2022 Archives

Helse25.07.2022

Lang natt og legetime

Siste gang eg så på klokka i natt var den passert 5, eg lå hvileløs og prøvde alle de beste sovestillinger uten videre hell. Ikke engang dette deilige sengetøyet HER gjorde jobben. Hosta som en mops etter løpetur, og prøvde etter alle kunsters regler med både pastiller og drikke. Da slo det meg, eg har flere ganger skrevet om Doc’s nattlige romsteringer, men aldri om hvordan eg selv sover. Vet ikke nøyaktig hvordan eg sover da, men nå skal eg være dønn ærlig her!

Vanligvis legger eg meg litt etter Doc, han er mye trøttere enn meg på kvelden. Når eg omsider har krøpet under dyna blir eg gjerne liggende og spille Candy Crush ei stund, helt til eg er sikker på at Doc er i dyp søvn. Da letter eg galant på skinka og smyger ut det som måtte befinne seg av vind.

Bare ligger her og sløver litt, trøtte som nøkken begge to.

Joda, eg tør fjerte fremfor Doc, gjør det i ny og ne, men når man har crohns er det ikke blomster og regnbue som kommer ut der. Minner mer om ei grønn sky forma som et dødninghode, akkurat som Carl Barks ville ha tegna radioaktiv gass i et Donaldblad. Skal man ha en sjanse til litt synkron aktivitet som ektefolk gjerne gjør et par ganger i året, da må all odør holdes til et visst minimum. Det handler om å skåne min kjære for det verste.

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Så, når det er overstått legges tlf på nattbordet, og eg blir liggende og glo i taket. Snur litt på meg og glor i veggen. Snur litt mer på meg og glor i puten. Innimellom må eg klamre meg fast i dyna som Doc prøver å kveile seg rundt. Og sånn går det ei stund før eg til slutt er borte i en verden hvor alt stort sett flyter. Det at eg snur litt på meg fortsetter tydeligvis hele natta, for i morges lå lakenet i en stor krøll under meg.

Statistikken fra klokka mi viste at eg var aktiv i natt, tror ikke alle kan skryte på seg flere hundre skritt og puls på cardionivå i søvne. Siden formen ikke blir bedre på noen av oss dro Doc til legen i dag, og fikk konstatert at koronaviruset fortsatt lå i lungene. Da ble eg nysgjerrig og tok en hurtigtest selv, jaggu er vi begge fortsatt positive 4,5 uker etter det brøt ut, men heldigvis ikke smittsom lenger.

4 kommentarer

Camping / Reise24.07.2022

«Bello» leverte som vanlig!

Gårsdagen var utrolig fin, sola skinte så eg fikk brukt denne sommerkjolen HER. Etter eggerøre til frokost loffa eg rundt i kjole og sandaler på Montebello, hvilket var helt herlig. Ble med noen over grensa for å handle litt, mens Doc var igjen med Tassen. Er jo selskapssjuk han også, og litt bortskjemt kanskje. Det ble ikke så mye på bolaget, men noen ruller snus, en haug med grillpølser og åtte poser chips var liksom det viktigste.

Fares stod for underholdning under tedansen, artig fyr han der!

Da eg hadde pakka ut av posene hørtes musikk like bortenfor, da var det tedans med Erik Hoel. Du hendelse så koselig da, vi samla oss en gjeng, tok med stoler, og satte oss tilrette. Ordentlig trivelig å sitte der i sola med god campingmusikk. Etterpå rusla vi litt rundt og hilste på bekjente og venner før vi gikk tilbake og lagde middag.

Doc imponerte stort med porchetta i omnia, med saus på krafta. Eg hadde marinert noen nypoteter og lagd noen salater på forhånd. Du hendelse for et luksusmåltid! Her tror eg faktisk Hellstrøm hadde latt seg imponere! Da dette vidunderlige måltidet var fortært rusla vi bort i gapahuken, for her var det live musikk.

Eg prøvde meg på en cider, men den var tung å få ned. Tok en dans med Doc, men måtte sette meg. Holdt virkelig på å krepere fordi pusten ble så ufattelig tung. Joda, hadde det moro og koselig med masse venner og bekjente, men holdt ikke ut hele kvelden. Da Doc kom med tre nye cidere delte eg de ut til de andre før eg gikk bort i bobilen, da var ikke klokka mye over 23. Eg klarte ikke mer. Like etter kom Doc og en kamerat, de tok en rolig cognac utenfor før de rusla videre. Det vil si, Doc kom inn og la seg ikke lenge etter.

