sykdom

Helse26.07.2022

Tar på å være hjemme!

Var så og si uten pust da eg våkna i morges, fikk sove tåelig greit i natt, så det var ikke der problemet lå. Uansett sto eg opp og fjelga meg (ja altså stelte meg). Doc hadde gjort det fryktelig enkelt og stekt pølser til frokost, og med litt salat til fikk det da ikke blitt så usunt vel. Godt var det i alle fall, hvilket Tassen kunne bekrefte da han fikk tuppen på ene pølsa.

Etter frokost ringte eg legen. Doc var jo hos sin lege i går, og eg testa fortsatt positivt i går, så det kan være greit å etterlyse noen tiltak her. Fikk snakke med resepsjonen, og deretter med en lege. Hun ville gjerne ha meg inn, men samtidig er det ferieavvikling. Det endte med at eg fikk time i morgen, og så skal de ringe i forkant om de ikke har tid til annet enn en tlf-time. Greit nok det, eg får i alle fall snakke med lege.

Du har vel hørt om The Griswolds på ferie og julefeiring? Er litt som oss vettu.

Vi burde nok sikkert hvile litt i dag, men det er ikke så lett når det alltid er noe som må gjøres i heim og hage. Det kan faktisk ikke forfalle selv om vi ikke er i form. Mens Doc har vært ute har eg drevet litt inne, bobilen har omsider fått navn nå. Bare sånn for moro skyld det da. Inne starta eg med å sette på en klesvask, etterfulgt av pause. Rydda ut av oppvaskmaskina og fylte den på nytt mens eg venta på klærne, og rakk jaggu en pause til.

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Kloklipp på Tassen har eg utsatt i nesten ei uke, så da eg fikk igjen pusten etter hard kamp med klesvasken måtte han til pers. Joda, han kommer og gir labb han, Tassen vet nemlig at han får én godbit for hver pote, og en ekstra om eg klipper for langt inn. Lettlurt type! Og min siste bragd siste i dag ble maraton med støvsugeren mens Doc og Tassen rusla tur. Som om eg ikke er redd støvsugeren fra før ble frykten dobla i dag, den tok nesten kverken på meg, og eg peser og hoster enda.

Så til alle som ber oss holde oss hjemme, vi skjønner tanken er god, men nei, det er umulig å slappe av hjemme når det er så mye som skulle vært gjort her. Garasjen trenger ny kledning, plenen må snart slås igjen, hekken skal bort, det skal pusses opp inne, ripsbuskene må trimmes +++ Vi slapper 100% mer av når vi reiser bort fra dette, om det så er på hytta eller i bobil er det mye mindre å gjøre der.

10 kommentarer

Helse02.03.202202.03.2022

Moro så lenge det varte

Lenge har eg vært i kjempeform. Etter eg fikk første vaksinedose i april i fjor begynte crohns’en min å bedre seg, etter andre og tredje var det som om magen min var frisk. Det spekuleres i om hjelpestoffene i vaksina har påvirka medisinen min. Eg har vært sliten, men uten mageknip. Helt til de siste ukene. Da tinnitusen økte kom brått hodepinen og mageknipen også tilbake, og det har bare økt.

Kom meg altså ikke på jobb i dag, men sto likevel opp og tok meg en dusj. Alt blir bedre om man føler seg fresh. Tenkte å gå en lang tur med Tassen, for frisk luft er beste medisin mot hodepine, men da vi kom et stykke på vei måtte vi pent snu. Det fløt med glasskår på begge sidene av veien, og eg måtte få Tassen hjem for å vaske og sjekke føttene hans. Det hadde heldigvis gått bra, men det var nok stress til at skallebanken økte.

