Flauser og høydepunkt 2019

Det ble et helt enkelt nyttårsbilde i år!

At årene går fortere og fortere er ikke en myte, det er ikke noe vi bare sier og føler, det er et faktum. En forsker har kommet frem til hvorfor det er sånn, og det gir til og med mening. Når man er 2 år er 1 år 50% av livet ditt, mens når man er 50 år vi 1 år bare være 2 % av livet. Ikke rart årene bare går fortere da. Dette året har i alle fall gått ekstremt fort, vi har fått vært med på mye morsomt og koselig.

Det vi var mest spent på i år var responsen på låten vår. Vi fikk spørsmål om vi ville bli med å gi ut en låt, og så klart takka vi ja til det. Hadde absolutt null forventning til prosjektet da det hele var helt nytt for oss, men vi var jo litt spente på hva folk ville mene om den da. Låten «Sammen kan vi klare alt» kom ut 1. februar og gikk over all forventning, og vi har nå passert 166 400 avspillinger bare på Spotify. I tillegg ligger den på iTunes og TIDAL, men der ser vi ikke antall avspillinger. Låten kan du høre HER.


Største flause må være at vi begge har besja på oss, bokstavlig talt! Eg fikk som vanlig matforgiftning på Granka, og det brøt ut da vi var på vei til en norsk pub. Dette resulterte jo da i at eg ikke klarte å holde meg, og måtte ta en taxi rett hjem til dusjen på hotellet. Pinlig! Doc hadde en litt mindre pinlig situasjon, han satt hjemme i tlf med broren mens eg var på vei i dusjen. Hadde fått av meg alle klær og satte meg ned for å pisse mens vannet ble varmt. Da river Doc opp døra, fortsatt med broren på tlf, og skriker «fløtt deg, jeg har besja på meg!» Han skulle bare prøve å lirke ut en fis…

Vårt aller mest leste innlegg i år var da Doc kjøpte seg ny bil, den er vi forresten godt fornøyd med. Fikk du ikke med deg innlegget kan du se det HER.

Et annet innlegg som ble populært var når vi skreiv at To blir til tre, det finner du HER.

Og utrolig nok er helsa vår interessant, for innlegget om hjertefeil var også blant de mest leste. Klikk HER for å lese det.

Ellers har vi jo hatt mange fine turer i år. To uker på Granka i februar, som du kunne se litt av på årets sesong av Charterfeber. Vi hadde også mange flotte campingturer i år, hvilket vi har hvert år da, men nytt i år var countryfest på Bergen Travpark. Dette håper vi det blir mer av, for der var det skikkelig godstemning. Og Skjåk da, det er virkelig Norges fineste countryfestival, og vi kommer helt klart tilbake.

Den helsa vettu

Største nedtur i år har vært helsa til oss begge. Vi har prøvd å ikke skrive om det for mye, dette skal jo være en «gla’blogg». Men det er ikke til å komme fra at vi begge har vårt å stri med. Dere har fått vite litt underveis om min crohns og hjertefeil, men det vi har skrevet mindre om er at Doc går til utredning for ME. Det er en veldig omfattende utredning fordi det er så mye som må utelukkes først, så vi har valgt å la det ligge til vi finner ut av det. Det viktigste er at vi er ved friskt mot, selv om vi må slappe av mer nå enn før, kjører vi på med moro så ofte vi klarer det, og vi er begge i jobb.

Ja det har vært et langt år, som har gått alt for fort. Mange oppturer, og mange fine opplevelser, til neste år skal eg begynne å notere høydepunktene i denne notatboka HER så det går kjappere å skrive nyttårsblogg. Men nå runder vi av dette året og takker alle som har fulgt oss, håper dere vil bli med på reisen videre, og vi ønsker dere alle et riktig godt nyttår!!

