å gjøre når snøen smelter.
Akkurat det er det, mye å gjøre. Vi står ved porten til en ny campingsesong, og samtidig er det så mye annet på plakaten i tillegg. Vår årlige hagefest trenger forberedelser, hagen trenger oppgraderinger, og campingvogna er jo stadig under oppussing. Det er alltid noe som må gjøres med den. Ikke fordi den er ødelagt eller stygg, men fordi Doc ser så mange rare løsninger.
I går ble en sånn dag, oppgradering av vogna. Hva det ble nå skal eg ikke røpe for mye av enda, men vårt kjære «ullhue» var da med. Han var forøvrig litt opptatt av å fikle med sitt helt flett nye kamera, er jo lov å være stolt av nytt utstyr, men hvor mye han fikk med av dette får bli uvisst ei stund til. Vi er i alle fall en oppgradering nærmere sommeren!
Er dere klare for sommer og mer uteaktiviteter nå da?
Det starta for noen år siden med smerter over alt, og ofte dårlig i magen. Eg gikk til både naprapat og fysioterapeut uten at det hjalp på muskler og ledd, det ble likevel bare verre. Etter ei stund kontakta eg forsikringen via jobben og ba om en utbredelse på magen. Da ble det mange hyppige sykehusbesøk.
Etter flere gastroskopi undersøkelser, koloskopi, MR og diverse andre prøver, kunne spesialistene konstatere at eg hadde Morbus Crohns. En kronisk sykdom som gir betennelse som kan angripe hele fordøyelsen, ja alt fra lepper til fisering. Så fort det konstateres kroniske sykdommer dekker ikke forsikringa mer, og dermed kunne ikke spesialist sette meg på medisiner eller noe behandling, uten at tusenlappene fikk vinger.
Hos meg ramma det hovedsakelig i tarmene, men også et begynnende magesår, og blemmer i svelget, samt at deler av tynntarm er fullstendig ødelagt. Det eneste spesialist kunne gi meg var en form for diett. Løk, chili, kaffe, rødvin, sterke shots, sitrusfrukter, var blant det eg skulle holde meg unna, altså alt det beste, og det har eg gjort etter beste evne.
Dermed ble det i januar videresendt en henvisning til gastromedisinsk avdeling på Ahus. Eg valgte selv Ahus fordi dem er de beste i området på MC, og det nærmeste sykehuset utenom Ahus har gjort noen store blemmer med meg tidligere. I mange mnd har eg venta uten å høre noen ting, både spesialist på Aleris, fastlegen, og eg selv har flere ganger ringt og purra uten hell. Formen blir bare forverra seg på denne tida, og de siste dagene har det vært uutholdelig. Derfor ringte eg inn i dag igjen.
Den følelsen når du har venta i 15 min i tlf, for så å ha kommet til feil avdeling, og blir satt over for å vente i 25 nye minutter.
Holdt på å glemme hva eg skulle si når eg endelig kom gjennom, og fikk stotra frem at eg er bokstavelig talt møkk lei av venting. Fikk gitt personopplysninger og forklart situasjonen, og jaggu! Det var en avbestilling på fredag alt, så nå får eg endelig kommet i gang med behandling. Må si eg gleder meg maksimalt, for det betyr at eg snart kan leve tilnærma normalt igjen!
Om det er AP, LO eller folkets dag er for me likegyldig akkurat nå. Eg har fri, og sånn er det bare, hadde tatt fri uansett i dag, for kroppen min har bestemt seg for å være sengeliggende i dag. Sånn er det med crohns, du vet aldri hvilke dager du funker eller ikke, og i dag er en av de dagene da dassen er min beste venn. (Misforstå meg rett, eg setter pris på alt fagbevegelsen har fått til, men ikke alle får dra nytte av det)
Men nok om meg, det finnes mange folk som ikke får benytte seg av denne fridagen. Vi har mange yrkesgrupper som rett og slett ikke bare kan stenge av bedriften sånn helt uten videre. Oljearbeidere, politiet, leger, sykepleiere, bensinstasjoner, søndagsåpne butikker, gatekjøkken, osv. Med så mange som likevel må jobbe, så forundrer det meg at folk bare klager på bønder. Du klager ikke på at du får kjøpt mat i dag, men du klarer på bonden som lager maten din.
«Om bøndene sprer møkk i dag, sprer dem et budskap» sto det i et kommentarfelt på Facebook. Vedkommende som skreiv dette mente nok at budskapet var å gi faen i denne dagen som LO har jobba frem. Men budskapet eg tolker, er at ingenting står i veien for at norske bønder skal kunne gi oss vårt daglige brød.
Bønder har alt en 200% stilling, dem kan ikke bare ta fri hver gang kalenderen lyser frem røde dager. Det kan gå ut over så mye, blant annet dyr som må ha mat, eller kyr som må melkes. Det som virkelig er noe dritt for bonden, er at mesteparten av jobben gjøres utendørs. Det skjer ute på jorde, og dermed er bonden totalt avhengig av været.
Se for deg at det du kunne ha gjort i dag utsettes til i morgen, men i morgen kommer noe uventet i veien. Dette varer gjerne i 14 dager til tre uker, og da er det faktisk for seint å ta igjen det du skulle ha gjort i dag. Du skjønner det at en traktor kan faktisk ikke kjøre rundt på et alt for bløtt jorde, så den må ut når det faktisk er vær til det. Så ser du en bonde ute i dag, smil og takk for maten! Dem gjør bare alt i sin makt for at akkurat DU skal bli mett daglig.
