2022 Archives

Mat12.01.202212.01.2022

Derfor vil du ikke møte tidlig på jobb!

Ja, hva skal man si? Noe vanlig har skjedd i dag da, eg stempla inn noen minutter for seint som vanlig, så at eg kom tidlig på jobb i går var nok bare en glipp. Jack Daniels har jo på en måte inspirert meg litt da. Han kom vanligvis for seint på jobb selv, men én dag kom han for tidlig. Han tenkte han skulle gjøre litt papirarbeid før han gikk runden på destilleriet siden han hadde god tid.

Her med sjølvaste mister Daniels i Lynchburg på bryllupsreisa i 2015!

Jack gikk målretta mot safen sin, men kunne ikke klare å huske kombinasjonen til låsen, så i rein forbannelse sparka han til safen så ene tåa knakk! Jaja, han ga opp papirarbeidet. Etter noen dager ble han skikkelig dårlig, og det viste seg at set hadde gått koldbrann i beinet. Dette sprede seg, og det hele endte med at mister Daniels mistet livet. Ergo, ikke kom for tidlig på jobben, da kan du faktisk dø. Men altså, eg sparka ikke i noe safe i går da, så eg burde være trygg.

Fornøyd med egen innsats, men det spørs hvor lenge eg kommer til å lage sånn lunsj…

Etter jobben stakk eg innom butikken, hvilket eg ofte gjør. Denne gangen var det mer enn snus på lista. De med hukommelsen i behold minnes kanskje at eg spurte etter ideer til hva eg kan fylle wraps med, og ideene strømmer på både her og der. Så lista bar preg av nettopp dette. I kveld har eg virkelig gjort meg så flid med morgendagens pausemåltid at eg til og med gleder meg til å spise det.

Trendy jakker: Disse får frem vårfølelsen

Det ser så innbydende ut i forhold til det eg har spist i to år nå!

Starta med å smøre lefsene med Snøfrisk med dill. Åpna så en avokado for første gang i mitt liv. Dette gikk greit, og med alle fingre i behold delte eg den i åtte og fordelte det over de to smurte lefsene. Deretter noen feite staver av søtpaprika. På ene lefsa la eg kyllingskinke, og på den andre et kokt egg. Toppa begge med frisk ruccola, rulla de sammen, stakk noen pinner gjennom og delte de. Og nå ligger de i matboksen og bare venter på å forføre min gane i lunsjen i morgen! Så tusen takk for alle tips folks!

0 kommentarer

Typisk Doc&Dask11.01.2022

En sjelden opplevelse!

Noe rart og uvanlig har skjedd i dag, selv skjønte eg ingen ting. Eg som alltid er i siste liten, ofte litt seint ute og må være født fire dager for seint siden eg alltid har det travelt, eg forstod ikke hva som hadde skjedd før eg satt på dass nesten en halvtime før eg vanligvis står opp! Eg hadde våkna på andre alarmen, og ikke på sjuende som vanlig.

På jobben trodde kollegene mine at gubben hadde kasta meg ut, så eg fikk nærmest et forklaringsproblem da eg stempla inn kvart på sju i morges. Ellers gikk nå arbeidsdagen som forventa, fortsatt med kaffe og snus i umiddelbar nærhet. Det positive er at eg etter nyttår ikke har drukket brus på jobben, nesten ikke hjemme heller. Det går stort sett i vann, og tro det eller ei, det hjelper faktisk på konsentrasjonen!

Rart det der, at når man må betale for å se, så ser man mindre etter en tur med bikkja…

Ettermiddagen har gått rolig for seg, bare litt lufteturer med Tassen, og den vanlige TV-tittinga. Og så spiste vi noen himmelske burgere som Doc hadde lagd da! Men eg har en ting eg lurer på, for eg er ikke så glad i brødmat, så til lunsj pleier eg ha med tortillalefser med ost og skinke. Begynner å gå litt lei av dette også. Har du tips til andre ting som er godt i disse lefsene? Helst noe helt veldig enkelt og kjapt!

