Da eg våkna i morges hadde alarmen slumra egenhendig i 20 min, men det var ikke den eg våkna av. En noe amper albue stakk hardt i sida, Doc var greit oppgitt over meg som var helt i koma da flyalarmen gikk. Mens tidsklemma beit meg i ræva løp eg ned for å starte bilen. Kom brått på hvor kort denne morgenkåpa er og dro rundt meg parkasen, som om det skulle hjelpe. Den er like kort.
Med bilen i gang gikk eg på badet og gjorde unna morgenstellet, for så å dra på meg ull og arbeidstøy. Passe stressa dytta eg matpakken og litt Pepsi Max i sekken og løp ut, med bare tid og vei igjen. Men det var nok ikke meningen at eg skulle rekke jobb i dag. På vinterstid sjekker eg alltid at vindusviskerne funker, er passe kjedelig å oppdage på motorveien at de er isete.
Og der var den på plass!
Det var -17 grader og veldig isete viskere skrapte på frontruta, så eg spratt ut av bilen for å riste de løs. Ja, altså slå de litt mot ruta så isen slipper, og det var nok da eg fikk litt overtenning. Vindusviskeren spratt ut av mitt synsfelt og forsvant i mørket. Etter litt iskald famling fant eg den. Problemet var å sette den på igjen i dette mørket med tjukke hansker, men da eg kjørte bilen nærmere utelyset på garasjen, og fant gardintrappa gikk det bedre, og eg kunne endelig kjøre trygt på jobb bare 10 min forsinka!
Ny uke og nye muligheter. Joda, nytt forsøk i det minste. Skulle prøve meg på jobb igjen i dag, for nå er leggen mye bedre. Er ikke konstant verk, bare vondt når eg går litt uforsiktig. Doc har forresten kjøpt ny morgenkåpe til meg, ligner litt på denne HER. Han syntes den falma rosa var så usexy at han kasta den rett i ovnen. Denne nye var jo litt i korteste laget da eg skulle ut og starte bilen i -14 i morges, men eg er i det minste glad det ikke kom bil der eg halta meg ut!
Kom meg trygt frem på jobben og parkerte der eg pleier parkere. Problemet oppsto da eg gikk ut av bilen. Klarte å trakke på hvitsripa som var dekka av is, glei nesten under bilen og tok en reprise av da Doc ripa opp innsida på døra under første prøvekjøring. Klarte å klamre meg fast i rein desperasjon, og jobba på med bein og armer for å opprettholde det lille eg har av balanse, men i stedet for å få tilbake balansen fikk eg heller tilbake strekken i leggen.
Vel, eg rusla inn og begynte så smått å jobbe. Gikk ikke lange tida før eg begynte å slite, så eg tok en prat med sjefen. Derfra tok eg ting i eget tempo, var forsiktig med å ikke løfte så tungt at eg belasta skaden mer, og vi ble enige om at eg skulle prøve å jobbe 50% ut uka. Venter fortsatt på at legen skal ringe meg tilbake da.
Middagen i dag ble enkel. Eg slengte førstihop makaronisalat, og Doc fiksa grillpølser stekt i masse fett med krydder. Ellers har vi vel ikke gjort så fryktelig mye i dag, ja bortsett fra å sprengfyre siden det bare var 14 grader inne da eg kom hjem. Sitter og ser finalen i Robinson nå da, spennende som bare det!
Den makaronisalaten er forresten såre enkel; kutt like mye paprika, vårløk/purreløk og bogskinke smått, og ha i mais og kokt kald makaroni. Bland i godt med majones, en dæsj fløte og passende dose aromatkrydder (ikke gastromat!). La det stå en times tid i kjøleskapet. Ta det gjerne ut i romtemp en halvtime før servering, romtemp gir mer smak.
Litt vemodig var det selvsagt å vinke farvel til leieboeren med bilen full av flyttelass i dag. Kan det være sånn foreldre føler det når barna er ferdig på skolen og flytter ut for å jobbe? Tør egentlig ikke sammenligne det, men kanskje det var et snev av den følelsen. Uansett så er det litt rart at hun nå har fullført, og ikke skal bo her lenger.
