Dæven så sterk eg er! Ja, for når man er støl er det musklene som verker etter man har trent. Så støl som eg er etter vedstabling i helga, så må eg ha mye muskler. Sånn er det med den saken! Er er faktisk så sterk at eg måtte rulle ut av senga i dag, og på jobb var det heldigvis hode som fikk de største utfordringene. Der går det forresten bedre etter avdelingsflyttinga, nå er vi liksom på plass og i gang.
Doc derimot har vel egentlig bare nevnt kneet, så det spørs hvor mye muskler han har. Godt mulig han er mer støl i morgen, det vil tida vise. Han klager ikke så mye, så det er ikke godt å vite egentlig. Stort sett grei å ha med å gjøre.
Ellers kan det meddeles at eg redda litt eventuelle matsvinn i dag. En blomkålris som gikk ut på dato fredagen, og ei tynn slimse med ost, som ikke lenger ostehøvelen kunne håndtere, sto for kjøleskapsdøra. Klar for sin siste vandring. Det lukta greit nok og så ikke så verst ut, så her fantes det håp. I tillegg fantes der en kjøttdeig som snart måtte brukes.
Kort fortalt; eg stekte kjøttdeig og blomkålris, blanda i en pose med spagettisaus som eg modifiserte litt med rømmedressing og delikatesseløk. Dette ble fordelt i en form og toppa med resteosten. Tror dette sto i ca 20 min på 180 grader. Det ble faktisk steike godt, om eg får si det selv, og attåt ble det rista brød med mye smør. Smaker alltid litt bedre når man slipper å kaste mat, også der er eg sterk!
