Alle som har fulgt oss ei god stund har vel fått med seg at Doc er morgenfuglen, og undertegnede er dovendyret her i huset. Han som har lik ring som meg pleier nemlig å slå opp øynene før fuglene rekker å fise, og rusle med Tassen, mens eg sover så langt ut på morgenkvisten at kvisten knekker. Dette er en av de mange tingene koronaen har tulla helt til. Av en eller annen mystisk grunn har dette blitt snudd helt på hode, og vi begge klør oss uforståelig og undrende i skallen.
Formen til oss begge har vært meget stabil siden vi fikk dette helsikes viruset, med smerter og tung pust, men nå siste uka har det skjedd flere endringer. Vi opplever nå hodepine begge to, og eg drømmer så sjuke ting at det nå er eg som er oppe før fuglene fiser. Mens Doc ligger igjen under dyna og høres ut som en Harley uten potte. Eg har god tid til å stelle meg i fred, får strukket kroppen og gnidd DENNE i fjeset.
Siden torsdag har eg tatt morgenturen med Tassen, men dog etter noe kamp. Han er nemlig så vant til at det er far i huset som går første dorunden at han vil opp og vekke far. Med egen rusoving friskt i minne, og en grei dose empati tenker jo eg å la gubben få den skjønnhetssøvnen i fred. Etter å ha lurt både Tassen og matskåla ut i gangen, og hysja x antall ganger på bjeffingen, får han endelig i seg litt mat så vi kan gå ut.
På turen går han målretta mot sitt favorittsted å drite, ja, vi snakker fortsatt om Tassen her. Så fort han har fått ut det som presser snur han og drar som en… ja som en hund da, hjem igjen. Nå skal far vekkes! Har ikke tid til verken vann eller godbit når han kommer inn, da bærer det rett opp trappa, hører bare tassingen over golvet, et byks, etterfulgt av brølet til Doc da Tassen biter hva enn det er som måtte stikke ut fra dyna.
Med flokken samla er livet nesten komplett for Tassen, du skjønner det at dagen kan ikke starte før vi har spist frokost, og ikke minst Tassen fått rester. Men vi er like forundra begge to over at det nå er eg som er morgenfuglen her, vi skjønner ingen ting, og har derfor valgt å skylde på korona. Er jo der vi har lagt all skyld for alt annet merkelig i det siste uansett. Høres vel ikke så halvgale ut det vel?
Men det henger veeeeeldig lenge i? 😱🤔
Ja, hos noen henger det jo opp til et år, så eg bare krysser fingrene nå for at det snart går over 🙈🤞🏼