Arbeidsuhell og max uflaks her!

Burde makulert dagen før den starta i dag, for dette har vært både latter, smerter og et ork.

Tre ganger oppgitt i dag ja

Det starta ganske tidlig i dag, faktisk like etter første kaffepausen. Eg jobber med løftesnile for å slippe å stå med ræva i været hele dagen, og på den har eg jo da en pall med de varene eg jobber med. I pausen slang eg ræva mi galant nedpå for å kvile beina litt.

Fikk ikke bort alt fra buksa, men rompeballen er fri for europall

Eg har sittet på paller nesten hver pause i ti år, og aldri tenkt over at det skulle være noe heft. Men da pausen var over og eg akte meg av, da var det som om venstre rompeball tok fyr. Det gjorde vondt, svei og stakk. Kjente etter og fant fort ut at eg hadde fått flis, mange flis. Da eg gikk på dass for å sjekke kunne eg plukke ut ca 30 småflis fra baken, og like mange satt igjen i buksa.

Dette gikk helt fint. Vel, det gikk i alle fall fint til like etter lunsj. Bruker jo tapetkniv for å åpne esker, og den lå ved PC’en. Holdt på med en liten, men litt tung eske da eg glapp den. Måtte snu meg brått for å redde varene, og dulta borti pulten.

Joda, det kan faktisk skje…

Kniven gjorde en salto rett opp, og rett ned i skinnleggen, der sto den til eg sparka den bort i halvpanikk. Den var heldigvis ikke mer enn første bladet ute, så det får ikke vært mer enn en liten cm dypt. Dette var likevel mer vondt enn flis i ræva, men eg fant et plaster og jobba videre siste timene.

Dette var virkelig ikke planen i dag!

Da eg kjørte hjem tenkte eg på hvor godt det var å være ferdig med det meste ute, sånn at eg kunne slappe av i hele ettermiddag og kveld. Men neida, eg gikk jo som vanlig rett i matskuffa for å finne på noe lurt til middag. Det synet som møtte meg kunne tatt matlysta fra de fleste, skuffa var full av museskit!

Nei det ble ikke middag på oss gitt, her måtte eg bare sette i gang og vaske ned innredningen på kjøkkenet. Mye mat måtte kastes, og både tupperware og kjeler måtte vaskes. Herregud for et styr pga noen små mus! Og en ting til, vi har ikke hatt mus i hus i vinter, så hvorfor kommer de inn nå som det er sommervær? Vel vel, det ble ostesmørbrød på oss i dag, så får vi handle inn nytt Torosortiment til matskuffa.

 

 

 

 

TikTok / Insta / Snap

Moro med nytt utstyr

Herregud som formen har styrt på i dag, opp og ned som en heis på turbo. Arbeidsdagen var tung og lang, men etter lunsj kom det seg betraktelig. Sikkert fordi det har blitt litt mye maling siste dagene, godt å være ferdig med det da. Men nå som huset er malt var det jo kanskje på tide å få rydde litt ute.

Ja det er litt jobb å vedlikeholde eiendommen, men vi slipper i det minste å bo i en forvokst legokloss med alt for mange mennesker.

Vi har det fint på bygda! Bare synd det begynte å skye til…

I dag var planen å ta plenen skikkelig, men kantklipperen tok fyr på siste klipp i fjor, var sikkert mye rart i det gresset. Vi måtte altså ha ny, noe eg skulle fikse. Kjørte innom Felleskjøpet etter jobb. Ja, de har kantklippere andre steder, men den eg ville ha var på tilbud der. En batteridreven Ryobi, så slipper man å kutte kabelen ved et uhell.

Joda, fant raskt både kantklipperen og bikkjemat til Tassen. Og de som følger oss på snap fikk se at eg røk på en liten fristelse i dag. Ved kassen sto det John Deere Wunderbaum. Det var ikke noe spørsmål engang, eg måtte bare ha den.

Med nytt utstyr går det som en lek!

Har ikke sagt det til Doc enda, han er ikke veldig fan av Wunderbaum, så eg er spent på hva han sier når han leser her at det nå henger en i Forden. Den lukter godt da.

Vel vel, plenen er klipt, og eg har virkelig fått testa nye kantklipperen. Har klipt alle tuster som stikker opp over alt, til og med på grusen. Alltid moro med noe nytt vettu, så eg holdt på så lenge at eg ble helt gåen i hendene av den duringa. Men nå! Nå er det tid for å slappe litt av her, skal prøve å få på Doc denne HER, så vi kan boble litt! Talast!

