2022 Archives

Typisk Doc&Dask07.09.202207.09.2022

Endelig jobb igjen – og utfordringer!

Som et spent barn på julafta våkna eg forventningsfull i dag. Ikke skjønner eg helt hvorfor, for selv om eg har vært borte fra jobb i over to mnd nå, har eg jo faktisk hatt samme jobben i 12 år nå. Eg kan jobben min, kan flere avdelinger, og kjenner kollegene mine godt. Likevel satt eg som et ivrig skolelys i bilen da eg starta i morges. Turen gikk greit, og var til og med en halvtime før tida. Rakk i godt tid å dytte i meg en sånn HER til frokost!

På jobben fant eg min PC raskt, og rigga meg til med litt varer å jobbe med. Men nå skulle eg få startvansker. En ting er at eg måtte bytte batteri, men PC’en godtok ikke passordet mitt, og eg fikk ikke endre det. Etter å ha ringt rundt og fått ordna det, da måtte eg laste ned noen av programmene på nytt, og siste utfordringa var at printeren ikke gadd adlyde.

Omsider kom IT ansvarlig og fiksa det også, og da kunne eg starte. Men nå hadde hoftene begynt å knirke, så nå var eg på jakt etter krakken min. Har en til avlastning pga crohns, og den trengte eg mer enn noensinne nå. Etter å ha vandra langt om lenge og lenger enn langt, fant eg den godt gjemt under og bak noe greier på en annen avdeling. Da vettu, da var eg ordentlig i gang. Men ikke lenge etter måtte eg dra, for da var det den legetimen eg trodde eg hadde i går.

Knalltilbud på, Johaug, Fjällräven, Twentyfour +++

Tilbake til virkeligheten, og arbeidstøyet, ja, og legekontoret da.

Hos legen var det bare ei sprøyte med B12, og litt blodprøver for å se hvor vi ligger an med helsa. Likevel tok det litt tid, de hadde oversett navnet mitt på lista, så eg måtte vente litt ekstra. Men altså, om det er eneste feilen kan man neiggu ikke klage! Etterpå dro eg rett hjem og slang meg på sofaen med mine knær og hofter som er 30 år eldre enn meg, mens Doc ordna en nydelig middag. Han kunne også meddele at Tassen er mye bedre nå!

Og forresten så vil eg helt på tampen bare nevne en ny blogg her. KARISREISEBLOGG skrives av ei venninne av oss, hun deler mye av de mange turene til seg og mannen Torfinn. Nå fremover kan det bli spennende å følge med, for de skal gå i fjellene i Frankrike og Spania, nærmere bestemt 80 mil! Kari har lovd å dele masse fra turen, så det blir interessant!

4 kommentarer

Typisk Doc&Dask06.09.202206.09.2022

Bomtur, EU kontroll, og syk Tass

Tassen var som vanlig oppe og vekka meg i dag. Doc hadde gått tur med han, og siden han fortsatt har sur mage og mye pels, måtte han logisk nok spyles godt bak etter tur. (Mer om sykdommen og vet i gårsdagens innlegg HER) Riktig så deilig å bli vekka av blaut bikkje kan du tru, men likevel helt ok. Eg skulle ha tlf time med legen i morges, og ville være våken og klar for det. Ingen frokost klar i dag da, for nå er Doc i overkant ivrig på å få bobilen EU godkjent til neste tur.

Doc var alt i gang ute da eg sto opp, det nærmer seg EU kontroll!

Legen ringte og vi hadde en oppegående samtale om formen min, han var oppriktig glad på mine vegne for at eg var blitt så mye bedre etter long covid, men samtidig litt bekymra for om eg faktisk var klar for full jobb igjen. En sympatisk og dyktig lege! Han ba meg også komme inn og få B12 sprøyte, samt ta noen blodprøver, så vi avtalte tid før vi la på.

Godt at sommeren ikke er helt over enda, så får man brukt kjolene litt til.

Eg tenkte eg måtte få gjort litt før eg stakk bort, og stressa meg i gang med støvsugeren før eg kjørte. Tror eg satt på venterommet i 20-30 min før eg dobbeltsjekka timen, og tror du ikke dette surrehode her hadde bomma på tida da? Det vil si, tida var riktig, men ikke dagen, nei, for det er i morgen eg skal til legen. Jaja, da var det bare å kjøre hjem igjen, og da kunne eg like gjerne begynne på middagen. Det ble noen pølser som sang på siste verset, og makaroni til.

