Beklager at det ikke ble noe oppdatering i går, vi var plutselig ikke aleine her lenger. Vi sto opp og gjorde alt som vanlig, med frokost og det hele. Satt ei stund og sløva før vi gikk en halvlang tur med Tassen, hvor Tassen var den som ble mest sliten. Han er ikke noe ivrig på motbakker stakkar. Tilbake på hytta ble resten av fredagens middag gårsdagens lunsj, da med polarbrød til. Helt innafor.
Flokken på rusling!
Mens vi satt her og sløva enda mer kom det bil, vi hørte den fløyta flere ganger på vei oppover og lusks oss ut for å se. Det var svigermor og dattera til Doc som skal holde oss med selskap noen dager her, men det så da nesten ut som de flytta opp hit, for makan til bagasje da. Jaja, da skal vi ikke lide noen nød i alle fall.
Nydelig sol fra blå himmel lokka både oss og litt vin ut på terrassen. Middagen ble også nytt ute i går, svigermor hadde avgjort at det var for fint til å være inne, noe vi andre raskt sa oss enig i. Vi ble jaggu sittende ute helt til skyggen og myggen tok oss. Da var det bare å trekke inn da.
Tonje ble med på tur, og så fikk eg låne litt av håret hennes fordi eg så nesten skalla ut i skumringa!
I stua ble det servert chips av alle tenkelige slag, det dukka opp litt mer vin, og ellers brus og iste i fleng. Aggregatet var slått på, så i bakgrunnen dansa kjendiser på titteboksen mens vi for det meste lo og skravla. På bordet rulla først fem terninger i noen runder yatzy, og deretter så vi tullete ut på hode mens vi spilte kortskalle. Alt i alt en tipp topp koselig dag i går, og nå står dagen i dag for tur!
Doc var ikke overbegeistra for å klatre opp i overkøya i går, så vi tok et annet soverom enn det vi pleier bruke så vi begge kunne lade oss på bakkeplan. Det betød også helt andre madrasser enn de vi er vant til her, hvilket holdt meg våken halve natta. Det trøtte trynet kan heldigvis fikses med DENNE da. Beklagde meg forsiktig om den steinharde madrassa, for eg vil jo ikke snakke negativt om hytta. Den er gull, og vi trives forbasket godt her, ferdig snakka!
Bare Tassen som har sett sau og holder på å drite på seg i det han løper hjem i full panikk!
Doc, på sin side, synes senga han lå i var alt for myk, så han hadde sovet dårlig også. Vel, hva er da problemet? I natt bytter vi bare seng, så kan han sove på den skiferhella og eg på ei rosa sky. Tassen blir på plassen sin, der han alltid trives best. Ja, altså i buret med pledd over, som en undulat. Han blir forbanna og uler hele natta om vi ikke gjør som vi får beskjed om.
Etter en god frokost bestående av egg og bacon tok Doc og Tassen seg en lang tur, sånn at eg skulle få hvile i fred. Tror vi alle hadde godt av det, for eg var ikke akkurat solskinn på formiddagen i dag, ligna mer den dragen som Doc frykter. Da de kom tilbake var Tassen så panisk at han ikke fikk frem et ord, og Doc kunne fortelle at de hadde møtt masse sau på veien, dritfarlig sau! Tassen er nemlig livredd sau…
Neste på agendaen var å fikse et tett avløp under hytta. Kan ikke i min villeste fantasi forestille meg at Doc gleda seg til dette, men det måtte gjøres. Vi har riktig nok ikke innlagt vann, men avløp så vi slipper gå ut for å tømme oppvaskvannet. Doc mota seg opp og krøyp under, mens eg ga velvillig verktøy etterhvert som han skreik. Det verste var når han skulle ut igjen, for det er ikke veldig romslig, og Doc er ikke 17 år lenger, selv om han gjerne vil tro det.
«Nei, nå får det holde for i dag, bare je kommer meg ut herfra!»
