Sleit litt med å glede meg til helg i dag for formen har vært helt rævva, likevel klarte eg å være effektiv på jobben. Kan ha noe å gjøre med at eg sneik til meg de enkleste ordrene da, har ikke litt dårlig samvittighet for det. Hjemme dytta eg nedpå noe rester med ost på, og løp gjennom dusjen, da kom helgefølelsen snikende. Mye kan fikses med ost og vann vettu!
Aldri feil med tur i bobil selv om baken på den kan indikere noe annet!
Nå er det jo ei litt treig tid her på berget. Dagene er grå og det er lite som skjer, så da vi ble invitert på campen til venner var vi ikke sein å be. Vi tok ut bobilen, pakka i en fei, og leverte Tassen hos «onkel og tante» før Doc la klampen i bånd mot bedre tider. Denne helga skal vi ikke bare slappe av, vi skal også kose oss i sosialt samvær.
Noen andre som kan benytte denne dagen til å kose seg ekstra er alle som er enslige, for visste du at det er Singles day i dag? De singles dag! Det er liksom dagen da single kan gi litt faen i verden og unne seg noe ekstra. Kanskje det er handelstanden som digger det mest, men gjør det noe da? Om single vil kose seg litt ekstra skal DENNE 🔞 (for henne) og DENNE 🔞 (for han) visst nok være helt toppers, har eg hørt.
Nei, nå nærmer vi oss destinasjon, har hatt en pitstop på bolaget for å hente en kartong drivstoff og litt smurning til oss selv, så nå blir det nok stille fra denne kanten utover kvelden. Vi tales! Kos dere og ha ei fortreffelig helg!
Som folk sikkert skjønte var vi for opptatt til å blogge i helga, så det ble en merkelig kort oppdatering fredagen etter noen glass vin, og ingenting i går. Vi var på den årlige høstglampingen med venner på Västre Ämtervik camping i Sunne, det er to kamerater som eier campingen, så det er jo helt genialt for sånne lag. Campingen er ganske så bra, med greit sanitæranlegg og strøm. Og i tillegg er det festlokale i hovedhuset.
Rosa bobler måtte jo til, er da på glamping!
Fredagen bestod mest av «hei og velkommen» og masse klemmer. En del av folka har vi ikke sett på lenge, og noen har vi hatt mer kontakt med. Anne Hilde og eg har et års jubileum på vennskapet, og måtte feire med rosa bobler, og så hadde hun gravert inn navnet mitt på et champagneglass. Den dama er bare god, og det er hele familien hennes også! Skåling og skravling dro i gang festen og da Johnny dro Doc med på scenen ble det liv!
Og denne gode snuppa da, vi er så glade at det lukter bobler av oss!
I går morges våkna vi til den tradisjonelle svenske låten «God morgon» som de alltid vekker folk med der, og da vi sto opp hadde Claes fiksa egg, flesk og bønner til alle vi som sto på ene toppen. Luksus! Etter frokost, mengder av melk, iste og Pepsi Max dukka det opp ei slushmaskin på bordet. Vi skulle visst ikke leke fest her nei. Den maskina ble fylt med mangomix og Morgan, og etter en times tid var vi klare for fest igjen.
Morten (til Anne Hilde) fyller på mer slush, så lykkelig da vettu! Og Doc er selvsagt med å dokumentere!
Gjett om Mango Daiquiri er godt da, dette var ikke det dummeste vi har sett, og det gikk fort unna. Aner ikke hvor mange liter som gikk med der, men den ble fylt flere ganger. Nede ved hovedhuset var festen godt i gang, så vi slo oss ned på terrassen der. Ble igjen mye skåling, litt sang og dans, og etter ei stund var det tid for litt mat. Gjengen gikk opp for å spise, og eg slang ei pølse på ei tilfeldig utvalgt steikepanne. Ikke rart det tok tid, den var ikke slått på engang.
Johnny og pappa imponerer!