11 kommentarer

Festligheter10.01.202210.01.2022

Nei betyr nei!

Nå som tidene er rolige, det er lite fest og fant, ingen dans på lokale, og egentlig ganske så kjedelig, er det tiden for å ta opp noen tema som ergrer mange. Hvorfor det er tida nå? Jo, nettopp fordi vi nå er edru nok til å la dette synke litt innover oss, kanskje vi sammen finner en løsning, eller går litt i oss selv om vi har gjort noe av dette.

Noen ganger passer det å sitte rolig og løse verdensproblemer med gjengen.

Et problem mange opplever, som andre ser på som tull fordi de ikke forstår, er det å nærmest bli dratt ut på et dansegulv. Du sitter der og ikke helt kommer i form, og alt du vil er å fortsette praten med de andre rundt bordet. Imens blir skuldra di nærmest revet utav ledd av et krek med åtte tequila for mye innabords, som har mast sju ganger om at du bare MÅÅÅ bli med å danse. Som om verden går under om ikke akkurat DU entrer dansegulvet. Det er faktisk sjukt irriterende.

Så har vi de som vil ha deg med på en runde med shots, og tro meg, du er en skikkelig feig og puslete kattunge om du ikke vil, selv om du alt har fått i deg fem Fernet siste halvtimen. Eg for min del har perioder hvor eg ikke tåler reint brennevin, og blir bokstavlig talt dausjuk av det, men å forklare det til det sjøslaget du er ute med, nei, det er nytteløst. Så selv om du ikke kjenner din begrensning, ikke press de som kjenner sin da.

Gjør kupp: Opptil 70 prosent på turfavoritter

Andre ganger er det vi som ruler både dansegulv og bardisk! Er helt opp til en selv når det passer.

Det er spesielt én ting til felles med disse tingene. Sier du nei og faktisk forklarer hvorfor skjer alltid ett av disse to; maserne blir enten sure og kaller deg festbrems de neste tre festene, eller så bare ignorerer de nei’et og maser mer. Når man er i denne masete tilstanden gir man sjelden opp, det settes inn høyere gir for hvert nei, og ender som oftest med at ene parten blir sur og går.

Hvorfor er det sånn? Eg har selv vært der, enda eg vet hvor slitsom det er, men har ikke svar! Er dette noe vi alle kan ta innover oss bittelitt? Trenger ikke bare være #metoo for at et nei skal bety nei vettu.

4 kommentarer

Typisk Doc&Dask09.01.2022

Hyggelig med baktanke!

Jaggu har dette vært ei produktiv helg gitt, ja, og avslappende samtidig selvsagt. Ikke det at vi har gjort så mye spennende, for det har regjeringa satt en stopper for, men vi har gjort mye fornuftig. Som for eksempel at eg ikke sto opp før langt ut på formiddagen i går, det synes eg er fornuftig.

Doc hadde spart et smørbrød til meg, et sånt med to skiver, ost og skinke mellom, stekt i mye smør i steikepanna. Dritgodt, kjenner bare fettet flyte utover i kjeften når man tygger. Etterpå satte eg på en klesvask og tok en dusj, litt enkel hygiene kan være smart selv om man bare skal være hjemme. Tok på meg denne komfy kjolen HER, er som å kle på meg et pledd, og var klar for å gripe en lat lørdag!

En liten belønning var å fortjene i kveld!

Etterhvert begynte Tassen å mase om at han måtte drite igjen, så Doc kom med en omtenksom ide. Han kunne gå med Tassen så eg skulle slippe å fryse, eg kunne heller varme meg på støvsugeren. Greit! Eg rakk å støvsuge hele huset, henge opp klær og skifte på senga. Var nok nøye planlagt fra hans side dette her ja. Menn har en tendens til å ha baktanker når de frivillig tilbyr seg å gjøre noe.

