Da er dagen kommet for den «store» pandemivennlige feiringen av Doc, han fylte riktig nok år i går, men det passa bedre å feire i dag. Mine foreldre ankom torsdag med bobil, og i dag er også svigers og dattera til Doc her. Altså bare de nærmeste, og vi skal kose oss med villsvin og dram! Og ja, vi har satt frem denne HER.
Nå har eg holdt både dere og Doc på pinebenken i flere dager her, så la oss gå rett på sak! En kamerat skal selge en Cadillac, og Doc har ikke snakka om stort annet siste uka. Som nevnt var ønsket hans noe over budsjett, så eg kom på en annen løsning. Men Cadillac ble det!
Kjøpte en gammel rullator på Finn, og lakk og diverse på Biltema og Clas Ohlson. En nabo har bidratt mye med montering, og Doc sin egen forlover har hjulpet med merker. Gaven til Doc er nemlig en Cadillac raggerullator!
Ellers har han fått mange flotte gaver fra resten av gjengen, her er fin Cognac, svær kniv, hagemøbler, putekasse og penger, bare for å ramse opp noe. Og joda, det drypper nok litt på dragen også, sånn er det å være gift. Men nå skal vi feire her, så dere får ha en flott lørdag hvor enn dere tilbringer den!
Nå har jeg kommet dit i livet at jeg har begynt å tenkte seriøst på alderdommen, resten av fremtiden og dauen, så da begynner man å tenkte litt tilbake på livet hvordan barndommen og ungdomstida var.
Jeg ble oppfostra av to flotte og snille foreldre på en flott plass i Odalen med en litt eldre bror som forsåvidt var lett og lure, men takk faen for at han var en rolig og behersket kær noe han forsatt er. Hvis ikke hadde det nok vanket mere julig enn det vart.
Selv var jeg nok en litt håpløs liten krabat med alt for mye rare ideer i skallen, noe jeg tror mutter og fatter til tider kunne mene var slitsomt, men men det gikk jo stort sett greit med alle hyssa jeg fant på. Noen arm- og beinbrudd vart det jo. Vi lekte jo i skauen med de ting vi fikk tak i av økser, kniver og andre ting, men sånn var vel helt vanlig.
Ja sånn gikk nå barndoms åra med skrubbsår og lek. Så skled man over i tenåra med mopeder, biler og litt festing så fort man klarte å få stjælt seg en dram. Tror nok det var noen som engsta seg litt i den tia, ja trur jaggu dem gjør det litt enda også.
Når jeg sitter her og tenker er det litt forunderlig at det har gått så bra som det har. Vart mange turer nedover til sydens land, der man fikk prøvd ut slik odals-engelsk, hvilket mer enn en gang satte meg i de utroligste situasjoner, men som jeg alltid kom meg ut av. Tror også jeg måtte ringe hjem et par ganger etter mere midler også. Ja ja er nok ikke den eneste som har gjort det.
Tia gikk å jeg klarte å få både ei kjempe flott datter og fått gifte meg med ei flott vestlandskjærring. Klarer ikke helt å finne noe jeg angrer på at jeg har gjort, snarere det jeg ikke har gjort. Noe av det er det forsatt muligheter for, så vi får se hva fremtiden bringer. Så sånn alt i alt har jeg så langt hatt et godt og innholdsrikt liv, mye takket være flotte foreldre. Mange flotte mennesker møter man i løpet av livet som setter spor. Noen har dessverre reist videre, men ikke glemt.
I dag så har jeg blitt 50 år alt, og man må jo bare innse at man har levd godt over halve livet, og at man faktisk begynner å tenke litt anderledels enn man bare gjorde for få år siden. Så mine venner ta vare på hverandre for tia går jævlig fort!
Har vært litt halvdårlig de siste to ukene, og rett og slett trodd det var et nytt oppbluss på vei igjen her. Har gått litt av disse HER, men så oppdaga eg plutselig hvorfor. Siste resept inneholdt nemlig feil dose av pillene eg tar, så der har vi en logisk forklaring. Da er det bare å ta dobbelt opp frem til neste resept, så er eg kvikk og rask innen kort tid.
Nei det er slettes ikke verst når man finner sånne løsninger. Smertene avtar, og energien har steget betraktelig. Dermed har eg fått drevet litt med gaven til Doc i dag. Har forresten fått god hjelp av flere på den, og det settes virkelig pris på alle som bidrar! Gleder meg bare mer og mer til å gi gaven, og å vise dere bilder av hva det er!