Nede på festen igjen var det tid for litt live musikk. Johnny, som er en av eierne på campingen, synger jo selv, så den saken er jo grei. Da han dro fattern med opp på scenen ble det mange store øyner i salen, men du hendelse så pappa imponerte gitt! Han har ikke glemt gamle gitarkunster nei, det var tøft å se! I går ble det ikke seint, eg var i seng før midnatt, og eg tror de siste la seg like etter midnatt. Litt deilig å våkne i dag uten å være fullstendig utkjørt da.
Kokken Claes, kaller han mest broderen, god som gull vettu!
«God morgon» ble spilt i dag også, så det var ikke en sovende sjel etter kl 9. Claes sto over grytene igjen, og i dag var det eggerøre og spekeskinke på menyen. Litt skravling og mye Pepsi Max seinere starta oppryddingen, og så tok vi runden og takka for laget. Turen gikk da til Charlottenberg for å fylle på med mat, og videre hjem. På veien henta vi Tassen som var hos broren til Doc, og da vi kom hjem måtte vi pokker meg kaste nesten alt i fryseren fordi en sikring hadde gått! Jaja, greit å få rydda den da.
Må innrømme at det var litt deilig å våkne hjemme i egen seng, og nydusja i går ettermiddag. Hytta var god mot oss den, men selv med en strømpris på 76 kr for den dusjen i går var den vel verdt det. Sto opp like etter Doc, men fikk ikke frokost da han skulle på et møte. Da dro eg like greit på butikken, men da i et annet høstantrekk enn i går. Var kaldt i morges.
Da snakker vi miljøvennlig antrekk! Bare trusa her er under 10 år gammel!
Noe som er klassisk, safe, og ikke minst miljøvennlig da det varer i årevis, er ei god Levi’s bukse. DENNE har eg hatt i 10 år, og er fortsatt like hel og fin, og passer til det meste. Og, ikke minst, man får flott ræv i den! Genseren og belte er nok minst like gammelt.
Fikk avtalt med apoteket at de sender meg SMS så fort de får inn Solvipect comp, og så rusla eg litt rundt. Formen har kommet seg såpass nå at eg orka å luske litt rundt på Cubus, der var det mye fint nå, men det var ikke klær eg skulle ha i dag. På Rema fant eg raskt alt på handlelista + litt til, blir alltid litt til vettu. Denne gang kjøpte eg inn til å lage pizza i dag, og kyllinggryte i morgen.
Helt i ørska uten å tenke over at vi faktisk skulle få besøk, hadde eg planlagt middager for to til resten av uka. Da tlf plutselig ringte og gjestene sa de var 45 min unna la eg bare middagsplanene rett på kjøl og lot det være. Eg måtte ut og flytte Forden for å gjøre plass, men da hørtes en intens piping fra bobilen vår. Sjekka den i full fart, men ingen brann eller gasslekkasje. Merkelig, den savna sikkert en tur, men da kunne eg i alle fall flytte Forden.
Tallkubbe i aksjon!
Inn på tunet rulla en Rapido, muttern og fattern har ankommet Bingobanden camping. Doc kom hjem like etter, og muttern ordna middag til oss alle. Herlig! Og siden været var fint tok vi noen runder med tallkubbe, ja altså, et nytt kubbespill med tall på, virkelig morsomt! Nå sitter vi som noen slakt i sofaen med frukt, chips og sjokolade!
Altså dagen i dag starta aldeles for tidlig. Tassen mente nok at vi hadde sovet alt for langt ut på dag, men vi kan nevne at han begynte å mase kl 5.30. Vel, Doc var den som måtte ut og gå. Eg merka forøvrig ikke en dritt, for eg våkna helt ubevisst i 8 tida av at Tassen satt i buret og masa. Da hadde Doc satt han der i morges fordi han var våt, ja Tassen. Da eg slapp løs Tassen var det pappa for alle penga! Forstå det den som vil
En sikker favoritt! Klikk på bilde eller linken under!