Rakk akkurat sette på ei ny maskin med klær før eg datt helt i do og sovna på sofaen. Før du ler for høyt, å dette i do er bare et uttrykk for når energien fordufter. Resten av kvelden ble eg liggende på sofaen og halvsove, så Doc måtte henge opp de klærne.

I dag sto eg opp mye tidligere, så vi spiste frokost sånn nesten sammen. Doc og Tassen hadde vært ute og sjekka ståa, og var nå bekymra for all snøen her ute. Spås mildvær til uka, så da vil 20-30 cm snø bli veldig tungt og klumpete. Også her fikk han lurt meg i arbeid.

Ikke triveligste aktivitet vi har gjort sammen. Nok snø nå.

Gutten har vond rygg og skal helst ikke anstrenge seg eller løfte tungt, og eg? Nei eg var bare normalt lat og sliten. Vi gikk ut og begynte å måke i hver vår ende, han med naboens snøskuffe og eg med snøspaden. Vi tok hele gårdsplassen pluss kosta begge bilene, og dermed sparte vi inn 10 min lenger søvn i morgen tidlig. Jaggu godt å få det gjort!

Kvelden ble som vanlig tilbrakt på sofaen, nå med kakao etter overdose frisk luft, så nå er vi forhåpentligvis klare for ei ny uke her! Hvordan har din helg vært?

0 kommentarer

Meninger07.01.2022

Ikke noe å klage over!

Som både værmeldinga og Facebook har nevnt, har det snødd i absolutt hele dag, mye! Det ser ikke ut til at brøytemannskapet blir arbeidsledige utover natta heller, her har de vært flittige med flere turer i dag. Den som ikke er takknemlig kan alltids prøve selv. Er uansett ikke plogen sin feil at det snør tett sidelengs en hel dag, og at man får fnuggene både i nese, munn og øyne om man beveger seg utendørs. Kan det ikke fikses innen rimelig tid, la vær å klag på det.

Samme gjelder vel egentlig det eg ble vitne til da eg kom inn igjen etter å ha fått snø over alt da eg lufta Tassen. Det vil si, da eg dro genseren opp, buksa ned, og satte meg på dass ble magen brått kald. Jøss, skulle det ikke mer til før magen traff lårene mine? Konklusjonen er vel at eg har levd godt en god periode, ikke noe galt i det altså, men det kan ikke akkurat fikses på fem min, så det får være.

Tanken slo meg; det er mange voksne kvinnelige influencere som heier på former og mage. Man skal være stolt av det. Men de har alle grodd nye mennesker i de magene, og det har ikke akkurat eg. Det nærmeste fødsel eg kommer må være den Snickers’n eg rygga ned i porselenet i sta. Men vet du hva? Selv om kroppen min ikke brukes til å føde, så kan den mange andre «magic tricks».

Eg kan få både vin og sjokolade til å forsvinne uten å blunke, eg kan lade uten stikkontakt, eg kan danse (i alle fall etter eg har trylla bort nok vin), eg kan tryne i trapper uten å beinbrudd (fargen er nå helt borte fra baken), eg kan holde en fis i seks timer (tiden flyet tar ned til Granka), og mye mye mer. Så ja, eg er godt fornøyd med denne kroppen, og det skal du være med din, uansett hvordan den ser ut, for den gjør jobben selv om den kanskje svikter litt innimellom.

0 kommentarer

Typisk Doc&Dask06.01.2022

Amundsen, Tassen og meg!

Det knirker i jakken, fryser i nesa når en puster, øyenbryn er hvite av frost, brillene dugger og fryser fortløpende, det trenger gjennom alt av ull, eg føler meg intet mindre enn selveste Roald Amundsen på min ti min lange tur med Tassen. Inne knitrer og spraker det i peisen, det brenner store ivrige flammer, ovnen må jobbe hardt med å varme opp hele huset.

