2022 Archives

Camping / Reise18.09.2022

Fy flate, tårene bare trilla!!!

Gårsdagen hadde så mye å by på at eg ikke får med alt. Frokosten tok vi på en pub, og deretter satte vi oss på en annen pub. Skal si de har god Irish coffee her forresten, men litt artig var det at vi måtte lære de at den blir bedre med en dæsj baileys oppi. De så rart på oss, men lot det gå. Det var irsk livemusikk på alle sjappene, og folk var i bare godt humør.

Ut på dagen rusla vi over elva, mest for å komme nærmere stadion. Endelig skulle eg få oppleve kongen av country! Det ble en matbit på veien, og selvsagt et pubstopp. Men så var det tid. Vi fant raskt veien til stadion, og det gikk radig å komme inn. Pub var der også, så alt var lagt tilrette for pur trivsel. Litt venting ble det jo, men den korta vi ned ved å prate med folk rundt oss.

Doc sleit med både fibromyalgien og folkemassene, så han måtte dessverre kapitulere og gå på hotellet alt før konserten starta. Monica og Jan var jo på plass, så eg hadde absolutt ingen planer om å gå. Vi sto helt inntil den utstikkeren på scenen, kunne ikke fått bedre plass! Stemningen begynte å bygge seg opp, det var nedtelling på storskjerm, og så hørte vi på anlegget «Alexa, Play Garth Brooks live in Dublin!» (For de som ikke har hørt om Alexa, det er lignende Siri på iPhone)

Og der oppdaga Garth plakaten til Monica!

Musikken starta, hele trommesettet letta, og opp kom Garth! Der kom de frykta tårene! Ja, så big deal er det for meg, tror faktisk eg tørka tårer under hele konserten. Men det skal nevnes at både Monica og eg sang med på absolutt alle sangene, og Jan på mange også. Kona Trisha kom også på scenen, sammen sang de Shallow helt nydelig.

Herregud så rått det hele var, Garth er en shower, han løp frem og tilbake, prata med publikum, fikk med alle på stemninga, og var rett og slett den kongen bare han er! Helt sjukt! I tillegg tok han en tribute medley til Freddy Mercury, så vi sto der og gaula med på noen Queen låter også. Da alle takka for seg og konserten var ferdig kom Garth inn igjen på scenen, han hadde like lite lyst å gi seg som oss. Det ble en håndfull låter til, og så sang han en av Ed Sheran. Det var tøft det!

Koser seg i alle fall som midtpunkt blant 80 000 mennesker han her da!

Dagen i dag har gått med til reising. Doc ble som vanlig stoppa i kontrollen i Dublin, og bagasjen hans ble tatt ut til en sjekk i Polen. Jada, vi tok en svipptur til Polen vi. Landa nettopp på Torp flyplass, og skal nå gjøre et forsøk på å komme oss derfra til Kløfta. Litt spent på når vi er hjemme, da det er buss for tog et stykke.

4 kommentarer

Camping / Reise17.09.2022

Første dag i Irland!

Dagen i dag har utvilsomt gått bedre enn i går! Da eg våkna var Doc fortsatt sliten, så eg fikk dusja og gjort meg klar uten noe tjas og mas. Eg pynta meg bare med DENNE, den gjør underverker i trøtt tryne. Så sto Doc opp, og da var jo Monica og Jan klar for lengst, som vi sier hjemme. Vi rusla ut i sentrum på jakt etter frokost. Etter en ordentlig mektig irsk frokost var vi klar for å erobre dagen.

Det ble jo helt klart et ukjent antall puber, og alle like brune og behagelige, med ordentlig Irish coffee. Vi ble kjent med mange på vår vandring, både norske og lokale, og alle var i like strålende humør som oss. Her likte vi oss!

