VINN EN NY FORD MUSTANG HER

Om ei uke braker det løs! Da begynner skolegården rett over veien å fylles opp, og hagen vår blir fylt med glade mennesker. Det er tid for årets happening, Hagefest hos Doc og Dask. Det er nå tredje året vi har denne festen rundt sankthans, og det blir bedre og bedre for hvert år. Nå har det blitt så vellykka og populært at vi var utsolgt allerede i oktober. Og årets premier på loddsalget er virkelig av ypperste klasse! Les videre nedover for å se hvordan du kan vinne billetter til hagefesten og denne bilen!

I år starter det torsdagen, med innsjekk og parkering av campingutstyr og ellers det folk sover i. Så ut over torsdagskvelden skjer det ikke så mye mer enn det, folk får tid til å bli kjent og prate, og gjerne skåle litt. Ta gjerne en soldans denne dagen, så sikrer vi oss godt vær hele helga. 

Fredagen starter musikken. Det er selveste Hilljacks som åpner festen. Denne gjengen fra bygda har toppa flere lister i utlandet, blant annet i Nashville, og spilles på radio i flere land, og flere stater i USA. Dette er et band med topp kvalitet på tradisjonell country, som er god dansemusikk. Det er også en del egenproduserte låter fra denne gjengen, de finner du på Spotify, Tidal, Deezer og iTunes. Vi gleder oss virkelig til å ha denne gjengen på scenen i år også, vi garanterer stemning. 

Lørdagen blir det flere ting som skjer, da blir det jo noen leker og litt liv. Det er fare for at det blir ragging da Hugsten og Jon Arild fra Wunderland tar turen, to bedagelige typer med morsomme biler. Vi har vært med dem på raggen før, og kan stå inne for at det to oppegående karer. 

Ellers blir det jo musikk lørdagen også så klart, vi har litt overraskelser på lur til gjestene våre. Men gutten som avslutter det hele er en godt innarbeida artist på verdensbasis, Steff Nevers, da blir det igjen dansestemning til hans gode og morsomme tekster. Steff Nevers finner du også på Spotify, og eg vil anbefale å høre Redneck Rehab, som vi sikkert trenger denne helga!

I tillegg til alt dette, blir det et forrykende linedanceshow. En dyktig gjeng kommer for å ha oppvisning for oss, og er vi heldige blir de her litt utover kvelden og kanskje lærer oss noen trinn. 

Det blir også loddsalg. Her er premiene så fantastiske at vi blir rørt til tårer for givergleden til folk. Inntektene for både loddsalg og festen ellers går til Superselma, som jobber for å gi lysglimt til kreftsyke barn. Men tilbake til gevinstene, vi har vært så heldige å få lodde ut en splitter ny Ford Mustang fra Røhneselmer i Lillestrøm, denne kan bli din for ei helg om ditt lodd trekkes! En annen premie er festivalpass på countryfestivalen på Skjåk, hvor vi selv også kommer til å være. Det er ellers mange flotte premier på lista, gå inn på linken nederst for å se både arrangement og mer om loddsalget. 

Som alle har fått med seg er dette utsolgt. Det er noen det ikke passer for likevel, som selger sine billetter inne på arrangementet. Men nå tenkte vi å dele ut to billetter til en person! Alt du trenger å gjøre for å delta er å skrive i kommentarfeltet her på bloggen, hvorfor akkurat du fortjener å vinne!! Husk å legge inn kontaktinfo for å være med i konkurransen! 

Hagefest hos Doc og Dask 2018

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

#konkurranse #redneck #norskerednecks #docogdask #redneckfest #hagefest #superselma #barnekreft #kreft #fordmustang #billetter #hilljacks #steffnevers 

AMERICAN PICKERS I NORGE

Har du sett det programmet med Mike og Frank, hvor Danielle sender dem de rareste steder for å finne gjemte skatter blant skrot? Dem reiser rundt og besøker låver, garasjer, gamle butikker osv der folk har samla på alt mulig i mange år. Her finner de mye både antikk og morsomme ting som dem kjøper, jo det blir jo gjerne litt pruting og forhandling da selvsagt.

Dette bestemte vi oss for å prøve nå, siden vi har planlagt å ikke ha noe nytt annet enn tannbørstene på campingen. Hva er vel bedre enn å dra rundt og finne både gammelt og nyere bruktvare? Det gjelder bare å oppsøke de rette menneskene, eller å være heldig med kontakter på sosiale medier.

