Ei ulykke kommer sjelden aleine

Tror aldri eg har gleda meg mer til helg før, denne uka har vært så ufattelig lang. Først Doc sist fredag, og nå var det min tur. Aner ikke hva som har skjedd med meg, men eg er bare helt rar. Onsdagen kunne dere lese om at eg hadde glemt mye hjemme, og hadde det vært mulig hadde eg glemt min egen ræv også. Er skikkelig susete i hode, og har ikke engang klart å strikke på to-tre dager. Dvs, eg prøvde i går, og det ble bare rot.

I går var eg så gåen at eg knapt nok responderte da Doc snakka, mens vanligvis er det jo eg som prater hull i hode på han. Eg orka ikke holde min egen tlf for å bla på sosiale media, langt mindre skrive, derfor uteble blogging. Sov vel fra 18 tida i går til kl 6 i morges, og våkna like mygla. På jobben var eg på et tidspunkt så sliten at eg bare sto og skalv. Gikk på do for å ta ti min i fred, og da begynte blodet å fosse fra nesa, og pulsen varierte mellom 56 og 141 når eg satt stille.

Det ble full sjekk ja, takket være flinke folk.

Eg har en hjertefeil som bør tas seriøst, og ble dermed litt bekymra, så eg ringte legen. Det endte med sykemelding og streng beskjed om å ta det rolig, unngå all form for stress og unødvendige anstrengelser. Den eneste medisinen som kan hjelpe mot denne hjertefeilen kan eg ikke ta, for den krasjer fullstendig med crohns. Eg kan altså ikke gjøre annet enn å høre på legen.

 

 

 

 

TikTok / Snap / Insta

Fullstendig amøbe!

Gud bedre for en susete skalle det er mulig å våkne med! Lå i morges og irriterte meg over noe støy eg ikke skjønte hvor kom fra, og skvatt greit til av Doc’s albue som plutselig stakk i sida. Det var jo alarmen som lå og slumra godt på overtid, og Doc lurte på om eg ikke skulle dra snart så han kunne få sove videre.

Stressa som eg var starta eg bilen og tok morgenstellet i all hast, raska med meg lunsjen og koppen før eg kjørte. Hadde ikke kommet hundre meter bort i veien her før musikken forsvant, og da eg skjønte grunnen måtte eg bare snu. Hadde glemt tlf på do av alle steder. Kom meg omsider på jobb, men da eg skulle ta meg en snus var det underlig få igjen. Hadde glemt den nye snusboksen hjemme!

Tør ikke strikke mer heller i kveld, for nå måtte eg rekke opp to ganger pga feil!

Redda meg med en gammel snusboks i sekken, selv om den var tørr som gråstein. Deretter leita eg frem Spotify for å høre podcast, men gjett én gang hvor ørepluggene lå. Hjemme selvsagt. Surrehode tenker du, og ja, det kan eg bekrefte, for eg hadde også glemt husnøkkelen. Nøkkelen til Forden er ikke på knippe om vinteren, for eg gidder ikke stoppe bilen for å låse døra når eg drar. Knippe lå hjemme.

Da Doc ringte ut på dagen ba eg han pent og inderlig om å holde seg hjemme når eg kom hjem, så eg slapp stå ute og vente i kulda. Da lo han høyt! «Glemt at vi bytta dørlåsen til kodelås i går?» Mhm, den er grei. Ei kollega mente det måtte være noe alvorlig galt med meg, eg var jo helt amøbe, så hun skreiv en provisorisk resept til meg, med uendelige mengder vin. Tenker eg tar den i bruk til helga ja!

 

 

 

TikTok / Snap / Insta

Det kom to ambulanser!

Reklame |

Dagene går litt i samme tralten her, det er stort sett jobb, kanskje handling, og deretter sofaen. Så siden vi ikke har noe eksepsjonelt å melde om i dag, kan vi heller fortelle om hva som hendte etter at bloggen var skrevet fredagskvelden. Da var det nemlig heftig action her! Doc hadde slitt litt med trykk i bringa fredagen, og det bare økte utover ettermiddagen. Da det på kveldstid gikk over til store smerter og kvalme ble vi enige om å ringe 113 før det ble enda verre.

Raka vegen rett forbi! Kom frem raskt likevel da!