Til de søte små


I morgen er endelig den kvelden i året hvor mange barn får lov å være lenge oppe. Det blir god mat, familier samler seg, og penklær skal igjen på. Vi feirer at året er over, og et nytt år starter. Dette feires jo som regel med fyrverkeri ved midnatt, og ikke alle liker det. Utrolig mange dyr er livredde de voldsomme lysene på himmelen og ikke minst smellene. Tassen er en av de som er skuddredd, og liker ikke helt dette.

Nå er det jo flust med advarsler som ber folk vise hensyn til dyr, og det er flott, men det er dessverre mange som ikke klarer å vente til midnatt. Da tenker eg det kan være greit med noen tips til dyreeierne, slik at vi kan gjøre dette til en mindre skummel opplevelse for pelsbarna våre.


Gi kosemat

Mat kan være beroligende. Server pelsbarna et stort godt måltid tidlig på dag, sånn at de får kommet seg skikkelig på do før det smeller

Lag et trygt gjemmested

Har du et rom i huset som er bra isolert? Da kan det være greit å lage til en kosekrok til dyra der. Ha gjerne på radio eller TV, og dekk over vinduene.

Ha på halsbånd

Sørg først og fremst for at dyret ikke kommer seg ut, men skulle dyret likevel klare å stikke av kan leitingen bli litt lettere om dyret har halsbånd

Ikke trøst

Om en hund bjeffer, piper, knurrer eller viser andre tegn til redsel er det viktig å IKKE verken kjefte eller trøste. Begge deler forsterker angst. Lat som ingen ting, og gi heller tegn til at du kjeder deg, energien din er smittsom på dyra.

Avles dyrets oppmerksomhet

Lek med dyret innendørs, gi gjerne godbiter og gjøre triks. Gi dyret noe annet å tenke på.

Luft dyret godt

Gå gjerne en lenger tur på dagtid med hunden, så er den sliten på kvelden og vil da bry seg mindre om smell.

Håper disse tipsene kan gjøre morgendagen litt bedre for våre søte små, og husk å tenke på de minste, kaniner kan dø av sjokk. Ta gjerne inn alle dyr, og ha ei flott nyttårsfeiring til alle søte små med pels, poter, klør, skinn, eller hva det måtte være!

Frisørtime og fest


Blir bare en kort og litt forsinka oppdatering i kveld, for nå er det mange gjester og lystig lag. Tenkte bare å nevne en av de viktigste tingene å prioritere når eg er på Vestlandet. Her har eg jo ei barndomsvenninne som eg faktisk bare må hilse på når eg er hjemme, er vel eneste fra barneskolen eg fortsatt har kontakt med. Vi er på mange måter veldig forskjellige, men samtidig veldig like på noen områder. Og vi har alltid mye å prate om.

Det fine med Veronica er jo at hun er frisør, så da har vi jo en unnskyldning for å få litt tid sammen. Er ikke mange frisører som faktisk klarer å håndtere dette pistrete fakset mitt, men Veronica får det til, og i tillegg får eg vin underveis. Da bar jo turen over til henne i dag, og stakkars Doc måtte pine seg gjennom over to timer kaklende dameprat. Joda han tok seg jo en tur på butikken i sta, men kom til kort da han i kassa fikk beskjeden «nei her er det bare varetelling i dag». Håret mitt som inneholder masse skjulte rødpigmenter ble utrolig nok ikke gult, men eg har likevel skaffa meg min favoritt sølvshampo, denne HER. Nå er vi jo hjemme igjen, og her er det festligheter, og jaggu har Veronica tatt turen også!

Vi skal til ville vesten!

Årets siste fridager er i gang, og da kan vi ikke bare sitte på ræv hjemme, så vi er på vei mot et annet sted å sitte på ræv. Vi er altså på vei til ville vesten, jo altså, til familien min på Vestlandet da. Det kan fort forveksles med ville vesten, for det går i boots og hatter på ranchen der hjemme også. Vi er bedt på to nyttårsfeiringer, og da stiller vi så klart opp. Den første med familie og venner er i morgen alt, sånn at vi skal være sikker på å bli kjørbar til 1. januar. Den andre blir med familien på nyttårsaften, noe vi ser veldig frem til.

