Happy humpday liksom. Det er vel ikke nødvendig å si at snøen fant veien til oss også, men heldigvis ikke på langt nær den mengden som kom hjemme på Radøy i går. Det ironiske er jo at østlendinger ler av oss striler; «høhø tåler døm itte litt snø?» Da kan eg fint meddele at det ytterst få østlendinger som hadde klart å kjøre på Radøy sommersdagen engang, må bruke fantasien når man møter bil. Hardanger har motorvei i forhold til Radøy, og da blir det naturligvis noe mer utfordrende med 30-50 cm på en formiddag der enn steder som er vant til det.
Etter jobben i dag var det helt innafor å sitte utafor ei stund, solveggen var god i ettermiddag. Doc og Tonje har lærekjørt noen timer i dag, så de satt også utenfor da eg kom hjem. Da ble det jaggu terrassens første strikkeklubb, for det må vel være første gang at mer enn ett menneske sitter og strikker der. Ja, altså, det var bare Tonje, mamma og undertegnede som strikka, Doc og pappa hadde på den tida rusla bort i bobilen for å fikse popanlegget.
Etter at eg svippa Tonje hjem ble det for kaldt til å sitte ute, og vi forflytta oss inn, mamma og eg. Kara var fortsatt i bobilen. Men nå drøyde det veldig med middagen synes eg, eg begynte å bli hangry. Da turte ikke Doc annet enn å ringe etter to pizza, og dermed ble det enkel servering. Strikkingen fortsatte, så det nærmer seg raskt to sokker her nå. Ellers har det blitt de faste turene med Tassen da, er jo han som styrer klokka har i huset.