Ferdig! Men feiringa gikk skeis…

Nå har vi holdt på i fire dager, og er endelig ferdig å male både hus og låve. Dette er helt klart takket være dattera til Doc, hun har virkelig hjulpet oss mye. Vi får forresten ikke lov å starte på garasjen uten å si fra til henne, for hun vil hjelpe der også. Ja, eg har ei drømmestedatter!

Se så fint det ble da!

Du kan tro det var deilig å bli ferdig nå. Vi er jo litt på halv åtte både Doc og meg, så det å ha hatt dette hengende over oss har ikke hjulpet. Han skulle jo helst vært ferdig før han starta, så de vinduskarmene han malte, der måtte dattera gå over og flikke.

I kveld hadde vi store planer om å «feire» at vi er ferdige å male, altså ikke verre en en halvtime i jacuzzi med hver vår rusbrus da. Vi tok på badetøy, og Doc løp først ut. Han var like rask inn igjen, for jacuzzien som pleier være 38-40 grader var nå bare 26 grader. Vi hadde jo trøbbel med lading av liften i går, og da slo vi av og på sikringen. Ingen tenkte da at vi faktisk måtte restarte pumpa til jacuzzien.

Nei da ble det ikke varme bobler mot ømme muskler i kveld, men rusbrusen med ananassmak den koser vi oss med på sofaen. Så får det bli varme bobler i morgen, og da skal vi pokker meg ha jordbær og sånn HER!

 

 

 

 

 

TikTok / Insta / Snap

Strabaser på en søndag

Det var jaggu moro med en skikkelig date i går, sånn innimellom all malinga, men i dag var det på an igjen. I går kveld henta vi en lift sånn at vi skulle rekke helt opp på gavelveggene, så da var det i utgangspunktet ingen unnskyldning i dag. Nå har vi faktisk malt så mye de siste dagene at hadde vi brukt denne HER i tillegg, hadde vi uten tvil vært sikra sommerkroppen!

Eg henta dattera til Doc på formiddagen, for hun vil jo hjelpe oss til vi er helt ferdig. Nå som hun er permittert pga korona setter hun selv pris på å få bidra litt, og vi setter pris på hennes hjelp. Doc og dattera tok en tur med liften for å lære henne å bruke den, og eg hørte latteren til Doc helt inn på dass da de holdt på. Dattera var lettere bekymra, noe Doc fant hysterisk morsomt. Nå er jo en teleskoplift litt vinglete, og det var litt vind ute.

Dattera til Doc overvant den verste skrekken

Etterhvert ble dattera godt nok vant til at hun kunne klare å male. I mellomtida malte eg to vinduskarmer på baksida, og Doc tok to vinduskarmer på fremsida. Da vi var ferdig skulle Doc kjøre liften rundt på andre gavelveggen, men det var ikke bare bare. Den kjørte seg fast i alle dumper og hull i plenen, og Doc ble mer og mer irritert.

Vogna hadde vi flytta pga tidligere erfaring (se bilde under), den sto hekta på Forden i innkjørselen. Men etter mye om og men fikk han løs liften med Subaruen, og han kunne begynne å fokusere på hvordan få liften mellom husvegg, hekk og Saloon. Her ble det mye knoting, men omsider fikk han plassert den.

Forrige gang vi leide lift måtte vi ha ny vogn… Er ikke lett å styre liften når draget går i alle retninger.

Dette så ikke mye stødig ut, og verken eg eller dattera til Doc var noe særlig gira på å gå opp der, så her måtte faktisk Doc male selv. Han tok også med gråmaling og en liten pensel til vinduene, og den andre vesle penselen brukte da dattera på de vinduene som var lavere. Dermed var det ikke flere små pensler, og ikke noe mer å male med stor pensel, så da fikk ikke eg gjort mer ute.

Fikk nesten litt dårlig samvittighet for de to som sto ute og jobba, så eg satte i gang med rydding og diverse inne. Men men, nå minker det på det meste her, vi er snart ferdige med huset. Da gjenstår jo bare garasje, låve og bod, og garasjen må byttes kledning på i tillegg. Vel vel, godt vi ikke kommer oss utenlands i sommer da!

 

 

 

TikTok / Insta / Snap

Skyting og Texas tilstander!

Dette har vært en helt herlig dag på alle måter! At det regna i dag tidlig driter vi i, for resten topper det så sjukt! Vi reiste inn på Oslo skytesenter for å få prøve oss med litt grovkaliber. Eg fikk gavekort på dette til jul, og hvilken anledning hadde vært bedre enn bryllupsdagen på å bruke det?