Tassen er så klart med, og han har fått både lufteturer, mat og vann underveis

Nå er det jo meldt mye vind og ca 110 mm nedbør i morgen, men fordelen med Vestlandet er jo at uansett hvor mye drittvær det måtte være, er det alltids en tunnel, ja nærmere bestemt 37 stk bare fra Voss og hjem. Vi har ikke merka noe til dette drittværet enda. Vi hadde et pitstop på Gol for å hilse på Anette og Svein Olav, og for å kjøpe nye vindusviskere. Anette og Svein Olav har jo bare verdens nydeligste mikroskopiske hund, som så klart Tassen la sin elsk på. Han gjorde alle sine kunster som gentlehund, men til ingen nytte, lille Shakira var overhode ikke interessert.

Litt artig bensinstasjon/gatekjøkken på Vinje, hadde så klart pitstop her

Turen i dag har gått helt greit. Vi har ikke hatt sjanse til å kjøre utfor, eller seile på isete vei, det har livredde bilister fremfor oss sørga for. Når endelig en har svingt av, kan du jo banne på at en annen smetter inn fremfor deg ved neste kryss. Noen tror til og med de er helt aleine på veien, ikke snakk om å slippe forbi, selv om de ligger i 40 i 80 sona. Og en la seg midt i veien der det var forbikjøringsfelt. Men men, nå har vi hatt vår siste pitstop på Vinje (litt før Voss), og da er det rake vegen (gjennom 37 tunneler) hjem til mors klippfisk, NAM!

Forbereder trekantdrama

Når hun her har gjort krav på gjesterommet må det ryddes, tar bare litt tid å komme i gang…

I dag hadde eg mange planer, hadde så mye eg skulle ha gjort. Dagen starta jo bra med at Doc reiste på jobb, og eg og Tassen loffa oss ei stripe bortover veien. Det fine med Tassen er at så fort han har besja snur han for å gå hjem. Det passa meg fint i dag, for da gikk det ikke lange tida før eg kunne lage meg frokost. Ja problemet når Doc må på jobb er at eg nesten sulter ved brødskuffa. Heldigvis har eg arva et eggete gen fra fattern, så eg kan lage det meste av egg. Det ble dermed en omelett med mye rart i, rulla inn i lompe.

God og litt for mett satte eg meg i sofaen med Tassen, og idet eg slo på TV kom Doc hjem. Han ville starte på middagen siden den tok en del tid, kalkun skulle jo stå i noen timer. I frykt for å måtte bidra for mye spratt eg opp fra sofaen og kutta opp litt purre og gulrot, sånn at eg liksom hadde gjort min del. Doc grisselerte og kokkelerte på kjøkkenet, kokte innmat og lagde klart tilbehør, mens eg og Tassen nærmest sloss om å gå i beina på han, siklende begge to. Lukta jo så godt!

Ser da innbydende ut dette?

Egentlig skulle eg brukt denne tida på en lang tur med Tassen, men da det nærma seg mat tok vi heller en kortere tur. Etterhvert sto maten klar, og vi kunne igjen spise til sømmene i joggebuksa knirka. Problemet nå var at eg måtte la maten sige før eg kunne gjøre noe mer, og her venter vi en overnattingsgjest – i fem måneder! Vi har et gjesterom å tømme og klargjøre, men eg kom ikke i gang før langt ut på ettermiddagen. Nå har eg omsider fått tømt det meste, men har mye igjen. Er heldigvis fortsatt litt tid før denne omstridte gjesten vår flytter inn, men vi er i rute!