Vi sto opp, og Doc kokte egg, og holdt på å brenne ned hele bilen fordi han glemte å slå av blusset. Da var liksom dagen i gang. Vi spiste, stelte oss og satte oss ut. Været var skiftende, men ikke verre enn at eg fikk litt sol på skrotten. Har forresten fått mange spørsmål om den nye kjolen min, link til den finner du HER. Det er den perfekte campingkjolen, lett og ledig. Elsker den!
Jaja, så overlevde vi det og.
Ut på formiddagen rusla vi en lang tur. Vi tenkte vi trengte litt trim, ja, både vi og Tassen. Gikk i det uendelige på en grusvei her, det var faktisk deilig å gå litt. Doc fikk umiddelbart smerter både her og der, så vi antok det kunne komme dårlig vær og snudde. Da vi kom tilbake var Tassen dautrøtt, og vi følte oss forbannet sporty. Det var nok ikke så heftig, ifølge klokka mi hadde vi ikke gått mer enn 2500 skritt da.
Vi lurer jo fælt på hvordan arbeiderklassen har det nå da.
Det kom dårlig vær sigende, og vi satte oss inn og glodde litt på tv. Mens vi satt der kom det sigende kjentsfolk sigende. Jaggu, det var muttern og fattern, og et vennepar. Eller, det vil si, eg kaller de onkel og tante. Randi og Rune er bare så gode vettu, sånne som automatisk bare blir familie. Nå lader vi opp til festival mens vi lurer på hvordan arbeiderklassen har det.
Tok meg like greit pause hele helga eg, det var så mye som skjedde at vi ville ha fokuset på ferien. Da vi kom frem fredagen var det masse klemming og bare hygge, vi var til sammen fire bobiler som møttes i Aurland. Klart vi tok en skål også, bringa mi hadde blitt så pass bra at litt vin kunne umulig skade. Det var et nydelig vær også, så alt lå tilrette for ei knall pinsehelg.
Tante Randien og Onkel nissefar ordna ei nydelig hjortegryte som vi spiste på kvelden, og da vi satte der mett og lykkelig oppdaga vi at like bortenfor lå en hel gjeng vi kjente fra før, og da ble det logisk nok meget livat. Dum som man blir etter litt vin takka eg ja til mer skjenk, og enda mer moro fikk vi. Dette trengte vi faktisk nå, så det fikk bære eller briste.
Møtte jo kollega og greier! Hils på Kjell Ahlsell!
Lørdagen ble mye lik fredagen, bare at da fikk vi hvalbiff til middag som mine foreldre og tante og onkel hadde ordna. Dette var også helt nydelig! Ei stund satt vi hos oss, og ei stund satt vi hos den andre gjengen, og litt frem og tilbake. Vi kalte det firmafest, for to av oss jobber i Ahlsell, og da kunne vi jo ikke ha det kjedelig vettu. Det var utrolig koselig og moro.
Søndagen ble noe verre, da stoppa det seg for meg. De andre satt ute og koste seg mens eg for det meste hvilte, trenger ikke utfordre meg selv mer enn som så. Det gikk jo helt fint. Onkel hadde bursdag, så først spiste de litt kaker og champagne, og plutselig kom den andre gjengen gående i tog med toradere og bursdagssang for han. Utrolig tøft, og utrolig irriterende at eg ikke var i form da, men eg kan ikke skylde andre enn meg selv der.
Helt ok å lande hjemme også!
Fikk i meg litt pølser ut på dagen, og da kom formen seg en del. Likevel tok vi det rolig både Doc og eg, så vi var klar for hjemturen i dag. Formen var bedre igjen i morges alt. Vi var jo i Aurland, så vi kryssa bare gata, rett forbi munningen på Lærdalstunnelen, og tok rake vegen mot Hol. Tar ca like lang tid som Hemsedal, men er kortere, så vi sparer litt Diesel den veien. Og så skader det jo ikke å variere litt. Etter ca 5,5 timer i bil kom vi hjem til 28 grader i skyggen. Da er sommeren i gang!