Ved middagstider nøt vi en bedre gryterett direkte fra Toro, italiensk sådan, med smurte lomper til. Ble da mett om ikke annet. Lot maten sige ei lita stund, og fylte på med chips og seigmenn. Nei, dette gikk ikke, vi kunne ikke sitte på ræv og dytte i oss hele tida, så vi gikk en tur. Ikke fryktelig langt i følge mange, men likevel mye lenger enn vi pleier. Og det var deilig! Det beste? Long covid begynner endelig å avta nå!!
I morges hadde eg virkelig lyst å sove lenge, dra meg så langt ut på morgenkvisten at kvisten knakk. Det gikk dog ikke, for Doc hadde planlagt ny pensjonistutflukt for oss. Da var det bare å stå opp. Det ble ikke noe fancy frokost med egg og bacon, så eg varma meg noe middagsrester som ikke ville overlevd stort lenger, og Doc gølva to brødskiver. Jada, Tassen fikk selvsagt smake.
Så sosiale som vi er, så var jo dette mest hyggelig da!
Nå var det ingen dagstur som sto på agendaen, så her måtte det dusjes og pakkes, og kjøleskapet tømmes for åpne påleggspakker. Vanligvis er det såre enkelt å dra på spontanturer, for det er liksom bare å forflytte alt ut i bobilen. Men denne gangen var det ikke bobilen sin tur, vi skulle nemlig på hytta, og da måtte alt pakkes litt bedre.
Merkelig å se det på nært hold egentlig…
Tok ikke lange tida, og heldigvis kom en kompis av Doc innom så eg fikk litt bedre tid uten stress og mas, og plutselig var vi klare til å dra uten noe nebbing. Vi måtte ta to biler et stykke, for svigerfar skulle låne ene bilen noen dager, dermed kjørte vi via Odalen. Grei vei opp til Stange, og det gikk radig unna, ja så radig at vi fikk en prat med to hyggelige konstabler. Vel vel, intet å gjøre med det, er ene og alene den som kjører sin feil.
Gjett hvem som skal slappe helt av noen dager her!
Videre gikk turen til Øyer hvor vi fikk fanga litt mer mat og en markboks til evt fiske, og videre forbi Tretten hvor vi fylte bensin til aggregatet og tok en titt på den kollapsa brua. Skrekkelig syn der altså. Siste etappen gikk smertefritt opp fjellet. Det alle sier at det er sunt for kropp og sjel å være på fjellet, det er nå så som så, for her har både sjokolade, chips, seigmenn og fyrstekake gått vekselsvis på høykant siden vi parkerte. Men det skal nevnes at vi slapper ordentlig av da, og Tassen stortrives her.
Dagen starta som dager flest for oss sjuklinger, Tassen fortalte meg at frokosten var klar, og nede sto Doc stolt med egg og bacon hvilket gikk på høykant. Vi hadde store planer i dag, så det var bare å hoppe i pengesløseren og spyle oss i tur og orden. Eller, store planer er å ta i, Doc skulle til legen, og eg skulle på apoteket. At begge to dusjer koster nesten like mye som en pakke snus nå, men da føles ikke DENNE så dyr plutselig. Se alltid det positive i alt!
Gubben og gamla på vift
Vi kjørte sammen til Kløfta, så til hver vår side i alle kryss, og han parkerer der eg peiker. Min andre halvdel gikk til legen, mens eg luska meg rolig inn på apoteket med uvillige hofter. Det var denne hostesafta da vettu, Solvipect comp, en sånn en på blå resept. Neida, tror du de hadde den inne da? De får den ikke inn før litt ut i september. Satte meg litt furten ut i bilen igjen, og ikke lenge etter kom Doc også, med en bomullsdott i armkroken.
Gubben venter lydig mens gamla er på apoteket
Han hadde fått gjort de han skulle, men var med på å stikke til Jessheim og sjekke apoteket der. Kort fortalt, både Boots og Vitus var tomme, og kunne ikke forvente den inn før ut i september. Da får eg rasjonere den skvetten eg har igjen og heller hjelpe meg med jæger, gjør nesten samme nytten da. Det vil si, den gjør ikke store nytten, men det blir litt morsommere å hoste i det minste.