På Irlands eldste pub fikk vi i oss en god middag. Det vil si, Jan spiste gryterett med Guinness, Monica dytta nedpå noe bacon og kål-greier, og eg fikk endelig smakt ordentlig fish and chips. Doc sto over maten da han påstår han ikke spiser mens han drikker. Da vi gikk tilbake til Temple bar pub’en var Doc første til å kapitulere. Vi andre vedder lommeboka på at det er fordi han nekta å spise.

Ikke lenge etter måtte eg finne rommet. Ikke trøtt eller noe, bare magen som krangler litt. Det er jo ikke verre enn eg er vant til, men likevel noe dritt. Stakk innom ei sjappe og ordna litt brus og snacks på veien. På rommet fant eg Doc i sjøstjerneformasjon i seng, gutten hadde funnet den ultimate hvilestillingen, og eg kunne se langt etter plass.

Det ble en rask tur på dass, hvorpå eg teksta litt med Monica. Da Doc begynte å kvikne til ble det en tur ned på hotellets bar. Her møtte vi enda flere artige mennesker, og kvelden ble riktig så moro selv om det ikke ble seint. En helt annen drikkekultur her, så barene stenger tidligere enn hjemme.

0 kommentarer

Camping / Reise, Typisk Doc&Dask16.09.202216.09.2022

Herr og fru uflaks på tur!

Reisen starta med panikk! Vi hadde gjort alt klart, og Doc skulle bare levere Tassen på kennel, og så oppdaga vi at vi ikke hadde sjåfør til Gardermoen! Heldigvis ordna det seg greit med en kollega. På Gardermoen skjedde jo det som alltid skjer, Doc ble tatt ut i stikkprøve i kontrollen. Eg sto og lo for meg sjøl, for det der slår ikke feil! Vi kom gjennom helskinna begge, og Doc ble så forfjamsa at han hilste pent på en pappfigur som sto der.

Inne på flyet gikk det heller ikke bedre. Vi satt helt fremme, og Doc ytra bekymring for å måtte gå helt bakerst på dass. Eg nevnte at lyset i taket viste at det også var dass fremme, hvilket han ikke trodde noe på da skiltet ligna mer på en mikrofon. Kort fortalt, vi fikk lata vannet fremme begge to. Da vi landa var eg noe skuffa over å være eneste som klappa, og at Doc i tillegg ble flau av meg.

London! Eg klarte å miste Doc alt i passkontrollen. Passet hans er så nytt at det ikke virka på den maskina, og vaktene tok han til avhør. Etter om og men fikk han komme inn, og da sto eg og kaldsvette i lettere panikk for om turen var spolert. Men det var ikke alt, for også her ble Doc tatt ut i stikkprøve, han ble kontrollert nøye!

Festklar?Dette er sesongens lekreste kjoler

Selv en kaotisk reise kan se idyllisk ut på bilde!

Vi hadde fem timers mellomlanding før neste fly, så vi rusla rundt og titta i de mange butikkene. Her var også barer i fleng, men null sitteplasser. Doc visste råd, vi hadde nemlig kjøpt oss små jeger på Gardermoen, og kjøpte nå hver vår brus. Han gikk bare på do og blanda dram til oss, så satte vi oss på gulvet.

Etter å ha rusla langt om lenge og lengre enn langt sjekka vi tavla. Pokker!!! Tror du ikke det hersens flyet var utsatt halvanne time da? Vi kjøpte mer brus og litt snacks, nå var vi mektig lei her! Men hva får man liksom gjort da? Joda, eg vurderte å lage en scene som Reuters hadde notert seg, men lot vær for Garth Brooks sin skyld.

Endelig kom vi ombord på det flyet, men der fikk vi ikke sitte sammen. Helt greit, da fikk vi sove litt. Eg var velsigna med å få sitte mellom to karer, en som snorka og en som fjerta. Alt gikk greit helt til vi landa med et ordentlig smell! At flyet hopper litt er greit, men dette ga uttelling i form av en teskje i trusa! Nå skal vi se om vi finner hotellet og legge oss!