Tok en bloggpause i går eg, for vi hadde det bare litt for moro vettu, sånt skjer. Har det egentlig for moro i dag også, men nå må eg liksom oppdatere litt. Vi var jo naturligvis bittelitt redusert da vi våkna i går, for vi tok oss ut torsdagen. Lang tur, lang dag, long drinks, sånt skjer. På formiddagen i går dro vi til sentrum for å finne bolaget og litt glutenfritt utstyr. Joda vi fant bolaget, og alt annet vi skulle ha, men glemte å handle kvoten da. Bare det vi trengte til helga.
Så vondt har vi det!
Ellers har vi bare nytt godt med gode venner, ja eg fikk hamstra litt glutenfritt og har holdt meg til det, og joda, flytende godis eg tåler. Nå lider vi så liten nød at det er på tide å legge fra meg tlf og være sosial! Skal fortelle alt i morgen! Vi har det ustyrtelig moro, enkelt og greit! Vi koser oss, og det kommer sikkert litt på snap og instastory!
Du vet pandemien er over når du våkner med 11000 skritt på klokka og blått øye! Vi ble invitert til Finnskogen turistsenter i går, for der var det live musikk og trivelige folk. Da vi ankom var det bare å få parkert bobilen og ta med stoler ned på isen, der satt alt gjengen med bålpanne og kosa seg.
En liten Irish til forrett
Etterhvert gikk vi inn i restauranten hvor musikken skulle være, og det var et heidundrende liv, skikkelig moro. Verre var det da eg skulle legge meg etter festlighetene, for det var klink is på hele område, og grusen vi hadde strødd tidligere hadde smelta ned i isen. Var null friksjon på så og si hele område.
Glattisen er ikke til å spøke med.
Det endte med at eg glei og tryna så kraftig i panseret på bobilen, og traff tydeligvis med øye først. Klarte å ta skinnleggen og ei hofte i tillegg, så nå er det jo litt vondt her og der da. Joda, det var fest og eg var ikke edru, men likevel føler eg det innafor å skylde på isen, for der hadde eg nok glidd uansett om det hadde vært Pepsi Max i glasset.
Jaggu fikk vi endelig feira Nina sin 50 årsdag. Pandemien har jo helt klart satt en stopper for aldringa, så det er nok artig for Nina å være 50 år i to år. Det ble ei heidundrende feiring med en herlig gjeng. Nina og Jonny hadde lagd et nydelig koldtbord med mye god mat, alt smakte vidunderlig. Og etter maten hadde de live band som spilte variert og god dansemusikk.
Det ble ikke tatt så fryktelig mange gode bilder i går da, her er vel det eneste av oss sammen.
Det ble ikke så fryktelig seint i går, for lokale måtte være tømt og rydda til et visst tidspunkt. Det var nok helt greit tenker eg, vi hadde ikke stort mer å gå på likevel. Man er ikke 20 år lenger. Utrolig gøy var det uansett.
Disse to leverte god festmusikk!
Det som egentlig var det morsomste var hvor mange som glante på oss campingturister i Oslo. Det vil si, vi sto på en parkering langs veien på Oppsal, for det var der festen var. Vi har jo en liten bobil, og sto lovlig parkert der. Men eg kan på en måte forstå de forundra blikkene når det sitter to stk og ser film i bilen, mens driteposene til Tassen lå pent plassert utafor. Ja, vi tok de selvsagt med oss.
Saken er den at vi kunne ikke bare kjøre hjem når vi ville, for blåseren ga ikke klarsignal. Jo, altså, eg blåste null ganske tidlig, men Doc var redd for at eg skulle stresse siden eg hater å kjøre i Oslo, så han turte ikke la meg kjøre. Helt greit, eg var uansett fyllesyk og hadde ikke lyst å kjøre. Vi kom oss hjem til slutt, og sofaen ønska oss raskt velkommen.