Ellers vil eg bare få nevne at nå er det muligheter for god musikk rett i fra den gode gamle lineære tittekassa. Om du ikke har sett på The Voice i år vil eg bare tipse deg om å gjøre det, for der er det med en som har en heftig countrystemme. Uansett hva Erlend synger høres det bare helt konge ut.
I morgen starter livesendingene hvor man kan stemme på de deltakerne man vil ha med videre, så om du vil høre mer countryinspirert musikk på fredagene er det bare å stemme på Erlend. Info om hvordan man stemmer kommer garantert på skjermen i morgen, programmet går fredager kl 20 på TV 2. Og joda, det er mulig eg legger ut en påminnelse på snap og instastory i morgen!
Det har seg sånn at Doc nå begynner å nærme seg en voksen mann, på fredag fyller han intet mindre enn 50 år. Eg har lenge vært i beit på hva eg skulle finne på til denne gubben, for han har jo egentlig det meste, og det han ønsker seg er i en prisklasse som er udiskutabel.
I dag måtte eg iverksette noen tiltak, så eg spurte etter tips på både snap og insta, hvilket var bra for inspirasjonen. Det kom inn så mange artige tips at det nesten ble vanskelig å velge, så eg gikk for noe eg vet blir satt pris på i lang tid.
Det har vært litt av ei melkerute for å hente inn både her og der. Skulle du nå være nysgjerrig må eg nok be deg vente til helga, for så lenge Doc har kapasitet til å lese blogg ville det vært dumt om eg røper noe her. Det blir garantert ekstra spennende å gi det, og eg kan si så mye at det er den kuleste gaven eg har gitt noen!
Nå skal det nevnes at han får to gaver, men den ene vet han om, det samme han får hver bursdag, fornyelse av abonnement på Donaldblad. Verre er det med denne eg har ordna i dag, som skal være fra meg og dattera hans. Gaven ligger nå gjemt på en veldig lur plass. Nei ikke på vår tomt, det hadde eg ikke turt, for da hadde jubilanten garantert finkjemmet hele eiendommen. Han sier han ikke er nysgjerrig, men JO det er han så absolutt!
Ja nå har det meste altså vært stengt her ei god stund. Det er ikke det at vi har det rivende behovet for å rusle i klesbutikker og kjenne på stoffet i samtlige plagg, selv om det behovet hos noen er like sterkt som kjønnsdrifta. Nei vi handler for det meste på litt mer praktiske butikker, men så er jo ikke de åpne heller nå da.
For all del, vi har faktisk et slags eget digitalt shoppingsenter hvor vi har samla en del av nettbutikkene vi liker. De finner du HER, og leveringstida er ikke så aller verst. Mange gode tilbud der nå!
Som det våkne blikket muligens kan ha fått med seg har jo vi drevet med mye rart denne våren. Det har for det meste gått i ved og hage, og vi trenger naturligvis utstyr til dette, men det er ikke bare bare for enkle bygdefolk.
Er jo ikke noen hemmelighet at vi har vært borti netthandel før, men nå har det kommet så mye nytt, og ikke minst mer fancy måter å handle på. Dette fenomenet «Klikk og hent» må være det mest geniale som har kommet ut av denne pandemien, og vi håper faktisk det blir værende.
Skulle man plutselig trenge noen bildeler, et kjede og litt olje til motorsaga, da er det bare å kjøpe det på nett, og få det levert på parkeringen samme dag. Vi slipper gå gjennom en hel butikk og komme ut med en bærepose full av «kjekt å ha», som vi en halvtime seinere har glemt at vi har kjøpt. Nå handler vi kun det vi faktisk trenger, og sparer nok en god del på denne måten.
Den digitale verdens versjon av å hoppe etter Wirkola må være å shoppe etter «klikk og hent»! Men skulle vi dra frem noe negativt ved dette, da må det være at det ikke er like enkelt å se størrelsen på ting. Som da Doc skulle ta med en tørkerull fra Biltema i vinter, og kom hjem med en garasjerull på 10 kg. Men ikke engang det var særlig negativt, for den står fortsatt på kjøkkenbenken, og vi er ikke halvveis engang!