Var moro så lenge det varte, lykke til videre!!
Det har aldri vært noe problem, men det har vært utrolig mye tull og fjas. Vi har skremt og lurt hverandre alle tre her, og stort sett hatt det veldig artig. I tillegg til all moroa har hun jaggu klart å følge drømmen og oppnådd målet. Eg er flinkere til å skrive enn å snakke, så selv om hun ikke har hørt det så ofte er eg ufattelig stolt og imponert over både pågangsmot, innsats og resultat. Det går bare en vei nå, oppover, og det kan gå langt!
Med det sagt, nå har vi jobba iherdig i dag med å erstatte leieboeren. I fare for at det skulle bli tomt her kasta vi oss rundt og dro frem alt som har med jul å gjøre. Eg gravde frem alt eg kunne finne av julepynt, plasserte det utover for å planlegge, og har pynta med det vi har plass til. I mens har Doc drevet med belysning ute, og fått det riktig så trivelig. Og Tassen fikk plutselig damebesøk, hun stakk av fra julepyntingen på skolen, så Doc måtte geleide henne tilbake to ganger.
Fjøsnissen ler ikke like mye, men står i «studentkroken» da!
Som seg hør og bør sto det ribbe på menyen i dag. Joda, vi skal gjennom både kalkun og pinnekjøtt også før jul, og mulig vi drister oss til rakfisk en dag også. Med rette tilbehøret er ikke det så verst. Ellers er stuebordet nå dekka med to glass vin, klementiner, og pepperkaker. Vi kjører løpet fullt ut når vi først er i gang, desember er jo en sportsmåned for mange, og vi har VM i å kose oss! En riktig god advent ønskes dere alle!
Her kommer et bildedryss av hvordan vi har pynta i år. Bruker samme gamle pynten, men varierer på plassering og sammensetning hvert år!
Denne sleden bare elsker eg, at plast kan være så fint! Og hattestativet måtte jo få litt belysning!Adventsstaken sammen med krystalltrærne strategisk plassert på den antikke spisegruppa vår, og fjøsnissen lurer i kroken sin.Den store skjenken fikk nostalgisk pynt.Den lille skjenken fikk både arvenisser og skjenk, cowboyen skal selvsagt få akevitt til jul.Kjøkkenet er naturligvis også klart for advent og jul.Og du kan risikere å føle deg litt beglodd på do…Klart vi måtte ha litt advent i gangen også!Se så koselig Doc har gjort det i hagen, klart for flere gløggkvelder her!
Fortsatt overlykkelig over å ha fått tak i billetter til Garth, men roen har fått senka seg litt nå da. Det er fredag, og normalt sett hadde eg vurdert et glass vin på denne tida, men kan ikke det nå. Det er siste kvelden til leieboeren, og den bruker hun på å feire endt utdanning sammen med hele kullet i stedet for her med oss. Kan du tenke deg??
Som den gode husverten og søstra eg er tilbydde eg meg å hente henne i kveld, så vinen utgår foreløpig. Kommer naturligvis litt an på hvor seint det blir, men eg har løpende kontakt med leieboeren uten å stresse henne. Hun skal få nyte dette nå!
Meg og Karate Kid vettu!!
Sånn ellers kan det nevnes at denne strekken i leggen slettes ikke har blitt noe bedre, og det hjalp nok heller lite at eg trakka over på luftetur med Tassen i går. Tassen ga forøvrig en blank faen der han sto og dro i båndet, med snuten i været speida han nonsjalant etter løpetid som om ingenting hadde hendt. Det var ikke verdens undergang, er vant til at Tassen er en pubertal trassunge.
Eg har i midlertidig funnet en metode for å fungere litt her hjemme, inspirert av Karate Kid. Når eg slapper helt av i høyrebeinet kjenner eg ikke noe. Dermed har eg stått på ett bein og tørka støv og vaska vinduer i dag, det vil si, vinduene i TV-stua og på kjøkkenet ble vaska sittende fordi eg ble sliten i hofta. Alt går på sett og vis, bare man er innstilt på det, og da kan man ta helg med god samvittighet. God helg da!