Ellers ser formen til Tassen ut til å være på bedringens vei, selv om det går sakte på frem. Han har fortsatt renneræv, men nå uten sprut. Energien ser ut til å være på vei opp igjen, og fargen på tunge og tannkjøtt begynner å komme tilbake. Merker jo at han fortsatt er litt pjusk, og han må vaskes bak etter hver tur, men veldig glad for det lille som er av bedring. Og en liten oppklaring, Tassen er ikke japaner, han er mittelspitz, altså mellomste av de tyske spisshundene.

4 kommentarer

Helse05.09.2022

Bekymra for Tassen

Da vi henta Tassen i går fikk vi vite at han hadde vært litt løs i magen. Det er jo helt normalt, bikkjer snuser på alt mulig rart vettu. I alle fall gjør Tassen det, og han elsker å rulle i alt fra elgmøkk til daue råtne gnagere. Vi merka også på turene i går at det ikke var mye fast, men da eg måtte ut med han kl 4.30 i natt og spruten bare sto beint ut bak, da ble vi enige om å ringe veterinær.

Stakkar liten, ville bare sitte i armkroken… (Kjolen min finner du forresten på tilbud **HER**)

I morges var Doc ute med Tassen alt i 6-tida, og igjen ved 9-tida, så han ringte vet. Der fikk han beskjed om å bare komme innom, så han gjorde det, og fikk både medisin og skånekost mot løs mage. Nå må vi bare følge med et par dager, for hvis ikke han blir bedre må han nok inn. Vi ser også på tunge og tannkjøtt, der er han bleik, men ikke tørr, så det er ikke noe direkte fare enn så lenge.

Begynner å gå tom for energi, så vi bare krysser fingrene nå.

Før vi dro til Sverige i helga ga vi han ormekur hos vet, sånn i tilfelle vi ikke fikk barnevakt. Vi fikk jo heldigvis det, så Tassen slapp bli med på festen da. Men vet tror han kanskje kan ha reagert på den ormekuren, for det er visst en vanlig reaksjon. Da tenker eg det var greit at han var hos noen han er trygg på i stedet for i en bobil i Sverige. Veldig takknemlig for at broren til Doc, og kona har tatt så godt vare på lille gullisen vår.

Nå har Tassen vært så sjuk en gang før, for snart tre år siden. Da også gikk han et par dager med løs mage. Vi fikk mange kjerringråd, og hadde vi fulgt de hadde vi ikke hatt Tassen i dag. Så IKKE fôr bikkja di på risvann, fiskepudding, eller annet fra kjerringråd, kontakt heller veterinær en gang for mye!! Den gang ble Tassen nemlig lagt inn på akutten, og det i siste liten. Derfor er vi bekymra nå. Og vi gjentar; ikke følg kjerringråd angående syke dyr, ring vet!

8 kommentarer

Camping / Reise, Festligheter04.09.202204.09.2022

Vi leker ikke fest da!

Som folk sikkert skjønte var vi for opptatt til å blogge i helga, så det ble en merkelig kort oppdatering fredagen etter noen glass vin, og ingenting i går. Vi var på den årlige høstglampingen med venner på Västre Ämtervik camping i Sunne, det er to kamerater som eier campingen, så det er jo helt genialt for sånne lag. Campingen er ganske så bra, med greit sanitæranlegg og strøm. Og i tillegg er det festlokale i hovedhuset.

Rosa bobler måtte jo til, er da på glamping!

Fredagen bestod mest av «hei og velkommen» og masse klemmer. En del av folka har vi ikke sett på lenge, og noen har vi hatt mer kontakt med. Anne Hilde og eg har et års jubileum på vennskapet, og måtte feire med rosa bobler, og så hadde hun gravert inn navnet mitt på et champagneglass. Den dama er bare god, og det er hele familien hennes også! Skåling og skravling dro i gang festen og da Johnny dro Doc med på scenen ble det liv!

Og denne gode snuppa da, vi er så glade at det lukter bobler av oss!

