Kan vel starte med at i går var første gang på flere uker at eg klarte å få ned et helt måltid uten å få vondt i bringa, så det var jo litt moro. Rakk bare ikke skrive om det her i går fordi eg følte for å adressere noen dårlige holdninger. I dag sto eg til og med opp med litt mindre smerter, så eg er tydeligvis på bedringens vei. Følte for å feire litt, fortjener eg ikke det nå? Doc var helt enig, så eg har faktisk klikka hjem DENNE kjolen nå! Lekker?
Vet du hvor digg det er å faktisk klare å reise seg helt opp og rette ut rygg og bein? Nå vet eg det, Gud så deilig når smertene avtar! Eg har også klart å gå litt lenger i dag, og ved hjelp av mange pauser fikk eg endelig brukt eplene fra hagen til familien min. Det er faktisk stor stas for meg nå! Eplene har lagt siden vi var på Vestlandet, så nå måtte de brukes. Det ble noen sjukt gode eplemuffins om eg får si det selv! Og her er oppskrift om du også vil lage, men bare så det er sagt, de finnes ikke sunne!
Deig:
150 g margarin
3 dl sukker
3-4 egg (alt etter størrelse)
3,5 dl hvetemel
1 ts bakepulver
0,5 ts vaniljesukker
Fyll:
3-4 epler (alt etter størrelse)
Sukker og kanel
Bland først sukker og margarin godt, ha så i ett og ett egg og bland godt. Til sist har du i mel, bakepulver og vaniljesukker og blander til du har en mellomting av røre og deig. Pisk den gjerne litt ekstra luftig. Fordel røra i muffinsformer, men bare fyll de ca 1/3 opp da de hever mye i ovn.
Skrell eplene og del de i båter (uten kjernen selvsagt). Ha litt sukker og kanel i en bolle (prøv deg frem med mengden) og vende eplebåtene i dette. Deretter dytter du eplebitene litt ned i røra i formene, hvor mange du vil ha i hver er opp til deg, men eg har to båter i hver. Ha gjerne bittelitt sukker og kanel oppå til slutt også, det er jo ikke diettmat vi lager!
Dette steikes i forvarma ovn på 175 grader i 20-30 min, og følg litt med, når de begynner å ta farge er de ferdige. La de hvile ei lita stund før du serverer, godt med vaniljeis eller krem på!
Så fint å lese at kroppen din funker litt bedre idag. Hver meter du orker å gå er en seier i seg selv.
Og vonde bein, plantar facitt, de som tror dwt er godt å gå med, kan forestille seg det å tråkke ned på en kombinasjon av knuste glass og glødende kull.
Nå er det ikke plantar fascitt eg har. Eg har gått med betennelse i fettputene i hælene i mange år, men er ikke derfor hele kroppen verker 😅