5 kommentarer

Camping / Reise14.09.202214.09.2022

Doc gleder seg ikke like mye!

I morges spiste vi bare raskt noen polarbrød før vi satte kursen hjemover, og da Doc var sliten fikk eg æren av å kjøre. Det har gått i ett i hele dag siden vi skal på tur i morgen, så Doc var grei og tok seg av bloggingen i kveld da han hadde gjort seg opp noen tanker om denne kommende turen. Herfra er det Doc sine ord!

Nå kjenner jeg panikken stige i en jævlig fart her! Vi skal visst til Dublin på konsert allerede nå til helga, med denna stramme kær’n her, noe som er heilt innafor, og jo, jeg er meget glad i denna typen av hæstejazz.

Problemet kommer nå, jeg veit det blir sykt mye følk i kø som skal inn og ut osv, og jeg veit dragen og slugga (søstera) er blodfan av denna gubben, og de bryr seg lite om mye følk og andre gamle gubber.

Har nå skjønt at dem har planer om å stå timesvis i kø for å komma så nære en halvfeit bleik anna gammal gubbe med hatt, når dem kan sitte på nærmeste pub å holda en i handa i stedet.

For å si det sånn så står ikke jeg i tre timer i kø for å stå så nære scenen. Tenk deg den panikk’n, da jeg må bane meg vei gjennom 60,000 pluss mennesker med boots, cowboyhatter og caps, med børsa full av fish and chips så tynn at den ser ut som 30 år gammal girolje, til og med fargen er så lik at quaker state oil company ville tatt feil og sikkert ville hatt en avtale med meg!

8 kommentarer

Camping / Reise13.09.202213.09.2022

Toppakningen??

Dagen starta da pappa hadde egg og bacon klart i morges. Eg tok en dusj i bobilen, og dagens eneste skjønnhetsrutine ble DENNE. Da vi kledde oss oppdaga eg at eg hadde tatt feil str i den toppen eg kjøpte i går, men heldigvis er det en vid modell, så den satt faktisk veldig bra. Det var en veldig fin begravelse i dag, og etterpå dro vi tilbake til mamma og pappa.

Det ble god mat med familien, litt avslapping og lek med grandtantebarn, før vi begynte å tenke på hjemveien. Doc og pappa var ute og snakka litt bobil da eg plutselig fikk se panseret oppe igjen. Hva var det nå da? Intet mindre enn en gåen toppakning. Etter litt undersøkelser kara i mellom fant de ut at den ikke hadde røket helt. Pappa fant litt olje, så var bilen klar for en rolig tur hjemover.

I mellomtida hadde eg vært på epleslang. Det vil si, ene søstra mi har epletre, og eg spurte faktisk om lov å ta. Det var helt greit, for pappa går likevel og snoker i epletreet hele tida. Han snoker så mye at guttungen til niesa mi vurderer å sette opp ei «oldefarfelle» for han. Eplene eg tok er tenkt til eplemuffuns, veldig enkel og god høstkos.

Turen har gått ganske så bra hittil, men ikke helt uten bekymring. Doc påstår han begynner å bli gubbe, for han synes det er ubehagelig å kjøre i mørke. Selv har eg tilbudt meg å overta rattet flere ganger, men det går han ikke med på. Det er nemlig mer skummelt å sitte på. Vi har nå parkert ved Samegammene for natta, så tar vi resten av turen i morgen. God natt folkens, og ta vare på hverandre!

0 kommentarer

Camping / Reise12.09.202212.09.2022

Det slår pokker ikke feil!

Mens eg var noen timer på jobb i morges tok Doc med bobilen og viste den til NAF i dag. De synes bilen var flott og velholdt, og det var bare én feil som er enkel å fikse. Ellers sa de det var den peneste eldre bobilen de hadde hatt inne, da blir jo vi litt stolte. Vi møttes hjemme, og var klar for avreise alt kl 13.