All avslappingen i går skulle altså straffe seg i dag. Etter alt for lite søvn, og noen timer på skåla i dag, og en sånn HER, kom eg meg omsider på jobb. Etter jobb sto det grilling på menyen, og siden eg likevel måtte innom butikken for å fylle opp påleggshylla, kjøpte eg like greit lomper og potetsalat også. Visste ikke hva Doc skulle grille, men sånt hører med uansett.
Grillmaten i dag skulle være noe veldig enkelt, men dog veldig godt, og på ingen måte magert. Rester av gårsdagens indrefilet ble kutta opp i terninger, sammen med ei pølse og litt grøntfór. Og restene av potetbåtene som var planlagt og glemt lørdagen, men endelig ble tilberedt i går, ble også tatt frem.
Ute på grillen ble alt blanda sammen i en aluminiumsform, og rørt sammen med masse fløte. Doc lager ofte dette om sommeren, altså rester med litt grønt og fløte, og han har vel egentlig navngitt det lunsjgryte selv om det vel så mye brukes som middag.
Da vi satt der og spiste synes eg det var så rart at eg ikke hadde fått med en eneste potetbit, og da eg uttrykte min fascinasjon over nettopp dette, svarte Doc ved å bryte ut i heftig latter mens han pekte ned på terrassegulvet! Der sto nemlig de evig glemte potetene! Glemt lørdag, tilberedt søndag, og igjen glemt i dag. Godt eg hadde potetsalat da!
Der kom avslappinga ja, var på tide nå. Men uteområde begynner å ta seg til, så om denne pandemien fortsetter blir det luksusvilla her gitt! Middagen i dag ble indrefilet med potetbåter og maisstuing til, helt nydelig. En stund etter vi hadde spist fikk vi begge plutselig lyst på softis. Det ble til at vi tok med Tassen, kasta oss i bilen og kjørte avgårde på jakt etter den beste isen.
Turen gikk først til Jessheim. Det var Doc som kjørte mens eg googla dessertmenyen til McDonald’s, vi var frista av McFlurry. Men det skulle ikke bli noe enkel oppgave å komme seg inn til McDonald’s i dag, for hele innkjøringa var full av biler som viste seg å stå i kø til drive thru. Dette gadd vi så visst ikke, var minst tjue biler i kø der.
Ferden gikk videre til BurgerKing på Kløfta, ikke samme utvalget der, men vi hadde sett oss ut en sånn King Fusion. Heldigvis var det noe mindre kø her, men det tok likevel lang tid. Og da vi endelig kom frem til skravlekassa fikk vi til svar at de ikke hadde is. Hva? Ikke is?!? Hva skulle vi gjøre da? Måtte likevel følge køen videre, så da kjøpte vi heller sånne små pannekaker med sirup.
Mens vi sto og venta på de, ja for det tok jo sin tid, så fikk Doc øye på noe. Esso’en hadde et stort skilt med softis til 35 kr! Da var det gitt, vi skulle få oss is likevel. Når de pannekakene endelig kom, stakk vi rett over parkeringen, og dermed fikk vi den etterlengta isen vår. Og pannekakene? De gikk på høykant så fort vi kom hjem igjen, selv om de var noe smakløse!
Nok en lørdag med totalt fraværende hviletid. Vi hadde vel egentlig tatt utgangspunkt i en liten campingtur om været holdt mål, men da det blåste fryktelig mye lot vi det bli med tanken. Er begrensa hvor moro det er på camping når kølet blåser av grillen, og markisa slår hull i taket. Nei da ble vi hjemme.
Men for all del, frykt ikke, Doc skulle nok få sørga for at vi ikke kjeda oss denne helga heller. Han hadde planer om å oppgradere litt ute i hagen, så i går kjøpte han inn alt vi trengte, så skulle alt være klart for å begynne i dag.
Der vi la grus mandagen er det en stygg skråning ned mot plenen. Vi gikk løs med hekksaks og diesel for å kverke den delen av hekken som hadde vokst vilt, og la duk over hele skråningen. Satte opp et søtt lite kantgjærde nederst og fylte med bark. Etterhvert som ting åpner vil det komme planter der.
Vi har også ei plukk råten trapp ned til bålplassen, den er så sleip at den har forårsaka beinbrudd hos gjester, det kan vi ikke ha noe av. Doc rydda hele område og lagde ny trapp av telefonstolper, og så hadde vi bark på der også.