Denne uka har eg etterlyst gamle ting til camping og båt, ja egentlig alt utenom selve vogna og plattingen, og responsen har vært stor. Vi har sett for oss å ha et maritimt tema på tomten, og da helst i marineblått, lyst grått og hvitt. Så tenker du kanskje; kan man være kresen når man absolutt skal ha brukte varer? Ja! Så enorme mengder det er med ting som settes bort eller kastes daglig av folk som er bitt av kjøpemani, bør man kunne være litt kresen selv med gjenbruk. I tillegg er det minst like bra for miljøet som å kjøre Durasellbil.

I går på vei hjem fra jobben, svinga eg derfor innom ei veldig hyggelig dame med stor garasje. Her var det mye moro å titte på, og flere ting som passer inn i planene våre på tomten. Da var vi i gang, og dette var moro! Fikk med meg mange flotte pyntegjenstander, en lampe av glasskule og hamp, og noen krakker, og vi ble raskt enige om pris. Glad og fornøyd kunne eg kjøre hjem og vise gubben fangsten.

En liten middagspause måtte til, det ble noe så enkelt, men undervurdert, som fiskekaker, før turen gikk videre. Eg skulle møte ei annen hyggelig dame på Nes Kirkegård, og her kjørte jo eg selvsagt feil. Det logiske for meg var å svinge inn til Nes kirkeruiner, for det var der eg og Doc gifta oss. Omsider fant eg riktig kirke. Her sto to damer klare med en stor kartong til meg, med mye fin maritim pynt som dem mente kunne være over 20 år gammelt. Det så jo like fint ut enda, så eg takka pent ja, men noe pris ville dem ikke diskutere, dette skulle eg få. I tillegg hadde dem mer liggende hjemme, så eg må bare finne et tidspunkt å besøke dem på. Helt fantastisk, sånt liker vi!

På neste runde ble Doc med, vi skulle hente et fortelt til vogna. Det er jo greit da, to ser bedre enn en, om det er noe skader eller noe sånt. Men det var det jo ikke, teltet var helt og fint, og i rette fargene selvsagt. Så vi tok det med oss hjem. Dette skal vi prøve på vogna på fredag, så betaler vi om det passer, eller returnerer om det er for lite. Litt vanskelig dette med mål og sånn på ei så sjelden vogn, spesielt når vi glemte å måle den før vi reiste hjem søndagen.

Videre kan vi fortelle at det stopper ikke her. Vi venter på to pakker som skal komme i posten nå, en med servise og en med pledd og pynteputer. I dag skal eg faktisk hente en stilig koffert med grillsett, og i morgen skal eg hente rottingmøbler. Det er enda litt diverse vi mangler, skulle hatt 6 hvite, grå eller blå regulerbare hagestoler, og så trenger vi en kommode på ca 80-100 cm høy og max 120 cm bred. Har du noe sånt, eller evt noe annet vi ikke har tenkt på, er det bare å si fra! Du kan kontakte oss på mld på Doc og Dask på fb, eller kommentere på bloggen her (bare husk kontaktinfo, den blir bare synlig for oss).

LIVET ETTER NORSKE REDNECKS

Har du noen gang lurt på hva som skjer utenfor opptakene? Eller hva vi driver med nå som vi ikke er med lenger? Det er faktisk ganske så mye som skjer rundt oss hele tida, så vi er like travle nå som før. Vi har mye rart å drive med, og vi kjeder oss fælt sjelden, vi lever rett og slett livet bare på egne premisser. 

Nå fremover nærmer vi oss jo hagefesten med stormskritt, så det er litt å henge fingrene i hjemme. Scenebygget begynner jo å ta form, det blir stående som en stor gapahuk med tre vegger og tak. Inni bygger vi opp scenen så bandene kommer litt opp fra bakken. Ellers er det noen partytelt og litt diverse som skal på plass, men det tar vi litt og litt. 

Etter hagefesten går ferden mot countryfestivalen på Skjåk, for vi vil prøve noe nytt. Vi er litt lei av festivalen på Vinstra fordi det ligner mer på et russetreff enn en countryfestival. Musikken der har tapt seg, og de norske banda spiller jo så høyt at det går ut over kvaliteten. Da tenker vi at en litt mindre festival tar mer vare på gjestene, og har faktisk bedre musikk. 