Så skulle eg lage middag til Doc da, seibiff med løk, poteter og grønnsaker. Starta med å ta fisken ut av fryseren, for så å oppdage at vi ikke hadde poteter. La fisken pent tilbake i fryseren og fant frem pølser. Det ble pølsegryte med makaroni. Høvdingen var fornøyd, og i morgen står det nå seibiff på menyen. Ellers har eg slitt sofaen jevnt og spist Paracet i dag, i håp om at en hviledag var nok for å kunne dra på jobb i morgen. Og så vurderer eg å ta fjerde vaksinedose og se om det hjelper.

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

0 kommentarer

Helse20.08.202120.08.2021

Eg er blitt forfatter!

Nei i dag kom eg meg ikke på jobb, for smerter holdt meg våken i natt. Lå eg på venstre side verkte bringa pga hjertebank, lå eg på høyre side verkte magen, og på rygg eller mage verkte hoftene. Painkillers funka ikke. Har tydeligvis lagt og vridd meg i natt, for lakenet lå bare i en krøll på min side. Sendte mld til sjefen, og hun ønska meg god bedring.

Utover dagen har formen blitt bedre, og eg har fått i meg godt med mat. Doc stekte elgburgere med småpoteter og bernaisesaus til, fantastisk godt, og mildt for magen. Det fine var at det er første gang på flere dager at eg ikke fikk vondt av å spise, men det negative må være at eg er tilbake på fråtsing.

I fotograferende stund på kveldstur med Tassen, selvsagt med refleks.

Logisk nok har eg ikke gjort så fryktelig mye i dag, sofaen har fått det meste av min oppmerksomhet. Joda, eg har da bært ut bosset og vaska litt klær, men det er vel ikke så fryktelig krevende. Og noen turer med Tassen selvsagt, men det er jo bare kos da.

Ellers har eg jo gjort noe litt mer spennende faktisk, som ikke krever noe fysisk anstrengelse. Eg ble spurt for ei stund siden om å bidra til ei bok om sykdom. Tenkte dette var spennende, og med mine sykdommer har eg jo erfaring innen tema. Følte meg unektelig litt beæra for tilliten da. Dermed har eg vært litt forfatter i dag og skrevet et kapittel, så nå er eg spent på boka når den kommer ut.

3 kommentarer

Helse27.07.2021

Hjerteoperasjon igjen..?

På en måte var det godt å komme hjem igjen i går, men samtidig ville vi videre på tur. Vi tøysa med at vi bare skulle drite i jobben og dra videre, men at det selvsagt ikke gikk an. Joda, det var her vi glemte å banke i bordet, og ganske så riktig gikk det troll i ord, hvilket det ofte gjør med oss.

Da alarmen ringte i dag morges hadde eg hatt ganske nøyaktig halvannen times søvn. Nei vi var nok ikke så sein hjem, men det var bare ikke meninga eg skulle sove. Både arytmien og crohns’n hadde holdt meg våken på hver sin måte, så eg satt på dass mer eller mindre i hele natt, og skalv med en puls som varierte sporadisk mellom 76 og 147. Crohns reagerer på stress, og pulsen min stresser for tida.

Ringte først jobben og forklarte saken, så slo eg på tråden til legen fordi hjertearytmien har økt de siste to mnd. Fikk time på dagen, så det var bare å ta en rask dusj og kjøre. Når det gjelder hjerte er det lurt å ta det seriøst, og de som så meg lørdags formiddag er sikkert enig i at en legetime var på sin plass nå.

Hos legen ble det målt både opp og ned, og med kalde puter på hele kroppen, og det ble som forventa oppdaga dobbeltslag. Med henvisning til spesialist og muligens ny operasjon, en sykemelding på nettet, og beskjed om å unngå stress, ble eg sendt hjem for å slappe av. Så da ligger eg her da, som en deig på sofaen med ujevn puls og verk i bringa og vurderer å begynne å bruke dette HER.