Enda eg ikke har vært på jobb har denne dagen bydd på mer stress, mas og puls enn ellers. Svetteringene syns nesten gjennom både ullgenser og jakke mens eg prøvde å rekke alt i tide. Først skulle eg til Ahus og få den vanlige medisinen min. Var ikke kommet lenger enn ut på E6 ved Kløfta før køen begynte, men med min beregning, kø inkludert, skulle dette gå greit.
Midt mellom McDonald’s og Ahus, sto i park ei god stund her.
Kom ned på Karihaugen hvor det hopa seg ordentlig opp, og i 90 sona i Lørenskog sto det så og si helt stille. Tida gikk, og i vill panikk for å rekke dette svingte eg av ved McDonald’s. Sideveien måtte vel være raskere, men neida. Mens eg sto i park og så trafikken sige forbi på motorveien ble eg grepet av full anger, og klokka ga blankt faen der den passerte i lett jogg.
Da eg endelig nådde første rundkjøringa ved Ahus var det bare blålys og politi å se, og bak de en silhuett av en buss på tvers. Ifølge klokka hadde eg nå brukt over tre kvarter fra McDonald’s og hit, hvilket er snaue 300 m. Bilen fremfor meg fikk instrukser til omkjøring, og eg la meg på hjul etter, og tre biler dilta bak meg igjen.
Gikk jo greit dette, omsider.
Nå har det seg sånn at den fremste bilen hadde ikke fått med seg en dritt, så det var først etter tre bomturer vi fem kunne parkere på Ahus. Da var det egentlig tid for timen min, og eg måtte kaste meg på tråden og fortelle sykepleierne om morgenens strabaser. Ulykka var like utenfor vinduet til IBD avdelingen, og dermed fikk eg full forståelse for dette.
På ettermiddagen skulle eg til fastlegen med denne leggen min. Hadde rukket å handle litt og lufte bikkja, og hadde forholdsvis god tid da eg kjørte til Jessheim. På parkeringa til legekontoret er det gratisparkering en time så lenge man har sånn skive i vinduet, men der er få plasser.
Da eg skulle svinge av smatt en annen bil inn fremfor meg og tok eneste ledige, og mens eg snudde bilen fikk eg se at vedkommende slettes ikke skulle til legen. Han rusla nonchalant over gata og inn på en butikk, så den som måtte kjøre til en annen parkering med betaling, jo, det var meg.
Bare å halte avgårde!
Eg fant jo selvsagt ikke den hersens automaten, og måtte halte meg rundt og spørre. Den sto i borteste enden på parkeringen, så eg måtte hastehalte bort for å betale, for så å hastehalte tilbake, og videre over gata og bort til legekontoret. Da eg passerte legekontorets parkering fikk eg til min store glede se en parkeringsvakt stå ved akkurat den bilen og ta notater.
Selv om eg kom for seint til også denne legetimen kunne man lett skimte gliset mitt bak munnbindet i dag. Og joda, eg fikk gjort alt eg skulle, og med grei beskjed fra legen ligger eg nå på sofaen ut uka for å unngå å anstrenge leggen, som forøvrig har blitt enda vondere i dag.
Bare elsker dere altså!! Ja, dere som leser alt dette surret eg trykker ut på bloggen, og kommer med tips, råd, svar som får meg til å tenke, gir meg ideer osv. Det har vært en brainstorming på både sosiale media og i kommentarfeltet inne på bloggen med hvordan eg kan slutte med kaffe og snus. Nå ser det faktisk litt lysere ut her, eg er mer motivert til å få dette til takket være dere! Må bare finne en dato for å starte på nedtrappingen av snus.
Lover å ikke gi slipp på deg koppen min, men du må tåle litt kakao i fremtiden.