Ellers driver vi jo konstant oppgraderinger av hage og hjem, men det gjør vel alle andre også? Vi har alltid noe å drive med, vi bygger og lager det meste selv, og da stort sett av gjenbruksvarer.

Vi er jo også veldig glad i både fjellet og sjøen. Derfor burde vi prøve å komme oss på hytta en tur i sommer, den ligger på fjellet ovenfor Fåvang, ca 900 moh. Veldig fint sted, og ikke noe tett hyttefelt, med muligheter for turer og sykling. Fra hytta har vi full utsikt mot Rondane, og det er kort vei til mange fiskevann. 

(Fiskevann ved hytta) 

Som om ikke vi har nok å drive med, har vi jo kjøpt oss ei til campingvogn nå. Den står på fast plass like ved et vennepar av oss, så nå kan vi reise på camping så mye vi vil uten å måtte dra med vogn og betale pr natt. Blir mye enklere, og sikkert mer trivelig nå som vi har blitt kjent med folk der. Men her er det en del å gjøre, vi har vogn og platting, og nå muligens et fortelt, så det er fare for mye å drive med også her. Men det blir jo bare koselig siden dette blir et feriested, ordet ferie eller helg gir tiltakslysten en boost. Tenkte å lage lysekrone av spenekopper om eg får tak i, og Doc lager sofa av et gammelt badekar. Om noen har spenekopper, er det bare å skrike ut, vi trenger det! 

Så nei, vi kommer nok ikke til å slappe av så mye fremover, men vi kan kjøre vårt eget løp uten å være avhengige av noe eller noen andre enn oss selv og bikkja. Det skal nevnes at pga nye prosjekter denne sommeren vil det jo bli perioder vi bare er nødt å stille opp, men ikke på langt nær det samme som på Norske Rednecks. Foreløpig kan dere jo følge oss på fb siden vår Doc og Dask eller på snappen under her. Lover å bli flinkere å oppdatere der!

 

 

DET SOM SKJER PÅ CAMP, BLIR PÅ….

Eg skulle til å skrive at det blir på camp, men det gjør det jo ikke, for det kommer på blogg. Ja altså så lenge dem som er med godkjenner det da, selvsagt tar vi ikke med navn, hendelser og bilder av folk som ikke vil. Men det er veldig mye rart som skjer med et menneske når man er på camping, altså positive, morsomme og generelt rare ting da. Camping gjør noe med en. 

Som på fredag når vi var på vei til camping, dette er faktisk et prakteksemplar på hva camping kan gjøre med folk. Doc kjørte, med meg i passasjersete, og vogna bak. Vi gleda oss til å besøke Nina og Jonny på campingen, Barbro og Dag lå bak oss, og humøret var på topp. Så begynner plutselig Doc å gjøre noen rare bevegelser, samtidig som han titter på armene sine. «Tror jammen santen je har fått litt muskler je, t-skjorta har begynt å stramme litt, har begynt å bli sterk!» sier han ut av det blå. «Hm, kjære, eg må nok drepe gleden din litt, for den t-skjorta har nok dessverre bare krympa i vask…» Eg måtte jo svare noe før gubben ble for imponert av seg selv her. 

Men den vogna vi kjøpte nå var ikke vårt første spontane campingkjøp, for kjørevogna vår ble også et spontankjøp. Vi hadde vokst ut av den gamle Bjølsethen fra 68, ja den på 360 inkludert draget. Det ble litt lite med bare seng, kjøkkenbenk og portapotti (åpen kjøkken-dass løsning), og en kamerat hadde plutselig ei litt større Knaus ledig. Den ble raskt vår, og vi kunne pusse opp og gjøre den til vår egen. Det kan du jo lese mer om HER om du vil. 

Det var også litt snodig å tømme dassen i Bjølsethen for siste gang når den ble solgt. Dassen med innhold hadde overvintra i vogna, og var nok sprekkeferdig, om den ikke alt hadde sprekt. Hvordan Doc løste det problemet kan du jo se HER, det er full video av spetakkelet. 

Første tur i Knausen ble også en opplevelse i seg selv. Vi var invitert på isfiske hos en villsvinbonde, og staken viste ca 25 blå. Vi hadde flere gassflasker, varme klær og pledd i det uendelige, og så for oss at dette ble gull i ny vogn. Men den gang ei, for komposittflasker tåler ikke kaldere enn 12 blå, og vi våkna av egen frostrøyk i vogna. Mer om den turen HER.