29 kommentarer

Helse18.01.2021

Et brutalt ærlig innlegg

I dag er det en sånn skikkelig rævva dag, lunta mi er så kort at Doc nærmest ble hudfletta da han skulle forklare meg noe eg ikke forsto, og eg har så store smerter at eg kaster opp om eg gjør brå bevegelser. Siden eg har tilbragt dagen i fosterstilling og ikke orka sosiale medier har eg rukket å fundere på mye rart, så hold deg fast, for her kommer det.

Noe som kan være frustrerende å høre som kronisk syk er «god bedring». Hvorfor? Fordi dette er kronisk, og eg kommer ikke til å bli frisk. Det vil alltid gå i bølger, så «god bedring» gnir det egentlig bare inn at eg alltid vil ha det sånn, og at det blir ikke bedre med årene.

Arkivfoto. En av mine mange undersøkelser, trivelig å få flere meter slange opp i stjerna.

Når eg forteller om en dag med sykdom er det ikke klaging, eg skriver ikke slike innlegg for å få medlidenhet. Eg skriver det fordi dette er virkeligheten, dette er hva som har skjedd i dag. Kan ikke dikte opp f.eks kafébesøk og fjas når ingen liker falskhet. Hadde vi ikke vært ærlig hadde det garantert vært gale også. Dessuten vet eg at det kan være til nytte for andre som sliter med kroniske sykdommer.

Arkivfoto. Ja det er mye inn og ut av sykehus, men man blir fort vant til det.

Når eg nevner sykdommen betyr det heller ikke at eg spør om tips. Om eg har vondt, løper på do, eller ikke har matlyst betyr det ikke at man trenger å pøse på med kjerringråd.

«Har du prøvd low fodmap?»

«Hva med å spise frokost?»

«De har piller mot dårlig mage på helsekosten»

«Har du prøvd glutenfritt?»

«Det hjelper nok å trene og tenke positivt»

Nei! Vet dette er velmenende, men det funker mot sin hensikt, å fortelle meg disse tingene er som om eg skulle si til en med prolaps at det hjelper å løfte litt tyngre. Eg er i tett dialog med leger og spesialister om sykdommen, og vi har selvsagt prøvd det som finnes av medisiner og dietter, og har kommet frem til hva som funker best. Det er generelt mat som er problemet, og om eg skulle vike fra det eg følger for å prøve disse rådene kan det i verste fall ende med innleggelse.

Arkivfoto. Hver 6. uke får eg medisin intravenøst, det funker nok bedre enn frokost, helsekost og positive tanker. Onsdag får eg påfyll, da blir formen bedre i noen uker.

Så da har eg fått letta på trykket litt, og det hjelper faktisk litt da irritasjon og stress forverrer tilstanden. Og bare for å ha nevnt det, når man ligger i fosterstilling og kaldsvetter i et smertehelvete er det på ingen måte morsomt å høre «Du trenger mer alkohol, høhøhø!»

38 kommentarer

Helse01.10.2020

Brått en tur til legen i dag!

Nei så kom eg meg ikke på jobb i dag, eg kom meg faktisk ikke opp av senga før Tassen begynte å bli forbanna på meg. Da først krøp eg fra dyna og direkte inn i onepiecen min så eg kunne følge han ut. Uansett hvor synd man måtte synes på seg selv, har man bikkje, så må den ut og drite av og til.

Etter å ha lufta Tassen ringte eg sjefen og fortalte om ståa, og deretter ringte eg legen og fikk time på dagen. Det var greit å få hilst på denne fastlegen, har hatt han i et halvt år uten å ha vært innom før nå. Grunnen til at eg dro til legen i stedet for jobben i dag er så enkel at med crohns og hjertearytmi har helsa en tendens til å svinge mye, og eg har ikke lytta til kroppen i det siste. Eg har pressa meg for hardt, så hos legen kunne vi konstatere at eg har møtt den berømte veggen, og det er faktisk ikke noe spøk.

