Har en bekjennelse å komme med…

Reklame | MoonBoost

God kveld godtfolk! Nærmer seg helg nå, og det er aldri feil. I dag har det egentlig ikke skjedd så mye her, bare jobb, solarium, blodprøver, og middag med familien. Siden det kanskje ikke er så spennende å høre om, tenkte eg heller å komme med en liten bekjennelse. Noen av dere har nok lagt merke til dette før, men mange av dere hadde kanskje ikke trodd dette om akkurat meg.


Eg har jo alltid sagt at eg driter i hva folk tenker og sier om meg, kjører mitt eget løp, og ville aldri fikse på utseende. Det er nok bare delvis riktig. Eg har hatt tre store komplekser gjennom mitt snart 35 år gamle liv, men det som plager meg mest er når eg sminker meg for å se fresh ut på festligheter, for eg har virkelig ikke øyevipper i hele tatt.

Ja, eg har prøvd vippeextansions, og selv uten sminke følte eg meg nesten som en annen person, men dette er ikke billig. Har også prøvd vippeløft, men det er vanskelig med så små vipper, måtte bruke minste formen, og det var så vidt det gikk. Det hjalp jo bittelitt i noen uker, men ga likevel ikke følelsen av de lange fine vippene eg vil ha.

Dette høres sikkert ikke ut som store problemet, men det er likevel nok til at eg blir lei meg hver gang eg prøver å ta på maskara. Og nok til at eg veldig sjeldent føler for å sminke meg. Ikke det at eg nødvendigvis gidder å sminke meg hver dag, men eg kunne jo tenke meg å se litt mer våken ut noen ganger.

Eg har derfor takka ja til en god mulighet eg fikk, nemlig å teste et vippeserum. Haha, tenker sikkert du, og haha, tenkte jaggu eg også, men samtidig var det jo verdt et forsøk.

Veldig lett å påføre

Det at MoonBoost er vegansk og helt naturlig gjør jo det veldig allergivennlig, noe som er viktig da eg har ømfintlig hud. Det står at man kan forvente virkning innen to-tre uker, men eg har brukt denne i ei uke, og eg ser god forskjell allerede. Det hadde eg virkelig ikke trodd! Men vippene mine er faktisk både mer fyldig og lenger, så nå gleder eg meg litt til å sminke meg til fest på lørdag!

Fra så og si usynlige vipper til dette, nå ser man de faktisk!

Eg skal fortsette med denne! Om du også vil prøve dette vidundermiddelet (som eg garanterer virker) gir denne linken HER hele 20% avslag. Eller du kan gå på superboost.no og bruke rabattkoden DASK20 som også gir 20% avslag. Tilbudet gjelder til og med 17.mars, eller så lenge lageret holder, så vær rask.

Klikk på bilde for å komme direkte inn til MoonBoost

Det er veldig enkelt å bruke, bare å påføre det langs vippekanten, så forsterker det røttene. Kan også brukes på bryn om du vil ha de litt mer markert. Løp og kjøp!

Hater Volvo!

Etter jobb i dag henta eg leieboeren på verkstedet på Borgen, hun hadde vært hyggelig og kjørt bilen til ei venninne opp dit. Da måtte altså eg hente leieboeren der og kjøre henne til togstasjonen på Kløfta hvor hennes egen bil sto. Ja den Volvoen hun selv hadde på samme verksted for noen uker siden. Vi handla litt på veien også, for mamma og pappa var tilbake, og de skulle lage middag til oss. De hadde med rester fra pinnekjøtt som skulle brukes i lapskaus, og vi måtte kjøpe denne lapskausen.

Her er forresten nye tightsen. Ser god ut med første øyekast, men den passer nok bedre for gravide, helt løs i livet. Trenger du den skal du få den billig!

Dette gikk jo smertefritt det, vi kom hjem med både Volvoen og varene, og kunne planlegge ettermiddagen. Eg og leieboeren hadde nemlig tenkt oss på trening i dag også, ja vi er inne i en god driv nå! Det er ufattelig tungt å trene, men fy flate så mye det hjelper på alt. Det gir så mye energi, så derfor er vi litt ivrige for tida.

Uansett, vi skulle igjen prøve å skynde oss litt, så middagen ikke ble sein. Så fort leieboeren var klar gikk hun for å starte Volvoen, for det hadde rukket å komme mer snø på den. Eg kom heseblesende etter, med sekken med innesko og drikkeflasker.

Skikkelig Donaldkul!