Vi stoppa på en fin liten rasteplass i går, da var klokka passert 22, og det var på tide å ta kvelden. Da vi skulle lufte bikkjene så vi det gikk en sti innover skogen, men siden det var bekmørkt og ingen gatelys var det ingen av oss som var frista til å gå inn der. Bikkjene gjorde sitt, og vi tok en sider sammen før vi tok kvelden.
Både sjåfør og copilot koser seg på tur!
Da vi våkna i dag prøvde Åse å gå inn den stien med hunden Mercedes. Det viste seg å slettes ikke være en sti, men et sted hvor noen har tømt dokassetter. Fy flate så ekkelt, at det finnes griser i alle miljøer er ingen nyhet, men dette er det ekleste!
Vel, vi kjørte videre grytidlig. Det ble et stopp på Aksnes, for vi oppdaga at vinen som sto o bobilen nesten var tom, og i tillegg måtte Doc på apoteket. Her fikk vi tak i alt, og vi kunne ture videre, da med fulle magasin.
Vi parkerte på Visnes i vettug tid, og vi rakk å slappe av ei god stund før besøket. Her ble det servert lapskaus og kaker, og vi fikk hilse på familien til jubilantene. Meget koselig. Nå har barna dratt, så nå slår vi oss litt løs her, og da er det på tide å legge bort tlf! Vi tales, god helg!
Kom meg på jobb i bra vettug tid i dag, men da eg skulle fylle kaffekoppen min ble eg godt forfjamsa. Hvor i huleste var sekken min? Den var sporløst borte, ikke i bilen heller. Eg hadde pokker meg glemt den hjemme i dag, og måtte ringe leieboeren så hun kunne sette lunsjen min tilbake i kjøleskapet. Det ble kjøpelunsj i dag.
Hjemme parkerte eg samtidig som Doc. Vanligvis er han hjemme litt før meg, men i dag har han vært både hos legen og innom sykehuset en tur. Han har nemlig pådratt seg en heftig betennelse i ryggen, og det tok litt tid å undersøke. Mens han satte fårikål på kok, lufta eg Tassen, og da vi satte oss i sofaen kom jaggu leieboeren hjem også. Og bare før du spør, link til Birkenstock sandalene mine HER, de er sjukt praktiske!
Bare å sette i gang og koble opp!
Da vi satt der kom vi til å tenke på at vi skal ut med bobilen igjen på torsdag, og dassen var enda ikke tømt etter sist tur. Doc begynte å flire rått, så rått at ryggen holdt på å ta knekken på han. Saken er den at nå som han sliter med ryggen kan ikke han drive å styre med dasstømming. Vi har fast tank på 60 liter, og siden vi ikke har bakketømming i nærheten må vi først tømme i en kassett, som vi kan tømme hjemme. Det måtte eg gjøre i dag, derav Doc’s latterkrampe.
Pokker for en eim da, det er 60 liter ekskrementer!
Eg har tømt portapotti før, men dette ble mer avansert. Her måtte det kobles og styres med ekstrarør, og det var tydeligvis så interessant at både Doc og leieboer sto parat med kamera, begge to klare i tilfelle dette skulle gå galt. Foruten den forferdelige sneken gikk det greit å få møkka over i kassetten, og det gikk for så vidt greit å tømme den i kummen her.
Her lukter det ikke akkurat noe bedre!
Det var ikke før eg skulle spyle kassetten at eg selv ble full i møkk, for strålen på hageslangen var for hard! Spruten sto utover buksa og genseren min. Så fort eg var ferdig gikk eg rett inn og bytta klær og vaska meg, med et smil om munnen etter en ørliten mestringsfølelse fordi eg ikke kasta opp. Klapp på egen skulder!