Ellers lurer eg på om låsen på kjørevogna vår er litt tvilsom. Når vi var på Fjellnær i påsken for å høre på Hilljacks, våkna vi jo opp med en kæll på sofaen. Vi var sikker på vi hadde låst, men det var en stakkar som hadde blitt kald ut på natta. I over 20 kuldegrader hadde han klart å komme seg inn i vogna vår. Var jo bedre det enn at han skulle fryse ihjel selvsagt, hele den historien finner du HER

Som mange sikkert har fått med seg, er jo vi de personlige stalkerne til Hilljacks, altså vi forfølger dem mange rare steder for å høre dem live. Det er et countryband på toppnivå på verdensbasis, og de er helt rå. I vår dilta vi etter dem til Vinstra, og vi campa på Bjørgebu på Kvam. Da kom Hugsten og Jon Arild og tok oss med på raggen, så vi fikk lufta oss litt i noen skikkelige skuter av noen biler. Masse bilder fra det HER

Ja, så alt vi kan si om camping er; go for it! Du vil ikke angre, det er virkelig livet. Man vet aldri hva som skjer, men det blir uansett gode minner. Og nå som vi har vår tredje vogn etter at vår 72 mod combicamp 500 kapitulerte for noen år siden, forventer vi at det blir mye nye minner å ta med videre. Det er første gang vi prøver fast plass, så nå får kanskje de andre camperne der mange rare minner også.

 

 

HELP, VI FLYTTER!

Som nevnt fredagen ble det til at vi stakk for å møte Nina og Jonny på campingen, fordi vi forbereder ting som skjer seinere i sommer. Barbro og Dag, og dattera som lurte meg, ble jo med. (Mer om det HER). Dem ble med på litt moro ut over fredagskvelden, men reiste videre i går. Var skikkelig koselig å få en dag med dem også. 

Dagen i går ble brukt til å nyte sola. Nina og meg spretta ei champagne, og putta jordbær oppi, mens Jonny og Doc drakk brunt med spekepølser. Og vi kosa oss med norske jordbær og fløte i finværet. Vi ble sittende å prate om hvor moro det hadde vært å ha fast plass sammen her, og spøkte om det utover dagen. Men det ble liksom med spøken. 

Ut på dagen tusla Nina og meg ned på stranda med Tassen, og det gjorde faktisk noe med meg. Sjøen, saltvann, sandstrand, lukta av tang og tare, det er jo et stort savn fra Vestlandet. Og da vi kom opp igjen til Nina og Jonny si vogn, fikk vi vite at tomta og vogna ved siden av var for salg. Da begynte kverna å gå vet du, vi begynte å bli mer frista, men slo det foreløpig fra oss. 

Etterhvert ble det kvelden for Doc og Tassen, så vi fikk lagt de i vogna vår. Etter en liten snubletur på minigolfbana, var det kanskje greit å finne dyna. Eg derimot ble med Nina til noen andre naboer, og vi ble i løpet av kvelden og natta kjent med ganske mange på denne campingen. Både eg og Doc ble tatt godt imot av de andre fastboende, ja selv om han slokna etter sporten og været, og vi fikk mange nye bekjentskaper. Bare trivelige mennesker. 

Omsider var det også min tur til å kapitulere, selv om Nina mente kl 04.30 var alt for tidlig å ta kveld. Vel, eg fant dyna, Doc og Tassen, og slokna ganske fort. I dag tidlig når vi våkna begynte vi jo å le av ideen om å kjøpe fast plass, for seinest sist helg presterte Doc å si «Er så glad for at vi ikke har fast plass, for da blir man bare så bundet». Men altså kort fortalt, i dag har vi jaggu skrevet under på kontrakt, vi kjøpte vogna ved siden av Nina og Jonny, og vi flytter inn til helga alt!

Vi har altså tomt, vogn og platting, men mangler fortelt og møblement til å ha både i og utenfor fortelt. Så om det er noen som skulle ha noe slikt stående (helst i grått, hvitt eller marineblått) og vil kvitte seg med det, er det bare å skrike ut. Vi vil bygge opp denne tomten av gjenbruksvare, nettopp fordi det blir kasta altfor mye fullt brukbare ting. 

