Denne helga var planen å ha dugnad, vi skulle sette opp nye scenebygget til hagefesten. Det gamle industriteltet skal bygges om litt, for teltduken røk i høst. Vi skal bolte det i jorda og snekre på vegger på tre av sidene, sånn at det blir litt stødigere. Da blir det scene om sommeren og lagringsplass om vinteren.
Doc har forberedt arbeidet med å støpe de fire hjørnene og fått det i vater, men så ble det plutselig litt for varmt til å jobbe i går. I tillegg fant jo Doc ut at Steff Nevers skulle spille på Jessheim, og da utgikk hele dugnaden. Vi reiste på polet og kjøpte noen flasker Lotherus, og Doc ville ha prosecco av alle ting. Så satte vi oss i sola og slappa av.
Med pledd på bakken, honningmelon og druer, og country på anlegget ble tilværelsen komplett. Til og med eg fikk farge, på tross av solfaktor 50. Etter ei stund kom ei venninne, Hilde, innom, og vi ble sittende å skravle om alt mellom himmel og jord egentlig. Da gikk jo tida, og vi hadde helt glemt å tenke på å skaffe sjåfør.
Etter at Hilde hadde reist var det bare å dusje og gjøre seg klar for utelivet, for vi ville jo rekke noen utepils før Steff skulle innta scenen. Og omsider fikk vi svar på snap fra en som kunne kjøre oss, så da kom vi oss jo til Jessheim litt tidlig likevel. Det er vel første gang vi har fått med oss soundchecken til Steff utenom på våre egne fester.
Før konserten tok vi en liten pubrunde. På Haven var det lite liv egentlig, men vi måtte ta en utepils der, for Doc hørte saksofon på anlegget. Greit nok det, ikke verste musikken. Men så vandra vi videre til Kjelleren, ja altså på uteserveringa da. Der var det masse folk, og fortsatt litt sol, så der kom jo stemninga fort. Men her kunne vi ikke sitte hele kvelden, for grunnen til at vi skulle ut var jo på Torget.
Vel tilbake på Torget lagde Steff Nevers steike bra liv, med bare god dansemusikk. Med den temperaturen ute, alle i sommerklær, kald pils, og Steff Nevers på scenen. Du kommer faktisk ikke nærmere Texas på denne sida av Atlanteren. Livet var skjønt og vi kosa oss skikkelig, og plutselig dukka Smeen opp også.
Nå sitter vi bare på trappa og er litt halvslakk i formen, men ikke dårlige heldigvis. Kanskje medisinene har begynt å virke alt? Vi satser på det, for da er vi i alle fall helt klar for en heidundrende sommer!