Første stopp var Kløfta, vi skulle bare kjapt ha gass og bikkjemat. Joda, på Felleskjøpet hadde de opplæring, så det tok sin tid, og gassautomaten var like treig. Kort fortalt, vi passerte Jessheim 13.45, og neste stopp var Gardermoen for litt diesel. Her oppdaga vi at kjøleskapet ikke sto på, og det ville ikke tenne heller enda vi hadde ny gass.

Stoppa på en rasteplass litt lenger borte for å få sjekke det i fred og ro, og det endte med at vi måtte tenne med lighter. Tenneren fikk ikke strøm, kan se ut som noe har blitt rista laus på EU kontrollen. Gadd ikke bruke mer tid på det, og kjørte videre.

På Flå kjøpte vi noen penklær til begravelsen, og herfra gikk turen for det meste greit. Skal nevnes at det var nummeret før eg stakk meg på fem strikkepinner da Doc brølte ut et skikkelig høylytt gubbenys. Og ved samegammene på Hardangervidda skulle Tassen bare på do, da hadde kjøleskapet slokt igjen. Flott.

Synet av kø har brent seg inn på netthinna.

Ellers kan vi melde om mye veiarbeid fra Voss og hjemover. Nå så vi skilt om ledebil nr fem, etter å ha passert fire andre strekninger med veiarbeid og ledebil. Og som Doc sier; «og så på Norges kjedeligste veistrekning i tillegg da!» Etter våre beregninger skulle vi vært hjemme kl 21, men typisk vår flaks, så er vi kanskje hjemme til midnatt. Nå er vi trøtt og lei, og humoren spisser seg til med frisk sarkasme.

4 kommentarer

Typisk Doc&Dask11.09.202211.09.2022

Denne uka blir tøff emosjonelt

Doc diska opp med smilende egg til frokost, og de ble inntatt på brødskiver med litt for mye smør, majones og løvtynn skinke. Grei start på dagen det! Doc har titta litt mer på bobilen, og fått det siste klart for EU kontroll. Det blir travelt denne uka, ikke bare drar vi til Vestlandet i begravelse, for denne uka skjer det mer. Noe eg har venta på hele livet, dagen eg har telt ned til i over et halvt år, kommer også denne uka. Det kommer til å bli travelt emosjonelt også.

I morgen er det EU kontroll, og like etter drar vi, som tidligere nevnt, hjem til familien. Bestemor skal begraves på tirsdag, og etterpå samles familien. Vi regner med å være hjemme igjen onsdag, for da skal vi ut og spise med Tonje, dattera til Doc. Hun skal dra bort i 5-6 uker på fottur i Spania, så vi vil selvsagt ønske henne lykke til på reisen.

Torsdag øker spenningen i kroppen, da skal vi selv ut og fly. Bereiste Tonje mener vi har bestilt billetter hos et dårlig flyselskap, så det kan jo bli interessant. Turen går uansett til Dublin, hvor vi skal tilbringe langhelga. Endelig skal eg få oppleve min store favorittartist Garth Brooks live!

Satser på vi kommer like nærme som det Monica og mamma gjorde i 2018! Monica som står midt i her med tlf i hånda.

Eg har billettene enda fra den avlyste konserten i 2014, i 2015 spilte han bare to timer unna der vi var på bryllupsreise, men Doc orka ikke dra, og i 2018 skulle eg ha vært med søstra mi til USA på konsert. Denne gangen er alt i boks (bank i bordet), og vi skal møte søstra mi Monica og gemalen hennes Jan der. At eg nå får oppleve Garth kan vi takke Jan for, det var han som ordna billetter og hotell.

Skal prøve å oppdatere dere hver dag, men om eg ikke rekker skrive kommer eg til å bruke Instagram til å dele mer der, både på story og vanlig post. Følg oss gjerne på docogdask der for de ferskeste oppdateringene.