Skulle ikke ha mye, både kørj og kofferter fulle av varer da…
Når vi likevel var på Jessheim og hadde antydning til ekstra energi ville vi sjekke ut nye Rusta. Skulle ikke ha noe, så vi tok bare ei lita kørj. Ved kassen var vi tomme for ledige hender, men bare fornuftige ting da, eller litt fjas, og to små kofferter til Dublinturen. Etterpå stakk vi innom Biltema og etter noe dill dall Doc trengte, her trengte vi pause da Doc også sleit med beina. Vi lot vi oss friste av kaféen.
Mest på pur f, men så er den jo god da!
Må si vi følte oss som noen ordentlige pensjonister der vi satt, eller i det minste som et eldre ektepar. Dårlige til beins begge to, drar sammen til lege og apotek først, for så å sitte på kafé, og det før middagstid. Til sist i dag skulle Doc fylle tanken mens eg handla, og da kunne eg ikke dy meg, kjøpte med hjem fyrstekake for å gjøre denne pensjonisttilværelsen fullkommen. Doc bare rista på hode og mente vi trengte portvin for å få den der ned!
Som vanlig var det Tassen som vekka meg i morges, og da vi sto opp satt han og grynta om frokost. Det ble noen feite og gode arme riddere, og selvsagt fikk Tassen smake en liten bit. Ja, han er bortskjemt, hva så? Vi lot maten sige på sofaen ei lita stund, og etterpå dro Doc til legen. Da benytta eg meg av sjansen til trening, det vil si, eg har fått et program av legen for å trene opp pusten etter long covid. Minner om trim for eldre, så magemusklene fikk da kjørt seg.
Stå opp! Stå opp! Stå opp! Mat snart?
Til middag i dag ville eg prøve en ny trend, det vil si, en rett som halve TikTok roser opp i skyene. Eg lovde på snap å dele oppskrift om den ble vellykka, så siden eg ikke brant ned huset legger eg ut oppskrifta her. Bare for å ha det sagt, man må like tomater og ost, for det er en del av smaken.
Like spent på om kjøkkenet skulle ta fyr, som på om dette kunne bli vellykka.
Hadde litt olje i bunn av en ildfast form og la osten midt i, tomatene og hvitløken rundt, mer olje og krydderet over, og rørte litt rundt. Satte det i ovnen på 200 grader i 30 min. Mens eg venta kokte eg spagetti og stekte bacon.
Ser jo nesten proft ut dette vel.
Etter 30 min var både osten og tomatene så myke at eg kunne smashe det med en gaffel. Rørte sausen godt først og vendte spagettien lett inn i sausen. Da var det bare å ause på tallerkenen, og toppe med sprøstekt bacon. Og tro det eller ei, men dette var like godt som det var enkelt! Tolk det som du vil… Vi ble i alle fall stapp mette!
Som en del sikkert skjønte etter gårsdagens innlegg var det ikke mye å skrive hjem om i går, vi gjorde absolutt ingen ting. Loffa noen runder med Tassen da. Det vil si, vi orker ikke gå så langt enda, så det blir 4-6 kortere turer daglig. Han elsker jo dette, for han får litt panikk av lange turer selv. Er nok sant som de sier, en hund blir som eierne.
Dagen i dag starta med en ivrig Tass som skulle ha meg ned til frokost, enda Doc ikke hadde noe mat klar. Vi fikk ikke sitte lenge før Tassen sa klart fra at vi måtte ha mat. Er han som styrer når vi spiser her, og man kan faktisk stille klokka etter han. Siden vi er blitt så sjukt gode på restemat fylte vi noen hotdogsbrød med ost og skinke og varma de i toastjernet. Enkelt og godt, og Tassegodkjent.
Kjører full komfort, kjolen har til og med lommer! Er forresten arvegods.
Doc dro i et møte, så eg og Tassen måtte klare oss selv i dag. Håret mitt så ut som det var drukna i brukt matolje, så eg tok en dusj. Det skulle eg aldri ha gjort, for ifølge VG kosta den dusjen 53 kr. Da kunne eg like greit sløse litt mer og satte på ei maskin med klær. Storkar vettu.