Merke på vogna har eg ikke hørt om før, så det huska eg ikke, men den er 460 cm lang, hel og tett uten fukt og lukt. Årstallet fikk vi ikke med oss, men tror den er fra 80-90 tallet. Denne campingplassen har alt en vestlending måtte ønske seg, det var rett og slett nydelig her. Prisene var også helt i vår gate, kan det bli bedre?

 

SAKNET FRÅ VEST

Noen ganger kan det gå flere dager mellom samtalene med mine foreldre på tlf, mens andre ganger prater vi gjerne flere ganger for dagen. Det er sånn det har blitt de siste ni årene, for eg flytta over 50 mil hjemmefra i 2009. Ja eg forlot familien og sjøen, og dro på nye eventyr. Eg har vært fast bestemt på å «halda på måle» hele veien, og føler eg har klart det (ja selv om eg skriver på bokmål). Likevel merker eg når eg prater med familien, at det er en del ord og uttrykk som mer eller mindre glir unna mitt vokabular. Derfor skriver eg ned noen her, sånn at eg selv kan prøve å huske, og dere lesere kan minne meg på det. 

Når noen hjemme sier «åh, da e so mykje sjau!» så betyr ikke det helt det samme som andre steder. Å sjaue er jo å bære ting, flytte på ting. Mens hjemme betyr det støy, oftest fra barn som herjer mye under lek. 

«Då vært da ballade!» betyr ikke at vi skal sette på rolig musikk, nei det betyr at noen venter kjeft! 

En knek, eller å kneka, har du hørt det før? Det er en klem eller å klemme, noe man som oftest bare sier innad i familien. 

Når vi er kosesyk, enten det er med barn, foreldre, hunder, katter, mannfolk eller kvinnfolk, kaller vi det å være brelete, då brele me.

Alle liker å mose poteter i sausen, hjemme «knispa me potena i sosn». 

Om noe står helt fast, sier vi «han står so pidn i kuskit». Da er det stødig da. 

«Ta skjevo ut or boksen då» betyr at du skal ta brødskiva ut av matboksen. Ut or er vel bare brukt på Radøy tenker eg. 

Når vi skal på vift må eg «fjelga meg», altså freshe meg og gjerne pynte meg litt. 

Ellers har Doc lært noen nye uttrykk da selvsagt. Han har jo fått palahua av muttern og fattern, altså skipperlue. Da måtte han jo lære å si palahua. Og så har vi en potetbaker i hagen, noe som er helt normalt. Denne er døpt potebaker, og det har Doc også begynt å si, så eg godt nøgd no. 

Har du noen favoritt ord og uttrykk fra ditt hjemsted?

«DOC, DU ER FAREN MIN!»

Vi lever et bedagelig liv med det som er av moro og frihet siden dattera til Doc er voksen, det er jo bekymringsfritt og herlig. Vi gjør stort sett som vi vil når vi vil, for vi har jo bare oss selv og Tassen å ta hensyn til. Det er jo litt av grunnen til at vi har kunne slå oss så pass løs på TV også, det går jo bare ut over oss selv. 

Doc og meg møttes jo i voksen alder, og vi har begge hatt våre forhold tidligere. For å si det som det er, vi har ikke lagt på latsiden verken han eller meg. Men dette har da altså gått bra, det har jo funka det, helt til vi gifta oss og slo oss til ro. Vel, det har vel funka inntil i dag da.

Denne uka har eg jobba fullt igjen, og siste to timene i dag gikk tregt. Gleden var derfor stor da stemplingsuret viste «gått» i sta. Humøret var på topp, for eg var på vei hjem til helg, sol og fri med både anlegget og aircondition på fullt i bilen. Ingen ting skulle få kødde til denne helga, den har eg fortjent. Svinga lykkelig inn på gårdsplassen og parkerte, da eg så ei ung jente på plenen. Tenkte vi hadde gjester og sa pent hei. 

«Eh, dette er visst dattera mi» svarer Doc. Det tok meg et sekund før eg fikk svart «Åja, så koselig da» eller noe sånt. Eg har jo tenkt før at sånt kan skje, så det var egentlig ikke noe stor bombe. Jenta var rundt 12 år, så dette skulle jo gå fint tenkte eg. Men det som var bomba her, det var Barbro og Dag som plutselig spratt frem full i latter! 