Tenkte eg skulle være lynrask å slenge sekken i bilen, for så å hente kosten og koste snøen av. Vel, eg var så rask at eg ikke rakk å åpne bildøra godt nok før eg bøyde meg ned, så i det bildøra var på vei opp, var hode mitt på vei ned. Det smalt så godt i skallen min at leieboeren hørte det, og verkte så tårene trilla. Hvorfor må Volvo lage så spisse hjørner på dørene sine? Akkurat da hata eg Volvo litt. Leieboeren vurderer nå å kjøpe denne HER til meg… Men men, det hele endte i latterkrampe, før eg endelig fikk kosta av denne snøen.

Da vi ankom på trening var det mye folk der, men vi satte i gang med økta vår, og tenkte ikke mye over det. Helt til eg møtte mitt eget blikk i speilet, da lyste den i mot meg som en rød varsellampe. Det hadde blitt en skikkelig godt synlig Donaldkul! Fikk da fullført økta og kom hjem til duk og dekka bord med lapskaus.

Ikke gjort dette siden barndommen!

Ja så ble det jo 50% sykemelding denne uka, og eg kjenner at det er helt greit. Da klarer eg å gi full gass de timene eg er på jobb, og får gjort ganske mye. Blir så klart fort sliten, sliter fortsatt litt med mat, men det er mye mindre magesmerter. Dette går rette veien, og eg satser på å jobbe fullt allerede neste uke! Men da eg kom hjem fra jobb i dag, var bobilen borte. Mamma og pappa hadde tatt turen videre noen dager, men eg regner med de kommer tilbake før helga. Da skal vi nemlig på vift.

Begynner å bli litt sterkere da!

Etter jobb i dag rakk eg å rydde litt her før de andre kom hjem. Doc var først hjemme, og da leieboeren ankom var det jaggu bare å kaste seg rundt. Eller det vil si, vi kasta i oss hver vår brødskive først, så slang vi på oss noe treningstøy da. Det var igjen tid for litt trening.

Om eg kan trene sånn som magen og kroppen er nå? Jepp. Trening hjelper faktisk. Nå skal eg ikke si det er fasiten, men for meg hjelper det med litt trening når oppblusset er på vei bort igjen. Så lenge man trener riktig, altså det er viktigere å gjøre øvelsene riktig enn å løfte tungt, da går det helt fint. Dette gir meg mer både matlyst og energi, noe som er med på å gjøre meg bra mye raskere.

I dag var det hovedsakelig bein og rumpe som fikk kjørt seg. Alle drømmer vel om ei lekker sprettrumpe? Her gjør vi i alle fall et forsøk. Det var flere andre på trening i dag, da ble det dermed full fokus på øvelsene. Og med et sånt HER får du ekstra utbytte på mange øvelser, og det kan også brukes hjemme. Men så fort de andre dro, da begynte selvsagt denne fjasinga vår.

Nei, ingen er vakker opp-ned, men det driter vel vi tynt i?

Leieboeren ville lære seg å stå på henda. Når vi prøver oss på nye ting går jo det oftest opp i tullball, og «tøffe» meg skulle liksom prøve å lære henne dette. Eg har jo gått på poledance, og der lærte vi å stå på hode, så det fikk eg vist henne.

Hun ble faktisk litt imponert over meg da, og det kan eg jo skjønne sånn som hun jobba for å komme seg opp. Men hun klarte det bra hun også, til tross for å ikke ha prøvd siden hun var liten! Vi ga blaffen i å stå på hendene, det ble nok litt for mye latter, og vi hadde rett og slett ikke krefter igjen. Alt i alt var det ei meget bra økt!!

Vi ble overraska!

Ja nå var det endelig mandag igjen gitt! Magen har blitt så pass bra nå at eg tenkte det var på tide å prøve å jobbe litt, orker ikke ei uke til hjemme. Sto opp med friskt mot, vaska fjes og kverdagsmus (under armene), og kasta på meg arbeidstøyet. Tassen ble gladelig med ut på tur, før eg vendte bilen mot jobb med friskt mot!

Det skulle ikke ta lange tida før det viste seg at det bare var motet som var friskt. Det ble noen turer på dass, og energien tok fort slutt da eg prøvde å jobbe. Måtte se slaget tapt, og ringte legen som ga meg 50% ut uka. Er jo ikke akkurat smittsomt dette her.

Når man glemmer å ta bilde av de to delikate fruktfatene….