I dag gikk vi en runde og takka for laget, og noen kom bort til oss og takka. Vi pakka sammen litt sånn innimellom, men det var et nydelig vær, så vi hadde det ikke travelt. Var også godt å komme hjem, fått rydda inn og spist middag. Ja, det ble selvsagt svenske pølser i dag, godt det. Vi må si vi stortrives på Bello, og burde nok vært der oftere. Selv med live musikk slapper vi av på en helt annen måte enn når vi er hjemme, og det har vært godt for sjela.

4 kommentarer

Camping / Reise, Typisk Doc&Dask22.07.202223.07.2022

Lekkasje på prøvetur

Den ufordragelige flua fant omsider vinduet, for i natt var det bare snorkinga og hostinga til Doc som forstyrra. Eg lå og håpte på at Tassen skulle være like sein i dag som i går, og det hadde han helt sikkert vært hadde ikke tlf til Doc ringt før kl 7 i morges. Det var Rype og Anne som var på ferie og lurte på hvordan det sto til med oss.

Vi er jo fortsatt tungpusten og full i smerter begge to, men fant raskt ut at det kunne være like greit å sitte i en campingstol med venner, som å sitte hjemme og glo i veggen. Vi slapper mye mer av når vi ikke er hjemme med tusen gjøremål. Dessuten ville Doc teste om turboen holder nå, så vi ble med de videre til Montebello i helga.

Joda, turboen holder den, men verre var det med dette styrtregnet som kom i formiddag. Det klarte å presse seg gjennom AC’en igjen. Ja det er jo klart, når en ting endelig holder må det være noe annet. Tradisjon det her vettu. Doc måtte til å tette den igjen, så nå tror vi den holder, men du må gjerne krysse fingrene og banke i bordet og alt det der. Og nei, ikke be oss kjøpe ny bil, vi liker denne vesle gamle røveren.

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Da vi kom frem var det en utålmodig Tass som grylte for full hals, han ville svært gjerne på dass. Nå møtte vi neste utfordring, for vi har glemt halsbåndet hjemme. Doc klipte opp en stillongs, eg tredde en nøkkelring på, så knøt vi det rundt bikkja, og vips nytt halsbånd! Får duge til i morgen, da lusker vi oss muligens over grensa og handler litt.

6 kommentarer

Typisk Doc&Dask21.07.2022

Feit flue og krokodillegrep

I går kveld var det ei flue på størrelse med spurv som dreiv å virra rundt her. Sånn svær ekkel kladd som dreiv å klaska i vinduet så det dundra i karmene. Den hadde ingen planer om å la meg sove, satte seg gjentatte ganger midt i panna. Når Doc i tillegg ga dyna en ordentlig bamseklem og rulla seg rundt som en sulten krokodille, og vifta blåste stjerten min kald, da var det ikke håp for mye søvn gitt. Sånn for sikkerhets skyld lå vi og hosta om kapp også.

Gjett en gang om det var digg at Tassen sov til over kl 10 i dag! Vi kunne da altså likevel stå opp noenlunde opplagt tross feite fluer, krokodillegrep på dyna og uendelig hosting x 2. Eg surra sammen en enkel omelett til frokost, og deretter traff vi den velkjente sofaen. Satt ikke så lenge i dag da, Doc skulle inn til Tommy som driver Superselma for å hente noen effekter. Da han spurte om eg ville bli med innover var eg ikke sein å be.

Bare oss og Tommy med litt greier til loddsalg, ikke bare bare det!

Seinere i sommer skal vi på en festival hvor de har loddsalg til inntekt nettopp for Superselma, og vi skal være ambassadører. Vet vi har snakka mye om Superselma før, det er fordi det er vår hjertesak, og vi får ikke nevnt de nok. Det er en organisasjon som jobber for å glede kreftrammede barn. Det kan være alt fra en liten leke til en tur i Dyreparken, for et barn kan et lite lysglimt i en tung og vond hverdag være nok til å gi gass og kjempe videre. Dette er en utrolig fin sak å støtte.