Mens eg venta på klærne satte eg og Tassen oss ut, og med oss hadde vi den høyt frykta hårbørsten, samt ei bøtte med godbiter for godvilje. Han er blanding mellom ål og aspeløv når pelsen skal børstes. Når eg holder et knippe godbiter inni hånda mi rett fremfor nesa hans får eg tatt tre drag, før han går fullstendig amok mot børsten. Men han klarer ikke bite den heller, for den stikker i kjeften, og Tassen blir enda mer forbanna.
Vet ikke om det er mord i det blikket, eller bare lettelse over å være ferdig med børsten.
Ja, du skjønner tegninga, det krever tid og uendelig med tålmodighet. Før vi var ferdig hadde Doc rukket både møte, butikken og å parkere hjemme. Da nærma det seg til og med middagstid, så Doc fiksa oss fiskepinner mens eg hang opp klær. Og resten er historie, eller i det minste sofa og tom stirring på noen repriser. Jo, Huskestue er tilbake på tv nå da, det er jo underholdende at folk får strøm!
Nå i disse sosiale media-tider er det mye rart å finne blant kommentarene, og de aller fleste har ikke engang lest første linja før det knatrer ampert i tastaturet så skrivefeilene kommer på løpende bånd. For å si det rett ut; Facebook har eg nærmest gitt opp.
Nevner avisa at noen har sett bjørn eller ulv på nært hold blir vedkommende direkte latterliggjort, selv om avisa har funnet det på sosiale media og vedkommende aldri oppsøkte avisa. Eller fortviler hytteeier over strømpris, eller båteier over dieselpris, da er alle misunnelige sjeler samla for å fortelle at de har penger nok om de har hytte eller båt. Klager noen på støy kan de lese om hvor dumme de er som flytta dit i utgangspunktet, ja, selv om støyen har kommet gradvis med utviklinga.
Hva med å beherske oss selv om vi er frustrert og provosert?
Noe som er skremmende er hvordan mange voksne folk skriver om andre i kommentarfelt på Facebook. Det er så mye stygt å se at eg blir uvel. Om en fotballspiller deler noe flott er det full jubel og «godt jobba», om en influencer deler det samme er det «dra deg i jobb din drittunge», «bortskjemte drittunge», «uinteressant menneske», «sånne skulle ikke eksistert». Ellers er det vanlig å se ord som idiot, taper, usmakelig person, osv og ellers folk som klager på andres ytringer, enten det gjelder influencere eller politikere.
Og Gud forby om det skrives om influencere. Da blir det mye sutring blant kommentatorne. De verste som nekter å kalle influencere kjendiser, som mener de er unyttig å skrive om, det er folk som tydelig skulle inderlig ønske de var like kjent selv. Hvorfor ellers har de den trangen til å fortelle noe fjernt om seg selv i kommentarfeltet? Dessuten er det sjelden influencere selv som kontakter media, det er media som lager sak på det influencere selv deler på sine egne sosiale media.
På flere andre sosiale media har mange (både influencere og private) en slags kampanje for kroppspositivisme, det vil si at man deler bilde som viser skavanker. Det kan være at man lar vær å posere «sexy» eller man viser strekkmerker, cellulitter, og hva det enn måtte være, for å normalisere det. Eg synes det er helt topp, og har lagt ut sånt selv, men det er kommentarene man får der som forundrer meg.
«Du er fin som du er.» «Du er bra nok» Alle skjønner at det egentlig betyr selvom du er feit, stygg, full av cellulitter, har grevinneheng, +++ Kan vi bare droppe «som du er» og «nok»? Det gjør ikke annet enn å kødde til et i utgangspunktet godt kompliment, og gir det hele en dårlig bismak. «Du er fin!», «Du er bra!», det holder plenty.