Vel hjemme ble det en meget enkel middag, mac&cheese og pølser, skikkelig godt da. Leieboeren ble igjen på skolen for å studere og jobbe med noen oppgaver, for hun mener hun ikke får nok ro til å gjøre det her hjemme. Det er i så fall hennes egen feil, for vi ligger stort sett som noen slakt på sofaen og ikke sier stort. Mens leieboeren selv er den som står for mye av pratinga.

Vi lå her vi som to slakt, som vanlig, og bare glante på titteboksen. Ante fred og ingen fare da tlf plutselig ringte. Det var mamma, og hun lurte på om vi kunne flytte noen biler! Shit! De hadde reist i går, med et stopp på Voss, og sto plutselig i hagen her med bobilen. Vi visste de skulle komme bort denne uka, men ikke at de kom i dag! Doc løp ut og flytta bilene så de fikk parkere, og vi kunne ønske de velkommen til gards.

Da var gjengen samla!

Nå har det seg sånn at foreldrene mine er spreke og tøffe, så 54 mil i bobil er ingen problem for disse to. Eg kasta meg rundt og skar opp litt frukt, så hadde vi da noe å servere. Nå har vi det riktig så trivelig her, frukten er spist opp, og leieboeren er akkurat kommet hjem. En fin start på uka!

Motorolje utover hvitt kjøkkengulv!

Enda ei rolig helg har det vært nå, og det var egentlig helt greit, jaggu godt å slappe av litt når kroppen begynner å bli gammal. Ja, for gammel føles den i alle fall, så fort magen begynte å roe seg, ble nakken slått ut av Pepsi Max.

Men verden går videre, og det gjør jaggu coronaviruset også. Synes personlig det blir litt vel mye mas om dette, og vi burde egentlig være imponert nå som Kina endelig klarte å lage noe som varer mer enn en mnd.

Doc har forresten gått over bilene i helga. Forden var det ikke noe heft med, men Subaruen var det noe bråking under. Var visst ikke store jobben å fikse, men veldig greit å få gjort. Ellers trengte Volvoen til leieboeren en liten service, og det er jo Doc som alltid får jobben med disse bilene da. Når han kan dette, hva er da vitsen med å gi jobben til noen andre?

Han fikk tappa bilen for olje, og skulle sette i nytt filter da han trengte holdehjelp. Leieboeren var ikke vond å be, det var jo hennes bil. Siden eg satt på dass tok hun med seg Tassen ut. Joda, han har vært med i garasjen før, men det var først i går han fikk en ordentlig innvielse i det å være en ekte garasjehund.

De kom inn igjen mens eg fortsatt satt på do, og da eg var ferdig og kom inn på kjøkkenet, fikk eg se svarte flekker utover hele det hvite gulvet! Sporene gikk videre inn i stua og sofaen.

Like fornøyd hver gang han får bade

Det var da vi så det, den svarte poten til Tassen, han hadde klart å trakke i olja fra Volvoen, og vi hadde dermed olje i hele første etasje! Eg bærte Tassen i dusjen og fikk vaska han skikkelig, med Lano faktisk, mens leieboeren vaska bort flekkene på gulvet. Og etterpå vaska eg hele sofaen, så slipper vi ødelegge klær med olje. Vi rakk dessverre ikke tenke på å ta bilder av dette, var bare opptatt av å få det bort før det var for seint, og det klarte vi heldigvis!

Tålte trening, men ikke butikk…

I dag våkna eg opp mer opplagt enn eg har vært på lenge. Eg satt riktignok litt lenge i morgenkåpa, men følte meg utrolig nok fresh likevel. Eg har for første gang på ei uke sovet godt ei hel natt, og våkna uten magesmerter. Det var helt underbart kan du tro. Frokosten besto av ei herlig skål med fortryllende surmelk og kavring, og en aldri så liten Somac. Så var eg klar for å erobre verden, eller i alle fall sofaen.

Etterhvert ble leieboeren fysen på snacks, men da ikke noe av det vi hadde i snopeskuffa var godt nok, lagde hun baconvafler. Ja altså vafler med baconbiter i. Dæven du, det smakte! At vi ikke har tenkt på det før? Skal si det til tider kan være berikende å ha leieboer, men så fort vaflene var spist begynte hun å mase om trening igjen. Tenker den dårlige samvittigheten over høykarbolunsjen tok overhånd. Vel, siden eg ikke hadde kjent noe særlige magesmerter i dag var det vel greit med ei lita økt på trening igjen.