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Hos Tommy og Superselma ble det selvsagt litt skravling etter gammelt. Ikke så ofte vi får tid til å møtes, men utrolig hyggelig når det skjer. Det finnes mange måter å bidra på for de som vil, men den aller enkleste er å vippse ønsket sum til 77762. Link til Superselma finner du HER.

Vel hjemme ble det en ufattelig enkel middag, nå hadde vi begge brukt oss opp for i dag. Pølser og potetstappe får ikke blitt feil, og desserten ble norske jordbær med fløte. Må holde magen stram i sommer. Sånn ellers vasker eg nå ei maskin klær for andre gang, for eg hadde glemt den i sta. Og da eg betalte regninger i kveld var det ikke ett eneste kid nr som stemte, da var det vel egentlig bare å takke for seg og si god natt.

4 kommentarer

Helse, Rååsaa20.07.2022

Perfekt foruten covid og havari!

Reklame |

Formen er fortsatt den samme på begge her, bare Tassen som har ekstra energi og kondis. Frokosten gjorde vi meget enkel med rester fra i går, og så gikk vi i gang med dagens gjøremål, altså å slenge oss i sofaen. Vel, noe måtte vi gjøre, så eg har vaska litt mer klær, men ikke alt, må fordele det utover uka. Og Doc klipte den lille hekken fremfor terrassen, og vaska bobilen. Den ser ut til å virke som den skal nå!

Så deilig stoff at eg begynner å like blomstrete kjoler!

I dag kom naboen hjem fra tur, så eg rusla bort og henta posten vår, og der lå det jaggu en pakke til meg! Hadde nesten glemt den, eg bestilte litt i et svakt øyeblikk i ferien! Eg hadde aldri trodd eg skulle like blomstrete kjoler, men denne grønne HER var bare så deilig å ha på, nesten som å gå naken! Denne HER kjolen var mer luftig, herlig i sola, og med bar rygg. Er forresten på tilbud nå!

Eg hadde også bestilt den toppen HER, som er strikka med luftehull. Så får vi se hvor lenge den er hvit da, eg og hvite klær er egentlig ikke den beste kombo’en. Og siden eg alltid blir solbrent på nesa ble det også en solskjerm, perfekt for vin på terrassen! Den finner du HER til under 100-lappen! Meget fornøyd med alt, og det er meldt mye pent vær i august, så eg får nok brukt det selv om det er spådd litt regn til helga.

Så luftig at den kan brukes i hetebølger også!

Sånn ellers vil eg bare tørre å påstå at sommeren har vært utrolig fin tross litt dårlig vær, korona og havari. Vi har klart å kose oss masse, og sitter igjen med mange gode, morsomme, fine og herlige minner. Har kjørt ca 313 mil, vært med gode venner og masse familie, og har fortsatt eg grei slump igjen på feriepengekontoen vår. En toppers ferie!

0 kommentarer

Camping / Reise20.07.2022

Den lange veien hjem!

Våkna opplagt ganske så tidlig i dag, utrolig nok, var vel spent på om vi kom oss hjem. Vel, opplagt var muligens å ta litt i, våkna vel mest av meg selv som hosta, men la gå, eg var mer uthvilt enn tidligere. Gnikka DENNE i fleisen og fikk i meg et ferskt rundstykke mens Doc pakka inn stolene og bordene. Og like etter kom pappa med to nykokte egg. Jaja, de kunne vi da alltids ha til lunsj.

På an igjen, gikk med en halv rull gaffa.

Etter å ha tatt farvel med mamma og pappa, tante og onkel, vår nye bekjentskap Ylle og dattera, tusla vi rolig avgårde nordover. Peugeot’n malte som en katt, dette gikk jo så fint at vi unna oss burger og pølser på veien. Det var ikke før vi nærma oss Lier at turboslangen begynte å fise igjen, hørtes i alle fall sånn ut. Etter en quick fix var det bare småfjerting, og vi kunne tusle helt lugnt rett hjem.

Tassen var mer enn hysterisk alt da vi tok av motorveien her, så de siste to km ble både musikk og lekk turboslange overdøva av intens bjeffing. Så fort vi parkerte var det bare å få ut Tassen, som var i ekstase over å nok igjen kunne markere egen hage etter mange uker borte. Eg ringte legen med en gang, måtte forhøre meg litt om denne koronaen. Endte med ei ukes sykemelding, og unngå ting som gjorde meg andpusten. Kjempegreier det, vi måtte jo bære inn alt fra bobilen.