Ser vel egentlig mer enn eg hadde gjort med brillene nå!

Eg har vel tidligere nevnt på snap at eg sliter med rennende øyne i trekk og skarpt lys, og det er ikke mye som skal til før det blir tunnelvind bak glassene. Når det da er -20 og blåser, og eg i tillegg har skjerf over nebbet, resulterer det i frosne krokodilletårer og brilleglass. Da tjener ikke brillene akkurat sitt formål lenger, og de ble degradert til hyllepryd de ti minuttene eg og Tassen var ute på siste dotur i kveld.

Fytti grisen så kaldt det skulle bli! Jada, eg vet det garantert er kaldere andre steder, og at noen tåler mer kulde. Saken er at eg er fra kysten på Vestlandet, hvor det kaldeste eg opplevde frem til 2009 sikkert ikke var lavere enn 8-10 blå. Når man da plutselig befinner seg på et sted med 20 blå, er det selv etter 11 år her helt forferdelig.

Lykkelig type, ferdig på do og klar for senga!

Tassen fryder seg i kulden, der er det så mye underull og fluff at ikke noe får trengt gjennom. Men føttene tåler ikke samme tempen, de søte små potene fryser lettere, og de blir sår av salt vei og skare i brøytekanten. Bare han får på seg potesokkene sine kan han erobre verden, eller i det minste Lundsletta. Han hater å ta de på og av, men ute glemmer han tid og sted, og det er selvsagt befriende å se at han ikke lider. Det er jo det viktigste!

0 kommentarer

Helse06.01.2022

Litt for godt trykk i årene gitt!

Kom meg faktisk ikke på jobb i hele tatt i dag. Var ikke dårlig, ei heller smerter. Bare helt utslitt, og siden eg likevel skulle innom Ahus brukte eg morgenen på å slappe litt av. Litt kosetid med Tassen gjorde susen, egentlig burde bikkjer komme på blå resept, de gjør bare alt bedre.

Skolda meg litt i en kokvarm dusj og kledde på meg, og like før eg skulle kjøre innover kom Doc hjem fra sine undersøkelser. Ja, han går jo til utredning for smerter og utmattelse, så du kan vel si vi kler hverandre også der. Tassen var så strålende fornøyd da far kom hjem, at han knapt nok fikk med seg at eg dro.

På Ahus har eg samme faste rutine som eg nå har hatt siden desember 2018; først blodprøver på lab’en, de må alltid tas 30-45 min før timen min. Da de får svar settes veneflon, og så tar det vanligvis ikke mer enn 30 min å medisinere meg for seks nye uker.

Den rutina ble tøyd i dag. Det var ikke lett å finne villige årer på lab’en, men etter pirking og flere stikk ble glassene fylt. Da veneflon måtte settes i ei allerede bestukket åre sto blodspruten. De fikk stoppa det fort, men her var det så mye trykk at det ble motstrøm når medisinen skulle inn. Gjengen på gastro visste selvsagt råd, kjørte på med saltvann, og plutselig funka det. Og utover ettermiddagen var det bare rein avslapping, og vips så er eg i toppform igjen!

1 kommentar

Helse04.01.2022

Sovna fra hele hevnen!

Hverdag nr 2. Ja, dette får bli et kort innlegg, for her er det ikke så mye spennende å melde om. Eg dro på jobb som vanlig, litt forsinka, med undikken på vrangen, og treigere enn et påkjørt dovendyr. Selv med kaffe og en sånn HER var det lite fokus å hente, enda det pleier være bankers. Eg var så ukonsentrert at på et tidspunkt skjønte eg ikke forskjell på vannflaska og kaffekoppen min, og det gikk ikke opp for meg før eg fikk brainfreeze av kaffen.

Godt å sove, men eg hadde viktigere ting å gjøre!