Det føles mest som ei ekstrem fyllasyke, hvor alt bare er veldig vondt og tungt, er kvalm og svimmel, og magen lever sitt eget liv med både smerter og et helsikes leven. Litt sånn typisk utmattelse av crohns, minner litt om fatigue. Eg gikk ikke med på noe langtidssykemelding da, så i neste uke alt er eg tilbake på 50% bare for å prøve og se om det funker. Så satser vi på at eg kommer sterkt tilbake etter en liten stund på halv gass.

Hjertesjokolade, fortjener det kanskje ikke, men det hjelper på det meste!

Vil også nevne at vi har fått en klage på at vi skriver om sykdom på bloggen. Bare for å ha sagt det; nå er jo dette en blogg om vår hverdag, og dette er faktisk hverdagen vår. Det er ikke hver dag vi er på topp lenger, og da kan vi ikke lyge på oss masse fjas heller. Dette er oss helt ekte og ærlig.

16 kommentarer

Helse, Mat03.01.202003.01.2020

Derfor funker ikke nyttårsforsett her

Jess, da går vi inn i årets første helg med to kjedeligheter (om det i hele tatt er et ord). Dette med nytt år og nye muligheter, folk skal bli en bedre utgave av seg selv, nyttårsforsetter og sånt, det har virkelig aldri vært noe for oss. I alle fall eg har alltid minst to uhell tidlig i januar hvert år. Og ja, eg kaller feber og halsbetennelse uhell, for det er jo ikke akkurat planlagt. Måtte til og med kapitulere og reise hjem fra jobb en time før eg skulle, for eg klarte ikke verken konsentrere meg eller stå oppreist lenger.

Ikke tenk på snusleppa, bilde er bare for å illustrere hvor synd det er på meg med feber og greier

Vel hjemme ble det noen minutters innhenting på sofaen før eg kokte meg tomatsuppe. Matlysten er det for så vidt ikke noe å si på. To skåler suppe med store mengder makaroni, og fortsatt like sulten. Vanlige mennesker mister matlysten når de er syk, men neida, ikke denne budeia, nei her dobles matlysten (en av grunnene til å droppe slanking som nyttårsforsett). Greit at noen ting er vondere å spise enn annet, og det da går i suppe som utelukkende bare funker som vomfyll, men likevel. Tenkte fort at dette gidder eg ikke, eg skal bli frisk, og fyrte nedpå en Paracet. Eg som er skeptisk til medisiner og nesten aldri tar noe med mindre det ikke står om livet, fyrte nedpå en Paracet. Hjalp ikke mye, men eg ble i det minste litt svimmel på en fredags ettermiddag. Satser på det kommer seg når eg klikker hjem en sånn HER!

Ble muligens litt mye makaroni i denne suppa ja…

Ellers venter vi fortsatt på denne leieboeren vår, hun står nemlig værfast på andre sida av fjellet. I dag ble samtlige fjelloverganger stengt. Heldigvis var deler av familien på hyttetur i Myrkdalen, så hun får campe der i natt. Det er jo litt betryggende, for eg hadde jo blitt litt bekymra om hun skulle prøvd seg på et fjell aleine i bilen i denne stormen. Det kunne nok også blitt veldig kjedelig for henne å stå på Borlaug i kolonnekø og venta, i håp om å komme over. Nei det er nok greit å vente til i morgen.

Ellers hadde eg planer om å rydde bort jula denne helga, men spørs om eg gidder det med denne formen. Kanskje eg kan sette leieboeren i jobb om hun kommer seg over i morgen? Nei det er vel best å la henne slappe av første dagen, så hun ikke tar helt skrekken her. Vi trenger ikke starte leieforholdet med å slite henne helt ut, det skal vi nok få til etterhvert! Så får vi bare vente og se om det kommer flere uhell i januar #bankibordet !

4 kommentarer

Blogg10.01.2019

Mannesjuka verst for pårørende?!?

Alle som lever med en mann i livet sitt har nok hatt sitt å stri med før eller siden. Det kan være en far, sønn, bror, kjæreste, ektemann, kompis osv. Det er for det meste hyggelig å ha en mann i livet, men enkelte tider på året kan dette by på diverse utfordringer. Eg snakker så klart om mannesyken!

