Før eg begynte å skrive her i kveld tok eg meg rett og slett et aldri så lite glass med vin. Det lille høydepunktet helga har å by på i en pandemi skal nytes, og akkurat nå er det beina i vater og en happyskvett. Sitter jo her da, og gjør et tappert forsøk på å gi dere noe lesestoff. Men det er ikke bare bare når vi har en Tass som maser, for det har vært ei tispe med løpetid på tur forbi her i det siste.
Alle med hannbikkje vet at det er komplett umulig å konsentrere seg når bikkja er i parringsmodus. Kan vel bare drepe gleden med en gang og si at Tassen ikke får parre seg med den tispa. Aner ikke hvilken rase det er engang, så det ville vært litt for risikabelt for eventuelle fremtidige valper. Dessuten spørs det om denne urokråka er noe å avle på da. Neida, Tassen er en fin fyr, bare litt i overkant utspekulert og fantete.
Det endte faktisk med at eg bare gikk en tur med han, så fikk han markert de samme tuene og brøytestikkene litt mer. For det var visst ikke nok med de fire-fem turene hver dag hele uka. Men la meg bare få si; akkurat dette har han IKKE fra Doc, for han pleier nemlig ikke markere mine spor når eg er i brunst.
Når man snakker om det, eg har faktisk ikke merka store forskjellen på Doc etter eg starta denne femikalenderen. Foruten en leken klaps på baken her om dagen har det ikke vært mye uvanlig å spotte. Men eg fortsetter likevel, så i dag har målet vært å fikse neglene igjen, for det eg gjorde sist var slett jobb. Det tok ikke mange dagene på lageret før det ble flassete og stygt. Men nå er det fresht og fint igjen, i en litt mer dus farge, så får vi se hvor lenge det holder.