Og en ting til, eg ser veldig ofte godt voksne menn, både gifte og single, som kommenterer hvor deilig yngre jenter er, som legger fra seg hjerter over alt hvor det er mulig, gjerne daglige hjerter i innboks også. Det er faktisk litt ubehagelig. Eg snakker ikke bare for meg selv, er mange som opplever det, og mange som er mye yngre enn meg. Kan vi bli enige om at dette ikke er søtt?
Fortsett å kommentere og vær aktiv på sosiale media, bare tenk litt over hvordan du kommuniserer, hvordan du eller de du er glad i hadde mottatt det du selv skriver. Den kjente og kjære barnelærdomen gjelder fortsatt; «det du sier er du sjøl!» Skriver du offentlig at noen er usmakelig, uinteressant, idiot eller lignende, da ser det mest ut som du kanskje er det selv.
Ser fortsatt ut som den ene videoen av gårsdagens prank er shadow banna, men så lenge det bare er den får det gå. Eg sov da lenge i dag eg, og Tassen lå tålmodig på Doc sin pute og venta på meg. Ingen nesebiting eller intens gneldring heller, han bare lå og titta på meg med de store øynene sine. Da hadde ikke eg samvittighet til å bli liggende.
Nede stekte Doc egg og bacon, det duftet lørdagsmorgen i hele huset. En herlig start på dagen, hvilket ga meg akkurat den energien eg trengte til å få på DENNE og sette meg ut litt, i stedet for å risikere liggesår på vår eminente sofa. Doc fikk mld om en pakke som hadde kommet, så han stakk for å hente den. Det var visst et fancy deksel til mobilen.
Tja, hva skjer egentlig?
Da han dukka opp her igjen var han like overivrig som en unge proppa på sukkerspinn på Tusenfryd. Eg fikk bare beskjed om å ta med det eg trengte for ei natt i bobil, så eg røska med noe i full fart før eg plasserte meg i passasjersete på gamle røver. Doc var klar samtidig, men ville fortsatt ikke ut med ett ord. Eg gjorde et intenst forsøk på gjetteleken, men kom ingen vei.
Det var ikke langt vi skulle, for han stoppa på gamle flystripa på Gardermoen. Her var det bobletreff i helga, og Doc hadde avtalt at vi skulle møte Siw og Johnny. Trivelig det, men Doc ble stående litt vel lenge i innsjekken, og da han kom tilbake til bilen hang geipen i en helt annen vinkel. Weekendpass var samme pris om man kom fredag eller lørdag, hvilket var en vel heftig pris for ei natt. Det var ikke vi innstilt på.
Godt vi ikke hadde kjørt langt da, vi bare snudde og kjørte hjem igjen. Litt nedtur var det jo helt klart, men vi bestemte oss for å kose oss uansett. Ja, etter eg hadde fått surmult litt først. Eg begynte på middagen mens Doc gikk med Tassen, og da de kom tilbake fikk eg jaggu hevn fra skremmingen i går! Video ligger på TikTok. Og sånn ellers ligger vi nå på denne sofaen, på andre posen chips, litt vin og masse iste. God lørdag folks!
Så var vi der igjen, ved kveldens ende, etter en dag like lite produktiv som Stortinget i en økonomikrise. Det vil si, vi kan ha gjort mer enn de akkurat i dag. Da eg sto opp var det noe merkelig her, Doc hadde forlatt rede for å undersøkes mer. Siden Tassen ikke hadde kommet opp til meg regna eg med han fortsatt lå i buret sitt, og at eg måtte ut på tur med en gang. Men da eg kom ned sto han bare ved trappa og titta dumt på meg.
Jøss, det var nytt, har aldri skjedd før at han har venta på meg nede. Min første tanke var at han må ha skada seg. Skal nevnes at han trakka på ei veps eller bie forrige uke og har halta vekselsvis på begge frambeina i påvente av medlidenhet siden, men dette hadde gått litt langt. Etter grundige undersøkelser fantes der intet tegn til feil på bikkja, han sier raskt fra om eg treffer et ømt punkt. Da får vi se an morgendagen.
Egentlig for fint vær til å være inne, men ting må gjøres.