I går morges våkna vi til den tradisjonelle svenske låten «God morgon» som de alltid vekker folk med der, og da vi sto opp hadde Claes fiksa egg, flesk og bønner til alle vi som sto på ene toppen. Luksus! Etter frokost, mengder av melk, iste og Pepsi Max dukka det opp ei slushmaskin på bordet. Vi skulle visst ikke leke fest her nei. Den maskina ble fylt med mangomix og Morgan, og etter en times tid var vi klare for fest igjen.

Morten (til Anne Hilde) fyller på mer slush, så lykkelig da vettu! Og Doc er selvsagt med å dokumentere!

Gjett om Mango Daiquiri er godt da, dette var ikke det dummeste vi har sett, og det gikk fort unna. Aner ikke hvor mange liter som gikk med der, men den ble fylt flere ganger. Nede ved hovedhuset var festen godt i gang, så vi slo oss ned på terrassen der. Ble igjen mye skåling, litt sang og dans, og etter ei stund var det tid for litt mat. Gjengen gikk opp for å spise, og eg slang ei pølse på ei tilfeldig utvalgt steikepanne. Ikke rart det tok tid, den var ikke slått på engang.

Nede på festen igjen var det tid for litt live musikk. Johnny, som er en av eierne på campingen, synger jo selv, så den saken er jo grei. Da han dro fattern med opp på scenen ble det mange store øyner i salen, men du hendelse så pappa imponerte gitt! Han har ikke glemt gamle gitarkunster nei, det var tøft å se! I går ble det ikke seint, eg var i seng før midnatt, og eg tror de siste la seg like etter midnatt. Litt deilig å våkne i dag uten å være fullstendig utkjørt da.

Kokken Claes, kaller han mest broderen, god som gull vettu!

«God morgon» ble spilt i dag også, så det var ikke en sovende sjel etter kl 9. Claes sto over grytene igjen, og i dag var det eggerøre og spekeskinke på menyen. Litt skravling og mye Pepsi Max seinere starta oppryddingen, og så tok vi runden og takka for laget. Turen gikk da til Charlottenberg for å fylle på med mat, og videre hjem. På veien henta vi Tassen som var hos broren til Doc, og da vi kom hjem måtte vi pokker meg kaste nesten alt i fryseren fordi en sikring hadde gått! Jaja, greit å få rydda den da.

4 kommentarer

Camping / Reise02.09.2022

Jævla kort oppdatering!

Hadde ikke tenkt å blogge i dag, for nå skal vi være sosiale og ha det moro og greier da vettu. Tok ut med bobilen, og muttern og fattern på slep og greier, nå var vi gira litt fest igjen. Vi var invitert på høstglamping i Sverige, og vi takker selvsagt ikke nei til gode venner, nei fader om vi gjør! Da sitter vi her da, på lokale med vin og opplegg, kan ikke blogge nå vettu, vi talas!!

2 kommentarer

Typisk Doc&Dask01.09.2022

Kan ikke stole på Doc!

Jepp, da er høsten her for fullt! Kjølige kvelder og grisekaldt på natta, det var faktisk under en halv grad i natt. Og nei, det kommer ikke som et sjokk, men det er like fordømt frustrerende hvert bidige år! Litt halvtrøtt og guffen da eg sto opp, men så for meg en god og lat dag, og da steig motivasjonen. Muttern og fattern kom inn med egg og bacon som de hadde stekt i bobilen, og da var alt bare greit.

Etter frokost satt vi og lata oss litt, men ikke lenge, for gjengen her ville gå tur. God og lat dag du liksom, det var bare å få på seg turbukse og pakke en sekk. Nå skulle det trakkes! Doc påsto han var kjent, så vi fulgte trofast etter. Hele turen skulle være på 3 km, altså fullstendig overkommelig for både oss og mamma og pappa.

Det gikk ganske så radig dette, fant fort Røverskansen. Her tok vi en pause med litt sjokolade og frukt, og Tassen slukte ei skål vann. Riktig så koselig enn så lenge, for det var da vi skulle tilbake at ting snudde. Vet ikke om Doc gjorde det med vilje, eller om han bare tok en råsjanse, men vi gikk ikke samme vei tilbake. Han påsto hardnakket at det gikk en annen sti tilbake som skulle være nøyaktig like lang.