Må ærlig si eg er litt spent på det hele. Går godt overens med søstra mi, men hvordan blir det å bo sammen i fem mnd? Sist vi bodde sammen krangla vi om hvem som skulle stjele godteri på kjøkkenet til mamma og pappa, og om hvem som var favoritten til foreldra våre, ja og at eg stort sett var en bortskjemt drittunge da. Og Doc har jo aldri bodd med henne før, så nå blir vi tre om alt. Vi får skaffe en sånn HER å ta det ut på om det blir for gale vel. Nå er det jo bare fem mnd da, har du trua?

Vi trenger en pause

Står til med folket i dag da? Spist mye godt? Fått mye fint? Her har både bukseknapper og skjorteknapper røket, badevekta har gjemt seg i skrekken, og sofaen har fått to skikkelige søkk. Julematen har virkelig gjort sitt her. Da vi spiste siste rest av ribba i lefse til frokost i dag, og hjerterytmen gjorde et interessant byks, fant vi ut at vi måtte ta en julematferie, ja altså en pause fra all denne feite maten. Når snart bare joggebuksa passer, da må man faktisk ta grep.

Etter frokosten i dag skulle eg gå tur, eg var fast bestemt, nå skulle det settes hardt mot hardt, julefettet skal bort. Måtte bare la maten sige litt… Kort fortalt, eg ble sittende i sofaen i morgenkåpa helt til klokka 14. Da masa Tassen så fælt om tur, han måtte nok på do, så da kunne eg like greit kle meg opp og gå. På med ull fra topp til tå, og langt bånd på Tassen, for vi skulle i skauen. Vi rusla bortover veien mot turstien vi pleier gå på, og Tassen skjønte hvor vi skulle, han trippa lett med halen i full propell.

En som virkelig ikke bryr seg om hvor han går

Vel fremme ved turstien så vi, til vår store overraskelse, skispor. Hele bredden på turstien var skispor. Joda, det er virkelig flott at noen kjører opp løyper, all ære til ildsjelene. Eg hadde bare ikke sett for meg at 5-6 cm snø var nok til å kjøre opp løyper. Siden eg ikke går på ski og man helst skal respektere skispora, måtte vi finne på noe lurt. Prøvde først å gå i midten, men Tassen gikk jo på kryss og tvers av løypene, så vi endte opp med å gå på jordekanten vi. Joda det funka det også, vi fikk da gått et stykke, og Tassen fant mange andre spor som var mye mer spennende.

Er tydeligvis ikke bare eg som er i dårlig form nå, for da vi kom hjem gikk Tassen rett i seng, der lå han i flere timer. Doc hadde visst også fått litt nok av julemat, for han sto på kjøkkenet og kokkelerte med wienerpølser og lomper. Helt topp, akkurat hva vi trengte nå. En litt mer krevende tur enn vanlig, og pølse i lompe til middag, altså en perfekt andre juledag her. Da er vi klar for kalkun i morra!

Tidenes julegave fra Doc!

Tassen pynta seg med sløyfe i går

Ja da var både julaften over og bestått med glans. Maten var vellykka, alle var fornøyd med gavene, og eg har bare to bukser som ikke er for små. Ja, denne julematen gjør noe med hofter og ræv, men godt er det, da slipper man legge seg under kniven for å få former. Og for ikke å snakke om kaker, brunsukker og krem ut på kvelden. Uten barn i hus ble det en irsk kaffe etter desserten.

Joda, det var nok mat

Vi hadde mye rart på middagsbordet. Foruten om potetene som eg skrelte, var det Doc som sto for maten. Ribbe med perfekt svor, julepølse fra Voss, innmatpølse, medisterpølse, medisterkaker og surkål, og den beste skysausen da! Rart vi blir rund? Og riskremen var det svigermor som sto for, virkelig nydelig den også. Kakebordet bestod av krumkaker og goro som svigermor har laga, risbollene eg lagde tidligere, og litt sjokolade og peppernøtter. Ingen led noe nød akkurat.