Da vi var ferdige synes vi overgangene fra bark og grus til plen ble litt stusselige, så vi dro rett og slett på tjuvraid for å finne stein. Det vil si, Doc hadde skaffa tillatelse. Dermed ble det en liten steingard på plassen her, og noen tjukke steinheller nedenfor trappa. Og en tjukk finger da Doc klemte seg skikkelig i steinrøysa.
Noe positivt er det jo med pandemi, vi får gjort mye hjemme. Sånn i tillegg til å spa, strø bark, lempe stein, og pynte, har vi tatt huset og vaska flere maskiner med klær, og nei vi har ikke tørketrommel. Dermed kan vi nå nyte chips og dip med veldig god samvittighet! Og i mens planlegger vi videre hva mer som skal gjøres her.
Eg var gira på noe god slafsemat i dag, men klarte ikke bestemme meg for hva. Sendte derfor en mld til min mer besluttsomme halvdel og ga han løyve til å velge hvilken som helst take away fra Kløfta eller Jessheim, så skulle eg bestille og hente. Det ble stille en stund, men så tikka det inn en mld. Han visste plutselig ikke hva han ville ha han heller, er ikke det typisk?
Nei da var det bare å jobbe videre da, i håp om at en av oss hadde en idé innen eg stempla ut fra jobb. Det er jo liksom eneste gleden her nå, at vi kan meske oss i mat fra det store Internett, og så sitte her og leke restaurant hjemme i egen stue. Dette skulle bli så koselig.
Plutselig ringer Doc i det eg holder på å ta på meg jakken. Han hadde omsider bestemt seg, og nå var eg spent. Dagens middag skulle bli biff, men ikke take away. Hæ? Vi hadde faktisk entrecôte i fryseren, og Doc ville tilberede den selv, da sammen med maisstuing og potetbåter.
Da han skulle begynne å steike kjøttet kom han på at han hadde glemt potetene. Siden det tar mye lenger tid måtte de bare pent utgå, men Doc er ikke rådløs, nei han gjorde en helomvending og ba meg sette resten av baconkaka i mikroen. Og vet du hva? Dette ble bedre enn hva en hvilken som helst restaurant på Øvre Romerike kan klare å oppdrive, og koselig ble det så absolutt!
Har fått enormt mange tilbakemeldinger på gårsdagens blogg. Det har kommet inn tips om hansker, som forøvrig bare er tungvint her, og om såpe og vann i stedet for antibac, som er bedre for skrittelleren enn effektiviteten på jobb. Men ingen har besvart det eg faktisk etterspør i innlegget, hvordan man lar vær å tenke på smerter. Vel, det er vel sosiale media-syndromet, hvor alle vil bidra, men ikke helt får med seg hva det går i. Takker uansett for mange tips og omtanke, er jo veldig hyggelig det da.
Over til noe helt annet, Doc jobba litt lenger i dag, hvilket ga meg en gyllen mulighet til å bestemme middag. Når eg hadde så god tid, trodde eg i alle fall, så måtte eg jo lage noe vi spiser alt for sjelden. Eller det vil si, man bør kanskje ikke spise det for ofte. Baconkake består nemlig ikke av de sunneste ingrediensene, men av de beste! Hvem elsker ikke bacon, potet og ost?
Når eg lager dette tar eg det litt på feelingen, mengder kommer jo veldig an på hva du selv liker og vil ha. Skal prøve å forklare så godt som mulig.
Det eg kjøpte inn (men ikke nødvendigvis brukte opp) var;
Man trenger en rund ildfast form til dette, for her skal baconet plasseres fra midten og utover som solstråler så det dekker hele formen, og blir liggende utenfor. Se bilde. Og så skal potetene skjæres i tynne skiver, du kan selv velge hvor tynne, men helst mindre enn 5 mm.
Legg lagvis poteter og ost med salt og pepper i hvert lag, til du er fornøyd med mengden. Tror det gikk med fem-seks poteter, hele pakken med cheddar og noen never med Synnøve, og ca halvannen pakke bacon. Til slutt tar du det baconet som henger utenfor formen og bretter over alt.
Du kan selv velge om du vil grille det under lokk, eller sette det i ovnen. Det skal stå på 100 grader i ca 2 til 2,5 timer, og gjerne hvile 10 min før servering. Og bare for å ha advart, dette er fett, veldig fett, anbefales ikke for sarte sjeler, eller om man er på slanker’n, men veldig godt med rista brød og en frisk salat til for å nøytralisere litt. Eventuelt som tilbehør til grillmat.