Når energien er på et minimum funker det å være moralsk støtte!

Vi kasta oss rundt, fikk på åletrange tights og våre lite flatterende sports-bh’er, og kasta oss avgårde. Da vi satt i bilen kom magesmertene sakte men sikkert snikende, men eg lot det ikke ødelegge, eg var fast bestemt på at det var på tide med litt mosjon. Har jo lagt på sofaen i ei uke nå. Vel fremme ble det noe kortere oppvarming enn eg hadde sett for meg, eg var tømt for energi etter fem minutter på ellipsemaskina. Tok noen rolige squats mens leieboeren fikk løpt fra seg på tredemølle. Eg har jo nesten ikke spist på ei uke, gått ned mer enn fire kg siden sist helg, så noe positivt er det vel med crohns.

Vi gikk videre til styrketrening, og eg fokuserte på rygg for å unngå å belaste meg selv for mye. Det gikk jo for så vidt greit det, og leieboeren kjørte sitt løp. Til slutt trente eg litt biceps og skuldre, men fikk ikke rare utbytte da det ikke var mer krefter å hente. Skal i alle fall ha med meg noen sånne HER neste gang! Prøvde meg også på en liten mageøvelse, men det ga eg opp når hoftene, av alle ting, begynte å knirke. Da var det bare å ture derifra.

På vei hjem stakk vi innom butikken for å handle noe småtteri og mer Pepsi Max. Leieboeren tok korga, og eg skulle på et sporty vis raske med en 4pk P-Max i farta. Det var skikkelig lurt med min flaks vettu. Det knasa i nakken, og siden har alt til venstre vært i dødvinkel. Nå er eg tilbake på sofaen, med vond nakke i stedet for vond mage, og det var ikke engang treninga som tok meg. Men eg har ostepop og P-Max!

Er mensen egentlig så dyrt?

Har de siste dagene lagt merke til at det pågår en debatt om hvor vidt staten bør senke moms på tamponger og bind. Disse produktene er jo faktisk en livsnødvendighet for 50% av befolkningen, for ellers må vi faktisk holde oss hjemme på do ca ei uke hver mnd. Eg kan forstå hvorfor mange vil ha dette billigere, men samtidig må vi se på priser og gjennomsnittlige utgifter på disse produktene.

Må ha det, bare må ha det!

La oss si det går to pakker tamponger à ca 20 kr og en pakke bind à ca 30 kr på en periode, man har 12 perioder i året. Prisene er hentet fra blant annet Meny, og innpå HER er det fine priser. Altså 24 pk tamponger og 12 pakker bind. Dette koster ca 840 kr i året. Handler man da på Kiwi og bruker bleieavtalen får man hver fjerde pakke gratis, og er nede i ca 630 kr i (hold deg fast) ÅRET. Altså gjennomsnittlig går det hele 52,50 kr i mnd, og har man ikke råd til dette, da bør man vurdere å melde seg på luksusfellen.

Joda noen har mer enn andre, og for de helt spesielle tilfellene kan man oppsøke en gynekolog/spesialist som sjekker hvorfor det er sånn, og faktisk få behandling. Dette måtte eg selv gjøre i min ungdom, og vet at det funker, bare å be fastlegen sende henvisning. Men er det da riktig at det skal tas fra statsbudsjettet og senke moms på alle disse produktene for noen enkelttilfeller? Nei. Det er så mye annet som heller kan og bør prioriteres innen helse før dette!

Nei, har du sett..?

Dere som slipper å bruke briller og linser f.eks, tenker dere noen gang over det faktum at dere bare går rundt og ser helt gratis? Eg må faktisk ut med minimum 3000 kr i året for synstest og briller, er det rettferdig? Eg er nærsynt med forskjellig styrke, har skeive hornhinner og skjult skjeling, og da koster det så pass med briller. Dette er en minst like stor livsnødvendighet som mensprodukter.

Og ikke minst tannlege. Samme hvor mye man pusser, skiller og renser, så må man innom tannlegen av og til. Noen får tannsykdommer, mens andre har faktisk gener for dårligere tenner. Det koster pr i dag 500-1000 kr bare for å smile til en tannlege, og mye mer for å fikse noe.

Hadde det ikke vært bedre å få øyne og tenner som en faktisk del av kroppen i statskassa, før vi maser om 52,50 for mensen?

Doc er testa for coronavirus!