Før svigers kom så det muligens litt skralt ut under treet

Da vi skulle pakke opp gaver var alle ganske så mette, så vi klarte å bruke litt tid på det. Tassen fikk ny leke og snacks, og vi andre fikk fine og nyttige ting. Doc hadde jo fått gave fra meg tidligere, så eg tenkte ikke noe over at han ikke kom med gave til meg. Men ei stund etter alle gavene var åpna kom han tydeligvis på at han likevel hadde gave til meg. Det tikka inn en mld med en link på min tlf, og Doc måtte forklare litt underveis. Han har nemlig kjøpt verdikupong på en opplevelse for to. På nyåret skal vi altså på date på ei skytebane, vi skal skyte håndvåpen med grovt kaliber. Tror du eg gleder meg eller? Dette må være tidenes julegave! Vurderer å kjøpe en SÅNN HER og putte ei rose i som takk, hva tenker du om det?

Snap / Insta

Med ønsker om en fin jul til alle

Årets julekort!

Da var den store dagen her! Dagen hvor NRK for 23. året på rad sender Tre nøtter til Askepott, dagen hvor sølvguttene gjør sin beste innsats før stemmeskiftet inntreffer, dagen hvor mange skal fråtse i høykarbo og få problemer med kolesterolet. Men det er også dagen en del gruer seg til, for ikke alle har gode minner fra jula, ikke alle har råd til den store julefeiringa, ikke alle har noen rundt seg i jula.

Nå er vi ganske heldige, vi har begge vokst opp i trygge hjem hvor jula var barnas høytid, og med familien tilstede. Men vi ofrer nå en tanke til alle som ikke har vært like heldige. Vi ønsker at folk kan legge fra seg dårlige holdninger, åpne seg litt for hverandre, og kaste bort primitive meninger som i utgangspunktet stammer fra usikkerhet og uvitenhet. Gi den første du ser (fra nå) en god klem, om vedkommende er en fremmed eller nær og kjær, alle trenger å bli sett av og til.

Vi har lagt litt julemat i handlevogna utenfor Meny, den som er til de som ikke har så mye. Ikke at det gjør oss til helgener, men kan vi mette et par mennesker, har vi gjort noe bra. Vi har delt låten «Please Daddy, don’t get drunk this Christmas” til Alan Jackson på snap og insta i håp om at flest mulig skal forstå budskapet. Ingen barn fortjener å se fulle mennesker, det kommer faktisk ikke noe godt ut av det.

Vi håper og ønsker at flest mulig klarer å få noe fint utav denne dagen. Det trenger ikke alltid være så stort, bare det er hyggelig. Her kommer svigers på middag i dag, ribba står i ovnen, det ligger to gaver under treet, og snart er Donald og vennene hans klar med litt julestemning på TV. Og med det ønsker vi alle våre lesere en riktig så god jul, hvor enn du måtte befinne deg, og hvordan du enn måtte feire denne dagen, om det er for midtvintersblot eller Jesu fødsel!

Snap / Insta

Q&A Jul!

Tradisjoner i romjula?

Slappe av og spise mye! Når vi har julaften på Vestlandet feires romjula på Østlandet, og motsatt. Blir fort mye mat da, kanskje litt bålkos.

Hva må dere ha for at det skal bli skikkelig jul?

Ekte juletre, gløgg, pinnekjøtt eller ribbe, er noen av tingene. Noen julefilmer er moro å se, må ha litt julemusikk når det vaskes og pyntes til jul da, og helt klart en kaffe/baileys til Grevinnen og hovmesteren er et must!

Hva ønsker du deg til jul, og hva ønsker Doc seg til jul?

Vi ønsker oss egentlig det samme hvert år, at alle som pleier å kjøpe julegaver til oss heller bidrar til Superselma. De er en virkelig fin organisasjon som gleder kreftrammede barn, om du også vil bidra kan du vipse ønsket sum til 77762 <3

Gleder meg!

