Det er vel ikke til å stikke under en stol at formen er noe redusert etter helgas strabaser på dansegulv og i bar, men likevel ikke så verst. Noen tenker sikkert «hvorfor går hun på fest når hun har kroniske sykdommer?», mens eg tenker at eg elsker livet mitt og nekter å gi opp tross kroniske sykdommer. Det går uansett ikke ut over stort annet enn antall turer på dass.
Foruten litt startvansker på jobben har det gått greit. Du vet kaffen gjør susen, men i dag hadde eg glemt den skinnende grønne termokoppen min, så det ble et pappkrus fra regnskogen. Hadde også «glemt» lunsj i dag, for det var kalkunstekels i kantina, og de er sjukt gode. Tallerkenen var nærmest sleika, måtte jo ta igjen på marsvinet etter eg hadde ofra litt regnskog til kaffen.
Hjemme ble eg grepet av panikk da det sto fiskegrateng i ovnen. Det svimla for meg, men i stedet for stjerner så eg flaksende strømpriser. Likevel klarte eg ikke tenke lenger enn eg kunne ha kasta meg selv da eg satte på en klesvask, var nok litt susete etter helga likevel der. Heldigvis var Doc rask med å slå den av.
Mens øygrupper krymper bort i klimakrise skrider klesvask og oppvask frem som stolte fjell på grunn av strømpriser i de norske hjem. Vel, i Sør-Norge i alle fall. Dusjen tok vi i går, så det burde vel holde til i morgen. Vi er ikke kjent med anstrengende bevegelser eller høy puls her i dag, så det burde være bankers. Det loves billigere strøm i morgen, så da skal vi nok få reingjort både underbukser, mugger og kar!