Pokker til folk da! Ja eg ble lurt! Jenta på 12 år var altså ikke dattera til Doc, men dattera til Dag. Fader for en gjeng da, og hva i huleste gjør de på disse kanter? Tok sørlendingene feil i rundkjøringa eller? Neida, dem hadde vært en liten tur i Sverige, og nå lurte dem sikkert på å campe i hagen vår da. Men denne helga må vi møte noen vi har planer med i sommer, nettopp fordi vi har planer med dem i sommer. Vi skal jo faktisk møte dem på en campingplass, så da dro vi med Barbro og Dag og dattera.

 

 

BARBIE, DU LYVER!!

I det siste har det vært mye kroppspress på sosiale media, det er ikke til å legge skjul på. Alt skal være et glansbilde, og man skal se ut som ei barbiedukke helst. Men det aller mest ironiske og morsomste av alt, det er når disse opererte bloggerne selv skal snakke om kropp. Har lest mange innlegg av det slag, og må si det er noen som er kort øverst. 

Noen av disse bloggerne gir til og med råd til yngre jenter, og sier at det er helt greit å operere seg. Hva f**n? Og det gis ut rabattkoder på botox og diverse på enkelte blogger. Ja, det finnes bloggere som direkte oppfordrer ungjenter til å fikse på utseende, og i tillegg ser dem på seg selv som gode forbilder. Intelligens eller sunnhet er tydeligvis ikke lenger et tema i verden. 

(Bilde lånt fra tv2.no I forbindelse med bloggeren som oppfordra til plastisk kirurgi)

Men den andre type operert blogger er vel hakket verre. Bloggere som selv har lagt seg under kniven, som ber deg om ikke å gi etter presset. Det blir som da muttern satt med Pall Mall Mild i fingrene og sa til meg at røyking er farlig. Vanligvis legger ikke eg meg opp i hva andre mennesker gjør med kroppen sin, men når dem har putta både det ene og det andre inn under huden, for så å snakke om press etterpå, da blir det bare dobbeltmoral. Da lurer eg, tror virkelig opererte bloggere at dem når gjennom med prat om press? Gjør deg selv en tjeneste, slutt å fortelle verden om press på utseende og stil når du selv har gitt etter presset. 

(Litt hva man kan risikere, bildene ligger på mange forskjellige nettsteder)

Vel vel, så er det nå mange bloggere som har operert seg, og en del av de ser ut som krysninger mellom barbiedukker og dårlig betalte pornostjerner, sånn er det bare. Men det er faktisk disse som påvirker unge jenter i dag. Det er skremmende! Men det er også en av grunnene til at doc og meg har gitt full gass med vår blogg, tror eg er eneste kvinnelige toppblogger som ikke er operert, og vi deler det meste usminka. Forresten, så tror eg martinehalvs også er uten dill dall, altså ekte. 

Naturlig lykkelig 

Vi kunne ikke brydd oss mindre om dette presset på både kropp og klær, vi gjør som vi selv vil, og det funker for oss. Hele oppveksten til både Doc og meg, har vi hatt egne stiler. Vi har alltid vært sånn begge to, og det er nok hovedgrunnen til at vi er så forbasket lykkelige begge to. Det finnes så mye mer mellom himmel og jord enn et overfladisk utseende, og nettopp dette prøver vi å formidle gjennom vår blog.

 

Er dette slik du vil se ut om noen år, må du gjerne se opp til opererte forbilder. Dette var Donatella Versace når hun var 52 år!

 

 

 

 

 

 

 

NAV / JOBB – HVA ER BEST?

Nå har det seg sånn at eg har gått 50% sykemeldt siden januar. Fikk beskjed av spesialister og leger at kroppen min ikke måtte utsettes for stress eller belastende aktivitet, samtidig som eg var meget sliten. Vel egentlig fikk eg beskjed om å ikke jobbe i hele tatt, men hvem gidder å gå hjemme i et halvt år da? Jo mange, men ikke eg. Så eg har jobba halve dager. 

(I full jobb både på jobb og hjemme, har ikke tid til å være syk nå likevel)

Nå skulle eg sånn i teorien øke litt på jobben, så eg skulle ned i 20% sykemelding. Det er jo for så vidt greit det, men nå er eg lei av mas fra nav, og det å måtte ringe lege og fornye hele tida. Dessuten var det jo trøbbel med tlf på legekontoret på mandag, så eg ga f**n og jobba fullt. Kjenner det er tungt og slitsomt nå, men eg er i gang igjen med livet, regner med eg raskt venner meg til fulle dager igjen. 