0 kommentarer

Camping / Reise10.09.2022

Ikke moro å klargjøre bobilen

Hjertelig takk for så mange fint ord og mye omtanke, det gjør godt. Ting har gått greit her i dag, det er egentlig fint at menneske som er mett av dage kan få sovne stilt og fint inn og få sin hvile. Bestemor var jo opptatt av at alle skulle kose seg, så eg er sikker på at hun fortsetter å kose seg der hun er nå. Kanskje hun til og med møter noen kjente og kjære hun ikke har sett på lenge?

Begravelsen er på tirsdag alt. Vi drar selvsagt hjem for å ønske henne lykke til på reisen, og få være litt med familien, hvilket er godt i sånne tider. Det blir litt travelt, men det fikser vi. Bobilen skal på EU kontroll mandag, og vi drar like etterpå. Doc har stått på og fått bilen klar, og i dag har vi vaska den både utvendig og innvendig. Eg skulle egentlig dra og kjøpe DENNE i dag til begravelsen, men rakk det ikke, så eg må finne noe i skapet.

Tok litt lenger tid i dag enn vanligvis.

Vanligvis er det kjempemoro å vaske og klargjøre bobilen for tur, men i dag sleit eg litt. Er veldig frynsete, så eg føler meg sliten, og tårene ligger helt klart lettere. Når man klargjør bobilen for å dra i begravelse til noen som har betydd enormt mye i livet, da er det ikke mye moro.

Gjør kupp: Opptil 70 prosent på sportsfavoritter

Da eg bytta sengetøy kom tårene igjen. Hver gang eg som barn var på overnatting hos bestemor pleide eg å vekke henne med et kyss i panna. Det nyvaska sengetøyet i bobilen lukta akkurat som senga hennes på hytta.

Bestemor og besteHarry kom i bryllupet vårt sammen med onkelen min i bobilen hans, og det ble eg også sittende å minnes. Bestemor hadde kosa seg så mye i den, og skrøyt over hvor smart det var med bobil. Hun var overraska over hvor lettvint alt var, og ikke minst praktisk. Der har hun helt rett.

Glad for all tiden eg fikk med superbestemor.

Da eg tørka av TV i bilen kom eg på den gang hun skulle lure folk med at vi hadde møtt kjendiser. Eg måtte sitte fremfor TV så hun kunne ta bilde av meg og de som var på TV, du kan jo tenke deg hvor mange som beit på det med de svære pikslene på 90 tallet! Men vi lo likevel. Ble alltid mye latter når vi møttes, både som barn og voksen. Ja, det er mange minner, men absolutt bare positive, morsomme og gode sådan.

0 kommentarer

Helse09.09.202209.09.2022

Superbestemor ❤️

På jobben gikk ting for det meste greit i dag, joda, smerter gjorde seg til kjenne i hofter og bein, så eg fikk i meg Paracet. Betonggulv er hardt for leddene når man brått begynner igjen etter lang tid borte, derfor lar eg det gå i håp om å venne meg til det fortest mulig. Det måtte bare bli litt ekstra pauser om eg ikke skulle dra før tida.

Da eg satt der på krakken min og avlasta beina litt ringte tlf. Det var pappa, og eg skjønte hva det gjaldt alt før eg svarte. Med en klump i halsen sa eg hallo… Det gjaldt bestemor, altså mormor, og nå var det over.

Bestemor ville ikke at noen skulle dele bilder av henne på nettet, så i respekt for henne legger vi med bilde av ei anna bestemor.

På samme måte som eg sliter med å formulere meg her nå, sleit eg med å si noe særlig i tlf til pappa. Han forholdt seg rolig som alltid, fortalte at det hadde gått fint og rolig for seg. Det var godt å bare høre på pappa fortelle.

Bestemor var ei voksen dame, 92 år ble hun. Hjerte hennes hadde blitt så svakt, men eg kan jo skjønne hvorfor. Så stort hjerte som hun hadde, og så mye hun har delt av det til alle rundt seg, både med kjente og fjerne, da blir det slitent før eller siden.