Hva spiser dere i jula?

På Vestlandet er det pinnekjøtt og på Østlandet er det ribbe, vi veksler annethvert år hvor vi feirer julaften. Ellers i jula må vi innom smalahove, klippfisk og kalkun.

Favoritt juleøl?

Tjaaa, vi drikker ikke så mye øl i jula. Doc tar gjerne en akevitt til julematen, og eg koser meg med vestlandsk julebrus. Blir gjerne gløgg og Irish coffee med ekstra krem til dessert.

Hva er den verste julegaven du har fått fra Doc?

Har ikke fått noen fæle gaver fra han, for han hører som regel etter når eg kommer med ønsker, og de siste årene har vi ønsket bidrag til Superselma.

Går det bra med crohns og all julemat, snacks og drikke?

Jada, alt handler om mengder for min del. Nå er det jo en del ting eg holder meg helt unna da, som klementiner som faktisk er det aller verste. Julematen tåler eg helt greit, kan få kraftige magesmerter om eg eter for mye feit mat, så eg må variere kostholdet.

Julefeiring eller Hilljacks på Dokka, hva er best?

Oooh, det er en tøff nøtt! Vi digger jo både Hilljacks og julefeiring da, og Dokka er et artig sted å være. Men hadde det inntruffet samtidig hadde vi nok prioritert julefeiring.

Blir da koselig her

Feirer dere hjemme?

Ja de årene vi er på Østlandet kommer svigers på besøk til oss, synes det er veldig koselig.

Ønsker meg mer av Doc og Dask på TV neste år, får vi det?

Ingenting er planlagt pr i dag, men ingen vet hvor høna sparker.

Har størrelsen noe å si?

Siden dette er juleedition regner eg med det er treet du tenker på? Det trenger ikke være så veldig stort, må passe inn i stua vår. Og ikke for lite, det skal jo være godt synlig.

Hvem av dere er mest opptatt av julen?

Definitivt eg! Kunne sett på halvdårlige julefilmer 24/7, mens Doc driver å bytter kanal. Han liker best alt som kan spises i jula, og han trives med å lage julemat.

Ide til julegave til noen som har alt?

Tja, kanskje noe sånt som DETTE til han og DETTE til henne?

Pinligste gjort i jula?

Tjaaa, må vel være en gang når eg var rundt 15 år. Fikk en hettejakke i gave fra søstra mi, og bakpå sto det noe sånt som «I’m a Virgin». Pinlig å måtte forklare den for besteforeldre…

Vart det noe juletre?

Jepp, det kan du lese om HER.

Kan jeg få se juletreet?

Jepp!

Doc mener det mangler glitter, eg mener det blir noe herk å støvsuge glitter i 5-6 mnd etter jul

Har du noen kostholdsråd for oss med crohns nå i jula?

Nå er det jo veldig individuelt hva man tåler og ikke da, så det eg tåler er det ikke sikkert andre med crohns tåler. Eg kan spise det meste av vanlige julemiddager, bare eg er litt forsiktig med mye fett, krydder og mengde. Det viktigste eg må holde meg unna er rein kaffe, klementiner, nøtter, løk og reint brennevin. Det blir altså ingen akevitt på meg.

Barndomsminner fra jula?

Ja mange! Men det eg savner mest var da vi barna hjemme satt tidlig morgen julafta med pysj og dyner i kjellerstua og så på tegnefilmer og Askepott. Eg var attpåklatten, så det var eg som fant godteri til søstrene mine, eg var liten og søt, og slapp unna kjeft! Tror nok eg er veldig heldig, for eg har virkelig ingen dårlige minner fra jula.

I morgen er det ikke sikkert vi får tid til å blogge så mye, men vi kommer til å legge ut litt på story på snap og insta. Følg gjerne med der, så får vi se da om det blir litt på bloggen. Nå skal Doc lage gløgg, og eg skal lufte Tass, så er vi snart klare for å ringe inn jula med Grevinnen og Hovmesteren!