Er alt i gang med nedtrapping av kaffe på andre dagen nå! I stedet for doble kaffe mocca blir det nå en enkel, og deretter kakao. Hadde ikke trodd eg skulle merke noe, for mange mener det bare er psykisk, men eg merker forskjell. Mindre våken, men eg fyller på med denne HER, den funker greit. Og så føler eg det må gjentas at eg ikke drikker koffeinfri kaffe da det har null nytte. Joda, den smaker greit nok, men eg blir dessverre alt annet enn våken av den.
Om det er mindre kaffe, eller bare «det vanlige» som er årsaken vites ikke, men eg har vært veldig slapp og sliten i dag. Da var det steike luksus å komme hjem til ferdig middag med masse god næring. Leieboeren hadde nemlig stekt laks med grønnsaker, ris og hjemmelagd saus. Nei, det er slettes ikke verst å ha en leieboer. Tror til og med både Doc og Tassen synes det er helt greit.
Jaja, så fort gikk det. Når man endelig har ei helg helt uten planer, ligger som et slakt på sofaen fredagskveld og føler at man har god tid, men så kommer plutselig søndagskvelden helt ut av det blå. Er vel kanskje sånn alle har det, men likevel da, kunne hatt bittelitt mer helg vel?
Tassen starta dagen min som bare Tassen kan, med et bøks opp i senga, rett på EKG’en, og kjørte den kalde snuten sin rett i fleisen på meg. Da var det ingen bønn der i gården, han jobba iherdig for å få meg på føttene. Grunnen var like logisk som vanlig, Doc holdt på med frokosten, og Tassen stressa oss i gang for å få rester. Utspekulert type, ganske så smart.
Moro så lenge det varte da!
Det har vært en fryktelig lat søndag, helt herlig. Foruten litt klesvask har vi slappa godt av, så kanskje det er like greit med jobb i morgen? Doc sto for middagen i dag da. Potetbåter, ytrefilet av svinekjøtt, og peppersaus. Det var nydelig på smak, men vi oppdaga at det var nesten bare fett. Alle (utenom Tassen da) mista appetitten litt, så Doc freste noen pølser i full fart, og vips så var middagen i havn. Nydelig til og med!
Ellers har eg tatt av meg EKG’en i kveld. Skulle helst gått med den til mandag, men nå klødde det så fryktelig, og begynte til og med å svi litt. Kan vel trygt si eg har reagert på pads’ene, for der ser det nå ut som eksem, bare at det brenner. Ikke det utslaget man forventer av en EKG liksom. Har smurt det, og regner med det går over. I morgen er det tid for å levere inn dette utstyret, og ta noen flere tester, så får vi se hvordan det står til.
Hvor skal vi starte med denne dagen da? Fortsatt litt hjernetåke, men likevel mye mer opplagt! Tassen vekka meg som vanlig ved å hoppe på meg og dytte snuten i nesa mi, han har tydeligvis roa ned bitinga. Doc sto klar med flytende speilegg, hvilket er knallgodt med ketchup på. Med frokost inntatt var det klart for dusjings.
Først måtte eg koble meg av denne EKG’en, litt som å være robocop dette, eller kanskje ikke. Vi kan uansett være enig i at de pad’ene som man kobler til klør noe infernalsk, så det var godt å få av. Etter dusjen var det på igjen med robocop utstyret, og kløen var brått tilbake. La gå, man må lide for helsa. Eller var det skjønnheten man skulle lide for? Da har eg gått på en smell.
Eg og leieboeren tok med Tassen på utflukt, sånn at Doc ikke skulle ha noen unnskyldning. Han fikk nemlig tid til litt husarbeid mens vi var på handling, og så fikk gi sjekka ut Labben hundepensjonat på Kløfta. Der så det meget bra ut, så kanskje Tassen kan få seg en liten ferie der snart.
I ettermiddag fyrte Doc opp bålet og lagde gløgg, så vi kledde oss godt, og satte oss ut. Litt frisk luft har vel ikke tatt knekken på noen, men verre var det med røyk fra bålet og alt for trang Fedjebunad. Vestlendingene skjønner nok hva eg mener, men det er altså kjeledress. Saken er at denne Fedjebunaden fikk eg rundt konfirmasjonsalder, og selv om eg føler det ikke er så lenge siden, så er det faktisk 21 år og nesten like mange kg siden.