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Doc skreiv oss inn i turboka da; «Doc, dragen, Tassen og svigers»

Vi skulle aldri hørt på han vettu, for vi gikk og vi gikk, og vi gikk. Kom til det ene krysset etter det andre, og vi dilta lydig og trofast etter føreren vår, som ikke ante hvor vi var. Da eg sjekka Google kartet skjønte vi at han bare hadde ført oss lenger og lenger unna bilen, men nå mente han det var raskest å bare fortsette i stedet for å snu. Jada, kjøss meg bak! Vi fortsatte, delvis mot min vilje, og nå begynte hoftene og knærne mine å verke.

Jaha? Hvor er vi nå? Må vi ringe etter hjelp?

Etter neste kryss kom vi i det minste inn på riktig retning, men det var enda et stykke igjen. Ha i minne at eg akkurat har begynt å trene meg opp pga long covid, og har ikke gått mer enn noen få km om gangen. Mens de andre lo og kakla om at dette var jo en strålende fin tur selv om vi hadde gått oss vill, gikk eg langt bak og furta. Synes synd på meg sjøl der eg halta på begge beina, og så mest ut som eg hadde gjort kraftig i buksa.

Tassen var nok mest fornøyd av alle i dag!

Da vi endelig kom inn på kjent vei var eg overlykkelig, men måtte kreve en ny pause. Bare satte meg rett ned, og de andre måtte pent vente. Ifølge Google kartet var det nå bare 1,6 km igjen til bilen, så vi beina på. Det vil si, kara trava avgårde, mens muttern var tålmodig nok til å følge mitt tempo. Da Google viste 800 m igjen måtte eg svelge unna ei spye for andre gang, men nå gikk eg på trass, eg ville hjem!

Da vi kom hjem bare datt vi ned i hver vår stol. Ifølge klokka mi hadde den turen vært på 10,5 km, og over 16 000 skritt. Muttern og fattern stilte med middag, dagens meny var hvalbiff. Og etter litt avslapping og restitusjon i form av vin og øl var det jaggu meg på an igjen, nå skulle de ha meg med på tallkubbe. Etter noen runder der viste klokka over 20 000 skritt. Jaja, greit, men om eg ikke klarer gå i morgen skylder eg på Doc. Han skal eg i alle fall aldri mer stole på som fører på tur!

4 kommentarer

Typisk Doc&Dask31.08.202231.08.2022

Plutselig besøk!

Må innrømme at det var litt deilig å våkne hjemme i egen seng, og nydusja i går ettermiddag. Hytta var god mot oss den, men selv med en strømpris på 76 kr for den dusjen i går var den vel verdt det. Sto opp like etter Doc, men fikk ikke frokost da han skulle på et møte. Da dro eg like greit på butikken, men da i et annet høstantrekk enn i går. Var kaldt i morges.

Da snakker vi miljøvennlig antrekk! Bare trusa her er under 10 år gammel!

Noe som er klassisk, safe, og ikke minst miljøvennlig da det varer i årevis, er ei god Levi’s bukse. DENNE har eg hatt i 10 år, og er fortsatt like hel og fin, og passer til det meste. Og, ikke minst, man får flott ræv i den! Genseren og belte er nok minst like gammelt.

Fikk avtalt med apoteket at de sender meg SMS så fort de får inn Solvipect comp, og så rusla eg litt rundt. Formen har kommet seg såpass nå at eg orka å luske litt rundt på Cubus, der var det mye fint nå, men det var ikke klær eg skulle ha i dag. På Rema fant eg raskt alt på handlelista + litt til, blir alltid litt til vettu. Denne gang kjøpte eg inn til å lage pizza i dag, og kyllinggryte i morgen.

Når man plutselig får besøk og ikke har snacks!

Helt i ørska uten å tenke over at vi faktisk skulle få besøk, hadde eg planlagt middager for to til resten av uka. Da tlf plutselig ringte og gjestene sa de var 45 min unna la eg bare middagsplanene rett på kjøl og lot det være. Eg måtte ut og flytte Forden for å gjøre plass, men da hørtes en intens piping fra bobilen vår. Sjekka den i full fart, men ingen brann eller gasslekkasje. Merkelig, den savna sikkert en tur, men da kunne eg i alle fall flytte Forden.