Snap / Insta

Juletyver på ferde!


Annahvert år er vi på Vestlandet og feirer julaften med familien min, da er det pinnekjøtt til den store gullmedaljen. Det er julebesøk flere dager med familie, så vi går opp i vekt hele gjengen. Her er det julestemning i hver krok, nisser, glitter og stas. De årene pinnekjøttet inntas på ville Vestlandet gidder vi ikke styre så fælt til jul her hjemme, for julestemningen kommer om man vil eller ei. Men vi lover, det tar vi virkelig igjen de årene vi feirer her i øst med svigers.

I år er feires altså jula med ribbe og rulle-R på Østlandet. Svigers kommer på middag, og vi skal gosse oss her med både mat og dessert, og kanskje til og med bli litt akevittig. Vi overpynter ikke, men har lurt frem det vi har av nisser, krystalltrær og juleduker. Prøvde meg på ei julestjerne også, men den nøys Doc ut av huset like fort som den kom inn. Men i år har vi funnet ut at vi ville ha en ny tradisjon, ja altså angående juletreet. Vi har vurdert å kjøpe, men det kommer ikke plasttre i hus her. Det må jo lukte jul, og ekte kjøpetre er grisedyrt.

Vi bestemte oss for å dra i skauen og høgge et tre selv, ja få den gode gamle «stjelt juletre følelsen» fra gamledager. Nei, vi er nok ikke så frekke at vi går på tjuvhogst, så Doc avtalte med en kamerat at vi kunne gå i skauen hans og «stjele» et tre. Toppers! I dag kjørte vi bort til denne skauen, ja Forden tok oss over et jorde og helt bort til skogkanten, og derfra gikk vi til fots.

God gammeldags granjakt!

Vi gikk og vi gikk, og til og med Tassen ble sliten. Men eg tror vi studerte hvert eneste tre som var i den skauen. Doc trakka rundt med saga og målte trær opp og ned med blikket, noen var spinkle, mens noen var mosegrodde. Det er jo skau, så de små trærne hadde ikke fått like mye næring som de store. På vår vandring klarte Doc å trakke gjennom isen, så han ble våt på beina, men sta som han er ga han neiggu ikke opp. Dette som vi så for oss skulle være en koselig ny tradisjon, begynte nå å bli slitsomt. Vi fortsatte vår jakt etter den perfekte gran.

Vi vandra mye utenfor stien, for vi bare visste at det måtte være minst ett perfekt tre der. Skogen var jo frodig. Da vi forvilla oss ut i den verste snøen, og den begynte å krype opp i skoene våre vurderte vi å se slaget tapt. Det var da vi så det, treet som nærmest lyste imot oss! Det skulle vi ha, koste hva det koste ville. Vi løp bort, og Doc var kjapp med saga. Det vi ikke tenkte på var at dette treet var nesten fire meter høyt. Det fikk gå, vi kappa det på midten og begynte å vandre mot bilen igjen. Det vil si, vi måtte først finne stien igjen så vi kunne ta brua over bekken, vi var våt nok på beina som det var.

Blir ikke mer sjarmerende enn dette!

Stien fant vi jo raskere enn forventa, og da Tassen skjønte at vi var på vei mot bilen løp han så eg holdt på å gå på ræv. Resten gikk veldig bra, treet fikk plass på planet på Forden, så vi kunne lett få det med hjem. Etter en kjapp ommøblering av stua kunne vi endelig få den gode gammaldagse julestemningen på fot! Nå er treet pynta, og det lukter gammaldags jul i hele huset. Kan det bli bedre? De som ikke gidder hogge selv, eller dra ut for å kjøpe, kan jo finne et sneddent lite tre HER.

 

 

Snap / Insta

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top