Hvem har ikke opplevd å se en mann klamre seg fast til livet, mens kaldsvetten sildrer og tempen er i ferd med å bikke 37,6 grader? Dette er en fryktelig situasjon hvor alle i mils omkrets må innrette seg etter den syke mannens vage ønsker. Det må tas ekstra vare på syke menn, uansett hva diagnosen skulle være, men det aller verste må være når de har dårlig mage OG hoste!

Sånn er det nemlig i huset vårt om dagene. Siste uka har ikke eg fått sett ett eneste program på TV uten å blitt forstyrra av endeløs hosting og nysing, og det er jo ikke snakk om noen uskyldige nys heller. Nei her er det sånne utblåsninger som kan flytte saloon fra jordspydene i hagen, som får både meg og bikkja til å lette fra sofaen, og som kan gi væromslag på sekundet! Disse byksene kommer også gjerne midt på natta.

Ikke nok med det. Skulle eg være så uheldig å bli pissetrengt, kan du banne på at magen hans gjør en helomvending i det skinka mi treffer ramma, så eg må avbryte vannlatinga mi for å slippe til Doc. Dotidene våre har dermed blitt veldig skeivt fordelt, fordi han til stadighet må litt mer enn meg, og eg må vike unna. Siste uka har han hatt minst ett dobesøk hver natt også. Når eg akkurat har sovna etter siste nys, da står han opp og løper panisk ned mot do. Og når eg da sovner igjen, kommer han heseblesende opp igjen i senga så eg våkner en tredje gang for sikkerhets skyld. Og tar eg ikke helt feil, hadde han et uhell i bilen en dag også!

Nei det er ikke bare bare å være kona til en syk mann, men nå tror eg faktisk ikke det er så greit å være Doc heller. Etter flere dager i dette føret er det faktisk litt synd på Doc’en. Eg har laga middag et par ganger til han, og er til og med litt tålmodig. Hva mer kan en stakkar pårørende egentlig gjøre?

Follow my blog with Bloglovin

7 kommentarer

Meninger30.11.2018

FORSKJELLEN PÅ DICKPIC OG BLOTTING?

Der er ikke store forskjellen, i begge tilfeller viser du pilten din til noen som ikke ber om å få se den. Begge tilfeller går under samme strafferamme, og begge tilfeller er like latterlige.

Hva er det som gjør at så mange menn – eller guttunger om du vil – på død og liv absolutt må sende bilde og video av ormegresset sitt til fremmede? Eg har lurt litt på dette, for eg får det daglig fra forskjellige godtroende og håpefulle guttunger. Ja eg velger å kalle det guttunger på tross av spranget i alder.

Tanken har slått meg at selvtilliten er litt i overkant av hva den burde være. Nå i disse dager sys det jo puter under armene på en del ungdom, og alle får ros for innsats i stedet for kritikk når noe gjøres feil. Kan det rett og slett være grunnen til at så mange tror dem har fineste tutt på jord?

Eller så må det være en kortslutning i penthouse’n som gjør at dem tenner på blotting. Kanskje dem da tror det er mildere å spre bilder av organet enn å gå ut og vise det på gata, noe det faktisk ikke er. Men igjen, tror dem det, kan da ikke denne misforståtte nytelsen være like god?

Daglig får eg disse sossisene slengt i trynet via sosiale media, litt på Facebook og Instagram, men mest på snap. For meg hadde det vært like spektakulært å få bilder av et kne eller ei nyre, for et bilde av en fremmed penis gjør dessverre lite nytte for seg her. Men de fleste får samme svaret; at de burde ta turen til en dyktig lege. Da blir det som regel stille ei stund.

De kan sammenlignes med katter som fanger mus, eg ser de er stolt, men hvilke sykdommer kan den der ha?

Instagram

Facebook

4 kommentarer