Inn på tunet rulla en Rapido, muttern og fattern har ankommet Bingobanden camping. Doc kom hjem like etter, og muttern ordna middag til oss alle. Herlig! Og siden været var fint tok vi noen runder med tallkubbe, ja altså, et nytt kubbespill med tall på, virkelig morsomt! Nå sitter vi som noen slakt i sofaen med frukt, chips og sjokolade!

0 kommentarer

Typisk Doc&Dask30.08.2022

Bare å se slaget tapt nå!

Det har virkelig vært noen fine dager på hytta, med både latter, trim, avslapping og mye godt på bordet. Vi kjørte i følge nedover, svigermor og Tonje i en bil, og «Helene og gutta» i vår bil. Foruten at vi var tom for vann til Tassen gikk turen greit. Da Tassen hylte eter vann stoppa vi så Tassen fikk lufta seg og vi fikk fylt flaska hans. Ellers så vi fire tiurer som vandra over veien, litt artig å se, for det er vel ikke tida for tiurleik nå.

Vel hjemme tok Tassen helt av. Snakk om hjemmekjær type! Etter fem dager på hytta følte eg selv veldig for en dusj nå, lukta sikkert både svette, sau og potetgull. En provisorisk dusj og våtservietter tok det verste på hytta, men nå trengtes en real vask med bedre trykk. Satte i midlertid både ostepop og iste i halsen da eg så strømprisen i sta da, hva i huleste? Det fikk bare være, eg MÅTTE ta meg råd til en dusj nå!

Ellers er det jo litt vemodig å komme hjem til ordentlig høstluft. Pakker ikke bort sommerkjolene riktig enda, men det er på tide å se slaget tapt og finne frem høstklærne nå, enten man vil eller ei. Sommeren er dessverre over, men da kan eg anbefale DENNE buksa som er kraftig nedsatt nå, og passer til alt av topper, skjorter, bluser, eller hva du enn måtte ha til. På bilde har eg DENNE toppen til, synes det ble pent eg.

Selv om høstgarderoben begynner å dukke opp mer og mer her blir eg ikke ordentlig klar for høst, synes alt er så mye bedre med vår og sommer. Liker mye bedre å svette enn å fryse, ja, selv om det lukter hest. Og så fargene da, kan jo forstå at mange synes det er pent, men for meg vitner det brungule løvet om død, sommeren dør ut. Eller i det minste trær og planter dør for i år, og det finner ikke eg vakkert. Nå er vi straks i september, og nedtellinga til våren er i full gang, bare seks mnd igjen.

2 kommentarer

Camping / Reise29.08.202229.08.2022

Ny dag, ny topp, ny tryning!

Det var nok av mat å oppdrive også i morges, så etter en god natts søvn var vi i full gang med å stille sulten. Tassen satt lydig ved far og venta pent, når det gikk litt for lang tid lå han en labb på kneet til Doc. En liten brødbit rikere gikk han og satte seg igjen, og vi andre fullførte med litt kaffe, avslapping, og DENNE i panna før ny tur. Denne gangen skulle gutta være med også, Doc og Tassen ville lea litt på seg.

Var ikke kommet lange stykke før svigermor kom på hvor gåstavene lå, og vi måtte snu. Da oppsto dagens første utfordring. Det sto tre rimelig sta og tvilsomme sauer midt i veien, og de hadde null interesse av å flytte seg. Først prøvde svigermor lykken, og de gikk litt til sides. Da vi skulle passere spratt de tilbake i veien, og nå var det Doc sin tur. Ene sauen trampa da illsint og var mannevond mot Doc, som var rask tilbake i bilen. Sau er skummelt for flere enn Tassen.

Omsider kom vi forbi og fikk henta stavene, og turen kunne endelig starte. Dette gikk jo lett som en lek. Doc og Tassen løp sikksakk fremst, svigermor og undertegnede holdt baktroppen i lugnt tempo, mens Tonje fløy litt frem og tilbake i mellom alle. Etter noen pauser her og der, og noen stopp for å ta bilder, kom vi oss opp på toppen hele gjengen. Her kosa vi oss med masse mat, boller og frukt, ja, helt til Tassen sin snute fant veien til frukten da.

