Når man jobber på et lager er det mye papp, og når man håndterer papp i sju og en halv time daglig, da blir det papirkutt. Uansett hvor forsiktig man er vil man få disse kuttene av og til. Eg fungerer sånn at eg prøver å være effektiv når eg er på jobb, for da slipper eg å henge bakpå, og så går tida fortere. Det har en tendens til å resultere i flere papirkutt daglig.
Greit. Noen papirkutt er ikke så ille, er det vel? De blør ikke stort og gror på et par dager. Det er når man skal til lunsj utfordringen oppstår, for da må man sprite hendene. Er du klar over hvor inni gamperæva det svir med antibac i ti min ferskt papirkutt? Det er nesten som eg misunner arbeidsledige, for de opplever ikke dette daglig!
Heldigvis går dette over på noen sekunder, men er man så syndig å skjære en grimase eller uttrykke sin smerte på andre måter, da får man alltid høre «ikke tenk på det, så går det over». Jepp, når det svir så inn i den varmeste kjernen av kloden, også kalla helvete, kan noen da fortelle meg hvordan man ikke tenker på det?
Samme gjelder egentlig med crohnsen, når noen sier at det bare er å tenke på noe annet. Joda, mageknipen har eg lært å ignorere, men hva x antall runder på dass gjør med en er det verre med. Når man ikke kan sitte fordi ræva er full av klinkekuler som titter frem der det skulle vært hud, som forøvrig er tørka bort etter sjette doturen på en dag, fortell meg gjerne da hvordan man ikke tenker på det. For mye informasjon? Ikke tenk på det.