Da er det bare å gønne på! Eneste sted det uttrykket passer…

Det var et annet par samtidig med oss, hvilket var helt greit, er sånn det fungerer. De hadde ikke skutt før, så vi følte nesten en prestasjonsangst her. Det gikk ikke mange seriene før vi så tydelig klar ledelse hos oss damene da, men Doc sleit med synet stakkar. Er vel alltid noe å skylde på? Vel vel.

Doc skyter så det ryker av løpet

Først prøvde vi .22 hvilket gikk helt fint, det var egentlig lett å skyte med denne. Etter tre serier hver fikk vi prøve en italiensk 9 mm. Helt ærlig fikk vi ikke med oss så mye info om våpnene, vi var nok litt for ivrige med å skyte, og hvem som traff mest.

Skrytebilde!! Sånn så det ut etter de to første revolverne.

Etter vi hadde skutt noen runder med denne, tok instruktøren frem noe helt annet, et monster av en revolver! Hjelpes! Vi skulle få prøve .46 Smith & Wesson. Doc fikk prøve først, og da han skøyt sto eg to meter bak og kjente trykket godt! Han kjente rekylen godt i både håndledd og skulder etter to skudd.

Leketøy for voksne!

Så var det min tur da. Lettere nervøs etter å ha sett på Doc, løfta eg opp revolveren og gjorde meg klar. Etter tydelige instrukser var eg klar til å klemme inn avtrekkeren. Det smalt så sykt, og rekylen traff meg nesten i panna, så eg skvatt til og fikk tidenes latterkrampe!

Den til venstre er Doc sin, og den til høyre er min

Alle de andre som var der begynte å trekke nærmere for å se meg skyte mitt andre skudd, og prestasjonsangsten vokste. Siden eg var mer forberedt gikk det jo bittelitt bedre da, men da kunne instruktøren fortelle at han hadde lurt oss. Doc hadde skutt med showpatroner, og eg med jaktpatroner, derfor større rekyl når eg skøyt. Jaja, moro var det, og det ligger full video av dette på vår YouTube HER.

Her likte vi oss!

Etter heftig skyting måtte mat inntas. Eg ville overraske Doc med litt skikkelig mat, og litt minner fra Texas, så eg hadde bestilt både bord og mat på forhånd. Siden Doc kjørte hadde eg jo sagt hvor vi skulle, så det var greit. Stedet heter Ralph’s Barbecue og ligger ved togstasjonen på Stabekk, deres Instagram HER.

Se på all denne gode maten da!

Der er det så ordentlig Texas at noen av menyene må bestilles seinest dagen før, de grilles på svak varme i opp til 12 timer. Du vet det er god mat da. Eg bestilte Sample Plate for to, hvilket inneholder calf brisket, baby back ribs, pulled pork, coleslaw, mashed potatoes, bean soup og hjemmelagde burgerbrød. Og vet du hva? ALT var perfekt! Vi har aldri spist så mye mat før, det smakte Texas.

Dette var så nydelig

Etterpå tok vi strawberry cheescake til dessert, den ble servert med vaniljeis, krem og masse bær. Også denne var helt nydelig, så tallerkene var nesten skapreine etter oss. Til slutt fikk eg et glass vin på huset fordi vi hadde bryllupsdag, så her var absolutt alt perfekt. Stedet, maten, kokk og servitør var i topp klasse, og vi kommer garantert tilbake. Dette er vår nye absolutte favorittrestaurant, og vi kan trygt anbefale den videre til alle som liker grillmat.

 

 

 

TikTok / Insta / Snap

Beste minner fra bryllupet!

Dette hadde vel kanskje ingen av oss sett for seg, ikke familien heller til å begynne med! Men vi har altså vært gift i fem år i dag. Både Doc og meg hadde sterke meninger om hva vi ville, i utgangspunktet hver for oss. Verken Doc eller meg skulle noen gang inngå noe ekteskap. Rart hva tilfeldighetene klarer å få til gitt, her er vi fem år etter, fortsatt lykkelig gift. Her har vi samla noen morsomme, fine og spesielle minner fra bryllupet.

Vi gifta oss i boots ja, og kjolen min var skreddersydd i USA, i Realtree snow camo.

Vi ble et par våren 2014, (lang historie i en setning) etter et brannsår og ei flaske Jack. Da Doc fortalte til sin mor en gang i 2014 at han skulle gifte seg, svarte hun «Vi får nå se da». Da eg fortalte det til min mor var svaret «Er det han der Ola Doc?». Etter hvert begynte de jo å få troen på oss, og bryllup ble det i 2015, et stilfullt flott cowboybryllup på Nes kirkeruiner.