Etter andre korga med klær begynte eg nesten å se etter Prekestolen, dette var jo som en real topptur!

Det var ikke mindre enn tre korger mat, til sammen fem maskiner med klær og ellers litt diverse. Andpusten? Ja. Gjorde det enkelt og vaska bare to maskiner i dag, det verste var å bære det opp trappa her. Middagen ble fryktelig enkel, stekt servelat med pasta. Resten av pastaen ble en enkel pastasalat, og eggene vi fikk av pappa i morges som vi nesten hadde glemt lagde eg en eggesalat av. Skulle nok ha vaska både bikkje, oss selv og sengeklær også, men satser på at det kommer en dag i morgen.

0 kommentarer

Camping / Reise19.07.202219.07.2022

Kanskje snart hjemme

I dag hadde eg fint lite lyst å stå opp altså. Trøtt som et uvær, vondt i alt, og ei bringe som nekta å pumpe luft. Fikk på meg fillene og luska bort i bobilen til mamma og pappa for å spørre etter egg, men det ble til at eg tok et burgerbrød med ost og skinke, og litt for mye majones. Planta meg uti en campingstol og ble der helt til gjengen begynte å snakke middag. I mellomtida hadde Doc og pappa fått tak i en slange som de og onkel lagde en provisorisk turboslange av.

Siden ferien vår sånn egentlig var over hadde ikke vi så mye å stille opp med til middag, men det var bittelitt salat igjen. Gjengen hadde heldigvis mer enn nok. Dermed ble det kjøttboller i fløtesaus med potetemos, pastasalat, gulrøtter og råkostsalat til middag. Helt nydelig, og vi ble igjen litt for mett hele gjengen.

Etter en middagshvil gikk vi damene rett bort i senteret en liten tur. Med mamma gikk det helt fint, men både meg og tante hev etter pusten før vi passerte 100 meter. Jaja, vi rusla veldig rolig av gårde og tok hensyn til hverandre. Eg skulle bare ha litt brus, tante skulle ha zalo og muttern ville se på kjoler. Eg kom hjem med en kjole, og tante glemte zalo. Tilbake med bilene ble det enda mer avslapping, nå trengte vi det virkelig.

Ei veldig tøff hyggelig dame/jente vi har blitt kjent med her, Ylle, kom plutselig løpende med fiskestang, det vaka mye og hun ville ta noen kast. Hun kjører en fin gammel bobil aleine på tur med dattera si. Jaggu fikk hun raskt napp! En svær flott sjøørret, men som hun sa selv, hun fikk overtenning og mista den. Da var ikke kara her sein om å finne sine stenger, men det ble ingen storfangst. Nå har vi lagt oss, men banker i bordet og håper vi kommer oss hjem i morgen!

4 kommentarer

Camping / Reise17.07.2022

Ferie dag 24; Kommer oss ikke hjem!

Det ble langt på dag før eg sto opp i dag. Tror de andre grisselerte med finere frokost, men denne skrotten orka ikke reagere. Denne koronaen nekter å gi slipp, og har nå et grep om både pusten og alle leddene. Er sliten som et bybud, og kom meg ikke ut av senga før 11.30. Da gikk eg i dusjen, men måtte ha en times pause før eg fikk på meg klærne. Da eg omsider kom ut til de andre var klokka passert 13.30.

Formen kom seg litt utover, og eg fikk i meg litt mat. Doc sliter også med at han er mye sliten og hoster mye, og spiser mye på disse HER. Hos meg har det satt seg mye der crohnsen pleier verke, og hos Doc der fibromyalgien hans pleier herje.

Middagen i dag var spleiselag. Det ble poteter, pølser, burgere og salat, et himmelsk måltid, og heldigvis har vi ikke mista smaken! Etter mat ble det litt hviling, og deretter rusla vi en tur hele gjengen. Det vil si; Doc måtte pent følge Tassen tilbake, for han fikk total panikk av noen fontener. Da Doc var tilbake kunne vi rusle videre.

Ble ikke lange turen for her er vi flere som har hatt korona, og vi hev like mye etter pusten alle. Tilbake med bobilene sitter vi nå bare utenfor og venter på mandag og åpne butikker, så krysser vi fingrene for at vi får ny turboslange i morgen, for sånn som den står nå kan vi ikke engang starte bilen for å lade bodelen.