Siden Tassen hadde lagt seg, og vi ville unngå hysterisk bjeffing skulle eg gå ut på trappa og ta de i mot da de kom. Det som er så genialt er at vi har akkurat fått montert nytt alarmsystem fra Verisure, og kunne følge med på kamera når de kom. Først så vi noen blålys peise rett forbi her, og like etter rett forbi andre veien, så da løp eg ut og vinka.

Der stakk de av med Doc, gitt!

Det var en akuttbil med en lege, og både Doc og undertegnede ble litt letta, tenkte at da slapp han sikkert dra på sykehus. Men neida, appen til kamera kunne vise en ambulanse til i ankomst, og brått sto det fire ambulansearbeidere i stua her og hjalp Doc. Det endte med at Doc måtte bli med de likevel. Da de gikk ut tok det litt tid før de dro, og nysgjerrige meg kunne da følge med på kamera i stedet for å stå i veien ute.

Om du ringer han her og oppgir «rabattkode DOCOGDASK» får du 25% rabatt på startpakken!

Bare elsker nye sikkerhetssystemet vårt! Har forresten også funnet ut via kamera at vi har en katt, han er innom og rensker plassen for mus om nettene. Akkurat nå er det gode rabatter å hente hos Verisure, vi har en meget god avtale med selgeren som var hos oss. Om du bor på Østlandet og er nysgjerrig på alarm kan du ringe Knut Erik Strømnes i Verisure på nr 48000148 og bare si «rabattkode DOCOGDASK», så slår han av hele 25% på grunnpakken!

En sliten Doc som endelig er hjemme igjen

Doc ringte meg litt seinere på natta, han hadde blitt nøye sjekka. Siden det ikke var noe umiddelbar fare, kunne eg da komme og hente han på Kongsvinger sykehus. Kom på da eg satt i bilen at alarmen var glemt, så eg gikk bare inn i appen og slo den på før eg kjørte. Doc blir nå innkalt til flere undersøkelser da ikke alt kan utføres på natta, men det kan se ut som han har trange blodårer, så det bør sjekkes. Ellers har han det litt bedre nå, tar det rolig og holder seg hjemme noen dager.

 

 

 

 

TikTok / Snap / Insta

Liten lærepenge til Doc

Var på ingen måte våken da eg sto opp i dag, og vekkerklokka rakk å slumre litt ekstra før eg fikk øyner, til Doc’s store fortvilelse. Han som ikke skulle opp tidlig i dag begynte å romstere fælt under dyna, og ga meg tydelige hint på hva han mente om slumringa. Da var det bare å stå opp og slå av hele alarmen, starte bilen, og komme meg på badet i full fart, for så å dra på jobb.

Ute var det snø, og som nevnt før har vi lagt om til sommerdekk. Vi gjorde det med forbehold om at det kunne komme mer snø, ja, vi vet hvor vi bor. Saken er at da vinterdekkene hadde ca like mye mønster som panna til Jan Thomas, er faktisk sommerdekkene bedre, det er jo mudd & snow dekk. Forden krabba frem uten store utfordringer, det var bare å ta det pent i de verste svingene.

Bare litt oppgitt da eg kom hjem i dag.

På jobben var så det mye å gjøre at eg til og med ble litt sjokkert da første pulja gikk til lunsj. Tida fløy fortere enn en fjert i porselen. Mandag betyr ofte at kjøleskapet trenger påfyll, så eg ba Doc sjekke hva vi mangla. Derfra kom det raskt ei lita liste, egentlig litt for raskt, så eg hadde mine tvil om han i hele tatt hadde lea på seg for å titte på kjøkkenet. Da eg stempla ut hadde snøen rukket å smelte, så det gikk radig til butikken.

Vel hjemme kom tvilen meg tilgode. «Kjøpte vel ikke melk? Fader å, nå er vi tom for saft også!». Ganske så riktig hadde ikke Doc satt sin fot på kjøkkenet for å sjekke, ikke åpna et eneste skap eller skuff. Men da får han jaggu klare seg uten melk og saft til neste handlerunde, mens eg har et ørlite (mulig falskt) håp om at han nå har lært.

 

 

 

 

TikTok / Snap / Insta

Sovende armer og sløve hoder

Kan ikke huske sist eg sov så lenge uten å ha rangla på fylla! Klokka var godt og vel passert ti da eg våkna, lå helt fullstendig urørlig mens Tassen vaska innsida av nesa mi. Eg lå på magen med armene oppunder hode, og begge armene hadde sovna skikkelig. Måtte prøve å rulle meg over på sida uten hjelp av armene, for så å få hode under dyna hvor Tassens snute ikke nådde meg.