To av mine fine tantebarn stilte opp som brudepike og brudesvenn, og pappa førte meg til alters

Dagen derpå var nok Doc sliten etter festen. Han skulle takke min far for dagen som hadde vært, og han valgte disse orda «Var artig dette, men neste bryllup blir nok mye mindre». Du kan tro pappa ble lang i maska, men tok raskt spøken til sin nye svigersønn.

Ett av favorittbildene av oss og forloverne våre

Noe av det fineste med hele bryllupsdagen var at Doc si datter, som er bare fem år yngre enn meg, spurte om hun kunne få lov å kalle meg mamma. Joda, hun hadde mer enn smakt på vinen, men eg ble likevel rørt.

Største flausen må vel være at vi begge kom noen minutter for seint fordi vi satt på dass. Eg med crohnsen og han uten galleblære.

Ble mye latter av denne presten!

Det morsomste var uten tvil presten, han var jo reine standup komikeren som tulla og vitsa gjennom hele vielsen. Han var en flink prest som følger tida og tilpasser seg sitt publikum, og så spilte han trekkspill, djevelens instrument som han kalte det.

Det beste var jo at vi ga hverandres ja. Og da sa presten «Nå kan dere kline!», og det gjorde jo vi, så presten måtte avbryte oss, «Ja det holder nå, dere får spare litt til i kveld da!»

Fantastisk kake!

Og bryllupskaka da, den var jo helt i vår gate, skikkelig flott, og med baileysfyll. Der var det til og med tatt med at eg satt meg fast med gamle Forden, og at vi elska bygdelivet. Helt topp.

Bryllupsreisen var tre uker i USA, vi besøkte seks stater, og ble kjent med mange lokale bygdefolk. Kjørte rundt i sørstatene og opplevde alt fra litt småskumle ting, til det å leve luksus på Hilton Hotel. Countryfestival i Nashville, VIP omvisning på Jack Daniels Destillery, og Graceland var noen av tingene vi opplevde.

Elsker deg fortsatt Doc!

Til slutt vil eg bare si at eg fortsatt elsker deg Doc, like mye som da, om ikke mer. Du er det rareste, morsomste og ikke minst det beste som kunne skjedd meg. Selv om vi er litt uenige av og til, så er vi nok likevel mer enige enn de fleste andre par. Og en bedre svigerfamilie må man leite lenge etter, der har eg følt meg velkommen fra første dag. Glad i dere hele gjengen!

 

Bryllupsbildene er tatt av

Fotograf Monica Nysveen.

Når jobb er pause..

Du kan tro det var toppers å dra på jobb i dag! Det var helt innafor med en pause i fra malinga, da var det helt greit at eg ikke hadde spurt om fri i dag. Jobb er jo aldri pause, men likevel pause den monotone bevegelsen med penselen.

Visste hva eg gikk til da eg stempla ut i dag, og ja, fortsatt maling i knollen…

Da eg kom hjem fra jobb var dattera til Doc i full gang med maling, så for meg var det bare å skifte til maleklær og sette i gang. Nå var det ikke mye igjen, så resten gikk heldigvis fort. Dattera er vel kanskje den mest effektive, men så er hun også den eneste som liker å male. Nå er to av veggene ferdige, og resten av det hvite må tas med lift. Da gjenstår bare vinduskarmer til sist.

Nå er vi godt slitne, så det blir ikke seine kvelden, og heller ikke lange innlegget her akkurat. I morgen må vi være litt mer opplagte, for da skal vi ha det skikkelig moro. Vi skal jo feire bryllupsdag med en skikkelig artig aktivitet, og spise ordentlig amerikansk bbq. Vi gleder oss! Følg gjerne med på snap og insta, vi kommer til å dele litt der i morgen.

TikTok / Insta / Snap

 

Statusrapport fra DD Ranch

Her kommer en liten statusrapport fra malerne på Ranchen. Nå har vi gitt oss for i dag, og det med god samvittighet. Sofaen er inntatt, ingen har falt ned fra stigen, og Doc har nå kjørt hjem dattera. Altså hun nærmer seg faktisk 30 år, så det er ikke akkurat barnearbeid (som noen har insinuert). Vi koser oss med melon mens vi oppsummerer dagen.

Godt sliten nå ja

Nå er vi jaggu så og si ferdig med første strøket, og helt gåen i kroppen. Eneste som mangler er litt helt oppe i møne, og øverst over inngangen. Dette venter vi med siden ingen tør gå så høyt i stige, ja noen skikkelige pingler er vi! Å stå i stige er nå en ting, men å skulle slippe taket for å gjøre noe, det er verre! Men til uka får vi leie en lift, og da tar vi det som er i høyden.