Det er bursdagen til Doc i dag, og i den anledning tenkte eg å bare rable ned noen ord om denne gutten som eg er gift med. Ja for han er jo bare guttungen til sinns da, og det er det beste med han.
Da vi først ble kjent likte vi ikke hverandre i hele tatt. Vi kunne være på de samme stedene og festene, men det var null connection over hode. Men da Doc var uheldig og brant ræva si på en rakett, skulle dette endre seg. Romperaketten som førte til brannsår og hjemmesykepleie kan du forresten lese mer om HER. Eg måtte jo da kjøre han noen turer til legevakta, og en dag endte dette med grilling og Jack Daniels. Vi våkna altså opp dagen derpå med strips på ringfinger, og en haug med gratulasjoner på Facebook. Vi hadde tydeligvis forlova oss.
Sånn kan det jo gå, og vi liker hverandre heldigvis litt bedre nå enn etter første møte, selv om Doc har slutta å drikke Jack. Vel vel, denne gutten som ikke likte meg, og som eg ikke likte, har da klart på et vis å sjarmere meg. Vi ble jo omsider gift også, det tror eg er fordi vi egentlig er ganske like. Vi har de samme prioriteringene i livet, livskvalitet for både oss og mennesker rundt oss.
Doc er jo innerst inne en lettrørt omsorgsfull godgutt, selv om han ikke alltid viser det. Han er særs opptatt av at venner skal ha det bra, og han går langt for å kunne hjelpe Superselma. Det å gi lysglimt til kreftsyke barn har blitt stort og viktig for oss, og det viser jo hvor mye empati det finnes i den gutten. I 2016 sykla han Birken for Superselma, og det sier mye om Doc og saken han sykla for. Du kan lese om det HER.
Ellers er jo Doc full i ramp, han elsker å tulle og skremme folk, noe som vanligvis går ut over meg. Vi har det derfor sjeldent kjedelig, det er liksom alltid noe som skjer rundt oss. Eg trives i allefall veldig godt i Doc sitt selskap, og regner med han trives i mitt, ellers hadde vi vel vært skilt..?!?
Bursdagsgaven til Doc er veldig enkel, han får faktisk det samme hvert år, nemlig årsabonnement på Donald blader. Han er bortimot avhengig av å lese Donald når han spiser, kanskje han kjenner seg litt igjen? Har jo samme flaksen da, Donald Doc kaller eg han til tider, men det er vel en del av sjarmen. Sjarm har han uansett mye av, han er jo den beste.
Så gratulerer så mye med dagen kjære Doc, håper du holder ut litt til selv om du begynner å bli gammel! Stort kyss fra den evig hengivne dragen din, Dask!
Da var denne helga over også, ei helg fylt med god stemning og mye sprell fra ende til annen. Ja det var så moro at vi ikke gadd å blogge i går faktisk. Bjørgebu hytter og caravan var stedet, der samla vi en god gjeng med gøye folk. Noen kom fredag, noen kom lørdag, men alle kom med sprudlende humør.
Fredagen ble vi sittende rundt ei bålpanne og skravle, med godt i glasset og musikk fra anlegget. Sonja og Bård hadde med en henger med ved, så vi holdt varmen. Dem hadde også noen stubber dem hadde sagd hakk i som vi fyrte opp. Det ble også grilling selvsagt, man må en jo ha for å holde ut.
Lørdagen våkna eg og Doc anføtes i vogna, hvordan det har skjedd er usikkert, men vi har tydeligvis hatt det moro. Dagen starta greit, formen var egentlig ganske så fin. Gjengen begynte å kvikne til, det ble etterhvert litt liv igjen. Doc fyrte opp UDS grillen med 5 kg ribbe som vi glemte å spise, men Bård og Sonja hadde noe svinekjøtt å bidra med. Vi fikk også besøk av ei journalist som ville skrive litt om oss, det er jo bare hyggelig.
Bård og Sonja hadde også med seg en kjempefin badestamp fyrt med webasto, så da ble det bading. Vi fikk plass til seks personer oppi der, men da var det trangt. Når de andre gikk utav satt eg og Sonja igjen ei stund, vi hadde litt metime med champis og greier. Kosa oss maks. Men tro meg, det var kaldt å gå ut av stampen! Da var det godt å ha bål.
Litt utpå dagen kom Jon Arild og Hugsten fra Wunderland, dem var ute på ræggen og ville bli med på moroa. Og jaggu fikk vi bli med på ræggen, noe som faktisk var skikkelig artig. Bare å kjøre rundt med god musikk og god drikke, og så artige folk da! Etter ei stund kjørte vi bort til Kolonialen på Vinstra, for der skulle jo Hilljacks spille. Det er jo aldri feil, så vi rocka dansegulvet hele kvelden. Marianne skulle egentlig ha meg med på linedance, men eg var jo litt i ustand, så hun og Doc dansa Doc sin egenkomponerte linedance. Den er forresten forskjellig hver gang.
I dag er formen hakket verre, både meg og Doc kjenner at vi har hatt det moro. Nå er vi endelig på vei hjem da, etter å ha sovet bort halve dagen i dag. Hvor mange folk som var innom campen vår på Bjørgebu aner eg ikke, det var ikke reint få, men alle glisa og lo og hadde det kjempeartig.