Dere husker kanskje at Doc var i Praha i januar? Han var på reise med jobben, og under en middag flata han ut på bordet i restauranten. Det endte med at han ble henta av ambulanse, og ble kjørt til Prahas mest lugubre sykehus. Et sykehus hvor ingen ting var oppgradert siden 60 tallet, og ingen kunne ordentlig engelsk. Han lå der i ett døgn før han kom ut igjen, og det ble konstatert matforgiftning.

Da han kom hjem var han fortsatt ganske så pjusk. Det var mye tørrhoste og generelt dårlig form, sånn typisk influensa. Det er jo ikke bare bare når en mann har det vettu, alt blir mye verre så fort det er en mann som er syk. Vi så ingen anna råd enn å få gubben til legevakten. Det var jo uansett greit å ta en sjekk etter innleggelsen på det tvilsomme sykehuset i Praha.

Fra sykehuset i Praha

Hos legevakta tok de alle forholdsregler, sjekka alt som kan sjekkes, og så klart ble det tatt både blodprøver og andre prøver, da også for å se etter coronaviruset. Kan han ha vært første i Norge som er testa for dette? De mente jo at det mest sannsynlig var matforgiftning han hadde hatt, og ei lita influensa, men de måtte vente til de fikk svar på blodprøvene før de kunne si om det var corona.

Det som var litt snodig var at ingen hadde sånne HER, og Doc fikk ingen info om noe karantene eller isolasjon. Han ble sendt rett hjem. De hadde nok ikke store mistankene, var vel bare rutine akkurat da. Vi har uansett ikke hørt noen ting om disse blodprøvene i ettertid, og Doc? Jo han ble bra etter noen dager. Så noe coronavirus, det hadde han heldigvis ikke. Tør ikke tenke på hva som hadde skjedd om han hadde hatt det, for eg selv har nedsatt immunforsvar pga medisinene eg går på.

 

 

Snap / Insta

Utveksling i Østen!

Det startet den 4. januar. Jeg hadde pakket i bilen og startet den lange turen fra Radøy til Kløfta. For de av dere som har litt hukommelse, husker kanskje at det var mye uvær og stengte fjelloverganger over nyttår. Jeg valgte å dra fredagen, for å ha noen dager å komme meg på plass i min nye midlertidige bopel. Det var dumt. Hardangervidda var stengt, så jeg kjørte mot Hemsedal. På veien stoppet jeg flere ganger og sjekket forholdene på nettet. Det så greit ut. Kom så til Voss og der ser jeg at også Hemsedalsfjellet var stengt. Jaja. Filefjell var åpent for kolonnekjøring, så jeg kjørte videre.

Uvær og dårlig sikt

Etter en stund sjekket jeg igjen. Jepp! Som magefølelsen sa; Filefjell var også blitt stengt. Med min flaks (ja, enten har jeg veldig flaks, eller veldig uflaks), så var min eldste søster og familien på hyttetur i Myrkdalen akkurat den helga. Så da var valget enkelt, de fikk seg et uplanlagt besøk. Etter en god natt søvn i stuen, kom jeg meg tidlig østover og fikk være med en kolonne over fjellet. Litt utpå lørdagen var jeg på plass på Kløfta.

Det hele begynte egentlig på høsten i fjor, da jeg bestemte meg for å bli student. Ja, er 39 år og har endelig bestemt meg for en utdanning! Sa opp min faste jobb og tok en sjans. (Ja, jeg savner alle de fine kollegaene mine der!)

Heldigvis for meg, er Lillestrøm i nærheten av Doc og Dask. Når jeg fortalte at jeg måtte leie hos de, hadde de ikke så mye de skulle sagt. Og som sagt, så gjort!

Funnet meg godt til rette i «Østen»

Nå har snart to måneder gått, og i slutten av mai skal jeg litt videre på min ferd. Tanken var at jeg skulle hjem igjen for å ha praksisperioden der, men nå havner jeg på Jæren istedenfor. Sikkert fint der også.

På disse månedene har jeg rukket å bli kjent med mange herlige mennesker, både på skolen og i nærmiljøet rundt her. Jeg har lært meg hvor det lønner seg å kjøre feil, og hvor det er mindre praktisk.

I tillegg har jeg fått solgt min elskverdige Mini Countryman (for å kvitte meg med lånet), og kjøpt meg en ny (eldre) Volvo. Jeg var litt skeptisk da jeg skulle å se på denne bilen. Jeg dro sørover mot Oslo og avtalte å møte selgeren i en parkeringskjeller (?!). Jeg sendte snap til de nærmeste og fortalte hvor jeg var på forhånd, i tilfelle krig! Det viste seg å være en hyggelig herremann og en flott bil. Jeg kjøpte den!