Omsider kvikna armene til, men alle vet at når en sovende kroppsdel begynner å våkne, da stikker det noe helt sjukt. Eg måtte dermed ligge helt stille, noe som er komplett umulig når ei overivrig bikkje skal ha meg opp for å få litt bacon. Det var bare å trosse stikking og stå opp, og når det roa seg var armene så dovne at Doc måtte hente Tassen som er livredd trappene nedover.

Ny utfordring, og eg digger fargen!!

Frokosten ble konsumert, og Tassen fikk selvsagt smake, så da var alt i skjønneste orden. To av tre var godt slitne i dag, det var bare hos Tassen at det bugna av energi. Vi har slappa litt av i dag da, men Doc stakk etterhvert bort til en nabo og ble værende en stund. Da tok eg og Tassen oss en lang tur med nytt pannebånd. Det blåste greit, men pannebåndet bestod testen. Da var det på tide med ny utfordring!

Eg fryser lett på henda når eg er ute, og drar alltid genseren nedfor håndbaken, så planen var klar. Eg trenger sånne pulsvarmere med tommel, og med de kan eg jo strikke på camping selv om det er kjølig. Har ikke funnet noe oppskrift eg er komfortabel med, så eg kombinerer flere. Blir vanlig bråt med ribbestrikk, så tar vi det derfra når eg kommer så langt. Mest spennende blir det å se om eg får to like.

Ellers kan vi melde om god middag i dag da. Ingen av oss gadd lage mat, så vi henta den på Burger King, og som vanlig ble det feil i bestillingen. Eg fikk pomfri i stedet for chilli cheese, og vi fikk store menyer i stedet for medium. Ingen skade skjedd, men det ble bitte litt matsvinn av dette. Det får gå for denne gang, nå er vi i alle fall klar for ny uke!

 

 

 

 

TikTok / Snap / Insta

I made it!!

Doc la seg i vettug tid i går, mens eg som var lys våken tenkte å bare strikke litt til. Ved midnatt målte eg dette blivende pannebåndet rundt skallen og tenkte at her er det bare åtte-ti omganger igjen får det kan sys sammen, men der bomma eg greit. Det var først over ett i natt at eg hadde langt nok stykke til å få det sammen i panna, og da var eg egentlig litt for trøtt til å lære å legge å felle av.

Forrige fredag hadde eg ikke brukt pinner til annet enn sushi, og var spent på om eg skulle få dette til!

Er mye fint på YouTube, blant annet «Lær å strikke for barn», så der lærte eg å felle av og feste tråd. Men nå skulle ikke tråden festes helt med en gang, den skulle bli med videre på kobling av dette pannebåndet. Hvorfor klippe av en tråd, for så å ta ny til å sy sammen? Nå var dette så skakt i kantene at eneste løsning måtte bli å sy twist, frem med YouTube igjen, og dette var faktisk så enkelt at min noen lunde logiske hjerne burde ha klart det uten YouTube.

Ferdig produkt, selv om mestringsfølelsen er hakket bedre enn resultatet!

Tråden ble deretter festa, og eg kunne stolt endelig prøve ferdig resultat. Godt fornøyd med egen innsats, og trøtt som ei oppbrukt skurefille, gikk eg bort til speilet for å se. For å si det kort, mestringsfølelsen var noe bedre enn resultatet, men da er eg i alle fall klar for neste utfordring! Garnet heter forresten Viking sportsragg, og er kjøpt på Meny.

 

 

 

 

TikTok / Snap / Insta

Bobil, kurtisering og vin!

Nok en lekker lørdag med flott vær. Vi sov lenge i dag, tror faktisk ikke Doc var oppe før kl 9, og eg sto opp rundt kl 10. Du vet livet leker når Tassen sover så lenge! Ute var det blå himmel med ei smilende ildkule, mens gradestokken viste et noe mer surt tall med minus fremfor. Nei, vi belaga oss på en innedag, og koste oss med egg og bacon til en halvdårlig reprise på TV2. Strikketøyet lå klart til å angripes etter frokost.