Mens Doc var borte tok eg en rask dusj og spiste frokost, joda noe så enkelt som nudler. Tassen fikk selvsagt smake en utkrydra nuddel hvilket på ingen måte falt i smak. Deretter rydda vi kjøkken og oppvask, hvor Tassen gladelig «skylte» tallerkener. Vi oppdaga ei lita bananflue som virra rundt hodene våre og starta jakta på kjernen. Det viste seg å komme fra bosset, så eg gikk ut med det. Men fluene ble ikke borte, nei, da var det bare å vaske dunken også da. Joda, da fordufta de.
Omsider kom Doc hjem, og etter å ha spist både pølser til lunsj og restegryte til middag satte vi oss ut litt. Leieboeren ringte plutselig bare for å skravle, skjønte raskt at hun var på roadtrip. To ting røpte henne, skuringa fra handsfree’en og det at hun stort sett bare ringer folk når hun er på roadtrip. Jaja, trivelig det. Eg gikk litt unna for å få fred fra Doc sitt støy på TikTok, og satte meg på en benk langs garasjen.
Humla med mugg, Mugghild ble forresten flytta til ripsbuskene i dag.
Eg satt der fredelig og prata om ei humle med mugg, og ei anna eg redda fra drukningsdøden i ei vannskål. Brått hørtes rumling fra buskene, gikk varmt gjennom kroppen! Tror du ikke Doc hadde lurt seg etter for å skremme meg? Og han fikk det på teip! Det ligger ute på TikTok, men eg tror eg har blitt shadow banna, altså at TikTok skjuler videoene mine. Om noen har TikTok, kan dere gå inn på @docogdask og like eller kommentere videoen av at han skremmer meg? Da ser eg om eg er shadow banna.
Om du ikke har TikTok enda, ikke last det ned. Makan til tidstyv… Vi la oss tidlig i går, så vi ble liggende å glo litt på TikTok. Korte videosnutter som hvem som helst kan lage, bare å sveipe seg nedover gjennom så mange du bare orker. Det du liker får du mer av, og jaggu er Doc og undertegnede ganske så like, for det går i skremming og morsomme dyr hos oss begge. Da eg spytta ut snusen så eg tilfeldigvis på klokka, dæven, den var godt over ett på natta!
Kan være komfy uten å se ut som man er tygd og utatspytta!
Lite søvn i natt ga meg mest lyst på å daffe rundt i ei ordentlig fesen joggebukse, men så har eg jo DENNE KJOLEN som er som ei svær T-skjorte. Dro den på meg og var klar til å starte dagen som i dag ikke hadde de store planene å by på. Doc begynte å rydde litt i klesskapet sitt. Ja, han har myyye klær, og det trengs å ryddes av og til! Det er sikkert ikke dumt å gjøre litt småting uansett, for vi er i ferd med å råtne helt bort i denne mye omtalte sofaen vår.
Eg falt for fristelsen til å gjøre noe fornuftig selv, og satte i gang med å rydde litt på kjøkkenet. Det fantes ting som har større toppfart enn Tassen i det kjøleskapet, ting som måtte fornyes. Rabla det ned på notater-appen og tok like greit runden med å skrive ei handleliste. Joda, det minka på så pass mye at helgehandelen måtte fremskyndes en dag. Dermed ble det en liten tur på butikken, og nå skulle alt handles, så vi slipper butikk på noen dager. Må bli flinkere der!
Sjokoladetyven!! Han vet han ikke har lov, gikk rett i buret selv.
Så fornøyd og ferdig med handelen ville eg vise Doc dagens fangst. Det var en del tilbud der ute, og med noen kuponger i Coop-appen kunne eg stolt vise frem bytte. Da eg rydda på plass alt kom eg brått på at chips-skuffa ikke har vært rørt på ei uke. Nei fader…! Seriøst? Har EG glemt chips og snop til helga? Eg fikk i det minste fanga ei sjokoladeplate ved hjelp av en kupong, men tror du ikke Tassen klarte å få tak i den og spiste nesten hele plata? Eg sender Doc på godtejakt i morgen, for nå gir eg opp!