Men oppi alt dette begynner man litt å tenke. Folk som er sliten, som er syk, som ikke bør belaste kroppen for mye, som meg, vi orker ikke ta opp noe kamp mot nav, vi går heller på jobb. For det er faktisk enklere å jobbe 37,5 timer i uka enn å nå gjennom hos nav. Nå skal det vel nevnes at eg vil jo selv jobbe, eg vil fungere, eg vil bidra. 

Men hva med alle som har klart å nå gjennom hos nav, og fått det dem har rett på? Må si eg misunner en del av dem, for det må jaggu være sterke tøffe mennesker, kan ikke ha lagt mye på latsiden da. Og så lurer en jo kanskje da på om noen av disse menneskene, ikke misforstå meg nå, eg snakker ikke om alle, bare noen, kanskje kunne klart å gå på jobb all den tiden dem har brukt på å kjempe mot nav. Det finnes jo så mange forskjellige yrker, at en skulle tro det var noe som kunne passe, eller tilpasses om ikke annet, til de fleste. 

Dette er ikke å dømme, det er bare rein nysgjerrighet og undring over hvordan forskjellige mennesker med sine ting å slite med, får hverdagene til å fungere enten på jobb eller på nav. Mange klarer gjerne å jobbe deltid, og det er jo veldig bra. Men eg kjenner også flere som har gitt opp nav og heller går i full jobb, som eg nå gjør. Man hører jo også om de som har kjempet gjerne daglig i mange år på å få attføring, og da lurer eg på om det kanskje hadde vært bedre for noen av disse menneskene å heller jobbe, for det tar i alle fall mindre på psyken enn hva nav gjør. 

Kom gjerne med tilbakemeldinger om hvordan du har det med din situasjon. Eg dømmer ikke, eg vil bare lære.

 

(Med full jobb har eg faktisk overskudd til å ha det moro i helgene, istedet for å sitte å ergre meg over nav)

DET FLAUESTE EG HAR GJORT PÅ TV!!!

Vi har sett så vidt på reprisene av sesong 2, og nå går sesong 1 igjen av Norske Rednecks. Vi sitter jo og mimrer litt når det går på skjermen, for det er faktisk hele fem år siden første sesongen ble spilt inn. Da var vi jo bare en liten gjeng, og stemningen var en helt annen. Det er klart det var fyll innimellom da også, men langt fra like mye, og på en helt annen måte. 

Mye har skjedd på disse årene. Vi har fått muligheten til å bli kjent med mange nye mennesker, som deler vår interesse. Mange nye redneck klubber og foreninger har starta opp, og vi støtter selvsagt alle som vil prøve å få til noe nytt. Flere steder i landet har det blitt nye rednecksamfunn, og det har blitt mange forskjellige måter å tolke redneck living på. 

Sistnevnte er også grunnen til at Forente Rednecks Norge ble starta i 2014. Doc og meg, samt Rype og Anne, og en god gjeng til starta dette fordi vi trengte en form for 4H for voksne. Vi har vårt hovedsted i Sumpen hvor det er bygd opp scene og saloon, og her står den store hønekokeren med påhengsmotor til bobler. Dette har blitt vårt fristed, her kan vi ta med vogna og slå leir av og til, og alle som er der lager felles måltid, og vi fyrer i de største bålpannene eg har sett. Sammen har vi gjennom dugnader oppgradert denne Sumpen gradvis, så det har blitt riktig så fint der. 

Derfor er da kveldens episode av reprisen på sesong 1 det mest flaue eg har gjort på TV. Eg husker nemlig ikke innspillingen den helga. Stripping og soving i den lille hønekokeren er noe av hva som vises på skjermen. Det verste for min del er å se meg selv så full på TV, er fortsatt like pinlig som første gang eg så første utkast av det. Blir rett og slett blank i øynene fordi eg skjemst av meg selv! Eg som egentlig ikke liker flatfyll noe særlig. Joda, man kan fint drikke på seg godt humør og dansefot, men stripping og soving?

Ellers er det i samme episoden eg og Doc møttes for første gang. Det var midtsommerblot på Flismoen i 2013, Doc var pærefull, noe eg ikke likte. Samtidig så han på meg som ei flåsete blondine. Hadde noen fortalt oss da at vi to år seinere skulle gifte oss, hadde vi nok falt i dørken begge to!

 

 

 

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top