4 kommentarer

Camping / Reise17.07.2022

Ferie dag 23; Er da blå himmel…

Sto opp i morges med friskt mot og god tro på Gordarike bobilcamp. Doc fløy bort på Biltema og henta oss pølser til frokost, nå var vi klare for siste dag ferie! Omsider ble det avreise, og vi banka i bordet så dette skulle gå bra, og bra gikk det. En god stund. Joda, det gikk greit unna dette, vi kjørte gamleveien, så det fikk liksom ikke gått så fryktelig unna dette her.

Etter litt drivstoff og is, som eg ikke helt husker hvor, gikk det fortsatt strålende. Det var ikke før ved Siljan at bilen hosta om kapp med oss. Den mikroskopiske fjellovergangen var det som skulle til for å smelte røret til turboen. Men vet du hva? Det var faktisk helt greit, for eg og Doc var i akkurat den form at vi trengte pause selv. «Taima og tilrettelagt»

Det ble en noe naturlig, og egentlig fryktelig passende, stopp i Skien. En by så liten at Google hadde glemt den, med 100 bobilplasser, tenk, der har Bergen mye å lære! Erna, kor e du? Jaja, her var det fint, vi står med sjøen og har det egentlig helt fortreffelig, selv med fortsatt etterslep av korona. Moderen ordna lapskaus, så ingen led noen nød.

Da det lei ut på kveld, og utelysene var på vei på, da skulle det bli mer liv ja. Vi hørte noe skriking i det fjerne, og lite visste vi da at dette rabalderet var på vei i retning oss. Brått sto det et levende på kaikanten og forkynte noe hun sikkert ikke helt visste om selv, og det ble et sånt leven at vi bestemte oss for å ringe onkel blå. Da dommedag var på vei til en småbarnsfamilie like ved fikk vi på en måte nok.

Lensmann kom, og vi ble kjent med hun som hadde småbarn. Da hadde spetakkelet heldigvis bevegd seg videre forbi kaikanten, og vi slapp trekke lodd om hvem som eventuelt hadde måttet hoppe uti etter henne. Denne småbarnsmoren fikk sitte ei stund med oss før vi alle bestemte oss for å ta kveld. Vi alle trengte å roe nervene litt. Nå sitter eg og prøver å hoste fra meg før eg legger meg, for Doc sover for en gangs skyld, og det trenger han faktisk.

4 kommentarer

Camping / Reise16.07.2022

Ferie dag 22; Det var den turboen.

Natt til i går hosta Doc så eg ikke fikk sove, og i natt hosta eg så han lå våken. Vi bytter på det, så blir det rettferdig. Da vi sto opp i dag var vel egentlig ingen våkne, men vi vaska oss og kledde på oss likevel. Frokosten ble noe enkel, for nå var alle klare for tur. Det vil si, vi var forberedt alt i går, mens mamma og pappa pakka og gjorde seg klare.

Da vi endelig var klar alle, tok vi farvel med søstrene mine og satte kursen mot øst. Der skulle det være sol og sommer. Vi møtte et vennepar av mamma og pappa, som eg kaller onkel og tante, og fyrte av gårde videre etter litt handling.

Kom ikke langt før motoren begynte å låte merkelig og bilen røk som pokker. «Helsikke!» utbrøt Doc, «der røk faen meg turboen!». Jaja, eg ringte frem til tante og ba de stoppe, og jaggu hadde en slange til turboen røket. Doc fikk teipa den så vi kom oss et stykke videre, men da vi kom til Gol var det stopp igjen. Her var i det minste Biltema. Doc handla, og kara skrudde mens vi fruene fant dram. Neida, dette holdt ikke, og Doc prøvde desperat å få hjelp på sosiale media.

«Eg har, men bor x antall mil unna» var de fleste svarene. Tanken er god, men det hjelper ingenting. Men så fikk han kontakt med en bekjent fra Hallingdal, og han hadde slange til turboen vettu. Gutta ordna og styra, og før vi visste ordet av det var problemet løst. Men nå var plutselig ingen kjørbare lenger, for alle hadde nytt det glade campingliv. Uansett er vi i det minste klare for morgendagen. Kryss fingrene for oss da!

6 kommentarer