Liten kjeltring! Jaja, melon er nå bare bra da.

Veien ned gikk stort sett smertefritt, og dagens eneste tryning ble stilrent utført av undertegnede da skoen gled fint over løs grus på en stein. Landingen skjedde sakte og passe mykt på skinka, så ingen større skade skjedd der. Dagens topp var Våsdalsknappen på 1040 moh, og er både barnevennlig og pensjonistvennlig, ergo noe enklere for svigermor og meg.

Tilbake på hytta var vi så slitne at ett glass vin til middag holdt lenge, og det ble stille fra både Tass og folk ei lita stund. Ikke lenge etter middagshvilen kom det restitusjon i form av litt mer vin, chips og godteri på bordet. Da kvikna vi litt til, og det ble noen omganger yatzy igjen før kvelden innhenta oss en etter en. Sånn det ser ut nå blir det ikke mer forlenging av sykemeldingen pga long covid i alle fall!

2 kommentarer

Camping / Reise28.08.2022

Topptur og fiskelykke!

Det ble en meget variert frokost i dag da vi er varierte mennesker. Bordet var dekka med brød, masse pålegg, frukt, jogurt, noe vegansk og stekt egg. Eg ble forresten meget positivt overraska av vegansk postei. Vel vel, alle ble mett og god, og det ble litt avslapping og noen turer på do. På dagsorden sto det både fisking og topptur, så vi splitta lag for å dekke over alt.

Klare for kamp – eller i det minste Svangkampen!

Gutta, ja Doc og Tassen, tok med fiskestang, mens vi damene kledde oss for tur. Tonje skal gå fjelltur i Spania om noen uker og må trene til det, da eg ikke svigermor og undertegnede vonde å be. Nå har eg uansett begynt å trene opp pusten etter long covid, så det kunne ikke passe bedre med en tur opp Svangkampen. Vi gikk på med friskt mot, uten å tenke hverken på hvor bratt det var, at svigermor er en voksen dame med korte bein, eller at eg enda sliter litt med pusten.

Tonje, sprek som få, gikk på med nebb og klør, og en svær ryggsekk, for den må hun venne seg til før langtur. Det gikk ikke langt før bakken ble brattere og stegene høyere, så eg gikk bak beredt på å ta i mot, mens Tonje gikk fremst og hjalp svigermor opp de verste stykkene. Etter litt kamp, litt marsj, og mange pauser nærma vi oss omsider toppen. Den ligger forresten 1149 moh, fra parkeringa er det 590 høydemeter, og tur-retur er det 9,9 km.

Da vi passerte tregrensa sa svigermor stopp, så eg dilta etter henne og satte meg mens Tonje trava ivrig videre. Hun skulle til topps ja. Var topp nok for meg å sitte igjen med svigermor, vi koste oss med frukt mens vi venta. Før vi visste ordet av det var Tonje tilbake, hun fikk selvsagt også litt pause. Da ble det brødskiver, kjeks og kaffe før vi loffa oss rolig nedover igjen. Folk sier at ned er verst, eg synes nå det er greit da det er mindre tungt, men skjønner godt hva de mener.

Joda, det var så bratt, og som du ser tok vi alle det med et smil!

På de verste partiene sto Tonje klar for å hjelpe svigermor, mens eg sto bak, klar for å holde igjen. Men er du klar over hvor sta den dama er? Nei, hun legger seg heller på magen og glir ned, enn å ta i mot hjelp. Hun skal klare seg sjøl ja! «Bare vent til dere er på min alder!» lo hun mens hun seig elegant nedover. Joda, tøff dame, det skal hun jaggu ha! Og nøyaktig tre timer etter vi forlot bilen var vi tilbake.

Vi kom først tilbake til hytta, hvor vi belønna oss med litt vin og godteri, og like etter kom Doc og Tassen, med en flott ørret! Doc kunne fortelle at Tassen var like stolt av ørreten, hadd passa på den hele veien tilbake. Absolutt fullverdig fiskekompis det. Middagen i dag ble lapskaus etterfulgt av godteri, julebrød og yatzy. En meget fin dag!

4 kommentarer