Vel vel, etter lunsj ble ikke akkurat formen bedre, heller tvert imot. Da var det ikke hverdagen som holdt strupetak på energien min, og nei, det er ikke korona heller, det er nemlig tid for medisin igjen i morgen. Ja, den vanlige eg får intravenøst hver sjette uke, Infleximab, sånn biologisk medisin. Eg pleier jo bli et ordentlig surrehue de siste dagene, så det må være eneste logiske forklaring på dagsformen.

Etter jobben hadde eg planer om å fråtse i god mat, for Doc må faste pga en undersøkelse. Hver gang eg har fasta har jo han kost seg, og til og med da han har kjørt meg til sånne kontroller har han spist pølse i bilen mens eg har sittet utsultet og tigga som ei mager bikkje. Dette skulle være min sjanse til litt søt hevn. Men neida, denne tøtta slokna tvert på sofaen, og sov i mange timer. Joda, eg fikk dytta nedpå noen frikadellekaker og nudler, men det gjorde liksom ikke helt den planlagte nytten.

6 kommentarer

Typisk Doc&Dask04.01.2022

Hverdagen bringer så mangt!

Kjære hverdag, velkommen tilbake, men må du være så hard da? Godt å lea litt på seg, men du verden hvor slitsomt det er. Joda, det gikk helt greit på jobben, eg har til og med vært flink og drukket vann i stedet for Pepsi Max i dag. Etter jobb handla eg inn de mest kritisk nødvendige varene, sånn som melk og snus og sånt, så bar det raka vegen hjem på den velkjente sofaen.

Når sur vind i 2 grader er kaldere enn -18 grader.

Doc hadde lagd lapskaus med rester av pinnekjøtt, hvilket er helt himmelsk nydelig selv om man er lei julemat. Nå er det uansett ribbe det har gått mest av her ei god stund da, men etter en middag med pinnekjøtt må man lea litt på seg igjen. Tassen nekter aldri for tur, så vi rusla avgårde.

Sur vind, 2 grader, og sko med hull i. Nei, det ble ikke lange turen, fikk mer frost i meg nå enn da det var -18 grader. Uansett, eg trenger nye sko, for nå kan ikke Levi’s skoene brukes på vått underlag lenger. Og den mosjonen uteble, så eg endte tilbake på heving på sofaen igjen.

0 kommentarer

Typisk Doc&Dask02.01.2022

Julelyset som ikke ga opp!

Vanligvis på Vestlandet pleier vi rydde bort jula den 13. dag jul, altså 6. januar, men nå var vi litt lei både medister og nisser her. Tanken var å bare ta bort litt, men etterhvert som eg rydda ble det mer og mer. Problemet er sjelden selve jobben, men det å komme i gang.

Bare staken og covidkula får bli med litt videre.

Da eg først kom i gang i dag da, så røk både nisser og lys, glitter og stas, og brått var det bare juletreet som sto igjen. Vi gikk likså greit løs på det også. Røska først ned kuler og sløyfer, og ellers all pynt som var å finne, og plasserte det sirlig i sine beholdere. Så var det tid for lysene.

Vi har sånne batteridrevet lys som ikke henger fast i lenke, faktisk to pakker med 16 lys i hver. Eg plukka ned, og Doc tok ut batteriene. Da vi var ferdige mangla vi ett lys, og denne edelgrana var så edel at det er umulig å se mellom greinene, så vi ble enige om å ta den ut og sage den opp for å se bedre.

Eg bærte ut spetakkelet, og begynte å koste gulvet. I mens eg trodde (vel å merke) at Doc dreiv med saga ute. Men neida, han hadde misforstått og alt fått treet godt stappa ned i tønna. Og lys var det, bare flammer i stedet for julelys. Da ble det brått litt verre å leite etter siste lyset gitt. Vi får trøste oss med at julelyset brant best siste gangen, og så får vi se da, om vi husker hvorfor vi bare har 31 lys neste gang et tre skal pyntes.

0 kommentarer