Selv om dette er naturens gang er det vondt og sårt. Bestemor var en klippe, ei kjempe, ei som alltid sa og gjorde de rette tingene, hadde god varm humor, ei som aldri ga opp, ei pen, flott og sterk dame. Hun var superbestemor, og det har eg kalla henne fra eg var liten. Hun er fortsatt super på alle måter for meg.

Det at eg ikke får se henne flere ganger er så vondt, for sist eg var hjemme på Vestlandet var det ikke noe tid til å besøke henne. Eg har bare besøkt bestemor én gang etter pandemien kom, og det er som et hardt slag i magen at eg ikke fikk sett henne mer. Eg har vært fysisk dårlig i hele ettermiddag, og tårene triller når eg skriver dette.

En ting er sikkert, over helga drar vi vestover, i begravelsen skal eg i alle fall stille opp. Eg må takke superbestemor for alt det gode hun har gitt meg og lært meg gjennom hele livet mitt.

36 kommentarer

Typisk Doc&Dask08.09.202208.09.2022

Falsk trygghet får jobben unna!

Det var en noget bedre dag på jobben i dag, dog eg nøt noen forbløffende Paraceter underveis. Dessuten hadde eg brukt litt av med DENNE for å se litt mindre dautrøtt ut, absolutt gull verdt. Med litt skravling med kolleger vekselsvis med podcast på øret gikk dagen unna. En rutine eg nå driver og legger for vane er å ha med lunsj. Ikke bare unngår vi matsvinn, men det er jo litt artig å ha noen kroner å rasle med når bilene begynner å bli dehydrert.

Etter jobben følte eg meg ordentlig rik. Eg måtte ha litt suppe på Forden, ja, for ellers kan eg vel egentlig bare drite i å dra på jobb. Da eg sto der og bonkra titta eg litt rundt, eg sto mutters aleine mens alle bare fliste raskt forbi med nervøse stirrende blikk på pumpeprisen. De tenkte sikkert at eg hadde ræva full i penger som kunne tanke for 23 kr/l, mens i virkeligheten er eg bare litt blåst som ikke fylte søndag da det var 20 kr.

Hjemme var Doc travelt opptatt med bobilen, så eg fyrte i hop ei kyllinggryte på forunderlig raskt og enkelt vis. Etter mat måtte eg bli med ut, han skulle ligge under bilen og banke løst noe greier, og ville da at eg skulle sitte jekkvakt. Som om eg hadde fått løfta bilen av hvis den datt ned. Jaja, litt falsk trygghet hjelper jo på sett og vis det også. Bobilen skal på EU kontroll snart, så Doc har virkelig gitt den mye kjærlighet de siste dagene.

Eg satt der eg da, på en oljete hagepute på grusen, som en treåring og titta på steiner med fine farger. Er begrensa hvor underholdende det er å se på en jekk, men eg fikk avveksling da Doc ba meg finne en skrallenøkkel. Eg kom meg jo ikke opp derfra da vettu, satt og vugga frem og tilbake for å få fart, for alt under navlen svikta. Eg var nok mer rammeskeiv enn den jekken. Opp kom eg omsider, og Doc fikk verktøy til å fullføre jobben.

Aldri lagt merke til at grusen vår var så fargerik, men joda, kjedelig å se på jekken.

Tilbake i sofaen tvinga eg ned en paralgin forte, og den kan nok forklare min noe mindre sofistikerte skrivestil i kveld, mens Doc valgte seg en Paracet. Ikke i form enda han heller nei. Vi hadde planer om å kose oss med Truls og Hellstrøm, men den måtte nok vike. Dronning Elisabeth hadde gått bort i ettermiddag, og siden hun var ei beintøff dame som gjorde store inntrykk på hele verden kan vi forstå at hun nå fikk mye TV-tid. Hvil i fred du store vesle flotte dame.

1 kommentar