I dag har eg faktisk smugdrukket et glass vin, det hjalp litt på motivasjonen, men i morgen skal eg på jobb først. Da vurderer eg seriøst denne HER for å holde ut malinga etterpå!

Maleren og inspektøren, ja Doc og dattera

Vi skal også male vinduskarmer, dør og vindskier, men siden vi søler litt (sikkert mer enn andre) så tar vi det når alt det hvite er ferdig. Da er det lettere å bare gå over med en tynn pensel.

 

 

 

TikTok / Insta / Snap

Forandring fryder!

Skreiv jo tidligere at denne uka blir moro fordi vi har bryllupsdag i helga, og at i dag er fridag. Hadde sett for meg at vi i dag skulle kjøre litt ATV og bare kose oss og slappe av, men sånn gikk det visst ikke. Doc hadde andre planer, han har vært og handla inn til noe helt annet.

Da er vi i gang!

Vi bytta jo ut en del råtten panel i fjor, men rakk aldri å beise. I går måtte Doc bytte ut noen få bord til, og da fant han ut det var på tide å fullføre før det ble mer. Han har funnet frem det vi hadde igjen av beis fra tidligere, og kjøpt inn litt mer. Da er det ingen bønn.

Men nå har det seg sånn at ingen av oss har det store overskuddet, og vi begge mer eller mindre hater å male. Et helt hus blir gjerne litt i meste laget på ei langhelg. Snartenkt som Doc er kom han på at dattera hans faktisk liker å male, og da han ringte henne sa hun ja til å hjelpe oss.

Tredje veggen nå, kommer seg!

Nå er vi godt i gang,  dattera og eg tar utfordringen på strak arm vi. Det er nydelig malevær, litt overskya, og passe temperatur. I pausen nå kom jo Rype innom en tur, da ble det skravling og juging på terrassen.

Nei, nå får eg gi meg her, vi har et hus å male. Prekas!

Bare flaks at det gikk bra!

Jessda! Kom meg på jobb i dag ja, da er det pokker meg håp. Så får ettermiddagen heller bli på sofaen eller i en hagestol, det får bli opp til været å avgjøre. Nå er det jo meldt om et knakende flott vær både i dag og i morra, så vi får se om ikke det blir noe ordnings på skille etter disse HER. Det som kom i april er jo nesten borte nå, og det kan vi ikke ha noe av. Her skal det syns at også min lysehvite hud kan få farge.

Godt det er både god akselerasjon og gode bremser på denne!

Men, tilbake til i morges. Da eg skulle ut på E6 på Kløfta var det en som ikke helt skjønte hva en akselerasjonsrampe er. På E6 her er det 110 sone, og bilene ligger stort sett mellom 90 og 120 på veien. Da er det farlig å prøve å flette seg inn når bilen fremfor ikke tør å gi mer enn 50-60, så her må det tas ubehagelige sjanser nesten daglig. Men dette var ikke det verste.

Da eg endelig kom meg ut på veien la eg meg i venstre fil, her gikk trafikken i ca 110, så eg fulgte på. Etterhvert som bilene svingte av oppover ble eg nesten aleine i venstre fila, bortsett fra to biler bak. Bare noen få km før eg skulle svinge av så eg to lastebiler i høyre fil, og tenkte eg skulle legge meg over i høyre etter å ha passert de. Men da eg bare hadde noen få meter igjen bak de, kasta den bakerste seg ut, og blinklyset brukte han ikke før han var halvveis over.

Eg måtte stå på bremsa, og bilene bak meg holdt på å kjøre i meg også. Det var bare på hengende håret at dette gikk bra! Den lastebilen hadde kunnet blinke seg ut lenge før om den absolutt ville forbi, så hvorfor i huleste vente til eg nesten var på sida før den bytta felt? Er de sjalu for de ikke kan kjøre i mer enn 90?

Og så tenker man, hva med alle sjåførene som leker med tlf bak rattet? Hva om det ikke var meg, men en idiot med blikket på en tlf som kom kjørende der? Da hadde ikke vedkommende rukket å bremse. For det er ikke gjort på halvmeteren å bremse fra 110 til 90.

Dette er grunnen til at vi har Dashcam i bilene våre, skulle det ikke gå bra neste gang, har vi i det minste en film å vise lensmann. Det er nesten rart det ikke skjer ulykker oftere, og eg tør ikke se på tlf mens eg kjører!

 

 

 

TikTok / Insta / Snap

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top