Etterhvert steig temperaturen, så Doc gikk likevel ut for å skru litt bobil. Før du tenker at vi har en rævva bobil, det var vedlikehold. Bilen er gammel, og hvis vi ikke bytter rør og deler til vannet risikerer vi flere sånne lekkasjer vi hadde på sist tur. Det gidder vi ikke, så nå bruker Doc helgene på å gå gjennom det meste, og vi får forhåpentligvis en og annen problemfri tur i år. Eg dilta etter ut til slutt fordi eg var selskapssjuk.

– Du, vi skulle ikke…?
– Nei, kan’ke vi heller være venner ‘a?

Tassen, som også var med ut, begynte brått å stresse. Tre damer kom gående fra nabohuset, to på to bein og ei på fire. Det var denne på fire bein som vekka interessen hans, hun var nemlig på samme størrelsen, bare to år eldre, og til og med samme fargen. Men uansett hvordan Tassen prøvde å kurtisere henne, så var det ikke annet enn lek og knurring i retur. Det ble til at vi ble med på tur heller.

Det er der eg er i livet nå, vin og garn. Koser meg!

Siden det var for varmt med jakke etter turen forflytta eg meg ut på terrassen. Ellos har forresten tilbud på deilige strikkekjoler nå, f.eks denne HER i samme fasong som min. Med meg ut var strikketøyet og et glass vin. Vet du hvor undervurdert det er å drikke hvitvin i sola? Eg elsker det, men det ble bare ett glass, for så fort eg passerte 18-20 omganger på spøte, og fikk i meg glasset (eller innholdet da, sånn for kverulantenes skyld) så har sola havna bak både et tre og et tynt skydekke.

Doc kom også luskende inn, han lagde spareribs og fløtegratinerte poteter til middag, mens eg tok et glass til og strikka litt mer. Nå er det ikke mange cm igjen før eg har runda hode mitt i lengden, og da gjenstår det å finne ut hvordan eg fester tråder og sånn. Men det fikk ligge, for vi måtte selvsagt se Kompani Lauritzen, eneste som ikke er gammel reprise på lineær TV. Og straks er det jaggu søndag, herregud så fort denne uka har gått!

 

 

 

TikTok / Snap / Insta

Joda, eg ble lurt i dag…!

Og der var det fredag! Beklager seint innlegg i kveld, ble litt skravling på tlf med «leieboeren» i beste bloggtid. Dagen starta som dager flest, slumring en 8-10 ganger før eg løp gjennom badet og kjøkkenet i full panikk for å komme for seint på jobb. Fikk gjort det mest essensielle, og kom meg på jobb hvor eg ble møtt med litt for glade kolleger så tidlig på dag. Det var jo fredag, men så glad for det?

Flere hadde baktanker, for på denne datoen kommer alle rakkerne frem. Det skal lures og tøyses med alt, men eg var på vakt. Eg holdt nesten helt til lunsj. Kantinedamene hadde nemlig annonsert i gruppa vår på fb at dagens lunsj var gratis! Du verden, tenkte eg, dette var da stas, har noen bursdag? Men neida, da eg bladde i kommentarene var det flere som hadde vært hakket mer på vakt enn meg, dette var bare enda en aprilspøk.

Kanskje like greit at eg hadde med egen mat da, eller det vil si, eg hadde litt lite med, og kjøpte litt salat å ha til lunsjen. Godt var det uansett. Nede på gølvet igjen gikk det smått, kroppen hang ikke med, men eg tvang den litt til. Alt eg måtte gjøre var å holde ut til kl 15, så var det helg. På tlf med Doc forklarte eg at eg ikke var helt i form, men kunne stikke innom butikken for det viktigste, som chips og sånn, men ellers trengte eg ro og hvile resten av dagen.

Har ikke kommet så fryktelig langt da, men eg koser meg eg!

Hjemme hadde han klar middagen, god som han er, og ei nyvaska maskin med klær. En ting var nå å måtte henge opp klær, men først måtte eg jo legge sammen det som hang der fra før. Greit nok det, men etterpå var det sofatid. Eg grebba med en pose chips, et glass Pepsi Max (drikker ikke vann i helga), og strikketøyet. Og siden har eg stort sett holdt sofaen foruten tur med Tassen, og eg har likevel nådd målet på 10 000 skritt i dag! God helg da!

 

 

 

 

TikTok / Snap / Insta

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top