Nå har jeg kommet dit i livet at jeg har begynt å tenkte seriøst på alderdommen, resten av fremtiden og dauen, så da begynner man å tenkte litt tilbake på livet hvordan barndommen og ungdomstida var.
Jeg ble oppfostra av to flotte og snille foreldre på en flott plass i Odalen med en litt eldre bror som forsåvidt var lett og lure, men takk faen for at han var en rolig og behersket kær noe han forsatt er. Hvis ikke hadde det nok vanket mere julig enn det vart.
Selv var jeg nok en litt håpløs liten krabat med alt for mye rare ideer i skallen, noe jeg tror mutter og fatter til tider kunne mene var slitsomt, men men det gikk jo stort sett greit med alle hyssa jeg fant på. Noen arm- og beinbrudd vart det jo. Vi lekte jo i skauen med de ting vi fikk tak i av økser, kniver og andre ting, men sånn var vel helt vanlig.
Ja sånn gikk nå barndoms åra med skrubbsår og lek. Så skled man over i tenåra med mopeder, biler og litt festing så fort man klarte å få stjælt seg en dram. Tror nok det var noen som engsta seg litt i den tia, ja trur jaggu dem gjør det litt enda også.
Når jeg sitter her og tenker er det litt forunderlig at det har gått så bra som det har. Vart mange turer nedover til sydens land, der man fikk prøvd ut slik odals-engelsk, hvilket mer enn en gang satte meg i de utroligste situasjoner, men som jeg alltid kom meg ut av. Tror også jeg måtte ringe hjem et par ganger etter mere midler også. Ja ja er nok ikke den eneste som har gjort det.
Tia gikk å jeg klarte å få både ei kjempe flott datter og fått gifte meg med ei flott vestlandskjærring. Klarer ikke helt å finne noe jeg angrer på at jeg har gjort, snarere det jeg ikke har gjort. Noe av det er det forsatt muligheter for, så vi får se hva fremtiden bringer. Så sånn alt i alt har jeg så langt hatt et godt og innholdsrikt liv, mye takket være flotte foreldre. Mange flotte mennesker møter man i løpet av livet som setter spor. Noen har dessverre reist videre, men ikke glemt.
I dag så har jeg blitt 50 år alt, og man må jo bare innse at man har levd godt over halve livet, og at man faktisk begynner å tenke litt anderledels enn man bare gjorde for få år siden. Så mine venner ta vare på hverandre for tia går jævlig fort!
Stor skål fra Doc!