Jaja, eg måtte bite i det sure eple, krype til korset, og det som verre var, og ta på meg ei vinterbukse i stedet mens eg innså at «konfedressen» er blitt for trang. Da ble det brått litt mer trivelig å sitte ute. Her ble det planleggingsdag til neste helg og pølsespising på høyt nivå. Nå har vi fått nok av både frisk luft og bålrøyk, så vi satte oss inn for kvelden.
Siden eg i dag nærmest hadde glemt bloggen fordi eg slokna på sofaen blir det bare en kort oppdatering. Man kan trygt kalle livet mitt balansert, for først sto eg rett i lodd på jobb i åtte timer (jobber stående ja), for så å ligge flat i vater på sofaen resten av dagen, hvor eg attpåtil sovna, hvilket utgjør like mange våkne som sovende timer siste døgnet.
Sånn lager man ikke chips…
Gårsdagens lesere husker nok at leieboeren og undertegnede var snau å poppe resten av popkornet mens Doc var borte. I dag var han noe snurt for dette og ville lage chips, dette foregikk mens eg lå i koma på sofaen. Uten å si for sikkert frykter eg at han glemte å legge potetene i vann først for å få av stivelsen, for selv etter to timer i ovn var flakene fortsatt blaute, ja til og med etter en halvtime på tørkerull. Jaja, eg fikk de nå i meg eg, selv om de satt seg i tenna. Var jo godt krydra da.
Ellers følger vi jo litt med på smitten nå da. Greit nok at ikke like mange blir alvorlig syke av det nå, men jo flere smitta, jo større sjanse for at noen i risikogruppa får det i seg. Dessuten øker også tallene på innleggelser nå. Sånn uten å gå helt bananas, kan vi bli enige om å ikke puste hverandre i nakken på butikker igjen? Og ta opp igjen bruken av antibac? Hadde vært litt digg å unngå strenge tiltak igjen nå.
Du vet dagen ikke starter på topp når du har søvnmangel fordi gubben slapp en som reiv så gæli i nesa at du våkna og ikke fikk sove igjen. Eimen la seg innen rimelighetens tid, men skaden var skjedd, eg var lys våken ei god stund før eg slokna igjen. Det endte med at han måtte vekke meg fordi eg ikke hørte alarmen i morges, og eg kom noen minutter for seint på jobb. Ellers gikk det for så vidt greit på jobben i dag da.
Hjemme venta spareribs av villsvin med potetbåter, grønnsaker og maisstuing til. Et himmelsk måltid som slo oss alle ut på sofaen ei lita stund. Bør vel også skrives hjem om at vi har fått unna oppvasken og klesvasken i dag. Nå tillot strømprisen endelig litt husarbeid igjen.
Ikke vår sterkeste side dette…
Vel vel, Doc dro ut en tur i ettermiddag, og da var vi raske med å benytte oss av sjansen til å gomle litt godterier. Først rydda eg kjøkkenet etter middag, mens leieboeren vaska badet, og etterpå poppa vi resten av popkornet. Var akkurat ei vending igjen, og planen var å få det i oss og skjule alle spor til Doc kom hjem. Skal nevnes at ingen av oss er god på å poppe vanlig popkorn, så det ble riktignok litt tørt smakløst sprettkønn igjen til Doc også.
Ut på kvelden kom leieboeren med dette skjønnhetstyranniet sitt igjen, disse ansiktsmaskene vi skulle ta i forrige uke. Hun med en skrubbmaske og eg med noe moist greier. Dette satt vi med helt til vi oppdaga at vi ikke tålte det og ble knall rød begge to! Men vi var visst ikke helt ferdige da vi vaska dette av, for da skulle vi nemlig farge bryna. Jaja, vi avslutter kvelden med «solbrente» fjes, skakke bryn og litt sjokolade.