En liten detalj jeg ikke hadde sjekket skikkelig, var den berømte registerreima. Helt riktig… denne skulle vert skiftet for lenge siden. Doc tipsa meg om en hyggelig gjeng på Borgen som sikkert kunne bytte den. Jeg ringte og fikk en meget god pris, og en eksemplarisk service. Berthelsen Bil & Karosseri AS heter det der, og en mer smilende gjeng skal du leite lenge etter. Så nå har jeg en strøken Volvo S40 fra 2007, men ny registerreim og vannpumpe!
(Nesten like god som denne HER)

Takk til Berthelsen Bil & Karosseri AS for god og rask hjelp!

Sånn utover at det har vert noen travle uker, koser jeg meg. Tassen har vendt seg til at flokken nå er på 3 stk tobeinte, og han maser like mye på meg som de to andre her i huset.

Jeg kommer tilbake med et innlegg litt seinere. Da skal jeg ta for meg hvordan det er å bo i samme hus som disse her, i detaljer!

– Klem fra leieboeren!

Ekstra lang vei, gitt!

Siden eg nå har fått oppbluss, så eg slaget tapt og måtte ringe Ahus. Ringte i går og fikk time kl 9 i dag alt, og så for meg at hele mageknipen straks skulle fordufte. Men så enkelt er det vel aldri når eg skal gjøre noe? Neida. Våkna i god tid i dag, fjelga (stelte) meg kjapt, og lufta Tassen. Da eg nesten var klar tenkte eg å starte bilen, alltid greit å la den stå og gå litt når det er kaldt. Men neida. Bilen gadd ikke starte i dag den.

Lettere stressa ringte eg Doc og spurte om han kunne komme og kjøre meg, men han var jo på jobb. Prøvde så å ringe NAF, men de hadde ikke ledig bil så kjapt. Da eg sendte mld til Doc og skreiv at eg bare får ta taxi, ringte han naboen. Naboen var kjapp med startkabler, og Forden starta. I mellomtida hadde eg også prøvd å ringe Ahus for å si at eg ble forsinka, men etter å ha vært nr 1 i køen i over 20 min, ga eg opp.

Kom meg omsider frem til det berømte venterommet da!

Vel vel, eg kom meg av gårde en halvtime forsinka, tenkte det fikk briste eller bære. Da eg nærma meg ringte legen for etterlyste meg. Eg kunne jo da svare at eg var det om 10-15 min, noe som i realiteten kunne vært sant. Nei det var ikke trafikk. Men da eg kom frem var det kaos på parkeringen. Totalt kaos. Etter to runder på leit sammen med ca 15 andre leitende biler kjørte eg bort til parkeringshuset, men også der var det fullt. Bommen gikk ikke opp i hele tatt.

Tilbake på hovedparkeringen var det fortsatt fullt, men oddsen var noe bedre her enn i et parkeringshus man ikke kom inn i. Her åpna det seg en mulighet. Eg fulgte etter en kar som kom gående, han satte seg i en bil, og begynte å rygge ut. Da sto eg klar med blinklys på og gjorde tydelig tegn til at eg var først, og der skulle eg inn. Så klart kom det noen luringer fra andre sida, men så fort det lot seg gjøre, pressa eg meg fremfor den plassen, så ingen kunne svinge inn der. Det endte med at de andre bilene kjørte videre, så eg kunne få parkere lykkelig i fred. Kom inn på Ahus hele 50 min forsinka, de velger likevel å ta meg i mot her, det er eg ultratakknemlig for akkurat i dag!

They see me rollin… (Karianne sensureres fordi hun ikke følte seg fresh i dag)

Etter endt time ble vi enige om ny koloskopi (gjett om eg gleder meg), flere blodprøver, og fecaltest. Så får vi se hvor det bærer. Og så var det endelig tid for en visitt til venninna mi Karianne, som ligger inne nå. Hun har vært uheldig og falt av hesten sin, så hun hadde flere brudd i rygg og bekken. Ikke mye eg kunne gjøre med bruddene, men eg kjøpte med Kræsj Pink is så vi kunne skravle litt og kose oss før eg måtte kjøre hjem igjen. Altså en meget lang, rar, men også koselig formiddag.

Og så fikk vi endelig smakt på denne gourmet’en da!

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top